Er det håp for oss, eller vil minnene hjemsøke meg?

[AnonymBruker]

Hei,

Dette blir langt, så beklager på forhånd.

Jeg og mannen har vært separert i ca 6 mnd nå, etter 10 år som kjærester/gift. Vi har ett barn sammen, er gode venner, og tilbringer en del tid sammen som familie. I separasjonstiden har vi begge vært litt frem og tilbake på hva vi ønsker og føler, vi er fortsatt veldig glade i hverandre og har hele veien gått i familieterapi (går fortsatt) både for å snakke om alt som har vært, for å bevare det gode samarbeidet og vennskapet, og for å lufte muligheten for å finne tilbake til hverandre igjen.

Han sier han elsker meg og alltid vil gjøre det, men han har gått gjennom en slags personlig krise som til slutt ledet til bruddet. Jeg har foreslått at vi kan være særboere og se hva det kan føre til i fremtiden, men han har vært tydelig på at han ikke kan være i et forhold mens han «jobber med seg selv», men at han tror og håper vi blir sammen igjen på et senere tidspunkt. 
 

I jula fikk jeg litt nok av å «sitte på gjerdet», og selv om jeg er glad i ham tok jeg et valg om å prøve å gå videre på ordentlig. Jeg ga uttrykk for at jeg «gav slipp» på ham, men at han alltid var velkommen i mitt hjem som venn og far til vårt barn. Så.. på nyåret kom alt jeg hadde ønsker å høre de 3 siste årene. Han innså plutselig hvor dum han har vært, at han bare ønsker å være sammen med meg, han trygler og ber om at jeg skal ta ham tilbake, og han gjør alt for å bevise at han har forandret seg til den personen jeg ønsker og trenger. 
 

Jeg er så forvirret og rådvill nå! Det føles som at jeg mistet mannen min litt over natta for 3 år siden (da han gikk inn i krisemodus), og like plutselig føler jeg at han er tilbake! Jeg er veldig glad i ham fortsatt, og skulle ønske vi fikk det til å fungere som familie igjen. Samtidig ser jeg ham i et helt annet lys nå, jeg tror følelsene mine har forandret seg etter alt som har vært. Jeg har vært så såret og lei meg i denne perioden. I tillegg har han hatt sex med ei 2 ganger i løpet av tiden vi har vært separert, noe jeg sa på forhånd var kroken på døra dersom vi skulle bli sammen igjen. Han gråter og legger alle kortene på bordet, angrer, skylder på fylla osv osv. 
 

Jeg kan se at han angrer på alt som har vært, og jeg ser at han virkelig ønsker at det skal bli oss to nå. Men jeg er redd det er for sent.. Er det noen med lignende erfaringer som vil dele? Kan vi bygge opp tilliten og kjærligheten igjen, eller vil de vonde minnene hjemsøke meg?

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ta dette veldig langsomt. Begynn så smått å date med han, så ser du selv etterhvert hva du tenker og føler rundt det. Lykke til❤️

Anonymkode: f6ae5...d25

[Ebbeliten]

Meh. La ekser være ekser. Vi spyr ikke opp maten for å spise den på nytt. Vi er ikke kyr. Gresset er grønt mange steder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mitt råd er å ta dette veldig langsomt. Begynn så smått å date med han, så ser du selv etterhvert hva du tenker og føler rundt det. Lykke til❤️

Anonymkode: f6ae5...d25

Takk for råd🥰 

Ja, det blir i alle fall ikke å rushe inn i noe nå! Er bare så usikker på hva jeg føler, jeg kjenner omsorg for ham, og synes det er fint at vi kan være to om barnet såpass mye i hverdagen. Men vet ikke om jeg elsker ham lenger, eller om jeg bare synes synd på ham og ikke ønsker å såre ham nå som han er så «hudløs». 
 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (25 minutter siden):

Meh. La ekser være ekser. Vi spyr ikke opp maten for å spise den på nytt. Vi er ikke kyr. Gresset er grønt mange steder. 

