Til deg som er introvert

[AnonymBruker]

Alltid visst det... Jeg blir veldig sliten av å være sosial. Elsker å være hjemme. Trenger ikke mange venner. Ser venner 1x i mnd og er fornøyd med det. Har heldigvis venner som er like der, kun en ekstrovert i jentegruppa vår. Tenker det er grader i det også, og er ikke nødvendigvis så svart og hvit på hva man er. Jeg er veldig sosial og på når jeg først er sosial, men kjenner andre introverter som er mye mer innesluttet i sosiale sammenhenger. Samboeren min er lik så vi går veldig godt sammen der. Du må ikke definere deg og du ikke føler det. Bare vær deg selv og gå etter følelsene dine og behov. Du må jo ikke være enten eller heller, kanskje du svinger i perioder?

Anonymkode: 40c4f...da3

[AnonymBruker]

Fikk høre av psykolog at jeg er ambivert, så kanskje det er en mulighet for deg også? Jeg lever som en ekstrem introvert, men kommuniserer kanskje som en ekstrovert? 

Om du kjenner deg mest igjen i introvert og har lyst til å være det, fordi det er det du trenger, så har du lov. Kjenn etter hva du trenger 😊

Anonymkode: 84b25...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alltid visst det... Jeg blir veldig sliten av å være sosial. Elsker å være hjemme. Trenger ikke mange venner. Ser venner 1x i mnd og er fornøyd med det. Har heldigvis venner som er like der, kun en ekstrovert i jentegruppa vår. Tenker det er grader i det også, og er ikke nødvendigvis så svart og hvit på hva man er. Jeg er veldig sosial og på når jeg først er sosial, men kjenner andre introverter som er mye mer innesluttet i sosiale sammenhenger. Samboeren min er lik så vi går veldig godt sammen der. Du må ikke definere deg og du ikke føler det. Bare vær deg selv og gå etter følelsene dine og behov. Du må jo ikke være enten eller heller, kanskje du svinger i perioder?

Anonymkode: 40c4f...da3

Ja, kan absolutt være at jeg svinger i perioder. Jeg vet også at selvsagt må man ikke sette seg i bås. For meg handler det mer om å finne litt ut av hvordan jeg kan møte meg selv, og kanskje dersom jeg lærer mer om hvordan introverte dekker sine behov, at jeg kan teste ut det, og se om det mer kan stemme. 

Det er som at jeg har hatt en idé om å være veldig sosial hele mitt liv, og jeg har absolutt likt det, samtidig er jeg nå i en posisjon der jeg er utbrent, og jeg lurer på om det kan ha sammenheng med at jeg går på tross av mitt behov for å lade alene. håper det gir mening. 

Om du ønsker, så har jeg et oppfølgingsspørsmål til deg. Når du møter venner 1 gang i måneden, hvordan er det i mellomtiden, tekster du mye, ringes, eller er det lite av det? Og det å f.eks få "nye impulser" er det noe du har behov for? 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

Mitt tips til deg: For å kjenne deg selv og egne behov bør du finne ro i eget selskap først. Legg bort alt med skjerm, gå mye turer og se deg rundt, men hør ikke engang på musikk. Bruk natur/ parker. Gå i byer med mennesker. Hvis du etterhvert savner å snakke med noen, kan du prøve å være mer sosial.

Anonymkode: d0608...a27

[AnonymBruker]

Jeg har blitt «verre» med årene. Det å flytte ut og bo helt alene er set som virkelig gjorde at jeg fant meg selv.

Jeg har alltid vært introvert, men nå har jeg enda større behov for alenetid enn det jeg noen gang har hatt.

Jeg blir sliten i løpet av uka, hver da på jobb, omringet av folk, så når helga kommer liker jeg aller best å bare være alene, slappe av og lade batteriene.

Jeg kan jo fint være sosial. Det her med introvert handler ikke om å hate folk og ha sosial angst. Jeg vet at mange tenker slik at man er sjenert, og ikke kan snakke med folk.

Men introvert/ekstrovert handler mye om energi. Jeg trenger alenetid for å fungere, mens andre trenger folk rundt seg for å fungere.

