Føles som Gud straffer meg, 2024 er bare sorgen så langt!

[AnonymBruker]

Året begynte med at jeg ble permittert, i tillegg til at jeg har økonomiske problemer pga de høye rentene. Jeg var på vei til å få orden på alt da jeg ble permittert  

Skjønner ikke hvorfor Gud straffer meg så hardt, hva har jeg gjort for å fortjene dette? 

Jeg har også plutselig fått angst og gråter masse. Livet kjennes meningsløst.

Så klart søker jeg nye jobber men bare avslag så langt. Finnes det håp? Hvis det finnes en Gud, hvorfor må jeg lide så mye? 

Anonymkode: 6d795...b25

[AnonymBruker]

Spør de i Gaza eller Ukraina om hva de synes om Guds behandling av dem det siste året.

Anonymkode: 57bd8...568

[AnonymBruker]

Du KAN vende deg mot Gud og skylde på han - eller så kan du ta saken i egne hender og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen din ved å ta ansvar for eget liv.
 

Hva velger du?

Anonymkode: 87446...613

[Sidsel]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Året begynte med at jeg ble permittert, i tillegg til at jeg har økonomiske problemer pga de høye rentene. Jeg var på vei til å få orden på alt da jeg ble permittert  

Skjønner ikke hvorfor Gud straffer meg så hardt, hva har jeg gjort for å fortjene dette? 

Jeg har også plutselig fått angst og gråter masse. Livet kjennes meningsløst.

Så klart søker jeg nye jobber men bare avslag så langt. Finnes det håp? Hvis det finnes en Gud, hvorfor må jeg lide så mye? 

Anonymkode: 6d795...b25

Er du i det hele tatt kristen da? For at Gud skal kunne hjelpe deg så må du slippe han inn i livet ditt, søke han og be om hjelp og ledelse. Når det er sagt så er dette en fallen verden, og man må gå gjennom prøvelser, sånn er det bare. Men om du søker Gud kan du få hans styrke og ledelse og fred og trøst på veien, det gjør det hele mye lettere.

[AnonymBruker]

I stedet for å se disse menneskeskapte hendelsene som Guds verk kan du kanskje be til Ham om å få styrke og kunnskap til å stå i utfordringene?

Menneskene er skapt med fri vilje slik jeg har forstått og da blir det jo litt feil at Gud skal blande seg inn i tide og utide? For min del må Han gjerne blande seg, få mennesker til å leve sunne liv, forurense mindre, være snille og slutte å hige etter mer mer mer. Men det virker ikke som det er linjen Han har lagt seg på. 

Anonymkode: 1408a...7bb

[Rosa Gnom]

TS kan heldigvis trøste seg med at gud ikke finnes. Finn på noe annet enn å skylde på en oppdiktet figur. Gå til psykolog og ta tak i problemene dine. Snakk med noen om angsten. Det hjelper ikke å be vekk angst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Spør de i Gaza eller Ukraina om hva de synes om Guds behandling av dem det siste året.

Anonymkode: 57bd8...568

Skal man tenke sånn så kan man ikke klage over noen ting. Jeg har full sympati med de i Gaza og Ukraina, men mine problemer er jo likevel vel så viktige for meg. Har gitt penger til både Gaza  og Ukraina forresten. 

Anonymkode: 6d795...b25

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (2 minutter siden):

TS kan heldigvis trøste seg med at gud ikke finnes. Finn på noe annet enn å skylde på en oppdiktet figur. Gå til psykolog og ta tak i problemene dine. Snakk med noen om angsten. Det hjelper ikke å be vekk angst.

Var en venninne som sa at jeg opplever så mye problemer fordi jeg ikke er kristen nok og da fikk jeg enda mer angst  Får ikke sove om natta og bare gråter.. Jeg holder meg unna menn så jeg lever ikke i synd. Gir penger til charity og har jobbet en del frivillig. Er jeg da et dårlig menneske som fortjener all denne lidelsen jeg går gjennom nå? 

