Til deg som er introvert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

🙏👏

Jeg ser det, har sett det i årevis, men en del av meg vil virkelig ikke gi slipp på "burdinga".  Er mye bedre nå da. Og det var en tanke jeg hadde for noen uker siden, der jeg startet på den grublinga der, så kom det til meg "men altså, tenk om det er dette du liker", og jeg føler noe har løsnet litt i meg siden da. Det er en del av grunnen til at jeg er så fascinert av dette med introversjon og "tenk om jeg bare har vært introvert hele veien!". Det er jo åpenbart ikke hele svaret på hvorfor jeg er utmattet, men noen faller på plass i meg. Jeg er en person som har vokst opp med veldig mye forventninger fra omgivelsene, om å gjøre, prestere, være x, y og z, så mange av utbrente folk er jo flinke piker som bare vil tilfredsstille alle. Så for meg er det å liksom finne ut "hvem er jeg" og hva jeg liker et godt prosjekt i denne fasen. Det gir meg faktisk energi innså jeg nå når jeg skriver! Jeg blir så entusiastisk. 

Tror definitivt jeg trenger å gi slipp på "burdinga" mi for å lade skikkelig og nå normalbalanse, så om det å prøve på tanken om at jeg er introvert hjelper meg å gi slipp på den så hallelujah. 

Takk for gode tanker, og råd! 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

Spennende prosess!

Det å prøve å være annerledes enn man er gir nok mye utbrenthet. Så er det lett å bli litt overivrig når man begynner å kjenne behovene sine, er liksom ikke helt i modus til å vente og lade lenger da, men det trenger kroppen ofte. Gi deg selv tiden det tar  Nyt alenetiden din uten "burde," så vil du oppdage i små drypp at ting faller mer og mer på plass for deg. Finn ut når du kjenner mest på "burdinga," om det er når du scroller på instagram og ser at "alle er ute," f.eks. Og selv om det kan se fristende ut å være de som får energi av andre mennesker i stedet for å bruke energi i slike settinger, så har det sine ulemper det også. Det er en gave å kunne finne ro i eget selskap, og ikke være avhengig av omgivelsene sine for energi og ro. Husk at de som farter rundt og får all denne energien av å være med på alt, kanskje ikke finner gleden og roen for seg selv igjen. Det er lett å se fordelene til andre, og ikke hele bildet. Det viktigste er uansett å leve etter hva du selv trenger, og være åpen for at dine behov også endrer seg i takt med livssituasjonen din, selv om "bunnlinja" nok vil dra mot en retning personlighetsmessig. Jeg kunne av og til tenkt meg å vært en slik som ikke ser mørkt på ei langhelg med blåtur på jobb f.eks, men aldri i livet om jeg bytter ut min egenskap med å elske alenetid hvis jeg må velge. En øvelse; ikke unnskyld deg når du sier nei til noe. Ikke finn på en unnskyldning og forklar, da forteller du din egen underbevissthet også at du burde vært på ditt eller datt. Øv deg på å si nei, jeg skal være hjemme o.l, og stå trygt i det. Så viser du deg selv også at det er helt greit. 

Lykke til, TS!

Anonymkode: 0a6a9...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Spennende prosess!

