100% barnehageplass

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen!

Trenger å lufte tankene mine litt nå, lurer på om det er jeg som er uvanlig eller ikke.

Jeg hører og kjenner mange mammaer som er hjemme i fødselspermisjon med babyen mens de har storesøster/bror på 2 år 100% i barnehage. Er dette greit? Jeg syns ikke det.

Tenk da her kommer mamma og pappa med en ny baby som får masse oppmerksomhet mens det "store " barnet må være i barnehage hele dagen mens babyen er hjemme med mamma hele dagen, det MÅ jo være vanskelig for den eldste???

Hører ofte mammaer sier at de kjeder seg sånn hjemme med meg, vel finn på noe da! Er helt enige om at barna har godt å være i barnehage iallefall 50% plass men 100% syns jeg er for drøyt. Vet også om unger som blir levert av pappa kl. 07.30 og henta av pappa kl. 16.30 mens mamma er hjemme + at hun har bil så hun kan hente før.

Det er vist helt uvanlig å ha barna hjemme hos meg får jeg inntrykk av. Virker som vi er mindre og mindre sammen med barna. Ja jeg skjønner jo og er helt enig i at begge skal få jobbe hvis det er det man vil, men når man har mulighet til å være sammen med barna sine så er man det ikke.

Vet om mammaer som klager noe helt forferdelig når barnehagen er stengt i ferien og de må også ha eldstemann hjemme.

Hva i allverden skal man med 2 barn da tenker jeg. Og jeg skjønner jo at det er masete og slitsomt men man har jo valgt å få 2 barn i tett alder. Og da er det jo bare slik.

Det siste jeg hørte nå var om en som skal på sommerferie MED dagmamma!!!!

Har man ikke ferie for å være sammen med barna da tenker jeg. Har også hørt om unger som blir plassert i Bamseklubbben i 2 uker mens mamma og pappa ligger på stranda. Syns dagens foreldre blir mer og mer egoistiske og skal ha "alenetid". Ikke misforstå jeg kan også reise bort en helg med mannen min for å få ungefri men det fins da grenser.

Synspunkter noen?

[Varja]

Jeg synes ikke det er noe galt i å beholde 100% barnehageplass til eldstemann på 2 år hvis man får et barn til. Nå har jeg bare ett barn, men jeg ville nok gjort det hvis vi får flere. Dette både fordi datteren trives i barnehagen sin og har venner der. Alle de andre barna her omkring går i den barnehagen så det ville bety at hun ikke fikk noen andre barn å leke med på dagtid. Samtidig krever en liten baby som regel veldig mye oppmerksomhet. Jeg er ikke sikker på om det blir kvalitetstid med mor for toåringen hvis minsten for eksempel har kolikk og må bæres hele dagen. Og toåringen er vel ikke så glad for å sitte i vognen fordi den yngste må trilles, finne seg i at mor ammer til stadighet osv.

[Gjest Gjest]

Jeg ELSKET Bamseklubb da jeg var liten! Synes det var supergøy, og det varte absolutt ikke hele dagen.

[Gjest en mor på besøk]

Nå skriver du om to forskjellige ting - at noen syns det er slitsomt med barna rundt seg hele tiden (feks ferier) - der er vi på linje. Det er for dumt. Jeg mener - klart det er slitsomt, barn er krevende (også egenfødte jfr tråder om stebarn ), men det er sånn livet med barn er.

Det andre - om barnehageplass når man er hjemme med baby:

Jeg har fire barn, og har derfor litt erfaring med dette. Jeg ser ikke på barnehagen som noe sted ungene mine MÅ, eller primært en oppbevaring. For barna mine er barnehagen en arena der de har SITT liv, sine venner, sine rytmer og rutiner. De liker barnehagen, de har det ikke moro hjemme på hverdager. Det er jo ikke andre unger her (annet enn hvis alle er hjemme, sånn blir det jo når man har flere unger, men det skjønte du sikkert). Derfor vil ikke vi holde dem hjemme her når vi går og suller med en baby, de har bedre av å herje rundt med vennene sine og ha de dagene de er vant til.

Når det gjelder prosentdel i barnehagen er det ikke alltid lett å redusere denne. Går ungen der bare etpar dager i uken blir hun/han en temmelig upålitelig lekekamerat, og mange unger havner litt utenfor og får ikke ordentlig flyt i leken. Det er ikke alle steder det er så vellykket å levere sent heller - mye fin lek og alliansesannelser skjer om morgenen. Jeg hadde i så fall heller prøvd å hente tidlig, selv om jeg oftest blir sittende og vente til de har gjort alt de skal og lekt alt de vil, så blir klokka fire likevel.

