Føler ikke at vennene mine unner meg vektnedgang/glow-up

[AnonymBruker]

Du sier at du aktivt har valgt å ikke snakke om vektnedgangen din. Men kan det hende at dine spisevaner har endret seg mye, og at dine venninner merker det? Jeg har selv gått ned mye i vekt, og har vært veldig obs på å ikke snakke om det. Lite visste jeg at venninnene mine merket utrolig godt at jeg slanket meg, ut fra valgene jeg tok. Alt fra mat til aktivitet. Kan det hende at du rett og slett undervurderer hvor mye de har fått med seg?

Jeg har vanskelig for å tro på at venninnene dine er misunnelige på deg. Har aldri noensinne møtt kvinner som har en slik tankegang. Og om de så hadde hatt det, ville du ikke da oppdaget det før? Da hadde ikke du vært den første personen det skjedd med, og de hadde nok talt i negative ordlag om andre. 

Kanskje overtenker du situasjonen? 

Anonymkode: c595b...076

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg bryr meg ikke om hva vennene mine veier - har flere venner som har vært både tjukke og tynne uten at det har forandra noe som helst fra min side. Men jeg synes noen ganger det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si til folk som har gått ned mye i vekt. For kommenterer man det, så sier man jo indirekte at du var tjukk før? Og det er det noen som blir fornærma for. Mens om man ikke sier noe, så er det noen som blir fornærma for at man ikke anerkjenner jobben de har gjort med å gå ned i vekt.

Så jeg føler i grunnen at man ikke kan vinne uansett her - det kan bli galt om man sier noe og galt om man ikke sier noe. Mange (inkludert meg) føler nok at ikke å si noe er det tryggeste.

Hvis du har valgt å ikke snakke så mye om vekt og slanking (som du skriver i et annet innlegg i tråden), så kan nok en del tolke det som at du ikke ønsker oppmerksomhet rundt vektnedgangen? Jeg holder i alle fall kjeft om folk ikke tar opp temaet selv, for å unngå å såre.

Endret 25. januar 2024 av Anonymus Notarius

[Mio.Sol]

Så flink du har vært👏🏻 Det du har fått til er noe mange strever med, du har all grunn til å være stolt over egen innsats😊 

Jeg tror dette handler om misunnelse/sjalusi som flere nevner. Kanskje de selv ønsker å gå ned et par kilo, men får ikke til? Eller at de er redd for å nå få mindre oppmerksomhet pga deg? Jeg har «alltid» hatt litt problemer med å få nære vennskap til andre kvinner. De vil gjerne ha meg som bekjent, og jeg har mange guttevenner. Jeg har ved et par anledninger blitt fortalt at jeg er «irriterende pen» og «får for mye oppmerksomhet».. Tror dessverre ts at du opplever noe av det samme! 

[AnonymBruker]

Sara88 skrev (1 time siden):

Jeg har hatt venninner og bekjente som har gått ned i vekt, og felles for alle er at jeg synes de har blitt slitsomme å være rundt. De forventer liksom stadig kommentarer på det, kommenterer og diskuterer mye vekt og kosthold og er veldig opptatt av eget utseende. Da har jeg tatt avstand, for føler de rett og slett har endret personlighet. Sier ikke at dette gjelder deg, men det er iallefall min erfaring. 

Samme her, også skjønner de ikke selv at man er helt uinteressert i å høre på hva de ikke "kan" spise, hvilken størrelse de er, hvordan de "ikke kan leve uten spinningtimene til Juliana Desireé assa hun er så villt superflink!!!" og hvordan de ligger an på kaloribudsjettet for dagen 😂

Anonymkode: aa95e...300

[AnonymBruker]

Hva skjer når du spørr om å finne på noe? Er dette en veninnegjeng som hun som støtter deg også er en del av, eller er det spredte venner? Vet du at det er det, eller helt tidledige ting som at en vokser ifra hverandre? 

Det er sannt at noen er sjalu, men håper ikke det er tilfelle for deg, for det beste er jo om du fortsetter å ha den sosiale kretsen din. Men om de ikke er venner for deg, håper jeg du finner nye 😊

Når det kommer til å kommentere vekt gjør jeg aldri det, foruten  når noen forran meg påpeker sin egen som at de vil slanke seg. Prøver å støtte dem å si de er fine som de er samtidig som at de må ta valg de vil trives med, men at jeg liker dem uansett. Vekt er vanskelig. Har selv gått både opp og ned, og har fått kommentarer både for tynnhet, rundet og alt i mellom. Så vil ikke være den som sier den kommentaren noen vil gå å tenke på, slik jeg har gjort.

