Føler ikke at vennene mine unner meg vektnedgang/glow-up

[AnonymBruker]

Hoia skrev (11 minutter siden):

Det er ikke slik at det syke skal få bestemme i dette samfunnet. Det vanlige er å kommentere når folk forandrer seg. 

Jeg mener ikke at noen skal bestemme, men jeg mener at man skal være hensynsfull. Jeg har ingen problemer med mat og kropp, men jeg liker å tro at ikke folk rundt meg vurderer kroppen min og hvordan jeg ser ut fra gang til gang. Jeg synes det er noe merkelig og faktisk litt invaderende ved å tenke at de fleste ønsker kommentarer på kropp og utseende. 
At det er vanlig å «kommentere når folk forandrer seg» tror jeg handler om din erfaring og din situasjon. De jeg forbinder med å kommentere vekt er gjerne gamle bestemødre uten filter. Jeg er i midten av 20-årene og har ikke opplevd at de rundt min alder kommenterer vektnedgang med mindre personen sier at h*n har forsøkt å gå ned i vekt.  
Se for eksempel fenomener som «almond mom» på sosiale medier. Da snakker folk om og tuller med hvordan deres forhold til mat og kropp er påvirket av mødre som hele tiden snakker om vekt og slanking. Kommentarer på at «wow, nå ser du flott ut» etter at man har gått ned kan også bidra til at folk blir usunt opptatt av hvordan de ser ut.

Anonymkode: 2bdeb...b45

[Hoia]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg mener ikke at noen skal bestemme, men jeg mener at man skal være hensynsfull. Jeg har ingen problemer med mat og kropp, men jeg liker å tro at ikke folk rundt meg vurderer kroppen min og hvordan jeg ser ut fra gang til gang. Jeg synes det er noe merkelig og faktisk litt invaderende ved å tenke at de fleste ønsker kommentarer på kropp og utseende. 
At det er vanlig å «kommentere når folk forandrer seg» tror jeg handler om din erfaring og din situasjon. De jeg forbinder med å kommentere vekt er gjerne gamle bestemødre uten filter. Jeg er i midten av 20-årene og har ikke opplevd at de rundt min alder kommenterer vektnedgang med mindre personen sier at h*n har forsøkt å gå ned i vekt.  
Se for eksempel fenomener som «almond mom» på sosiale medier. Da snakker folk om og tuller med hvordan deres forhold til mat og kropp er påvirket av mødre som hele tiden snakker om vekt og slanking. Kommentarer på at «wow, nå ser du flott ut» etter at man har gått ned kan også bidra til at folk blir usunt opptatt av hvordan de ser ut.

Anonymkode: 2bdeb...b45

Det handler ikke om min situasjon i det hele tatt. Men hvis en som har vært kraftig lenge, og er glad for å gå ned i vekt, så klart jeg roser henne for det. Det er vanlige sosiale koder.

Hadde hun vært et fugleskremsel med anoreksi, så klart jeg ikke bemerker det. Eller hvis jeg visste at noen verken tåler ros eller kommentarer, grunnet forhold til moren sin, så sier jeg heller ingenting.

[Hoia]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg mener ikke at noen skal bestemme, men jeg mener at man skal være hensynsfull. Jeg har ingen problemer med mat og kropp, men jeg liker å tro at ikke folk rundt meg vurderer kroppen min og hvordan jeg ser ut fra gang til gang. Jeg synes det er noe merkelig og faktisk litt invaderende ved å tenke at de fleste ønsker kommentarer på kropp og utseende. 
At det er vanlig å «kommentere når folk forandrer seg» tror jeg handler om din erfaring og din situasjon. De jeg forbinder med å kommentere vekt er gjerne gamle bestemødre uten filter. Jeg er i midten av 20-årene og har ikke opplevd at de rundt min alder kommenterer vektnedgang med mindre personen sier at h*n har forsøkt å gå ned i vekt.  
Se for eksempel fenomener som «almond mom» på sosiale medier. Da snakker folk om og tuller med hvordan deres forhold til mat og kropp er påvirket av mødre som hele tiden snakker om vekt og slanking. Kommentarer på at «wow, nå ser du flott ut» etter at man har gått ned kan også bidra til at folk blir usunt opptatt av hvordan de ser ut.

Anonymkode: 2bdeb...b45

Det er påfallende hvordan du får en jentes situasjon, som ønsker å gå ned i vekt, men som har vært kraftig, til å handle om noen andre. 

Det er et skille mellom psykiatri og vanlig sosial omgang. Noen klarer ikke å være refleksive, det vil si tenke: "Jeg har den bakgrunnen, men det skal selvfølgelig ikke påvirke meg i denne samtalen, som gjelder den, og ikke meg"

[Hoia]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Det er påfallende hvordan du får en jentes situasjon, som ønsker å gå ned i vekt, men som har vært kraftig, til å handle om noen andre. 

Det er et skille mellom psykiatri og vanlig sosial omgang. Noen klarer ikke å være refleksive, det vil si tenke: "Jeg har den bakgrunnen, men det skal selvfølgelig ikke påvirke meg i denne samtalen, som gjelder den, og ikke meg"

Når en går ned 60 kilo ser en det, klart det er naturlig å bemerke det på en positiv måte. Jeg bemerker heller aldri andres kropper, men jeg har ikke noe problem med å gå opp eller ned, for å justere helsen. Det handler utelukkende om meg. Selv om jeg fortsatt veide for mye i henhold til min trivselsvekt, og på vei ned i vekt, så ville gitt ros til vedkommende. Fordi jeg skiller mellom meg og andre, uavhengig om jeg har hatt en spiseforstyrrelse i puberteten. Folk uten autisme og asperger jobber hele tiden med seg selv, 90 prosent av befolkningen gjør det. Uten at jeg kan prosenten.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (41 minutter siden):

Det handler ikke om min situasjon i det hele tatt. Men hvis en som har vært kraftig lenge, og er glad for å gå ned i vekt, så klart jeg roser henne for det. Det er vanlige sosiale koder.