Så har vi det økonomiske og praktiske aspektet: Det er ikke barebare å betale for en plass man ikke bruker. I våre barnehager har man heller ikke kunnet få permisjon uten betaling noen måneder, de må ha et betalende barn i den plassen og det er ikke alltid ett å finne "vikar". Så er alternativet å si opp plassen, med det det medfører av brutte vennskapsbånd for barnet og pes med å få ny plass siden for de voksne.

Som du skjønner: JEg syns det er totalt unaturlig å ha ungen hjemme selv om man er hjemme med baby. Permisjonstiden er for foreldre og baby, og jeg personlig mener det er best for babyen å ha ro og fred på dagene, for foreldren som er hjemme med baby å kunne sulle og dulle uten å trenge å tenke på storesøsken - og jeg tror storesøsknene har det best med å drive med det de vanligvis gjør. Essensen for min del er at barnehagen er et sted barna mine lever og ER - ikke et sted de er stuet inn mens jeg er på jobb eller på kafe med venninner.

[Marililja]

Ser ingen problemer med å beholde 100 % plass til eldstemann i barnehagen under fødselspermisjon. Det vil jeg selv velge dersom det blir aktuelt en gang i fremtiden. (Jeg trodde dette var det vanligste.) Må være godt for mor og minstebarn å kunne kose seg i lag hjemme den første tiden.

Når det gjelder å ha med dagmamma på feire er det vel mer unormalt, og noe jeg aldri kunne tankt meg å gjøre. En familieferie er en familieferie! (Selv om jeg som liten gjerne ville være med i Bamseklubb når vi var i syden...)

[Gjest Gjesta]

Jeg koste meg hjemme sammen med baby og storesøster, og hadde et kjempeflott år der jeg fikk være mye sammen med begge barna mine!

Det kunne ikke falt meg inn å ha storesøster med full barnehageplass når jeg likevel var hjemme. Vi brukte permisjonsåret til å kose oss sammen alle 3, vi gikk mye tur, var på besøk hos andre med småbarn, var på svømmehallen osv. Mulig jeg var veldig heldig som hadde venninner med småbarn på samme alder, slik storesøster hadde mange å leke med.

Vel, det aner meg at jeg er ganske så gammeldags

[Siam]

På forrige kontroll på helsestasjonen snakket vi litt om dette, da et par stykker på kontrollgruppa har eldre søsken som går i barnehage.

Et argument helsesøster kom med for å ha eldstemann i barnehagen var at også den nye babyen skulle få litt av de samme godene som førstemann, nemlig mors fulle oppmerksomhet. En to-åring, og også større barn for den saks skyld, tar masse oppmerksomhet og krever mye mer. Det blir da kanskje fort til at babyen kommer i andre rekke, hvis man ikke har fått et kolikkbarn.

Jeg tror nok jeg kommer til å la Oliver gå i barnehage hvis vi skulle få et barn til, det virker på meg som den beste løsningen for alle.

Men å ta med meg dagmamma på ferie? Det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår tankene dine godt! Synes også selv det er direkte vondt å høre og se foreldre som helst "stuer bort " barna side. Samtidig er jeg absolutt for at barn skal være i barnehage, da det er en viktig sosialiseringsarena før skolestart. Selv ville jeg (avhengig av økonomi) sansynligvis beholdt 100% plass, men samtidig vært flink til å hente tidlig og tatt noen dager fri innimellom. Jeg synes det er unaturlig med foreldre som benytter hver eneste åpne minutt i barnehagen, dersom de selv er hjemme. Da virker det for meg som om de ser på barnet sitt som en byrde.. Dette ble noe usammenhengende, men håper du forstår mine tanker..

[Hermula]

Jeg venter nr 2 i høsten. Da vil Lillemor være halvannet år.

Vi tenker å ha henne i barnehagen til tross for at jeg da skal være hjemme.

Argument:

Rett etter en fødsel er man sliten. Den nyfødte trenger mat døgnet rundt. Ammingen tar tid. Bleiene skiftes ofte på en nyfødt en.

Jeg er rett og slett redd for at Storesøster blir gående for lut og kaldt vann dersom hun skal være hjemme sammen med meg og småtten. Hun krever mye. I dag er det ikke mye jeg får gjort av andre sysler menes hun er våken.

Men ... som du sier, det vil ikke være snakk om å ha henne full tid i barnehagen. Jeg ser for meg kanksje 4 timer om dagen. Det vil være nok til at mor får hvilt seg og lillebror/lillesøster også får kvalitetstid med sin mor.

