Kva synest dokker om Jon Fosse?

[AnonymBruker]

15 hours ago, Supermerry said:

Jeg hadde også lest Ferrante på engelsk fremfor bokmål. Av den enkle grunn at det engelskspråklige bokmarkedet er så ufattelige mye større enn det norske, at de engelske forlagene - særlig for de mer populære og/eller større forfatterne - når de skal velge oversettere, kan velge talent fra den aller øverste hyllen som knapt finnes i Norge. England har mange flere gode oversettere enn Norge, bare ved antall mennesker, antall universiteter og størrelsen på markedet. Universitetene oversetterne kommer fra er også av et kaliber som ikke finnes i Norge. Som lite land i utkanten av verden kan vi rett og slett ikke konkurrere på dette. Det eneste jeg leser på norsk, er originale tekster på norsk. Alt oversatt velger jeg på engelsk.

Unnskyld meg, men du har virkelig ikke greie på bokmarkedet. Litteraturpolitikkken i Norge er helt særegen, og gjør muliggjør at litteratur kan skrives på og oversettes til norsk med høy kvalitet. Andre land ser til norsk litteraturpolitikk som inspirasjon, og siden Norge har disse støtteordningene, eksporterer vi også mye litteratur til oversettelse til utlandet. 
 

Og hva gjelder oversettelsen av Ferrante, så har Kristin Sørsdal gjort et helt ypperlig arbeid! Hilsen en som prater både norsk og italiensk.

Anonymkode: 57ad9...a7d

[AnonymBruker]

Jeg får dessverre ikke til å skrive på nynorsk, så beklager det. 

Jeg leste Jon Fosse første gang på vgs for tyve år siden nå. Jeg elsket måten han skrev på, så jeg hermet litt selv. Ble litt problemer av det, for det er jo ikke en måte å skrive på som passer akademiske tekster 😅

Nobelpris og all oppmerksomhet rundt han nå er vel fortjent 🤩 Kjekt han får oppleve det i sin levetid, at det ikke blir til at han blir hyllet for sine verk lenge etter sin bortgang

Anonymkode: 5d1ef...2fb

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Kva med poesi?

Ein kan sjå på Jon Fosse som ein som skriv bøker slik andre skriv dikt.

Anonymkode: 2aa0a...d7c

Nettopp. Slikt liker jeg ikke.

Leser mest sakprosa.

Anonymkode: 76a4d...ae4

[AnonymBruker]

Jeg synes Jon Fosse er Norges beste nålevende forfatter (og at nynorsk er et langt mer vakkert språk enn bokmål). Han skriver på en veldig lyrisk måte og minner meg litt om Cormac McCarthy, de begge klarer å si veldig mye med veldig sparsomt ordbruk. Jeg selv (ikke norsk) synes bokmål er dørgende kjedelig å lese, så at han skriver på nynorsk er absolutt en pluss!

Anonymkode: 67eb5...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Slikt liker jeg ikke.

Leser mest sakprosa.

Anonymkode: 76a4d...ae4

Sjølv ikkje sakprosa er ei gudegitt sjanger, han har utvikla seg i tusenvis av år. Allereie på Aristoteles si tid visste me at all språkbruk er dikting. Det finnes ikkje nokon tekst som ikkje nyttjar kunstgrep.

Anonymkode: 8fbff...86b

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Sjølv ikkje sakprosa er ei gudegitt sjanger, han har utvikla seg i tusenvis av år. Allereie på Aristoteles si tid visste me at all språkbruk er dikting. Det finnes ikkje nokon tekst som ikkje nyttjar kunstgrep.

Anonymkode: 8fbff...86b

Selvsagt. Det er en skala. Fosse er for langt til den ene siden for min smak.

Anonymkode: 76a4d...ae4

[AnonymBruker]

K.B. skrev (På 31.1.2024 den 3.28):

Nynorsk, så orker ikke lese det, kall meg lat eller grunn, men jeg orker bare ikke å tråle gjennom noe så jævlig som nynorsk.

Les ham på bokmål, da. Han er oversatt.

Anonymkode: 1e2cf...e77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2024 den 14.51):

Jon Fosse skriver helt fantastisk! Folk som påstår noe annet, må bare sette seg ned og lese Morgon og kveld. Under 100 sider, men så rik. 

Anonymkode: 57ad9...a7d

Helt enig, den er fantastisk!!! Et helt liv på 100 siser. Trilogien er fantastisk, Septologien enda bedre og Melancholia topper alt jeg har lest!!! En velfortjent nobelpris! Jeg liker at nynorsken bremser leseflyten min, for dette er tekster man godt kan ta seg tid til å nyte.

Anonymkode: 1e2cf...e77

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (På 4.2.2024 den 0.15):

Jeg hadde også lest Ferrante på engelsk fremfor bokmål. Av den enkle grunn at det engelskspråklige bokmarkedet er så ufattelige mye større enn det norske, at de engelske forlagene - særlig for de mer populære og/eller større forfatterne - når de skal velge oversettere, kan velge talent fra den aller øverste hyllen som knapt finnes i Norge. England har mange flere gode oversettere enn Norge, bare ved antall mennesker, antall universiteter og størrelsen på markedet. Universitetene oversetterne kommer fra er også av et kaliber som ikke finnes i Norge. Som lite land i utkanten av verden kan vi rett og slett ikke konkurrere på dette. Det eneste jeg leser på norsk, er originale tekster på norsk. Alt oversatt velger jeg på engelsk.