Anonymkode: 26c61...5b7

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for svar. Det kan jo være. Har prøvd å være bevisst på det, men selvfølgelig, jeg gjør jo andre ting nå enn før, og dette har krevd mye dedikasjon og disiplin på privaten. 
 

Veldig interessant å lese alle ulike synsvinkler. Tror jeg bare er veldig trist akkurat nå. Ser på snap at alle er sammen, også inviterte de ikke meg. Så bare fikk jeg litt knekken. 
 

ts

Anonymkode: e27ca...de8

Forstår det ikke føles godt å bli ekskludert! Det høres veldig vondt ut! 

Men hvordan kan du være sikker på at dette handler om vektnedgangen din? Jeg forstår det er skummelt å ta opp slike ting med vennene dine, men de er jo de eneste som kan svare på hvorfor du ikke er invitert. Kansje handler det om vektnedgang, men det høres jo ikke veldig rasjonelt ut. Det kan jo likke gjerne være en misforståelse hvor de er blit fornærmet over noe du har sakt/gjort som du ikke har tenkt over? Eller kan det være at de oppfater deg som uintresert/avisende av en eller annen grunn, og ikke tør å snake med deg om det heller? Kansje de leggermerke til at du gjør livstil endringer og tolker det som at du ikke ønsker å være med på "usune" sosiale ting med alkohol eller usun mat? 

Jeg er ganske konfliktsky selv, og kan brukke lang tid på og bygge nok mot til å ta slike samtaler. Men min erfaring er at det somregel er blir oppklart når jeg gjør det, at vennen det gjelder bare har vært veldig opptatt eller ikke tenkt på meg. Om du vet de har møttes uten deg i en situasjon hvor det er naturlig at også er med, så er jo det en bra anledning til å ta det opp! Kan du ikke ta kontakt med den av de du er nærest og spøre om det er en grun til at du ikke ble spurt? Jeg har være lit ydmyk i slike situasjoner og sakt jeg er bekymret for om det er en misforståelse eller at jeg har fornærmet noen, og poengtert at vennskapet betyr mye for meg. Forhåpentligvis er det en misforståelse som kan rettes opp i om en av dere bare tar mot til dere og tar samtalen. Lyke til ❤️

[HemmeligSpion]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! 
Jeg har brukt tid på å gå ned i vekt.. plutselig så løsna det veldig for meg, og jeg har gått ned de 10 siste kiloene og nådd målvekt. 
 

Er utrolig stolt over meg selv! Og føler meg veldig bra! Har alltid vært større enn venninner og kolleger. 
 

En trist ting, er at jeg føler ikke at disse unner meg dette. Føler de unngår/utestenger meg litt. Har heldigvis en venninne som virkelig roser meg og bygger meg opp, men føler venninner jeg har hatt god kontakt med ikke vil være med meg lenger. 
 

Dette gjør vondt. Tar bort mye av gleden… Noen som har opplevd det samme?? Kunne trengt noen å drodle litt om dette med.. kan du dele med meg om du kjenner deg igjen i det samme?

 

Anonymkode: e27ca...de8

Er de tynnere? Er de misunnelige? Vil det ikke være deilig å kvitte deg med falske venner og heller gi mer til den ekte vennen din? Kan det være at det er en "leder" blant de andre som får med de andre til å stenge deg ute? Kvinner er som kjent kvinner verst.

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølelsen har blitt bedre, jeg er gladere, sprekere og mer positiv. 

Anonymkode: e27ca...de8

Da har du jo endret seg, selv om du insisterer på det motsatte - og sannsynligvis mer enn du selv merker og tenker over. Det trenger på ingen måte være negativt i den store sammenhengen, men for vennene dine er du ikke helt den samme. I tillegg kan det vel være at du ikke helt har fått den responsen du håpet og forventet (og igjen trenger ikke dette være noe du er veldig bevisst) og blir litt ekstra nærtagende av det. Snakk med vennene dine, det er den eneste måten å løse det på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg opplevde det samme når jeg fikk fra syk og ufør, til å forsøke ny behandling og operasjon som ble så vellykket at jeg kunne gå tilbake til jobb og nå har penger og ting, mange støttet meg og ble glade. Men jeg opplevde faktisk venner som enten oppførte seg som om det ikke var en big deal, eller bare overså det og snakker ikke om det, som om de likte meg når jeg var syk, dum og hjelpeløs liksom. Helt sykt.

