Ikke-kristne som bare SKAL gifte seg i kirka

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 2.2.2024 den 20.59):

Glede og sommerfugler i magen at jeg giftet meg med mannen i mitt liv med familien og venner til stedet. Kirken for oss var et sted/ hus...for oss var ikke dette noe kristen eller noe med Gud å gjøre. 

Trist når man har en mening, men ikke har ryggrad til å stå for den. Å invadere andres gudshus på denne måten uten respekt for hverken prest eller løfter. Finnes mange flotte rådhus og andre lokaler å benytte der det romantiske fint kan ivaretas. Ekteskapsløftene dine er tuftet på falske premisser. Mye mer redelig da å ha en borgelig vielse. 

Anonymkode: 24e96...9aa

[Cuntzilla]

Jeg skjønner det heller ikke. Det er vel et fint og staselig lokale? Eller tradisjon, bestemor blir glad?

Det er dealbreaker for meg om han vil gifte seg i kirken, det skjer kke, det er helt hinsides uaktuelt at "gud" skal være en del av mitt ekteskap.

Andre får gjøre hva de vil  da, noe vil vies av en prest og andre av Elvis, begge deler er like tullete men så lenge paret liker det.

[Maleficenta]

Cuntzilla skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner det heller ikke. Det er vel et fint og staselig lokale? Eller tradisjon, bestemor blir glad?

Det er dealbreaker for meg om han vil gifte seg i kirken, det skjer kke, det er helt hinsides uaktuelt at "gud" skal være en del av mitt ekteskap.

Andre får gjøre hva de vil  da, noe vil vies av en prest og andre av Elvis, begge deler er like tullete men så lenge paret liker det.

Greia er at det er gudstjeneste i bryllups seremonien.

[AnonymBruker]

Cuntzilla skrev (På 22.2.2024 den 16.24):

Jeg skjønner det heller ikke. Det er vel et fint og staselig lokale? Eller tradisjon, bestemor blir glad?

Det er dealbreaker for meg om han vil gifte seg i kirken, det skjer kke, det er helt hinsides uaktuelt at "gud" skal være en del av mitt ekteskap.

Andre får gjøre hva de vil  da, noe vil vies av en prest og andre av Elvis, begge deler er like tullete men så lenge paret liker det.

Men er ikke det helt greit da? 

For min del så er det å gifte seg i kirken ganske tilsvarende det å gå for "slottsbryllup" eller "Vikingbryllup", bare at man trekker det litt lenger. Altså "Slottsbryllup der den som vier deg er prinsesse" eller "Vikingbryllup der alle som kommer og den som vier er i ordentlige vikingklær, og det snakkes om norrøne guder" 

I mitt hode er altså historier om gud like sanne som historier om norrøne guder, eller som eventyr med prinsesser. 
Men i motsetning til norrøne guder og historier om prinsesser, så er også det å gå i kirken, og avholde seremonier i kirken, en del av min kulturarv. 
Det er historie, og det er tradisjoner, og det er en seremoniell ramme jeg har vokst opp med, og som mine forelder og besteforeldre har vokst opp med. 

Jeg har også lært fra jeg var liten hvordan slike seremonier skal være, og hvordan man skal oppføre seg der. Og kanskje også litt om hva som ligger bak seremonien. 
Mens hadde jeg skullet krevd en tilsvarende seremoni f.eks. i en moské, så hadde jeg jo følt meg mye mer som en inntrenger og mye mer hyklersk. For det er jo en religion og en tradisjon jeg ikke har noe tilknytning til, og der jeg lett kunne tråkket feil i forhold til andre menneskers felles tradisjoner og seremonier. 

Men jeg har altså vokst opp med at den norske kirke er en del av min families tradisjoner. Og som medlem av statskirken, så føler jeg også at jeg har en tilhørighet til vår lokale menighet. (Som jeg opplever er viktig og gjør mye bra.) Alt dette på tross av at JEG ikke har noen personlig tro. Og altså anser Gud som en fiktiv eventyrperson. 

Anonymkode: 9f374...43a

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men er ikke det helt greit da? 

For min del så er det å gifte seg i kirken ganske tilsvarende det å gå for "slottsbryllup" eller "Vikingbryllup", bare at man trekker det litt lenger. Altså "Slottsbryllup der den som vier deg er prinsesse" eller "Vikingbryllup der alle som kommer og den som vier er i ordentlige vikingklær, og det snakkes om norrøne guder" 

I mitt hode er altså historier om gud like sanne som historier om norrøne guder, eller som eventyr med prinsesser. 
Men i motsetning til norrøne guder og historier om prinsesser, så er også det å gå i kirken, og avholde seremonier i kirken, en del av min kulturarv. 
Det er historie, og det er tradisjoner, og det er en seremoniell ramme jeg har vokst opp med, og som mine forelder og besteforeldre har vokst opp med. 

Jeg har også lært fra jeg var liten hvordan slike seremonier skal være, og hvordan man skal oppføre seg der. Og kanskje også litt om hva som ligger bak seremonien. 
Mens hadde jeg skullet krevd en tilsvarende seremoni f.eks. i en moské, så hadde jeg jo følt meg mye mer som en inntrenger og mye mer hyklersk. For det er jo en religion og en tradisjon jeg ikke har noe tilknytning til, og der jeg lett kunne tråkket feil i forhold til andre menneskers felles tradisjoner og seremonier. 

Men jeg har altså vokst opp med at den norske kirke er en del av min families tradisjoner. Og som medlem av statskirken, så føler jeg også at jeg har en tilhørighet til vår lokale menighet. (Som jeg opplever er viktig og gjør mye bra.) Alt dette på tross av at JEG ikke har noen personlig tro. Og altså anser Gud som en fiktiv eventyrperson. 

Anonymkode: 9f374...43a

Og du ser ikke hvor respektløst dette er ovenfor presten som faktisk tror på Gud og ikke ser på Bibelen som en eventyrbok?

[AnonymBruker]

Jeg er til dels enig med ts. Men samtidig så tenker jeg at tradisjon er ekstremt viktig for mange og at man velger kirke basert på dette. 
For meg var det ikke aktuelt, siden jeg hverken er døpt eller konfirmert & ikke troende.

Vi hadde vielse og selskapet i samme lokalet & det var en fantastisk fin opplevelse ❤️

Anonymkode: 120fe...ebe

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg også har stusset litt over andre ikke-religiøse par som har giftet seg i kirken, men som med det meste her i livet har man ulike meninger om så mangt. Jeg har valgt å feire dagen med de og ikke henge meg opp i at de ikke er kristne. Synes ikke det er hyklersk selv om det ikke er noe for meg. For alt jeg vet kan de være skapkristne 🤷‍♀️

Vi skal gifte oss til sommeren, men for oss blir det en humanistisk vielse på en fjelltopp. Vi er ikke troende, ikke medlem av statskirken, ikke døpt eller konfirmert kristelig. Avgjørelse om type vielse handler likevel mest om hva vi ønsker at den skal fokusere på - nemlig oss, livet vårt sammen og ønsket om et formelt og juridisk bånd mellom oss. Vi skal gi hverandre løfter for resten av livet og da er det ikke naturlig for oss at seremonien skal fokusere på en gud og en religion vi ikke tror på.

Anonymkode: f5408...8b2