Jeg har lest Ferrante både på engelsk og nynorsk, og den nynorske oversettelsen er glitrende, så der bommer du i antagelsene dine. Jeg leser de bøker jeg klarer på originalspråket, selv om det går sent, men synes det blir litt tullete å lese italiensk i engelsk oversettelse hvis jeg kan velge norsk eller nynorsk. Ser virkelig ikke hva en italiensk tekst tjener på å bli lest på engelsk.

Anonymkode: 1e2cf...e77

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 4.2.2024 den 15.48):

Unnskyld meg, men du har virkelig ikke greie på bokmarkedet. Litteraturpolitikkken i Norge er helt særegen, og gjør muliggjør at litteratur kan skrives på og oversettes til norsk med høy kvalitet. Andre land ser til norsk litteraturpolitikk som inspirasjon, og siden Norge har disse støtteordningene, eksporterer vi også mye litteratur til oversettelse til utlandet. 
 

Og hva gjelder oversettelsen av Ferrante, så har Kristin Sørsdal gjort et helt ypperlig arbeid! Hilsen en som prater både norsk og italiensk.

Anonymkode: 57ad9...a7d

Siden du snakker med så stor overbevisning forstår jeg at du sikkert har mye større kunnskap om bokmarkedet enn meg. Jeg har aldri pretendert å være ekspert på dette feltet, annet enn at jeg trekker en strek fra A til B og ser at ca. 5 millioner snakker norsk, mens ca. 400 millioner har engelsk som morsmål, og ca 1,5 milliarder har engelsk som annetspråk: det er forsiktig sagt nærliggende å anta at engelskspråklige forlag som har fått en "gullkalv" i hendene kan shoppe oversettere norske forlag bare kan drømme om. Unntak finnes selvfølgelig, men hvis du ønsker å argumentere for at unntak er normalen, vil du finne mildt sagt store snublestener underveis, samme hvor stor kunnskap du har om bokmarkedet som sådan. Jeg finner det uansett merkelig at du gjør deg til dommer over min kunnskap om bokmarkedet uten å vise til noe som underbygger dette, annet enn at du prater norsk og italiensk? Det gjør jeg også. Betyr dette at ditt argument er verdiløst? Selvfølgelig ikke; det betyr bare at både du og også jeg, nå nettopp, har lagt inn informasjon som ikke vedkommer diskusjonen. Jeg trekker herved min tilbake, og regner med at du gjør det samme. La oss holde oss til saken.

At norsk litteraturpolitikk er helt særegen er vel kjent. Et positivt fenomen for noen; for andre nok en skandale fra den siste Sovjetstaten, med sin velkjente hang til offentlig tvang og ikke-fungerende femårsplaner. Norske støtteordninger? Norge er beryktet for å (mis-) bruke oljepenger for å betale for alt mulig forbrukerne selv ikke vil betale for. Litteratur er én av disse tingene. Staten sørger for at forfattere ingen ønsker å lese, likevel blir kjøpt. Ofte bak et dekke av statsbetalte litteraturvitere som proklamerer for almuen at "boken er god". Staten sørger også for at alle bøker har samme pris, slik at tilbud og etterspørsel fra det publikum bøkene er rettet mot, ikke får noen betydning for prisen på varen. Det er vel kjent at en stor del av de norske bøker som publiseres i hovedsak kjøpes opp av det offentlige; bliblioteker m.fl. At statssøttet norsk litteratur eksporteres til utlandet sier intet annet enn at Norge betaler for at litteraturen eksporteres. Kvalitet på denne litteraturen er oe helt annet, og ikke noe man kan avlede fra norske myndigheters eksportkampanjer. Hvis Staten betaler for at noen skal lese deg, kan du være god eller dårlig men det gir uansett grunn til bekymring, og er kanskje et incitament til å velge noe annet å lese, for å være på den sikre siden med den lille tiden mange har til å lese. 

Vedrørende Kristin Sørsdal har jeg ingen som helst mening, annet enn at jeg vet hun er en norsk oversetter med et tilsynelatende greit resymé. Sikkert ypperlig, som du skriver. Men hvis man sammenligner Kristin Sørsdals profil med Ann Goldstein, rekker hun ikke til anklene engang. Så jeg bare gjentar, siden det åpenbart ikke gikk inn første gang: "Jeg hadde også lest Ferrante på engelsk fremfor bokmål. Av den enkle grunn at det engelskspråklige bokmarkedet er så ufattelige mye større enn det norske, at de engelske forlagene - særlig for de mer populære og/eller større forfatterne - når de skal velge oversettere, kan velge talent fra den aller øverste hyllen som knapt finnes i Norge."