Haha, godt ordtak 😅

Jeg kjente at jeg begynte å få ting på stell, både i livet og følelsesmessig. Begynte å nyte oppmerksomhet fra andre menn, og å nyte friheten. Og så kommer han tilbake i en bedre versjon av seg selv plutselig. Snakk om timing..

 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[HanneH1980]

Det virker jo som om han nærmest forventet at du skulle sitte der, trofast og håpefull, mens han skulle leve som han ville og peise på andre damer om han skulle få lyst (noe han også gjorde). Og når du sa du ikke ville vente mer, men at du selv ville gå videre, da ville han komme tilbake? Han holdt deg på gress i 3 år, og nå skal han overbevise deg om at det egentlig er deg han vil ha?

Hadde jeg vært i en slik situasjon, hadde jeg nok blitt veldig skeptisk på om han egentlig bare fikk kalde føtter fordi du ikke lenger satt der og var "tilgjengelig" for ham. Redd for at den åpne døra skulle lukkes permanent. Det er i så tilfelle utrolig egoistisk av ham, men ikke så uvanlig heller. Finnes de som vil leve livets glade dager som singel mens de holder hun der trygge, kjærlige på gress, og får helt panikk når hun ikke lenger er tilgjengelig.

Det er kun du selv som vil avgjøre om du vil ta ham tilbake, men jeg tror faktisk ikke jeg ville gjort det bare sånn helt uten videre. Han har jaggu mye å bevise, nytter ikke bare å komme med en "oh shit, hun vil gå videre, da angrer jeg og vil komme tilbake". Jeg ville ikke stolt på ham, dessverre. Å komme tilbake skulle han gjort av seg selv, ikke fordi han ikke tåler å se at du går videre i livet.

Og du - drit nå i om du "sårer" ham ved å ikke ville ta ham tilbake. Hvor mye brydde han seg om å såre deg da han ville ta årevis med "pause"?

[Perfume]

Det kan jo være nettopp fordi du gav slipp at han vil tilbake.. 
Mange sier de endrer seg først når de har mistet. Men endrer de seg tho?
 

[AnonymBruker]

Nå er jeg mann da, men akkurat det samme skjedde her.

Nå er det like før 3års streken er passert i tillegg, så fortalte jeg nylig at nå ser jeg meg nødt til å "gi slipp". 
Har hatt flere muligheter til å nyte livet selv, har heller holdt meg trofast å tro mot denne dama hele tiden, interessen for andre var null tilstede. 
var lovord om snart, ikke lenge til . Vent litt til. Med samme som ts beskriver «livs krise» trenger alenetid osv.

 

nå tviler jeg på at denne dama kommer plutselig med samme responsen som din mann, 

jeg hadde vært utrolig glad om den sjangsen skulle tilbydd seg hos meg. 
nå er sikkert ting litt anderledes hos deg personlig, situasjonen endog, er lik på hvordan det hele har foregått. 
sitter selv med tanker om at jeg elsker madammen, har ikke lyst til å gi slipp. Men må. 
hadde hun trappet opp på døra her å nå, må jeg innrømme at alle skuffelser & sårende tider ville fått meg til å tenke 2 ganger selv. 
Nå er hjertet mitt sterkere enn fornuften så vet hva valget ville endt med for meg🥰

 

forstår godt at du er forvirret.  klem fra meg

Anonymkode: ae367...9fb

[AnonymBruker]

Jeg tror at han fikk panikk når du ga slipp. Det er vel mer et uttrykk for det. Min fikk det samme. Han gikk, og jeg var i sorg. Da jeg slapp taket og endelig var ferdig med han, så elsket han meg og ville ha meg tilbake. Da hadde det gått 2 år nesten fra han gikk. Det var litt for sent for min del, og jeg kunne ikke gå tilbake. Det var for traumatisk og jeg så han i et annet lys, og jeg tror et mer riktig lys. Jeg hadde gått videre. 