Jeg tror hver av oss må få velge det som føles rett for oss. Du kjenner ikke mitt liv og min kapasitet. Jeg kjenner ikke din. Du kan selvsagt argumentere med at ungene var hjemme med mor altid før i tiden. Vi er ikke før i tiden nå. Dessuten var det mange mødre og barn hjemme i gata da jeg var lita. Det var altid noen å leke med, eller andre voksne som kunne se etter ved behov. Sånn er det ikke nå!

[Gjest Aimable Amie]

Synes at hver og en skal få velge hva som passer best for dem.

Jeg for min del hadde eldstemann hjemme da jeg fikk yngstesønnen - det var et lett valg for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde tvillinger på ett og et halvt da jeg fikk nummer tre. For meg ble det vanskelig å komme meg ut med alle tre (tvillingene trengte en del aktivisering), derfor valgte jeg å ha tvillingene halv plass i barnehage. Ungene trivdes godt i barnehage, lærte nye ting som jeg ikke hadde hatt sjanse til å klare da. Jeg syns dette var perfekt løsning for meg og jeg slapp å bli utbrent. Dagene de var i bh var hellige, jeg kunne gå i butikker, på kafe, rydde osv. mens vesla sov i vogna. Når tvillingene kom hjem fra barnehagen hadde jeg mye mer energi enn hva jeg ville hatt hvis jeg skulle være inne hele dagen.

[Gjest Maddy]

Jeg er i permisjon og prinsessa på 2 år går også i barnehagen (100%). Jeg har pleid å ta det veldig piano på morgenen og jeg henter henne litt tidligere. Hun blir helt propell om hun ikke får lag med andre unger. Er ikke så mange små hvor vi bår og mine venner går på jobb akkurat nå. Jeg får masse overskudd til eldste når vi kommer hjem. Er glad for at vi beholder barnehageplassen.

[Gjest Gjest_Tone_*]

Bare som et lite paradoks: Jeg jobber i barnehage, og de barna som er der lengst og med minst ferie, er faktisk barn med mødre som går hjemme.

Det kan nesten virke som om utearbeidende mødre har mer dårlig samvittighet ovenfor barnet sitt, og er flinkere til å hente tidligere eller ta mer fri innimellom

[miss]

Jeg har da aldri hatt 100& barnehage/dagmamma.

Jobber turnus natt,og har fri perioder,derfor ikke behov for det.

Mitt barn var 23 mnd.da jeg fikk barn nr. 2 og 3(tvillinger)

Jeg valgte å ha han hos dagmamma 2 og 3 dager i uken.

Noe jeg valgte fordi han skulle ha andre barn og leke med,og jeg skulle ha litt ekstra tid til meg selv og mine to små.

Dette var en fin ordning og jeg innrettet dagene mine etter fri og dagmamma.

Lettere for meg å komme meg ut på barseltreff,når største var hos dagmamma,samme med helsestasjon(hadde da tross to å ta med meg)

Dobbelt opp,dobbelt glede og dobbelt jobb

Min største hadde godt av å leke og lære sammen med andre barn.

Dette var en situasjon som vi trivdes med alle sammen.

Viktigste er at familien skal fungere

[Gjest Gjesta]

Bare som et lite paradoks: Jeg jobber i barnehage, og de barna som er der lengst og med minst ferie, er faktisk barn med mødre som går hjemme.

Det kan nesten virke som om utearbeidende mødre har mer dårlig samvittighet ovenfor barnet sitt, og er flinkere til å hente tidligere eller ta mer fri innimellom

←

Det der skriver jeg under på, for jeg opplever akkurat det samme i vår barnehage.

Jeg er i utgangspunktet i mot 100% barnehageplasser jeg da, så jeg burde vel holde meg unna denne tråden.

Noen skrev at barna blir utenfor og ikke får den gode flyten i leken om de har få dager i barnehagen - det er ikke tilfelle i vår barnehage i hvertfall. Det er flere med små plasser, og det er vel kanskje de som har størst glede av å komme i barnehagen - de som gleder seg mest og får mest ut av dagen sånn jeg opplever det. Men det kan jo selvsagt være spesielt akkurat i vår barnehage, da. Jeg kan jo ikke si at "sånn er det overalt".

Jeg er enig med argumentet om at spebarnet trenger mye oppmerksomhet og skal få samme mulighet til mammas oppmerksomhet som storesøsken fikk - men å ikke kunne få til et par dager i uka med begge/alle barna i huset, det forstår jeg ikke. Jeg tror det i stor grad er mors behov som styrer hvorvidt barnet er i barnehagen eller ikke - ikke at barnet VIL være der hver dag.

[Gjest Gjest]

Det der skriver jeg under på, for jeg opplever akkurat det samme i vår barnehage.