Det å prøve å være annerledes enn man er gir nok mye utbrenthet. Så er det lett å bli litt overivrig når man begynner å kjenne behovene sine, er liksom ikke helt i modus til å vente og lade lenger da, men det trenger kroppen ofte. Gi deg selv tiden det tar  Nyt alenetiden din uten "burde," så vil du oppdage i små drypp at ting faller mer og mer på plass for deg. Finn ut når du kjenner mest på "burdinga," om det er når du scroller på instagram og ser at "alle er ute," f.eks. Og selv om det kan se fristende ut å være de som får energi av andre mennesker i stedet for å bruke energi i slike settinger, så har det sine ulemper det også. Det er en gave å kunne finne ro i eget selskap, og ikke være avhengig av omgivelsene sine for energi og ro. Husk at de som farter rundt og får all denne energien av å være med på alt, kanskje ikke finner gleden og roen for seg selv igjen. Det er lett å se fordelene til andre, og ikke hele bildet. Det viktigste er uansett å leve etter hva du selv trenger, og være åpen for at dine behov også endrer seg i takt med livssituasjonen din, selv om "bunnlinja" nok vil dra mot en retning personlighetsmessig. Jeg kunne av og til tenkt meg å vært en slik som ikke ser mørkt på ei langhelg med blåtur på jobb f.eks, men aldri i livet om jeg bytter ut min egenskap med å elske alenetid hvis jeg må velge. En øvelse; ikke unnskyld deg når du sier nei til noe. Ikke finn på en unnskyldning og forklar, da forteller du din egen underbevissthet også at du burde vært på ditt eller datt. Øv deg på å si nei, jeg skal være hjemme o.l, og stå trygt i det. Så viser du deg selv også at det er helt greit. 

Lykke til, TS!

Anonymkode: 0a6a9...037

Åh, tusen takk for at du deler livsvisdommen din med meg! Ja, ja, ja! 

Hehe, jeg skal huske dette, og forsøke å ikke bli så revet med at jeg glemmer å lade. 

Det uthevede resonnerer veldig med en av mine nye læresetninger, at jeg trenger ikke jobbe hardt for å komme meg fremover i livet. Jeg gir slipp på innlærte "regler" om at ting "må være slitsom", "livet er et strev" o.l. 

Skal virkelig forsøke neste gang jeg sier nei, å ikke unnskylde. Jeg føler ofte at jeg må forklare "jeg kan ikke fordi jeg har smerter/fatigue/whatever" men det gir kanskje akkurat samme idé om at jeg egentlig hele tiden går glipp av ting, kanskje jeg kan snu på det og tenke at "nei, jeg velger/liker dette" (selv om det per nå ikke er helt den fulle sannheten). For det går jo fullt an å takke for invitasjonen og vise at man setter pris på den så den fortsetter å komme, uten å gi seg selv inntrykk av at å være hjemme er "feil". 

Takk for lykke til 🙏

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Åh, tusen takk for at du deler livsvisdommen din med meg! Ja, ja, ja! 

Hehe, jeg skal huske dette, og forsøke å ikke bli så revet med at jeg glemmer å lade. 

Det uthevede resonnerer veldig med en av mine nye læresetninger, at jeg trenger ikke jobbe hardt for å komme meg fremover i livet. Jeg gir slipp på innlærte "regler" om at ting "må være slitsom", "livet er et strev" o.l. 

Skal virkelig forsøke neste gang jeg sier nei, å ikke unnskylde. Jeg føler ofte at jeg må forklare "jeg kan ikke fordi jeg har smerter/fatigue/whatever" men det gir kanskje akkurat samme idé om at jeg egentlig hele tiden går glipp av ting, kanskje jeg kan snu på det og tenke at "nei, jeg velger/liker dette" (selv om det per nå ikke er helt den fulle sannheten). For det går jo fullt an å takke for invitasjonen og vise at man setter pris på den så den fortsetter å komme, uten å gi seg selv inntrykk av at å være hjemme er "feil". 

Takk for lykke til 🙏

TS

Anonymkode: 3b73a...259

Absolutt!
Så er det slik at når du først har bestemt deg for å bli hjemme, så står du for det og viser din egen underbevissthet at det er helt OK. Du må ikke overbevise deg selv om at det er bedre enn å være borte, hva du egentlig liker best o.l, bare tillate deg selv å lande i den avgjørelsen du tok. Det er lov å si "Tusen takk for invitasjonen, det passer dessverre ikke men jeg vil veldig gjerne ved en senere anledning." Du trenger ikke forklare eller sykeliggjøre deg selv, det er noe med at hjernen tror på det den blir fortalt mange nok ganger og. Så selv om det å akseptere at man er introvert kan komme litt brått på ved at man plutselig må være enda mer hjemme enn man egentlig vil fordi man er oppbrukt, så er det lurt å ikke sykeliggjøre seg selv slik at man til slutt kun tror at man er syk og svak selv. Av og til vil du angre på at du var hjemme, av og til på at du dro ut- det er nå en normalvariasjon man lærer litt av, men heller det enn å analysere ut og bort hva som var lurt eller ikke. 