Så dette tror jeg sånn passe på fra hans side. Det er to little- to late, og du er nok bedre tjent med at du ikke blir dratt med på hans berg og dalbane mer. Han vil gjerne ha deg fordi du ikke er tilgjengelig mer, og da blir han redd. 

Men dette må du selvsagt kjenne på selv. Det er noe med at man kommer ikke så langt i prosessen som dere uten at det har gått noen tog underveis, som man ikke kan hoppe på i ettertid. Jeg prøvde faktisk, dvs vurderte muligheten, men jeg orket ikke engang å kysse han. Det var bare over for min del. 

Anonymkode: 50465...33f

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Haha, godt ordtak 😅

Jeg kjente at jeg begynte å få ting på stell, både i livet og følelsesmessig. Begynte å nyte oppmerksomhet fra andre menn, og å nyte friheten. Og så kommer han tilbake i en bedre versjon av seg selv plutselig. Snakk om timing..

 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Jeg gikk ut av et dødt ekteskap. Jeg vokste enormt med den erfaring og tiden etter som singel og date.

Møtte så drømmemannen som får meg til å innse hva er forhold faktisk skal være. Bestevenn og elsker. En partner og støttespiller. En som er voksen og moden og som vet hva han ønsker i livet sitt.

Jeg har aldri vært lykkeligere ❤️

[AnonymBruker]

HanneH1980 skrev (2 timer siden):

Det virker jo som om han nærmest forventet at du skulle sitte der, trofast og håpefull, mens han skulle leve som han ville og peise på andre damer om han skulle få lyst (noe han også gjorde). Og når du sa du ikke ville vente mer, men at du selv ville gå videre, da ville han komme tilbake? Han holdt deg på gress i 3 år, og nå skal han overbevise deg om at det egentlig er deg han vil ha?

Hadde jeg vært i en slik situasjon, hadde jeg nok blitt veldig skeptisk på om han egentlig bare fikk kalde føtter fordi du ikke lenger satt der og var "tilgjengelig" for ham. Redd for at den åpne døra skulle lukkes permanent. Det er i så tilfelle utrolig egoistisk av ham, men ikke så uvanlig heller. Finnes de som vil leve livets glade dager som singel mens de holder hun der trygge, kjærlige på gress, og får helt panikk når hun ikke lenger er tilgjengelig.

Det er kun du selv som vil avgjøre om du vil ta ham tilbake, men jeg tror faktisk ikke jeg ville gjort det bare sånn helt uten videre. Han har jaggu mye å bevise, nytter ikke bare å komme med en "oh shit, hun vil gå videre, da angrer jeg og vil komme tilbake". Jeg ville ikke stolt på ham, dessverre. Å komme tilbake skulle han gjort av seg selv, ikke fordi han ikke tåler å se at du går videre i livet.

Og du - drit nå i om du "sårer" ham ved å ikke ville ta ham tilbake. Hvor mye brydde han seg om å såre deg da han ville ta årevis med "pause"?

Ja, det er jo litt dette jeg er redd for. Hvorfor trygler han meg om å ta han tilbake nå, etter at jeg har sagt fra om at jeg gir slipp og vil se fremover🤷🏼‍♀️ 

 

Det skal sies at han ikke har vært ute å levd livet og peiset på med andre damer da😅 i separasjonstiden har han vært sammen med meg og barnet nesten daglig, spist middag sammen, hentet i barnehagen osv. Og jeg har sett at han har hatt det vanskelig, at det er noe han strever med og jobber med. Han har ikke vært ute på byen noe særlig, og tilbrakt lite tid med kompiser. Han lå med ei og samme dama to ganger rundt juletider i forbindelse med julebord. Utover det er jeg ganske sikker på at han ikke har vært med andre. Selv om han ikke har vært utro i den forstand, føles det likevel som det. Jeg har vært tydelig på at dersom vi skal bli sammen igjen, er jeg redd for at alt som potensielt kan skje i separasjonstiden kan skade eller ødelegge relasjonen vår. 
 

