Lyve til fastlegen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har vært gjennom det samme. Sykmeldt pga utmattelse i 7 mnd før jeg ble lei og «friskmeldte» meg selv (snakket ikke med lege først, bare lot være å fornye sykmelding). Det gikk «greit» i ca 2 uker før jeg traff veggen igjen. Lærte på ingen måte av dette, og historien gjentok seg 3 mnd senere.. holder fortsatt på, har vært «friskmeldt» (unnlot å fornye sykmelding igjen) i 2 mnd. Går bedre nå enn sist, men kjenner fortsatt at jeg sliter. Må nok krype til korset med ny sykmelding etterhvert.

Anonymkode: e0d76...20a

Setter ikke legen opp oppfølgingstime før sykmeldingen har gått ut? Jeg her selv langtidssykemeldt og legen setter alltid opp ny time på timen før sykmeldingen går ut for å diskutere videre. Trodde dette var vanlig. Høres ikke spesielt smart ut å la være å forlenge sykmeldingen og legen burde være mer på og komme med råd. Når du holder på sånn så forlenger du bare sykedomsperioden. Sykemeldingen i ditt tilfelle er en del av behandlingen, så dumt å ikke følge det. Jeg ønsket selv å gå opp til 60% etter å ha jobbet 40% noen uker da jeg sa jeg endelig begynte å føle meg bedre, da rådet legen min til å prøve 50% først da han sa at det var raskt å overvurdere egne evner når man endelig begynte å føle seg bedre. Han hadde rett og jeg fortsatt å være 50% sykemeldt siden. 

Anonymkode: 16c88...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så trist å se at så mange har gått på nye smeller! Jeg har ikke jobbet uten legens viten altså, hen skrev motvillig en noe lavere sykemeldingsgrad fordi jeg ønsket å prøve.

Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor dette skal være så vanskelig? Trodde det skulle gå supert, er bare så skuffet. Vil ikke være syk, synes det er unødvendig.

Skjønner jo på en side at vilje og trass ikke er nok til å bli frisk, på den annen side trodde jeg legen og andre overdrev hvor dårlig jeg er.

Føler også at alle undervurderer hvor krise det evt er å havne på AAP. Vi har noe oppsparte midler, men kjenner at jeg stresser så mye med den skrekken at følte jeg kanskje kom til å bli bedre av å ta ett skritt i riktig retning, men nei. 

Vet jeg trenger lang tid på å jobbe meg litt og litt oppover i prosent, er derfor jeg ville starte nå. Kan ikke være 100% sykemeldt i mange måneder til for så å hoppe rett inn i full jobb når AAP er det eneste alternativet 😱

Hen er klinkende klar på at sykemelding er best, hen forespeiler også at jeg ikke kommer til å være frisk før jeg er tom for sykepengerettigheter.

Arbeidsgiver er enig med legen.

De skal ha møte, men jeg føler alt går over hodet på hva jeg VIL. 

Får håpe vi finner gode løsninger, men føler trass og vilje er det eneste jeg kan gjøre.

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

Hei TS. 

Skjønner du stresser veldig med dette med økonomi og AAP. Er du forsikret på noen måte eller forsikret gjennom jobben? Noen uføreforsikringer hjelper deg allerede når du må over på AAP og dekker inntektstapet mens du er uten utredning.

Husk også at når du skal ned i inntekt, så skal du skatte litt mindre, så AAP betyr ikke nødvendig en inntektstap på 38%.

Anonymkode: 16c88...210

[tvertimot]

Så mental skral som du fremstiller deg selv så virker ikke du å være i stand til å fungere dersom du jobber, at få timer skal slå deg ut så du ikke fungerer resten av dagen og ikke en gang evner å ivareta deres barn etter å ha kommet hjem fra jobb, det vil gå ut over forholdet ditt og alt annet også...

Så slik jeg ser det så bør du lytte til din lege og ikke lyge for legen din, jeg tror ikke du kommer til å takle dette og da er det åpenbart at du må søke om mer hjelp enn hva du har fått så langt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har vært sykemeldt i et halvt år pga utbrenthet og dårlig psyke. Har nå i en ukes tid på eget initiativ prøvd meg litt tilbake i jobb. Må si jeg er overrasket over hvor dårlig det går. Er ikke snakk om mer enn noen ytterst få timer - selv det gjør meg dårligere til et nivå hvor pappaen til barnet mitt måtte ta barnet hele ettermiddagen de dagene jeg hadde jobbet fordi jeg blir så sliten at jeg ikke henger med på noe.