Jeg vet at mange blir krenket av at vi bruker disse ordene, for man kan jo bare være den man er. Sant nok så kan man selvsagt vare være seg selv, men jeg liker å ha ord for ting. For når det finnes ord for noe, da er det såpass normalt at ja noen har laget et ord for det.

Stammer nok fra at jeg alltid har følt meg annerledes. Alltid følt meg utafor, for jeg ikke har vært super happy og glad for å være med på ulike arrangementer.

Jeg har lært at det er viktig å ta vare på en selv, og jeg sørger alltid for at jeg får den tiden jeg trenger alene. Det betyr at flere helger i året, så er jeg alene.

Anonymkode: 8240f...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk høre av psykolog at jeg er ambivert, så kanskje det er en mulighet for deg også? Jeg lever som en ekstrem introvert, men kommuniserer kanskje som en ekstrovert? 

Om du kjenner deg mest igjen i introvert og har lyst til å være det, fordi det er det du trenger, så har du lov. Kjenn etter hva du trenger 😊

Anonymkode: 84b25...cf0

Hehe, likte måten du sa det på!  

Jeg står litt i et veiskille. Jeg har en del venner, og dersom jeg skal følge opp kontakten med dem så blir det å være mer sosial enn jeg nå greier. Så dersom det bare handler om at jeg er utbrent, greit nok, da kan jeg si det, "gi meg litt tid" men om det er sånn at jeg faktisk er introvert og må "omlegge" livet mitt litt, siden jeg har levd på en ikke-bærekraftig måte i alle år, så må jeg kanskje finne en helt annen måte å leve sosialt på. Håper det gir mening. 

Det å spørre her, og å utforske dette for meg selv, er en måte å prøve ut, og å utforske om en annen livsstil kan være for meg. 

TS 

Anonymkode: 3b73a...259

[Daisy-love]

Jeg anbefaler veldig boken «Quiet» som er linket til under her. Jeg er introvert, og kommer fra en introvert-familie. Jeg leste boken når den først kom ut og den endret verden min til det bedre. Forstod meg selv bedre, og hvilke behov jeg har. Jeg kan synes ting er aldri så hyggelig, men jeg får ikke påfyll av å være sosial, og trenger alenetid for å lade batteriene.
Jeg har ikke sjekket om det har kommet andre eller nyere bøker om temaet, men jeg føler ikke det er så viktig om det er det nyeste her, mer at en får en innsikt i seg selv og forstår mer av hvordan en er, hvorfor det er sånn og hvilke behov en har, og da hvordan få de dekket. 
 

Jeg blir sett på som stille, men ikke sjenert, og var leder alt fra slutten av barneskolen. Jeg har hatt mange verv, men visst at jeg er nok heller den som baker en kake, eller organiserer noe faglig, fremfor den som sørger for at festen pågår til de tidligere morgentimer. Det lever jeg helt fint med. Vi har alle våre ulike styrker. 
 

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/quiet?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIjbCQwZD-gwMVvhCiAx0vPAecEAQYASABEgKzp_D_BwE

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mitt tips til deg: For å kjenne deg selv og egne behov bør du finne ro i eget selskap først. Legg bort alt med skjerm, gå mye turer og se deg rundt, men hør ikke engang på musikk. Bruk natur/ parker. Gå i byer med mennesker. Hvis du etterhvert savner å snakke med noen, kan du prøve å være mer sosial.

Anonymkode: d0608...a27

Takk for godt tips! Hehe, dette gjør jeg mye av. Ble digital minimalist for noen år siden, og har gått så mye gatelangs og sittet stille i parker, særlig etter jeg ble utbrent. Lenge tenkte jeg at det selvsagt var derfor jeg hadde null sosialt behov, men etter at det har vart en stund så har ikke det sosiale behovet kommet tilbake, enten er jeg bare fremdeles skikkelig utbrent (er jo det også på andre måter), eller så er det et signal om at jeg ikke har levd slik jeg trenger i lang tid, og trenger å gjøre permanente endringer. 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har blitt «verre» med årene. Det å flytte ut og bo helt alene er set som virkelig gjorde at jeg fant meg selv.