Så han har vært rimelig knust etter at han selv (uoppfordret) fortalte om denne dama, han angrer fælt og jeg ser jo at han «lider» på en måte. Jeg vet ikke hvorfor han har plassert meg på dette forbanna gjerdet så lenge, men han tenkte vel at jeg er her til han er ferdig med å finne ut av seg selv🤷🏼‍♀️ så fikk han vel panikk når han innså at det kanskje ikke var tilfellet. 
 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (59 minutter siden):

Jeg gikk ut av et dødt ekteskap. Jeg vokste enormt med den erfaring og tiden etter som singel og date.

Møtte så drømmemannen som får meg til å innse hva er forhold faktisk skal være. Bestevenn og elsker. En partner og støttespiller. En som er voksen og moden og som vet hva han ønsker i livet sitt.

Jeg har aldri vært lykkeligere ❤️

Det var godt å høre 🥰

 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror at han fikk panikk når du ga slipp. Det er vel mer et uttrykk for det. Min fikk det samme. Han gikk, og jeg var i sorg. Da jeg slapp taket og endelig var ferdig med han, så elsket han meg og ville ha meg tilbake. Da hadde det gått 2 år nesten fra han gikk. Det var litt for sent for min del, og jeg kunne ikke gå tilbake. Det var for traumatisk og jeg så han i et annet lys, og jeg tror et mer riktig lys. Jeg hadde gått videre. 

Så dette tror jeg sånn passe på fra hans side. Det er to little- to late, og du er nok bedre tjent med at du ikke blir dratt med på hans berg og dalbane mer. Han vil gjerne ha deg fordi du ikke er tilgjengelig mer, og da blir han redd. 

Men dette må du selvsagt kjenne på selv. Det er noe med at man kommer ikke så langt i prosessen som dere uten at det har gått noen tog underveis, som man ikke kan hoppe på i ettertid. Jeg prøvde faktisk, dvs vurderte muligheten, men jeg orket ikke engang å kysse han. Det var bare over for min del. 

Anonymkode: 50465...33f

Er redd det kan være for sent for min del ja, føler jeg har funnet meg i veldig mye de siste årene. Likevel er det så vanskelig når en du er glad i plutselig legger seg langflat, viser seg sårbar og gjør alt i verden for å overbevise meg om at han ønsker det skal være oss to.. 

Hadde vært lettere om jeg bare kunne kutte ham helt ut, men vi har jo barn sammen, og må omgås en del.

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er jeg mann da, men akkurat det samme skjedde her.

Nå er det like før 3års streken er passert i tillegg, så fortalte jeg nylig at nå ser jeg meg nødt til å "gi slipp". 
Har hatt flere muligheter til å nyte livet selv, har heller holdt meg trofast å tro mot denne dama hele tiden, interessen for andre var null tilstede. 
var lovord om snart, ikke lenge til . Vent litt til. Med samme som ts beskriver «livs krise» trenger alenetid osv.

 

nå tviler jeg på at denne dama kommer plutselig med samme responsen som din mann, 

jeg hadde vært utrolig glad om den sjangsen skulle tilbydd seg hos meg. 
nå er sikkert ting litt anderledes hos deg personlig, situasjonen endog, er lik på hvordan det hele har foregått. 
sitter selv med tanker om at jeg elsker madammen, har ikke lyst til å gi slipp. Men må. 
hadde hun trappet opp på døra her å nå, må jeg innrømme at alle skuffelser & sårende tider ville fått meg til å tenke 2 ganger selv. 
Nå er hjertet mitt sterkere enn fornuften så vet hva valget ville endt med for meg🥰

 

forstår godt at du er forvirret.  klem fra meg

Anonymkode: ae367...9fb

Huff, det er så vanskelig når det ikke er et tydelig brudd🙈 når de sier de elsker oss, men at de trenger tid.. gir oss lillefingeren, holder døra på gløtt. 
 