Anonymkode: 6d795...b25

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Var en venninne som sa at jeg opplever så mye problemer fordi jeg ikke er kristen nok og da fikk jeg enda mer angst  Får ikke sove om natta og bare gråter.. Jeg holder meg unna menn så jeg lever ikke i synd. Gir penger til charity og har jobbet en del frivillig. Er jeg da et dårlig menneske som fortjener all denne lidelsen jeg går gjennom nå? 

Anonymkode: 6d795...b25

Du kan være verdens beste menneske i verden og fortsatt ha psykiske problemer. Spiller ingen rolle om du gir bort alt du eier og har.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skal man tenke sånn så kan man ikke klage over noen ting. Jeg har full sympati med de i Gaza og Ukraina, men mine problemer er jo likevel vel så viktige for meg. Har gitt penger til både Gaza  og Ukraina forresten. 

Anonymkode: 6d795...b25

Det var nok måten du formulerte deg. For det hørtes ut som det du går gjennom, er noe av det verste man kan oppleve, og drar Gud inn i det.

Jeg har full forståelse for at det du opplever er tøft, og jeg håper virkelig du snart får en jobb som både er bra betalt, og hvor du trives.

Men man bør kanskje ikke grave seg helt ned ved problemer.

Anonymkode: 6f227...93f

[AnonymBruker]

Sidsel skrev (19 minutter siden):

Er du i det hele tatt kristen da? For at Gud skal kunne hjelpe deg så må du slippe han inn i livet ditt, søke han og be om hjelp og ledelse. Når det er sagt så er dette en fallen verden, og man må gå gjennom prøvelser, sånn er det bare. Men om du søker Gud kan du få hans styrke og ledelse og fred og trøst på veien, det gjør det hele mye lettere.

Det er jeg. Holder meg unna menn og lever ikke i synd. Likevel blir jeg nå straffet på det hardeste og det er så urettferdig Har prøvd alt jeg kan for å være god mot andre og jeg blir lett lei meg av andres smerte (det inkluderer krig, død og alt fælt som skjer). Jeg er sulten, sliten, trøtt men får ikke sove. Ser ikke ut i måneskinn for jeg sover jo ikke, og helt rød i øynene pga all gråtingen. Forstår ikke vitsen med livet  Og NEI dette er ingen selvmordstråd, har ikke sånne tanker. Men er laaangt nede. Veldig langt nede. 

Anonymkode: 6d795...b25

[AnonymBruker]

Hvis du får problemer så må du løse problemene. Det sitter ikke noen og deler ut rettferdig av positivt og negativt. Livet er urettferdig. Ting skjer bare og vi må gjøre det beste ut av det. Gå til legen for angsten din. Fortsett å søke jobber. Dette ordner seg.

Anonymkode: 5186d...180

[Bergknapp]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er jeg. Holder meg unna menn og lever ikke i synd. Likevel blir jeg nå straffet på det hardeste og det er så urettferdig Har prøvd alt jeg kan for å være god mot andre og jeg blir lett lei meg av andres smerte (det inkluderer krig, død og alt fælt som skjer). Jeg er sulten, sliten, trøtt men får ikke sove. Ser ikke ut i måneskinn for jeg sover jo ikke, og helt rød i øynene pga all gråtingen. Forstår ikke vitsen med livet  Og NEI dette er ingen selvmordstråd, har ikke sånne tanker. Men er laaangt nede. Veldig langt nede. 

Anonymkode: 6d795...b25

Uff, det høres ikke godt ut❤️ Støtter rådene om å gå til lege, som ev. kan henvise deg videre. Og hva med å spørre presten i din lokale kirke om å ta en prat? Kanskje det kan være til hjelp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Spør de i Gaza eller Ukraina om hva de synes om Guds behandling av dem det siste året.

Anonymkode: 57bd8...568

Den der Whataboutismen kan du holde for deg sjæl.  Finnes knapt noe verre enn folk som på automatikk svarer: det finnes alltid noen som har det verre?  Hvordan skal det liksom hjelpe noen? 

Anonymkode: 7d9e3...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Var en venninne som sa at jeg opplever så mye problemer fordi jeg ikke er kristen nok og da fikk jeg enda mer angst  Får ikke sove om natta og bare gråter.. Jeg holder meg unna menn så jeg lever ikke i synd. Gir penger til charity og har jobbet en del frivillig. Er jeg da et dårlig menneske som fortjener all denne lidelsen jeg går gjennom nå? 