Håper du, når du finner roen, også legger merke til de positive siden ved å være introvert. Kanskje har du et rikt indre liv? Du fremstår analytisk og filosofisk her (på en positiv måte,) og virker som du egentlig på et vis trives med å være i ditt eget hode og i tankene dine. Vi trenger andre mennesker, men det er nå faktisk en gang slik at man tilbringer mye tid i eget hode, så det er jo veldig fint om man synes det er en okei plass å være. Tenk deg hva du har å se frem til når du kommer deg litt på beina igjen, og både kan balansere egentid og ro med det du ønsker å delta på sosialt. Du kan få det beste fra begge verdener. Det vil til og med kanskje være verdt det at du måtte ta en liten ufrivillig pause, for å slippe å ha et liv hvor man stadig løper fra seg selv. 

Anonymkode: 0a6a9...037

[Hmmmmmm]

Jeg er introvert. Er ikke sjenert. Har alltid elsket eget selskap. Droppet venner for mange år siden. Slik slipper jeg mas. Har en sosial jobb, og det er mer en nok. Har dyr og det er bare kos. Er sosial noen ganger i året med familie da. Blir fort sliten og lei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Absolutt!
Så er det slik at når du først har bestemt deg for å bli hjemme, så står du for det og viser din egen underbevissthet at det er helt OK. Du må ikke overbevise deg selv om at det er bedre enn å være borte, hva du egentlig liker best o.l, bare tillate deg selv å lande i den avgjørelsen du tok. Det er lov å si "Tusen takk for invitasjonen, det passer dessverre ikke men jeg vil veldig gjerne ved en senere anledning." Du trenger ikke forklare eller sykeliggjøre deg selv, det er noe med at hjernen tror på det den blir fortalt mange nok ganger og. Så selv om det å akseptere at man er introvert kan komme litt brått på ved at man plutselig må være enda mer hjemme enn man egentlig vil fordi man er oppbrukt, så er det lurt å ikke sykeliggjøre seg selv slik at man til slutt kun tror at man er syk og svak selv. Av og til vil du angre på at du var hjemme, av og til på at du dro ut- det er nå en normalvariasjon man lærer litt av, men heller det enn å analysere ut og bort hva som var lurt eller ikke. 

Håper du, når du finner roen, også legger merke til de positive siden ved å være introvert. Kanskje har du et rikt indre liv? Du fremstår analytisk og filosofisk her (på en positiv måte,) og virker som du egentlig på et vis trives med å være i ditt eget hode og i tankene dine. Vi trenger andre mennesker, men det er nå faktisk en gang slik at man tilbringer mye tid i eget hode, så det er jo veldig fint om man synes det er en okei plass å være. Tenk deg hva du har å se frem til når du kommer deg litt på beina igjen, og både kan balansere egentid og ro med det du ønsker å delta på sosialt. Du kan få det beste fra begge verdener. Det vil til og med kanskje være verdt det at du måtte ta en liten ufrivillig pause, for å slippe å ha et liv hvor man stadig løper fra seg selv. 

Anonymkode: 0a6a9...037

Hehe, jeg føler litt at du er min "Fairy godmother" som kommer med slike kloke ord her jeg sitter! 