 

 

 

 

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2024 den 21.40):

Jeg har lest Ferrante både på engelsk og nynorsk, og den nynorske oversettelsen er glitrende, så der bommer du i antagelsene dine. Jeg leser de bøker jeg klarer på originalspråket, selv om det går sent, men synes det blir litt tullete å lese italiensk i engelsk oversettelse hvis jeg kan velge norsk eller nynorsk. Ser virkelig ikke hva en italiensk tekst tjener på å bli lest på engelsk.

Anonymkode: 1e2cf...e77

Ok, hvor skal man begynne? Den nynorske oversettelsen er glitrende. Greit nok. Det er den engelske oversettelsen også. Så går vi videre: Hvorfor er det tullete å lese italiensk i engelsk oversettelse? Hvis man da ikke er dårlig i engelsk? Det engelske språk er mye større enn det norske, og det viktigste er: det engelskspråklige bokmarkedet er hundretalls ganger større enn det norske. Det sier seg selv at de engelskspråklige forlagene kan kjøpe inn "verdens beste oversettere"; noe norske forlag ikke kan. På engelsk får boken bedre oversettelse kun grunnet dette. I Norge må forlagene nøye seg med å velge mellom de få oversetterne som finnes; mange av dem dårlige eller middelmådige. Jeg beklager, men jeg har faktisk problemer med å forstå hvorfor dette er vanskelig å forstå? Du sier "Ser virkelig ikke hva en italiensk tekst tjener på å bli lest på engelsk." Jeg forstår ikke helt, men lurer på hvorfor du uansett ser ut til å mene at en italiensk tekst tjener på å bli oversatt til norsk? Beklager igjen, men utdyp gjerne. Det er vanskelig å diskutere hvis man ikke forstår hverandre.

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (6 timer siden):

(...) 

Vedrørende Kristin Sørsdal har jeg ingen som helst mening, annet enn at jeg vet hun er en norsk oversetter med et tilsynelatende greit resymé. Sikkert ypperlig, som du skriver. Men hvis man sammenligner Kristin Sørsdals profil med Ann Goldstein, rekker hun ikke til anklene engang. Så jeg bare gjentar, siden det åpenbart ikke gikk inn første gang: "Jeg hadde også lest Ferrante på engelsk fremfor bokmål. Av den enkle grunn at det engelskspråklige bokmarkedet er så ufattelige mye større enn det norske, at de engelske forlagene - særlig for de mer populære og/eller større forfatterne - når de skal velge oversettere, kan velge talent fra den aller øverste hyllen som knapt finnes i Norge."

 

 

 

 

du har ingen som helst mening om Kristin Sørdal, og du har ikke lest henne, men du har likevel den meningen at hun ikke Ann Goldstein til anklene. 

Til anklene faktisk. Det er ganske lavt. Men du har ingen mening. Ok.

Glad jeg ikke gadd lese begynnelsen av innlegget ditt, skummet det til jeg så "den siste sovjetstat", og så tenkte jeg at dette gidder jeg virkelig ikke "ha en mening om".

Anonymkode: 1e2cf...e77

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (6 timer siden):

Ok, hvor skal man begynne? Den nynorske oversettelsen er glitrende. Greit nok. Det er den engelske oversettelsen også. Så går vi videre: Hvorfor er det tullete å lese italiensk i engelsk oversettelse? Hvis man da ikke er dårlig i engelsk? Det engelske språk er mye større enn det norske, og det viktigste er: det engelskspråklige bokmarkedet er hundretalls ganger større enn det norske. Det sier seg selv at de engelskspråklige forlagene kan kjøpe inn "verdens beste oversettere"; noe norske forlag ikke kan. På engelsk får boken bedre oversettelse kun grunnet dette. I Norge må forlagene nøye seg med å velge mellom de få oversetterne som finnes; mange av dem dårlige eller middelmådige. Jeg beklager, men jeg har faktisk problemer med å forstå hvorfor dette er vanskelig å forstå? Du sier "Ser virkelig ikke hva en italiensk tekst tjener på å bli lest på engelsk." Jeg forstår ikke helt, men lurer på hvorfor du uansett ser ut til å mene at en italiensk tekst tjener på å bli oversatt til norsk? Beklager igjen, men utdyp gjerne. Det er vanskelig å diskutere hvis man ikke forstår hverandre.

det er det, så jeg tenker vi dropper den diskusjonen.

Anonymkode: 1e2cf...e77

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (På 4.2.2024 den 0.58):

Jeg har prøvd å lese Jon Fosse, men måtte gi opp. At han skriver på nynorsk er ikke noe problem. Jeg leser mye nynorsk. Men at fyren ikke bruker tegnsetting og avsnitt, det takler jeg bare ikke. Det blir så vanvittig tungt, jeg føler at jeg ikke får puste når han ikke gir oss pusterom. Så nei. Han er en dårlig forfatter når han ikke evner å la leserne tilegne seg stoffet hans. 

Han bruker litterære virkemidler som jeg er rimelig sikker på at ville ført til stryk for en elev på videregående om eleven hadde forsøkt seg på noe lignende i en stil. 

Anonymkode: 7066a...586