Anonymkode: 6d795...b25

Vennen din tar feil og du fortjener ingen lidelse.

Det er ikke en synd å være i kontakt med menn, det er normalt. Gensene dine for hva som er galt i romantiske/intime møter setter du for degselv. Og tenker på andres grenser også såklart 😅 Samtykke er viktig. 

Da jeg var yngre, rundt 18-23 hadde jeg en del alvorlige tanker som ligner skam av religion. Trodde jeg var hatet av øvere makter og at en ny dag var en dag for mye for dem å holde ut med meg som var sånn en synder. Det jeg gjorde var å ha et sexliv og kjøpe en topp og et skjørt som var dyrere enn vanlig 😂

Øvere makter finnes ikke, det er ingenting å være redd for. Så fra ei som hadde angst til ei som har, du kommer deg gjennom dette 😊 Du blir ikke dømt av guder, vennen din dømmer deg da, men det trenger du ikke bry deg om. Vær med mennesker som ønsker deg godt. Det kan være ubehagelig å trosse redslene sine, men at noe går galt i livene våre, det er på grunn av ting som eksisterer på jorden, mye av det tilfeldig, det er ingen straff fra oven. Kanskje er det lurt om du søker hjelp av psykolog? Snakk med legen, som noen andre også foreslår 😊

Anonymkode: fe350...f58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Året begynte med at jeg ble permittert, i tillegg til at jeg har økonomiske problemer pga de høye rentene. Jeg var på vei til å få orden på alt da jeg ble permittert  

Skjønner ikke hvorfor Gud straffer meg så hardt, hva har jeg gjort for å fortjene dette? 

Jeg har også plutselig fått angst og gråter masse. Livet kjennes meningsløst.

Så klart søker jeg nye jobber men bare avslag så langt. Finnes det håp? Hvis det finnes en Gud, hvorfor må jeg lide så mye? 

Anonymkode: 6d795...b25

Er du alene med boliglån eller har du en samboer? 

Kansje du kan leie ut et rom frem til du kommer deg på bena? Forstår dette er trasig. Men kansje du har noe godt i livet ditt til tross for alt som går litt feil nå. Når det gjelder mat så kan du rasjonere. Feks kjøpe ris i store pakker og rasjonere kylling, eller annet kjøtt, og ha i fryseren, slik at du har noe mat hver dag. 

Jeg lurer på om du kan snakke med legen din og fortelle om dine fortvilelser og evt angst, feks at du føler at det er gud som straffer deg. Antageligvis kan du få snakke med noen som er god på å gi råd og roe deg ned, som feks en psykiatrisk sykesøster. Eller du kan få gruppesamtaler. Jeg fikk tilbud om det gjennom min lege når jeg ble permittert og var veldig sliten og redd, men jeg har opplevd å ikke få sove, feks. Så du har nok det hakket verre enn det jeg hadde det, så mao får du nok rimelig sikkert hjelp om du spør. Kommunen din har helt sikkert samme tiltak. 

Anonymkode: 4c5cc...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Den der Whataboutismen kan du holde for deg sjæl.  Finnes knapt noe verre enn folk som på automatikk svarer: det finnes alltid noen som har det verre?  Hvordan skal det liksom hjelpe noen? 

Anonymkode: 7d9e3...704

Jeg tror det har med hvordan man vinkler det. Om jeg føler meg skikkelig uheldig og nede, så pleier jeg å se på dokumentarer som omhandler folk i verden som virkelig har det ille. Folk som lever med alvorlig psykisk sykdom, eller som er på gata..Da tenker jeg at jeg har i det minste muligheter. Jeg kan stå på og snu det rundt. Jeg har muligheter. 

Når alt føles leit, så er det fortsatt noen i verden som ville byttet plass med meg, fordi jeg bor i rike Norge. Utrolig nok. Det hjelper meg, ihvertfall. 🤔

Jeg forstår at ikke alle synes det er så lett å se på ting på den måten. Det tror jeg har med om man tenker at man kan ..eller kan ikke. 