Anonymkode: da972...e8e

Les innlegget over ditt.

Anonymkode: b401a...a0d

[AnonymBruker]

Hva med å bare spørre direkte? Om dette har vært ordentlige venninner, så må du kunne spørre dem? Når du ser på snap at de er ute, men du er ikke invitert feks?

Anonymkode: 78d08...f50

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hmm, det ville overrasket meg altså. Jeg har som sagt gått ned over lang tid, men de siste kiloene sleit jeg med. Så har i lang tid vært typisk 10 kilo for mye. Nå ser jeg veldig slank ut. Synes de 10 siste kiloene synes mer enn de 20 første. 
 

Uansett da. Så har jeg ikke sagt «jeg holder på å gå ned», jeg har bare gjort det. Skikkelig satt inn støtet. Gjort alt rett. Det har krevd mye disiplin, men jeg klarte det. 
 

jeg forventer ikke at de skal hylle meg, eller i det hele tatt kommentere det. Jeg gjorde det for min egen skyld. Problemet jeg legger frem, er at det virker som at de ikke vil inkludere meg lenger. 
 

jeg er akkurat samme person. Men ja, må innrømme at jeg også er ansiktspen og at disse kiloene gjør meg mer attraktiv. Så kanskje det er et poeng i det ene svaret. Uansett er det trist.. fra å bli invitert på vors, til å ikke bli det 

 

ts

Anonymkode: e27ca...de8

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for svar, alle! 🙂 Må bare presisere en ting: 

Jeg prater ikke om dette prosjektet med de. Jeg nevner ikke vekt, mat, trening, utseende eller kropp. Jeg har holdt på med dette for meg selv, og KUN for egen selvfølelse. 
 

Selvfølelsen har blitt bedre, jeg er gladere, sprekere og mer positiv. Men så blir jeg ekskludert. 
 

Jeg vil ikke snakke om kroppen min, jeg vil være med venninner å prate om alt mulig. Gir det mening? 
 

ts

Anonymkode: e27ca...de8

Men da har du jo faktisk endra deg. Kanskje de bare ikke liker deg sånn? I så fall er de jo ganske teite, siden det høres ut som du har endret deg positivt.

Anonymkode: 5199b...c46

[AnonymBruker]

Sara88 skrev (3 timer siden):

Jeg har hatt venninner og bekjente som har gått ned i vekt, og felles for alle er at jeg synes de har blitt slitsomme å være rundt. De forventer liksom stadig kommentarer på det, kommenterer og diskuterer mye vekt og kosthold og er veldig opptatt av eget utseende. Da har jeg tatt avstand, for føler de rett og slett har endret personlighet. Sier ikke at dette gjelder deg, men det er iallefall min erfaring. 

Men er det ikke litt hyggelig å gi masse komplimenter en periode da? Det går jo over etterhvert. Nordmenn skal liksom holde så veldig på janteloven eller hva det nå enn er, å gi komplimenter koster visst folk i Norge noe veldig mye. Jeg forsøker å dytte opp så mye jeg kan jeg, til "hypen" går over. Det er jo ganske stort for et menneske å gå ned mye i vekt, det ligger hardt arbeid bak og det føles jo helt annet og nytt etterpå. Tror de fleste ikke endrer så mye mer enn at de får bedre selvtillit. Og det er jo bare bra!?

 

Anonymkode: 16677...a8d

[AnonymBruker]

Da jeg var tenåring og gikk ned over 20 kg fikk jeg først masse skryt. Etterhvert ble det usunt. Jeg fokuserte bare på å bli tynnest mulig, og måtte ha samtaler med helsesøster osv. Kropp vekt og mat er noe mange sliter med, og det er blitt mer tabu utover 2000- tallet er min erfaring. Snakk med venninnene dine og spør direkte når dere møtes

Anonymkode: 2f702...55b

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at du har gjort ett eller annet feil (tenk:en fjær blir til ti høns) og at dette faktisk ikke skyldes vektnedgangen. 

Har du hatt en god tone med noens eks? Kysset noen du ikke burde ha kysset? Sagt noe ubetenksomt slemt til noen?