Jeg håper du finner ut av det, og tar et valg som gjør deg lykkelig 🥰

 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[HanneH1980]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er jo litt dette jeg er redd for. Hvorfor trygler han meg om å ta han tilbake nå, etter at jeg har sagt fra om at jeg gir slipp og vil se fremover🤷🏼‍♀️ 

 

Det skal sies at han ikke har vært ute å levd livet og peiset på med andre damer da😅 i separasjonstiden har han vært sammen med meg og barnet nesten daglig, spist middag sammen, hentet i barnehagen osv. Og jeg har sett at han har hatt det vanskelig, at det er noe han strever med og jobber med. Han har ikke vært ute på byen noe særlig, og tilbrakt lite tid med kompiser. Han lå med ei og samme dama to ganger rundt juletider i forbindelse med julebord. Utover det er jeg ganske sikker på at han ikke har vært med andre. Selv om han ikke har vært utro i den forstand, føles det likevel som det. Jeg har vært tydelig på at dersom vi skal bli sammen igjen, er jeg redd for at alt som potensielt kan skje i separasjonstiden kan skade eller ødelegge relasjonen vår. 
 

Så han har vært rimelig knust etter at han selv (uoppfordret) fortalte om denne dama, han angrer fælt og jeg ser jo at han «lider» på en måte. Jeg vet ikke hvorfor han har plassert meg på dette forbanna gjerdet så lenge, men han tenkte vel at jeg er her til han er ferdig med å finne ut av seg selv🤷🏼‍♀️ så fikk han vel panikk når han innså at det kanskje ikke var tilfellet. 
 

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

Skjønner godt at du er forvirret. Du får jo nå på en måte det du har gått og håpet på i årevis, men samtidig er det likevel egentlig for sent. Og det er kanskje ikke engang genuint fra hans side, men mer fremtvunget fordi han er redd for å miste "reserveløsningen" sin.

Hva han enn lette etter i løpet av de tre årene, fant han tydeligvis ikke. Men ingen fortjener å være reserveløsning, en "trøstepremie" når vedkommende ikke fikk det de lette etter og egentlig ville ha. Kan man ikke være noens førstevalg, kan det være det samme. For meg virker det mer som om han ønsker å beholde deg i frykt for å ende opp uten noenting, mer enn at han liksom plutselig innså at du var den rette likevel. Han er sikkert lei seg og redd, ja, men han har jo satt seg i denne situasjonen selv.

Synes heller ikke han fortjener noe kudos for at han uoppfordret innrømmet at han valgte å ha sex med ei annen dame (at det skjedde i fylla er irrelevant, han visste hva han gjorde, og han gjorde det jo 2 ganger også) når du tidligere hadde sagt at noe sånt ville vært kroken på døra. Kanskje han regner med at du ville funnet dette ut etterpå uansett og ville være føre var ved å innrømme det, men uansett viser det jo bare at han egentlig ikke brydde seg om eventuelle konsekvenser da han holdt på med denne dama.

Som sagt, hadde han kommet tilbake av seg selv, hadde det hele vært noe annerledes.. men at han kommer krypende tilbake etter at du har gitt slipp, synes jeg tyder litt for mye på at han egentlig bare vil holde på deg, ikke nødvendigvis at han ønsker deg mer enn noe annet. Så spørs det jo om du ønsker å være dette sikkerhetsnettet hans, en reserveløsning han tok fordi han ikke fikk det han lette etter. "Finne seg selv" er jo dessverre ofte synonymt med "jeg vil se om jeg kan finne noen bedre enn deg".