Anonymkode: 4c5cc...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Den der Whataboutismen kan du holde for deg sjæl.  Finnes knapt noe verre enn folk som på automatikk svarer: det finnes alltid noen som har det verre?  Hvordan skal det liksom hjelpe noen? 

Anonymkode: 7d9e3...704

Om du tenker på det på den måten, hvordan hjelper det TS at vi er enig i at "ting er fortapt?" Eller om vi er enig i at "Det kunne vært så mye værre, dette greier du?"

Anonymkode: 4c5cc...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.2.2024 den 21.01):

Året begynte med at jeg ble permittert, i tillegg til at jeg har økonomiske problemer pga de høye rentene. Jeg var på vei til å få orden på alt da jeg ble permittert  

Skjønner ikke hvorfor Gud straffer meg så hardt, hva har jeg gjort for å fortjene dette? 

Jeg har også plutselig fått angst og gråter masse. Livet kjennes meningsløst.

Så klart søker jeg nye jobber men bare avslag så langt. Finnes det håp? Hvis det finnes en Gud, hvorfor må jeg lide så mye? 

Anonymkode: 6d795...b25

Er dessverre mange som har trengt hjelp av gud men ikke fått det. Hvorfor han gir blanke når det finnes så mange historier og sanger om at gud hjalp folk og er god, er et godt spørsmål. Men bare se på bibelhistoriene. Mange som ikke fikk hjelp der og eller måtte vente i årevis før det kom "hjelp". Josef som ble satt i faraos fengsel, Moses som vandret i ørkenen i 40 år, Sara som ventet og ventet på å få et eget barn, en av disiplene som ble sagd i to når han gjemte seg i et tre. Det er og et stort spørsmål om hvorfor det går de onde så godt her på jorda, folk undrer og over dette i bibelen. Så er det og noen som mener de blir friske etter å ha blitt helbredet, mens andre aldri blir det. Hvorfor gud velger å hjelpe noen men ikke andre, er noe som gjør at jeg stiller spørmål ved alt. Du får ha tro på deg selv og tro at du er god nok og en dag dukker det opp en jobb for deg og, lykke til. Det ordner seg nok om du ser på mulighetene du har.

Anonymkode: 5eb81...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2024 den 14.32):

Er du alene med boliglån eller har du en samboer? 

Kansje du kan leie ut et rom frem til du kommer deg på bena? Forstår dette er trasig. Men kansje du har noe godt i livet ditt til tross for alt som går litt feil nå. Når det gjelder mat så kan du rasjonere. Feks kjøpe ris i store pakker og rasjonere kylling, eller annet kjøtt, og ha i fryseren, slik at du har noe mat hver dag. 

Jeg lurer på om du kan snakke med legen din og fortelle om dine fortvilelser og evt angst, feks at du føler at det er gud som straffer deg. Antageligvis kan du få snakke med noen som er god på å gi råd og roe deg ned, som feks en psykiatrisk sykesøster. Eller du kan få gruppesamtaler. Jeg fikk tilbud om det gjennom min lege når jeg ble permittert og var veldig sliten og redd, men jeg har opplevd å ikke få sove, feks. Så du har nok det hakket verre enn det jeg hadde det, så mao får du nok rimelig sikkert hjelp om du spør. Kommunen din har helt sikkert samme tiltak. 

Anonymkode: 4c5cc...aa3

Jeg bor alene og har trukket meg unna alt sosialt. For jeg har sånn angst over fremtiden og føler ikke at jeg klarer å ta meg sammen for å ta en kaffe med en venninne eller noe sånt. Alt er bare mørkt. 

Sliter med å sove jeg og, selv om jeg har ganske sterke sovetabletter. Da er det ille altså. Og er konstant urolig i kroppen. Så derfor føles det som jeg blir straffet for et eller annet, er så mye som har gått galt det siste året. Vannlekkasje, venner som har forrådt meg og slikt. Vet det er hjelp å få altså, er bare så tiltak når jeg er SÅ langt nede. Vet ikke om det er noen støttegruppe for permitterte/arbeidsløse? Det hadde hjulpet litt tror jeg. 

Anonymkode: 6d795...b25