Jeg er i utgangspunktet i mot 100% barnehageplasser jeg da, så jeg burde vel holde meg unna denne tråden.

Noen skrev at barna blir utenfor og ikke får den gode flyten i leken om de har få dager i barnehagen - det er ikke tilfelle i vår barnehage i hvertfall. Det er flere med små plasser, og det er vel kanskje de som har størst glede av å komme i barnehagen - de som gleder seg mest og får mest ut av dagen sånn jeg opplever det. Men det kan jo selvsagt være spesielt akkurat i vår barnehage, da. Jeg kan jo ikke si at "sånn er det overalt".

Jeg er enig med argumentet om at spebarnet trenger mye oppmerksomhet og skal få samme mulighet til mammas oppmerksomhet som storesøsken fikk - men å ikke kunne få til et par dager i uka  med begge/alle barna i huset, det forstår jeg ikke. Jeg tror det i stor grad er mors behov som styrer hvorvidt barnet er i barnehagen eller ikke - ikke at barnet VIL være der hver dag.

←

[Gjest Betty Boop]

Det er to år mellom mine barn. Jeg hadde begge ungene hjemme. Babyen løper aldri noen risiko for å komme i annen rekke og ikke få de samme fordelene som førstemann. En baby gjør krav på den oppmerksomheten den trenger selv.

Jeg følte heller ikke at jeg gjorde noe galt mot eldstemann. Hun fikk leve livet i sitt eget tempo og jeg hadde tid til å ta meg av begge. Det ble husarbeidet som ble nedprioritert for en periode. Selvfølgelig kunne det være slitsomt. Og jeg hadde en ektemann som ikke egentlig så unger og hus som sitt ansvar. Likevel for meg var det ikke aktuelt å ha barnehageplass.

Når jeg begynte å jobbe før jeg fikk nr.2, leverte jeg hos dagmamma. Men da nr.2 var stor nok til at jeg måtte tilbake i jobb ble det barnehage på begge. Og jeg hadde verdens svarteste samvittighet i flere år. Ungene fikk jo en mye lengre arbeidsdag enn meg. De ble levert tidlig og hentet sent. Jeg var sliten etter jobben og kunne bare forestille meg hvor slitne de måtte være.

[pondusa]

Bare som et lite paradoks: Jeg jobber i barnehage, og de barna som er der lengst og med minst ferie, er faktisk barn med mødre som går hjemme.

Det kan nesten virke som om utearbeidende mødre har mer dårlig samvittighet ovenfor barnet sitt, og er flinkere til å hente tidligere eller ta mer fri innimellom

←

Er førskolelærer selv, hjemme i permisjon og har lillemor 60% i bhg. Her i byen ser jeg det motsatte, barna som har mødrene hjemme kommer ofte ikke før etter frokost i bhg og de er gjerne henta når kl er 15.

Jeg skulle ønsket at vi hadde hatt 100% til lillemor da jeg gikk ut i perm. Nå får vi det til sommeren, men da er jeg jo begynt å jobbe.

Når det gjelder bhg-plass er det lettere å få redusert plassen enn å få økt plassen. Så dersom man har 100% plass, kan man få perm for 20% f.eks mens mamma går hjemme. Værre dersom man har 50%, og ser at man gjerne skulle hatt mer.

Og selv om man har 100%, MÅ man ikke levere kl 7 og hente kl 16 når man går hjemme.

De dagene lillemor er i bhg, spiser vi frokost hjemme og tar det rolig. Så spaserer vi til bhg i 8.45 tiden, når lillebror skal sove. Så henter jeg henne i 15-tiden.

[Lizzie]

Dersom jeg noensinne får en barnehageplass ville jeg aldri si den opp igjen. Gutten min elsker å være hos dagmamma og det vil jeg ikke ta fra ham for alt i verden. Selv er jeg ikke en krabbe-på-gulvet-og-leke-person, så jeg tror han har det mye morsommere med dagmammaen og andre barn enn han ville ha det hjemme med meg.

Dessuten regner jeg med å få like store bekkenplager etter et nytt svangerskap som etter dette, noe som ville gjøre det veldig vanskelig å ha en 2-3-åring hjemme i tillegg.

Dette er meg. Hva slags valg andre tar får være opp til dem selv. Vi har alle forskjellige forutsetninger.

Endret 1. februar 2006 av Lizzie

[Gjest Gjest_Tone_*]

Jeg har nok dessverre inntrykk av at mor føler det er jo hun som skal ha permisjon dette året, og vil prioritere seg selv. Det blir mye cafèbesøk og shopping...

Andre ser på det som en gylden annledning til å være sammen også med de andre barna. Babyer sover jo mye, og man har jo mye tid som kan brukes på og sammen med de andre barna.