Jeg har derimot ikke lyst til å si det til fastlegen. Hun vil holde meg sykemeldt og over på AAP. Men jeg kan virkelig ikke det. Det blir en økonomisk ruin for familien min. Jeg MÅ klare å jobbe.

Noen som har opplevd å bare bite tenna sammen, jobbe også går det seg til etterhvert? Kan nevnes at jeg har en jobb jeg er glad i, en fantastisk leder og fine kollegaer.

Anonymkode: c8b5c...d10

Det er jo ikke legen din du lyver til hvis du inbiller deg at du er frisk nå. Det er deg selv.

Du har et halvt år til med sykemelding, ingen grunn til å tenke på jobb ennå.

Anonymkode: 05e5f...152

[AlternativX]

Men kjære deg, hvordan har du tenkt at det skal gå? Ingenting i innlegget ditt som tilsier at du kan gå ut i full jobb igjen. Forstår det er økonomisk vanskelig, men høres ut som hele familien blir skadelidende hvis du bare kjører på rødt lys. Skal du ha sjans til å bli bedre ville jeg hørt på legen din.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei TS. 

Skjønner du stresser veldig med dette med økonomi og AAP. Er du forsikret på noen måte eller forsikret gjennom jobben? Noen uføreforsikringer hjelper deg allerede når du må over på AAP og dekker inntektstapet mens du er uten utredning.

Husk også at når du skal ned i inntekt, så skal du skatte litt mindre, så AAP betyr ikke nødvendig en inntektstap på 38%.

Anonymkode: 16c88...210

Ja, det er dette som stresser meg! Vet jobben har noen kollektive forsikringer, men aner ikke om det gjelder uførhet. Synes dette er et tema som er sårt å ta opp, går litt på stoltheten løs liksom.

Privat uføreforsikring er dessverre reservert mot alt som har med psyken å gjøre siden jeg fikk en angstdiagnose allerede i tenårene, før jeg tegnet forsikring.

Har tenkt litt på det med skatt, det hjelper jo. I tillegg venter både jeg og mannen min store summer i arv når den god kommer. Sånn sett skulle vi vel overlevd.

Synes likevel tanken på å sette familien min i en situasjon hvor vi må gå ned i levestandard på grunn av meg er forferdelig 😞

Prøver så hardt å få til, men gjør bare tingene verre. Et halvt år til med sykemelding høres grusomt ut! 

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

[AnonymBruker]

Så lenge du ikke aksepterer at du er syk, men nekter og ser negativt på det og deg selv, så er det mindre sjanse for at du skal bli frisk også, fordi du motarbeider deg selv og egen kropp...

Aksepter at du er syk, at du trenger tid, søk hjelp og bruk den tiden du får best mulig for å bli frisk!

❤️

 

Ps! de dagene du har litt energi kan du heller delta på f.eks. Aktiv på Dagtid eller lignende tilbud. Sjekk også om det er Frisklivsentral der du bor og om de har tilbud.

Anonymkode: a958c...59b

[AnonymBruker]

Kan et jobbytte være aktuelt? Noe mer tilpasset deg? 

Anonymkode: 205be...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så lenge du ikke aksepterer at du er syk, men nekter og ser negativt på det og deg selv, så er det mindre sjanse for at du skal bli frisk også, fordi du motarbeider deg selv og egen kropp...

Aksepter at du er syk, at du trenger tid, søk hjelp og bruk den tiden du får best mulig for å bli frisk!

❤️

 

Ps! de dagene du har litt energi kan du heller delta på f.eks. Aktiv på Dagtid eller lignende tilbud. Sjekk også om det er Frisklivsentral der du bor og om de har tilbud.

Anonymkode: a958c...59b

Det hadde sikkert vært det beste! Er bare så vanskelig å akseptere, føler at det burde vært enkelt å løse med trass! Dessverre er det vel ikke helt sånn kroppen fungerer. Skulle bare så inderlig ønske. 

Takk for gode tips  

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan et jobbytte være aktuelt? Noe mer tilpasset deg? 

Anonymkode: 205be...2ab

Har kikket litt på det, men eneste som evt hadde vært bedre hadde vært å være selvstendig næringsdrivende. Kan drive konsulenttjenester via det jeg kan og har erfaring og utdannelse med. Min mann har sagt i flere år at jeg burde gått solo, men så har det liksom ikke blitt.