Jeg har alltid vært introvert, men nå har jeg enda større behov for alenetid enn det jeg noen gang har hatt.

Jeg blir sliten i løpet av uka, hver da på jobb, omringet av folk, så når helga kommer liker jeg aller best å bare være alene, slappe av og lade batteriene.

Jeg kan jo fint være sosial. Det her med introvert handler ikke om å hate folk og ha sosial angst. Jeg vet at mange tenker slik at man er sjenert, og ikke kan snakke med folk.

Men introvert/ekstrovert handler mye om energi. Jeg trenger alenetid for å fungere, mens andre trenger folk rundt seg for å fungere.

Jeg vet at mange blir krenket av at vi bruker disse ordene, for man kan jo bare være den man er. Sant nok så kan man selvsagt vare være seg selv, men jeg liker å ha ord for ting. For når det finnes ord for noe, da er det såpass normalt at ja noen har laget et ord for det.

Stammer nok fra at jeg alltid har følt meg annerledes. Alltid følt meg utafor, for jeg ikke har vært super happy og glad for å være med på ulike arrangementer.

Jeg har lært at det er viktig å ta vare på en selv, og jeg sørger alltid for at jeg får den tiden jeg trenger alene. Det betyr at flere helger i året, så er jeg alene.

Anonymkode: 8240f...7c6

Det handler ikke om sosial angst, men noen ganger har man jo sosial angst som gjør at det kan bli vanskeligere å forstå seg selv, hva er angst og hva er personlighet. 

Liker hvordan du beskriver det! Jeg liker også å ha ord for ting, og ikke minst å lære av andres erfaringer, og dra nytte av det i utforskingen av hvordan finne sin egen balanse. 

Daisy-love skrev (5 minutter siden):

Jeg anbefaler veldig boken «Quiet» som er linket til under her. Jeg er introvert, og kommer fra en introvert-familie. Jeg leste boken når den først kom ut og den endret verden min til det bedre. Forstod meg selv bedre, og hvilke behov jeg har. Jeg kan synes ting er aldri så hyggelig, men jeg får ikke påfyll av å være sosial, og trenger alenetid for å lade batteriene.
Jeg har ikke sjekket om det har kommet andre eller nyere bøker om temaet, men jeg føler ikke det er så viktig om det er det nyeste her, mer at en får en innsikt i seg selv og forstår mer av hvordan en er, hvorfor det er sånn og hvilke behov en har, og da hvordan få de dekket. 
 

Jeg blir sett på som stille, men ikke sjenert, og var leder alt fra slutten av barneskolen. Jeg har hatt mange verv, men visst at jeg er nok heller den som baker en kake, eller organiserer noe faglig, fremfor den som sørger for at festen pågår til de tidligere morgentimer. Det lever jeg helt fint med. Vi har alle våre ulike styrker. 
 

https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/quiet?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIjbCQwZD-gwMVvhCiAx0vPAecEAQYASABEgKzp_D_BwE

Det er den boken jeg planlegger å låne, skal hente den på mandag! Jeg leste den en gang for 10 år siden, syntes den var veldig bra, men selv da greide jeg ikke å avgjøre om ekstrovert eller introvert passet meg best. Leste den mest som en slags læring om introverte, uten at jeg greide å finne ut om det passet meg. Spent på å lese den på nytt! 

Jeg er lik som deg med tanke på verv, og lederroller, men dette kan handle om å være engasjert og lidenskapelig mer enn ekstroversjon. En av de tingene som gjør at jeg føler jeg ikke passer til introvert er at jeg elsker å lage festligheter, leker. Men det kan jo handle om noe helt annet enn ekstroversjon. 

Takknemlig for at dere alle deler! 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Jeg liker å være sosial. Jeg er utadvendt og har lett for å snakke med andre mennesker. Samtidig blir jeg veldig tappet av å være sosial. Jeg liker veldig godt å være alene. Jeg må være alene for å lade opp batteriene. Jeg har et livlig og fantasifullt indre liv. Det gjør at jeg kan være helt alene i ukevis uten å kjede meg, eller føle meg ensom.