Hadde hun vært et fugleskremsel med anoreksi, så klart jeg ikke bemerker det. Eller hvis jeg visste at noen verken tåler ros eller kommentarer, grunnet forhold til moren sin, så sier jeg heller ingenting.

Cluet er at så lenge man vet at det er ønsket, og at personen har lagt inn innsats for å gå ned så er det helt greit å kommentere. Hvis man ikke vet hvorfor en person går ned så bør man være litt forsiktig med å kommentere det, da man aldri kan vite hva det skyldes.

Anonymkode: 5ad35...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg var diger, 137 kilo på det verste. Mange gode venninner. Så gikk jeg ned til 72 kilo helt på egen hånd og fikk masse oppmerksomhet fra menn ute på byen og ellers. Plutselig ble jeg gjenstand for baksnakking, at jeg trodde jeg var noe og at jeg gikk i feil klær osv. Ble kjempelei meg og ofte utelatt fra sosiale  sammenkomster. Hadde de samme klærne som før og oppførte meg ikke annerledes, men det ble misunnelse blant jentene. Det er så trist.

Jeg har nå fått nye venner som er der for meg, om jeg er slank eller ei!

Anonymkode: 6cb22...807

Det her har jeg opplevd også. Utrolig mye baksnakking. Jeg ble sterkere av det. Flyttet til en annen landsdel, og giftet meg her.

Anonymkode: 2f702...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Cluet er at så lenge man vet at det er ønsket, og at personen har lagt inn innsats for å gå ned så er det helt greit å kommentere. Hvis man ikke vet hvorfor en person går ned så bør man være litt forsiktig med å kommentere det, da man aldri kan vite hva det skyldes.

Anonymkode: 5ad35...75a

Det kan være sorg/ spiseforsyrrelser også. Trå varsomt er en god regel🥰

Anonymkode: 2f702...55b

[AnonymBruker]

Så trist å høre at du blir ekskludert. 
 

jeg har noen teorier og mange spørsmål. Er vennninne dine overvektige, single, har de barn? Er de der i livet de ønsker å være? Vet du om noen av de forsøker å slanke seg? Er du der i livet du ønsker å være? 

Det er dessverre av og til sånn at de som ønsker å bli gravide/stifte familie tar avstand fra de som er gravide/får samboer. Det er ikke gjort med ond hensikt, men det blir rett og slett for sårt å bli minnet om det man selv ønsker så strekt. Du har klart å slanke deg. Det er veldig godt gjort. Men det er kanskje sårt for venninne dine om det er det de ønsker mest. Jeg ville gitt det litt tid og sett hvordan ting utvikler seg. Det var en kveld du ikke ble invitert? Kan det være tilfeldig? At de trodde du var invitert? Jeg ville ventet før jeg konfronterte noen med den kvelden. Det blir fort litt kranglete stemming av konfrontasjoner.
 

Kan du ikke ta kontakt med en av de du kjenner best å bare slå av en prat, spør hvordan det går med henne❤️vis at du er interessert i de og deres liv. 

Anonymkode: 4c042...d45

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å ta kontakt med dem? foreslå ting selv? Man kan bli lei av å alltid måtte være den som inviterer.

Hva brukte dere å gjøre sammen før? Var det mye cafe/restaurant/ut på byen? Kan hende at de tror du ikke vil det mer, eller at de opplever deg som kjedelig i disse settingene dersom du spiser lite/ikke drikker ol.

Sier ikke at det er greit å ekskludere deg altså, men kan være en forklaring.

Jeg hadde snakket med dem, spurt hva som er galt, du har ikke noe å tape på å spørre

Anonymkode: 9e47c...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2024 den 19.03):

Hei! 
Jeg har brukt tid på å gå ned i vekt.. plutselig så løsna det veldig for meg, og jeg har gått ned de 10 siste kiloene og nådd målvekt. 
 

Er utrolig stolt over meg selv! Og føler meg veldig bra! Har alltid vært større enn venninner og kolleger. 
 

En trist ting, er at jeg føler ikke at disse unner meg dette. Føler de unngår/utestenger meg litt. Har heldigvis en venninne som virkelig roser meg og bygger meg opp, men føler venninner jeg har hatt god kontakt med ikke vil være med meg lenger. 
 

Dette gjør vondt. Tar bort mye av gleden… Noen som har opplevd det samme?? Kunne trengt noen å drodle litt om dette med.. kan du dele med meg om du kjenner deg igjen i det samme?

 

Anonymkode: e27ca...de8

Tenker litt at motivasjonen din må ha vært feil dersom andres manglende entusiasme tar gleden ut av noe som er så bra for DEG! Øv deg på å være glad på dine egne vegne. At du er viktig for deg selv! 

Anonymkode: 7bb10...96b

[Hoia]

Jeg har aldri opplevd at noen ikke unner meg å gå ned i vekt, men jeg er veldig tydelig på at jeg unner både meg og andre en god helse selv. Jeg registrerer dobbelhet veldig fort da, men det går mest utover de som lurer seg selv.