Nå er vel ikke akkurat timingen for en utrygg tilværelse som nyoppstartet konsulent 🙈

Anonymkode: c8b5c...d10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Så trist å se at så mange har gått på nye smeller! Jeg har ikke jobbet uten legens viten altså, hen skrev motvillig en noe lavere sykemeldingsgrad fordi jeg ønsket å prøve.

Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor dette skal være så vanskelig? Trodde det skulle gå supert, er bare så skuffet. Vil ikke være syk, synes det er unødvendig.

Skjønner jo på en side at vilje og trass ikke er nok til å bli frisk, på den annen side trodde jeg legen og andre overdrev hvor dårlig jeg er.

Føler også at alle undervurderer hvor krise det evt er å havne på AAP. Vi har noe oppsparte midler, men kjenner at jeg stresser så mye med den skrekken at følte jeg kanskje kom til å bli bedre av å ta ett skritt i riktig retning, men nei. 

Vet jeg trenger lang tid på å jobbe meg litt og litt oppover i prosent, er derfor jeg ville starte nå. Kan ikke være 100% sykemeldt i mange måneder til for så å hoppe rett inn i full jobb når AAP er det eneste alternativet 😱

Hen er klinkende klar på at sykemelding er best, hen forespeiler også at jeg ikke kommer til å være frisk før jeg er tom for sykepengerettigheter.

Arbeidsgiver er enig med legen.

De skal ha møte, men jeg føler alt går over hodet på hva jeg VIL. 

Får håpe vi finner gode løsninger, men føler trass og vilje er det eneste jeg kan gjøre.

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

Hva man vil og hva man kan er ikke alltid det samme.

Du sier folk undervurderer krisen det er å gå over til aap, men jeg lurer litt på om du kanskje overvurderer den, og at du tar sorgene på forskudd? 
Ja, for all del, det er sinnsykt tøft å få redusert inntekten sin, men det er også fryktelig tøft å se på at en av sine nærmeste jobber seg så syk at h*n ikke kan stille opp for hverken partner eller barn. 

Jeg vil heller spise havregrøt hver dag, gå i hullete klær og flytte til en mørk kjellerleilighet, enn å se min kjæreste jobbe seg så syk at han ikke kan ta vare på barnet sitt. 
Jeg har selv vært utbrent, og jeg har vært på aap, og jeg verdsetter helsen og familien langt høyere enn økonomien. 
 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, det er dette som stresser meg! Vet jobben har noen kollektive forsikringer, men aner ikke om det gjelder uførhet. Synes dette er et tema som er sårt å ta opp, går litt på stoltheten løs liksom.

Privat uføreforsikring er dessverre reservert mot alt som har med psyken å gjøre siden jeg fikk en angstdiagnose allerede i tenårene, før jeg tegnet forsikring.

Har tenkt litt på det med skatt, det hjelper jo. I tillegg venter både jeg og mannen min store summer i arv når den god kommer. Sånn sett skulle vi vel overlevd.

Synes likevel tanken på å sette familien min i en situasjon hvor vi må gå ned i levestandard på grunn av meg er forferdelig 😞

Prøver så hardt å få til, men gjør bare tingene verre. Et halvt år til med sykemelding høres grusomt ut! 

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

Du sier tanken på at familien din må ned i levestandard er tung. Har du spurt familien din? Om de vil beholde levestandarden fremfor å ha deg frisk? 

Det tar lang tid å bli frisk når man først er skikkelig utbrent, og det er ikke mulig ta snarveier. 
Med å stresse så mye over økonomi, og prøve komme deg raskere tilbake i jobb mot både legen og arbeidsgivers anbefaling, så risikerer du bare at fremgangen går enda saktere. 
Jeg var sykemeldt i 3 år. 
Det var først når jeg innså at det ville ta lang tid, at jeg begynte slappe av nok til å være mottakelig for terapi, og dermed få fremgang. Jeg ble bare verre den tiden jeg stresset for å komme meg tilbake i jobb.  

Anonymkode: 498cb...ab8

[AnonymBruker]

Prøv å jobbe gradert. Halve dager et par ganger i uka og bygg deg opp. 
Når du har vært sykmeldt lenge blir det veldig slitsomt å starte opp igjen. Ta der gradvis og lytt til kroppen 

Anonymkode: b42be...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva man vil og hva man kan er ikke alltid det samme.