Du må kjenne godt etter hva du selv vil, for endelig klarte du å se fremover i livet og løsrive deg, men nå risikerer du å havne tilbake med en mann som vingler. At han ikke vingler akkurat nå fordi han er i panikkmodus, trenger jo ikke bety at han ikke kommer til å ville "finne seg selv" en gang til når han har gått passe lei igjen. Jeg ville iallefall vært veldig varsom med å ta ham inn i varmen igjen, og iallefall ikke gjort det fordi du syntes synd på ham og fordi han er "sårbar". Det er veldig mye fokus på at han angrer, lider, er knust, er sårbar, osv. Nesten sånn at det nærmest høres litt manipulerende ut fra hans side. For hva med deg, da? Du har vært såret, fortvilet og lei deg i 3 år på grunn av ham. Da kan han kan fint tåle å vente på at du gjør deg opp en mening om hva du vil videre med livet, om det skulle involvere ham som din partner eller ikke. Kanskje finner du ut at du vil gi ham en sjanse til. Eller kanskje du finner ut at du ikke klarer å stole på ham igjen, eller at følelsene dine har sakte dødd ut av hans årelange "finne seg selv" pause. Uansett er dette ditt valg, og du må selv kjenne etter hva du ønsker å leve med og hva som eventuelt må til for at han skal kunne gjenvinne tilliten din tilbake.

[AnonymBruker]

Hadde latt ham jobbe for det i så fall. Ikke noe rett tilbake i gammelt forhold, men begynne på nytt med dating og alt. Og om han ikke gadd såpass, hadde jeg bare satt strek. Livet er for kort til å bare gjentar feil.

Anonymkode: 0eaa0...0bd

[AnonymBruker]

Jeg ville nok gitt det en sjanse, hvis du har følelser enda. For det er så mange andre utfordringer som følger med det å være skilt forelder som du ikke har kjent på kroppen på ekte enda. 

Anonymkode: 2aa20...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville nok gitt det en sjanse, hvis du har følelser enda. For det er så mange andre utfordringer som følger med det å være skilt forelder som du ikke har kjent på kroppen på ekte enda. 

Anonymkode: 2aa20...b4e

Jeg har eldre barn fra et tidligere forhold, så jeg vet hvordan det er å være skilt forelder. Det er selvsagt en del utfordringer, selv om jeg og de eldste barnas far har et veldig godt samarbeid.

Jeg ønsker jo helst ikke at vårt felles barn skal vokse opp i to hjem, og i separasjonstiden har vi som sagt greid å omgås veldig ofte, nesten daglig, både for barnets del, men også fordi vi er gode venner, så det har liksom ikke vært noe stress. Men jeg er altså usikker på om det jeg føler for ham nå er kun omsorg, som for et familiemedlem, eller om det er kjærlighet for en livspartner. Jeg ser ham i et helt annet lys enn før, og tilliten er borte. Det vil i så fall ta lang tid å bygge opp igjen.

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde latt ham jobbe for det i så fall. Ikke noe rett tilbake i gammelt forhold, men begynne på nytt med dating og alt. Og om han ikke gadd såpass, hadde jeg bare satt strek. Livet er for kort til å bare gjentar feil.

Anonymkode: 0eaa0...0bd

Han sier han er villig til å gi det så lang tid jeg måtte trenge. Han pusher ikke på, og det er uaktuelt å flytte sammen med det første i alle fall, om vi finner tilbake til hverandre blir det som særboere i første omgang.

Han påstår at han vil gjøre alt for å bevise at han er «sitt gamle» jeg, og enda bedre. Jeg er bare så usikker på hva jeg føler, det vi har vært igjennom har satt veldig dype spor i meg.

TS

Anonymkode: e0fbe...f76

[AnonymBruker]

Jeg var i denne situasjonen. Tok han tilbake da han lovet bot og bedring. Gikk ikke mer enn et år så var det slutt igjen. Angrer veldig på at jeg ikke bare satte strek etter første bruddet. Fordi det ble stygt. Og vi hadde 3 barn sammen.

Han kom gang på gang etter det siste bruddet også. Savnet meg og ville ha meg tilbake. Men stort sett var det fordi det han var singel og ikke fikk det til å funke med en eller annen dame.

Da jeg fikk meg ny mann ble han virkelig desperat og prøvde å få meg til å dumpe typen for han. Det var selvfølgelig helt uaktuelt. 

Nå 5 år etter jeg ble sammen med min nye mann så har han gitt seg. 

Jeg vil ikke anbefale deg å prøve på nytt.

Anonymkode: 8ec9f...284