Jeg leser en bok for tiden som handler om positiv tenking, (et kontroversielt tema 😅) og "beliefs" man har om seg selv, og hvordan disse kan stoppe deg fra å bli bedre/få det godt. Det minner veldig om det du skriver her, så resonnerer veldig med mine tanker for tiden. Hvem vet hvor lenge disse helseproblemene skal være, så jeg føler meg ferdig med å være hun syke venninna/søsteren/x lenger. Før var jeg veldig opptatt av at andre ikke forstod, så jeg følte jeg "måtte være ærlig", men altså, hva så om de ikke forstår? Det er for meg å forstå, ikke dem. En del av meg undrer også litt om omgivelsene mine på en måte ønsker også at den som er syk skal være trist? Jeg har tenkt det før, at man må være misfornøyd med å være syk, for å bli frisk. Men den logikken tror jeg ikke på lenger. Hva om jeg kan være syk, men også glad, takknemlig o.l. Uansett, jeg skal definitivt ta tipsene dine på dette! 

Jeg har absolutt et rikt indre liv, det har jeg alltid hatt, er veldig fantasifull, og veldig analytisk, likevel har jeg ikke tenkt at jeg er introvert, enda det passer. Men jeg skal teste ut litt nå fremover, og finne mine styrker enten de er introverte eller annet. 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

Har alltid visst at jeg trives best i mindre grupper og at mingling på en stor fest gir meg angst. Jeg går ikke på en stor fest med mindre jeg har en trygg person/nær venn i rommet. På venninnetur må jeg trekke meg tilbake på rommet ganske mye, og har selvsagt eget hotellrom. Når introvert begynte å bli et vanlig ord skjønte jeg jo at det passer meg. Da jeg tok en personlighetstest på et jobbseminar fikk jeg bekreftet at jeg var godt inne på den skalaen. 

Anonymkode: 895a6...bcc

[HemmeligSpion]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Om det er en diagnose eller ikke er som sagt uviktig for meg.

Anonymkode: b8eda...3c6

Jeg skjønner hva du mener med overdiagnostiseringen og folk som bruker fremmedord for å unnskylde egen oppførsel, men "introvert" er ikke noe "sykere" ord enn det jevne adjektiv.

(Det er heller ikke nødvendig å gjenta at det er uviktig for deg, dette er for de andre som leser)

[AnonymBruker]

Det er givende å prate med deg for meg også

Du har et kjempepoeng der. Du vet ikke hvor lenge helseproblemene vil vare, men uavhengig av det så kan du få det ut av "identiteten" din. Så er det slik at de fleste av oss er ikke syke eller friske. Vi er friske med syke innslag, syke med friske innslag, en salig blanding og beveger oss frem og tilbake på skalaen der. Få inn så mye friske og normale ting som du kan, så vil resten blekne i allefall frem til det blir bedre. Gi energi og oppmerksomhet til det du vil ha mer av, så hacker du iallefall hjernen din litt på veien. Kos deg med det du kan, legg inn så mye positivt og friskt som du får til (uten at det blir en burde, da.) La det komme litt naturlig, men hvis man sitter og tenker at glede, takknemlighet og livslyst skal vente til man er på "den andre siden" så kan man for det første vente en stund, men også gå glipp av mye bra. Det er så mye mer med deg enn helsa di, hva interesserer deg?

Det å finne sin plass betyr ikke at man gir opp noe, uansett om du er introvert eller ekstrovert kan du gjøre akkurat det du har lyst til, i den mengden du har lyst til. Å finne plassen sin handler mer om å akseptere de behovene man har, og de vil samsvare med det man liker (være mer hjemme, om man er introvert.) Du vil naturlig tiltrekkes der du føler deg mest komfortabel, og jeg tror det er der du har kampen din nå, du har skjønt litt hvor du vil være, men synes du bør være litt mer andre plasser. Et lite unntak akkurat når man er utbrent da, da gjør man ikke helt i den mengden man har lyst til, men du skjønner hvor jeg vil. Det vil gi mer rom for å nyte det sosiale også, når man får landet i mellom. Så er det mange måter å være sosial på, alle liker ikke alt, og det er helt greit. Introvert er i allefall langt fra kjedelig!

 

Anonymkode: 0a6a9...037