Du sier folk undervurderer krisen det er å gå over til aap, men jeg lurer litt på om du kanskje overvurderer den, og at du tar sorgene på forskudd? 
Ja, for all del, det er sinnsykt tøft å få redusert inntekten sin, men det er også fryktelig tøft å se på at en av sine nærmeste jobber seg så syk at h*n ikke kan stille opp for hverken partner eller barn. 

Jeg vil heller spise havregrøt hver dag, gå i hullete klær og flytte til en mørk kjellerleilighet, enn å se min kjæreste jobbe seg så syk at han ikke kan ta vare på barnet sitt. 
Jeg har selv vært utbrent, og jeg har vært på aap, og jeg verdsetter helsen og familien langt høyere enn økonomien. 
 

Du sier tanken på at familien din må ned i levestandard er tung. Har du spurt familien din? Om de vil beholde levestandarden fremfor å ha deg frisk? 

Det tar lang tid å bli frisk når man først er skikkelig utbrent, og det er ikke mulig ta snarveier. 
Med å stresse så mye over økonomi, og prøve komme deg raskere tilbake i jobb mot både legen og arbeidsgivers anbefaling, så risikerer du bare at fremgangen går enda saktere. 
Jeg var sykemeldt i 3 år. 
Det var først når jeg innså at det ville ta lang tid, at jeg begynte slappe av nok til å være mottakelig for terapi, og dermed få fremgang. Jeg ble bare verre den tiden jeg stresset for å komme meg tilbake i jobb.  

Anonymkode: 498cb...ab8

Du sier jo noe der. Jeg sliter nok litt med å se min egen verdi i familien. Tenker det viktigste er å betale for tak over hodet og mat på bordet. Min mann har sagt at vi løser det uansett hvordan det blir og at jeg ikke må stresse.

Er vel heller jeg som har litt vanskelig for å ta han på ordet og føler meg som en belastning uansett.

3 år er lenge! Hvor lang tid tok det fra du innså at du måtte slappe av? Beholdt du jobben eller måtte du finne ny? Er du tilbake i 100% jobb?

 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Prøv å jobbe gradert. Halve dager et par ganger i uka og bygg deg opp. 
Når du har vært sykmeldt lenge blir det veldig slitsomt å starte opp igjen. Ta der gradvis og lytt til kroppen 

Anonymkode: b42be...4fb

Det er jo det jeg gjør, er akkurat det denne tråden handler om - at jeg er skuffet for at det ikke fungerer å jobbe selv noen få timer i uken  

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

[AnonymBruker]

Ville hørt på legen. Og sjekk ut legen som ble utbrent: www.dringri.no Hun holder kurs, er ikke så dyrt. 

Anonymkode: 16aba...0ff

[AnonymBruker]

Legen kan ikke tvinge deg til å være sykemeldt.. Selv om legen sykemelder deg så kan du velge å gå tilbake i arbeid..  

Lyge til legen blir lavmål og tåpelig.. 

Anonymkode: 8b469...e3b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.. Men jeg ligger et godt stykke foran deg, og har allerede gjort de feilvurderingene du sitter å vurderer 😏 kort oppsummert, det gikk ikke bra. Gjorde den feilen flere ganger faktisk, og ble satt tilbake mye for hver gang. Mistet jobben til slutt. Er fortsatt ikke i jobb enda.. Mye som spiller inn altså, men etterpåklokskapen må jeg bare legge fra meg. Gjort er gjort.

For min del altså. Ikke din. Men ikke så lett å lære av andres feil kanskje..

Den der følelsen av å være mislykka, at man «burde» klare, er en belastning og skuffelse - den kan pushe en del av oss veldig langt. Altfor langt. ❤️

Anonymkode: 454db...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver.. Men jeg ligger et godt stykke foran deg, og har allerede gjort de feilvurderingene du sitter å vurderer 😏 kort oppsummert, det gikk ikke bra. Gjorde den feilen flere ganger faktisk, og ble satt tilbake mye for hver gang. Mistet jobben til slutt. Er fortsatt ikke i jobb enda.. Mye som spiller inn altså, men etterpåklokskapen må jeg bare legge fra meg. Gjort er gjort.

For min del altså. Ikke din. Men ikke så lett å lære av andres feil kanskje..