 

Anonymkode: 7b090...6a1

[AnonymBruker]

Jeg forstod ikke at jeg var introvert før jeg var godt voksen - rundt 40 år. I oppvekst/tidlig voksenliv var jeg veldig opptatt av å passe inn, og hadde lite forståelse for egne behov. Det var mange tegn som ble ignorert, og jeg levde mer som ekstrovert. Det slet meg ut, også det sa stopp.

Å forstå at jeg var introvert var veldig bra, for det ble lettere å ta hensyn til behov, og forstå rekasjonsmønsteret mitt (sint når noen kom på uanmeldt besøk, likte ikke bo med andre mennesker, hvorfor jeg hadde behov for veldig mye alenetid, osv). 

Anonymkode: 58ab8...f8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstod ikke at jeg var introvert før jeg var godt voksen - rundt 40 år. I oppvekst/tidlig voksenliv var jeg veldig opptatt av å passe inn, og hadde lite forståelse for egne behov. Det var mange tegn som ble ignorert, og jeg levde mer som ekstrovert. Det slet meg ut, også det sa stopp.

Å forstå at jeg var introvert var veldig bra, for det ble lettere å ta hensyn til behov, og forstå rekasjonsmønsteret mitt (sint når noen kom på uanmeldt besøk, likte ikke bo med andre mennesker, hvorfor jeg hadde behov for veldig mye alenetid, osv). 

Anonymkode: 58ab8...f8e

Dette høres litt ut som meg, jeg er noen år yngre enn det du var da du fant det ut. Du skriver at det slet deg ut og sa stopp, ble du utbrent? Og hvordan påvirket det energinivået og velvære/helse da du begynte å ta hensyn til deg selv? 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

Jeg setter meg ikke selv i en bås. Har begge sidene. I perioder trivs jeg best med å være sosial, og om selskapet er godt, og jeg er trygge på menneskene, så vil jeg ikke at det skal ta slutt. F.eks om jeg har møtt en venninne på café, og samtalen er god, da går vi gjerne på besøk til hverandre etterpå og fortsetter praten til kvelden. Eller etter en god fest så blir jeg gjerne med på nachspiel. I andre perioder har jeg et akutt behov for å være alene. Da vil jeg at alt sosialt har en avklart slutt og vil bare hjem og få på koseklær. 

Jeg har en indre motivasjon og driv når det gjelder jobb og trening. Jeg liker å trene alene og jobber best uforstyrret. Det er vel tegn på å være introvert. Men jeg får masse energi av godt sosialt lag, og elsker å bli kjent med nye mennesker. Det er vel å være ekstrovert. 

Så jeg er begge deler på unike måter som er meg. 

Anonymkode: 6144b...d3b

[Gjest beaglevalp]

Vet enda ikke om jeg er introvert eller om jeg blir introvert fordi den sosiale angsten og lave selvfølelsen gjør at jeg blir tappet av energi etter alle sosiale settinger. Jeg kan være veldig pratsom med de aller nærmeste som jeg er helt trygge på, så det betyr kanskje at jeg ikke er introvert.. med den logikken at om jeg blir trygg nok i sosiale settinger, på meg selv mens angsten forbedrer seg, ville jeg nok pratet mer og gitt mer av meg selv.

Trives også ganske bra alene, men om jeg er alene i flere uker eller måneder kan jeg føle på ensomhet.

Under definisjonen av begrepet introvert: 

Sitat

"...mindre vitenskapelige tester forsøker å måle personlighetstyper, og ikke trekk, og ønsker at de fleste skal være i ytterpunktene av fordelingen. Fordi personlighetstrekk ikke er enten-eller-fenomen, men grader av ulike trekk, kommer «introverte» i mange forskjellige varianter og grader. Det anbefales derfor å gå bort fra å bruke begrepet «introvert», og heller snakke om grad av introversjon-ekstroversjon."

Flere av symptomene ved sosial angst kan også klassifiseres som tegn på introversjon, så mulig vi ikke får svaret på det før angsten blir borte 🤨

Endret 27. januar 2024 av beaglevalp
gram

[AnonymBruker]

Jeg synes at det du skriver i tråden viser at du overtenker og grubler veldig nå. Da er det naturlig å tro at det er angst/utbrenthet som er problemet, ikke intro/ekstrovert. I følge testen din ligger du også midt på treet i forhold til intro/ekstrovert og er helt normal.