Anonymkode: 9f491...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis alt du sier stemmer; at du ikke snakker om dette selv og at du faktisk blir utestengt, så gjetter jeg at det er av folk med noen ekstra kilo selv? For dem er det ofte sårt og vanskelig når noen andre får suksess med å gå ned. Som normalvektig, på grensen mot undervektig, kjenner jeg aldri så mye som et snev av misunnelse på andres vektnedgang. Antakeligvis ville jeg ikke kommentert vektnedgangen Hvis du ikke antydet at du var glad for den selv, siden vekt er et ømfintlig tema for mange. Men jeg ville selvfølgelig aldri utestengt deg eller lignende. 

Anonymkode: 244a8...857

TS har skrevet at hun har vært større enn dem, så de er nok ikke det. 

Anonymkode: f100c...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS har skrevet at hun har vært større enn dem, så de er nok ikke det. 

Anonymkode: f100c...adc

De kan fortsatt være overvektige selv om Ts var større. I så fall føles det vel enda verre, når den "store venninnen" plutselig er slankere enn dem. 

Ts, du skriver at du nå er veldig slank. Kanskje de tar litt avstand fordi de tror du har spiseforstyrrelser og ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til at du muligens er psykisk syk? 

Anonymkode: 244a8...857

[AnonymBruker]

Blir umulig for oss å mene noe om hvorfor det har blitt slik mellom venninnene dine. Det beste er kanskje å si i fra til de at du føler deg utenfor i det siste. Så kan du spørre de om det er en grunn for det, om noe har skjedd osv. Da finner du kanskje ut hva som har skjedd og hvorfor🙂

Anonymkode: 292df...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Se for deg at du har tre venninner du møter regelmessig. Så har du samtidig et vektproblem. Du har det likevel gøy med de, og kropp er aldri et tema. 
 

for din egen del vil du gå ned i vekt. 
 

du klarer det, og mister venninnene dine. Er det da verdt det? Det er jo kjempevondt. 
 

jeg vil jo bare fortsette å være med å prate om jobb, menn, politikk og livet. 
 

ts

Anonymkode: e27ca...de8

Jeg tror dessverre at de du så på som venner nå viser seg å ikke være det. Vet at det er kjipt, men vennskap du danner nå vil jo i hvert fall være ekte ♥️ Ta godt vare på venninna di som støtter deg nå i medgang, og gi henne det samme tilbake, er mitt råd. 

Veldig greit å finne ut hvem som er ekte venner allerede nå, og at du ikke brukte 10 år til på dem før du fant det ut? Det er lov å sørge, men ikke gi opp å finne ekte venner, det finnes mange fantastiske mennesker her ute

Anonymkode: 4fb50...553

[Ellah]

Da jeg gikk ned 60 kg i midten av 20 årene mistet jeg ei venninne. Vi var (i følge meg i det minste) ganske close, men hun sluttet helt å snakke med meg da jeg nådde målvekt. Gikk mange år også tok hun kontakt igjen, vi møttes og det viste seg at det var misunnelse. Hun sa det ikke rett ut, men forklaringen var visst at jeg hadde blitt "guttegal".. Snakket med andre venninner om det, og de hadde ikke samme inntrykket av meg på den tiden. Vi tok iallefall opp kontakten igjen, det var jo 7-8 siden og vi er tross alt mer voksne i dag. Nå (et par år senere) har hun droppet meg pga noe annet, som heller ikke er "dumpegrunn." Hun er fortsatt overvektig, mer nå enn i 20årene - jeg har holdt vekta etter vektnedgang. Uten at det har noen betydning for meg, vekten til venner er urelevant.

Er du sikker på at du vil beholde venner som ikke unner deg å være sunnere/ha det bedre med deg selv?

Jeg snakket heller aldri om vektnedgang, endret ikke vaner når jeg var med venninner og ble/blir utilpass når noen snakker om det. Jeg er mer enn kroppen min liksom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Helt enig! Har svart på dette flere ganger nå. Jeg har bevisst ikke tatt opp dette som et tema. Det ER irriterende. Derfor gjør jeg det ikke. Jeg trenger heller ikke å høre at jeg har blitt fin, eller tynn, eller noe. Det er ikke det det handler om. 
 

Ts

Anonymkode: e27ca...de8

Du spør om det er verdt å miste vennene dine. Ja! Hvis du mister dem av at du har fått det bedre, tar vare på deg selv og stråler! Kanskje dette er steget mot nye venner som har et likere fokus som deg. Og da tenker jeg ikke på vektnedgang, men å være glad i livet. Var disse vennene bare fantastisk tidligere? Og når man er 35 er det ikke naturlig å ha vennskap der ting handler om annet enn å vorse? 

Anonymkode: 85934...885