Den der følelsen av å være mislykka, at man «burde» klare, er en belastning og skuffelse - den kan pushe en del av oss veldig langt. Altfor langt. ❤️

Anonymkode: 454db...361

Så utrolig leit å høre  Hvis du kunne reist tilbake i tid, hva ville du gjort annerledes?

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

[AnonymBruker]

Jeg nektet å innse at jeg var syk i to år. Helt til kroppen gjorde det fysisk med feber og hodepine. Hvis jeg hadde lyttet mer til kroppen hadde jeg kanskje vært tilbake i 100% jobb, og ikke 50% nå 5 år etterpå. Det føles som noe i hjernen ble fysisk endret slik at koblingene som gjør at man kan multitaske og forstå hva andre mener ble brutt, og det tar laaang tid å konstruere på nytt. Men hjernen kan trenes og jeg ser fremdeles bedring og er fremdeles på aap(ikke ufør enda). Håpet er jo at jeg skal bli frisk.

Anonymkode: 0c400...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så utrolig leit å høre  Hvis du kunne reist tilbake i tid, hva ville du gjort annerledes?

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

Si det..i en ideell verden hadde jeg tatt signalene på alvor lenge før det ble så gale at jeg ikke hadde noe valg. Iallfall skulle jeg midt oppi alt hørt på legen, for han prøvde å holde meg tilbake. Kunne jeg reist tilbake med den kunnskapen og dyrekjøpte erfaringen jeg har nå, så hadde jeg nok være 100% borte mye lengre, og samtidig vært 100% tilbake i jobben min for en god stund siden.. Hadde jeg reist tilbake uten, så..hadde historien gjentatt seg.

Kan sende meg en PM om du vil, vil ikke skrive så mye mer her.. 😏 men lykke til uansett! Håper du klarer å ta bedre valg ❤️

Anonymkode: 454db...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2024 den 19.30):

Jeg har vært sykemeldt i et halvt år pga utbrenthet og dårlig psyke. Har nå i en ukes tid på eget initiativ prøvd meg litt tilbake i jobb. Må si jeg er overrasket over hvor dårlig det går. Er ikke snakk om mer enn noen ytterst få timer - selv det gjør meg dårligere til et nivå hvor pappaen til barnet mitt måtte ta barnet hele ettermiddagen de dagene jeg hadde jobbet fordi jeg blir så sliten at jeg ikke henger med på noe.

Jeg har derimot ikke lyst til å si det til fastlegen. Hun vil holde meg sykemeldt og over på AAP. Men jeg kan virkelig ikke det. Det blir en økonomisk ruin for familien min. Jeg MÅ klare å jobbe.

Noen som har opplevd å bare bite tenna sammen, jobbe også går det seg til etterhvert? Kan nevnes at jeg har en jobb jeg er glad i, en fantastisk leder og fine kollegaer.

Anonymkode: c8b5c...d10

Sjekk om du har kollektiv midlertidig uføreforsikring på jobb, jeg fikk utbetalt dette under app samt over på ufør  via pensjonsparing på jobben min. Det utgjevnet nesten gapet mellom aap og vanlig lønn. 
Ville tenkt meg meget godt om å starte på jobb igjen for kjapt… 

Anonymkode: 13851...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ja, det er dette som stresser meg! Vet jobben har noen kollektive forsikringer, men aner ikke om det gjelder uførhet. Synes dette er et tema som er sårt å ta opp, går litt på stoltheten løs liksom.

Privat uføreforsikring er dessverre reservert mot alt som har med psyken å gjøre siden jeg fikk en angstdiagnose allerede i tenårene, før jeg tegnet forsikring.

Har tenkt litt på det med skatt, det hjelper jo. I tillegg venter både jeg og mannen min store summer i arv når den god kommer. Sånn sett skulle vi vel overlevd.

Synes likevel tanken på å sette familien min i en situasjon hvor vi må gå ned i levestandard på grunn av meg er forferdelig 😞

Prøver så hardt å få til, men gjør bare tingene verre. Et halvt år til med sykemelding høres grusomt ut! 

ts

Anonymkode: c8b5c...d10

Vet du om foreldrene dine forsikret deg som barn? Tenker at siden du fikk diagnose før du fekk en reell mulighet for å forsikre deg., så kanskje det er noe å hente der. Leit når man får diagnose før man selv er myndig og får reservasjoner mot forsikring.

Anonymkode: 16c88...210