Anonymkode: 7782b...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes at det du skriver i tråden viser at du overtenker og grubler veldig nå. Da er det naturlig å tro at det er angst/utbrenthet som er problemet, ikke intro/ekstrovert. I følge testen din ligger du også midt på treet i forhold til intro/ekstrovert og er helt normal.

Anonymkode: 7782b...05a

Hvor går linjen mellom overtenking og å fundere og reflektere over en sak? 

Utbrenthet er definitivt problemet. Samtidig tror jeg at det å leve på tross av sin personlighet bidrar til å slite meg ut, så da er det fint å kunne teste ut forskjellig, og lære mer om de tingene som jeg tror hjelper meg. 

"Er helt normal" klart jeg er! Slik vi alle er.  

TS

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor går linjen mellom overtenking og å fundere og reflektere over en sak? 

Utbrenthet er definitivt problemet. Samtidig tror jeg at det å leve på tross av sin personlighet bidrar til å slite meg ut, så da er det fint å kunne teste ut forskjellig, og lære mer om de tingene som jeg tror hjelper meg. 

"Er helt normal" klart jeg er! Slik vi alle er.  

TS

Anonymkode: 3b73a...259

Nei, det blir litt subjektivt så klart. Når jeg leser det du skriver så fremstår det som overtenking og grubling. Det går i sirkler og du stiller spørsmål det ikke finnes svar på. Det er vel ganske nær definisjonen på grubling, i psykologien.

Jeg mente normal på en introvert/ekstrovert-skala, altså at du ikke bør ha noe særlig ekstremt behov for å være verken alene eller med andre. At problemstillingen derfor ikke kan handle om intro/ekstroverthet.

Om du er normal sånn ellers har jeg ikke noen grunnlag for å uttale meg om.

Anonymkode: 7782b...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, det blir litt subjektivt så klart. Når jeg leser det du skriver så fremstår det som overtenking og grubling. Det går i sirkler og du stiller spørsmål det ikke finnes svar på. Det er vel ganske nær definisjonen på grubling, i psykologien.

Jeg mente normal på en introvert/ekstrovert-skala, altså at du ikke bør ha noe særlig ekstremt behov for å være verken alene eller med andre. At problemstillingen derfor ikke kan handle om intro/ekstroverthet.

Om du er normal sånn ellers har jeg ikke noen grunnlag for å uttale meg om.

Anonymkode: 7782b...05a

Da ser vi ting ulikt. Har overtenkt mye i livet, opplever ikke selv dette som stressende eller plagsomt. Og jeg tenker at det absolutt er mulig å finne svar på ting, at det er gøy og spennende med introspeksjon og selvutvikling og det beste med det er å dele erfaringer med andre som er i lik situasjon! 

TS

 

Anonymkode: 3b73a...259

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og innadvendt. Trodde alltid det var noe galt med meg som barn, ungdom og ung voksen. Tenkte alltid at jeg var så mye rarere og dummere enn andre som ikke likte meg så godt i et høyt sosialt tempo. Måtte bli voksen før jeg hørte om det og forsto at det faktisk bare sånn personligheten min er. Men selv nå som en kvinne i 40 årene så får jeg fortsatt høre at jeg må være mer frempå, mer sosial osv. Alle skal visstnok være utadvendte, ekstroverte og prateglade. 

Anonymkode: 9e1cc...f9a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette høres litt ut som meg, jeg er noen år yngre enn det du var da du fant det ut. Du skriver at det slet deg ut og sa stopp, ble du utbrent? Og hvordan påvirket det energinivået og velvære/helse da du begynte å ta hensyn til deg selv? 

TS

Anonymkode: 3b73a...259

Jeg ble ikke nødvendigvis utbrent, men jeg ble vanskelig å ha med å gjøre. Mye sint. Helt klart et nytt liv når man lærer å ta hensyn til eget behov. Men jeg brukte lang tid på finne en balanse, for jeg gikk liksom fra å være til JA menneske til NEI menneske. 

Anonymkode: 58ab8...f8e