Mannen vil gi sperm til et lesbisk vennepar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror de har snakket løst om slike ting tidligere, men hvor seriøst det har vært fra deres side, vet jeg ikke. Han er nok en slags pådriver i dette, og det kommer nok av en kombinasjon av at han alltid har ønsket seg mange barn og å «spre genene sine» og at han har et godt hjerte og oppriktig ønsker å hjelpe dette paret. 🤷🏻‍♀️

Til alle som spør hvem som er pådriveren her, så er det mannen, se utdrag fra TS sin post over. 

TS, han hjelper ikke paret ved å gjøre dette, han gir dem mange problemer de ikke får ved å brukte godkjent donor. Jeg hadde aldri risikerte å ikke ha rettigheter til barnet mitt for å stryke en manns ego. 

Anonymkode: 6fe5d...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Les tråden kanskje, det er mannen til TS som er pådriveren for dette, han vil spre genene sine... 

Anonymkode: 6fe5d...d76

Og de burde sagt nei umiddelbart så hadde ikke dette vert noen sak. Fyre er tydeligvis ikke helt riktig skrudd sammen om dette er noe han vurderer.

Anonymkode: 3f294...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvilke tanker gjør han seg om (søsken)relasjonen til hans særkullsbarn? De vil jo bli genetiske halvsøsken selv om dette potensielle barnet vil adopteres bort. 
Hvilken relasjon ser han for seg at de to har i barndommen? Hvilken rolle spiller særkullsbarnet overfor halvsøskenet? 
Hvilken relasjon ønsker han at de vil ha som voksne? Og hvilken relasjon ser han for seg i neste generasjon? 

Anonymkode: dbd34...1b5

Og hva hvis dette paret ønsket å flytte til andre delen av landet eller bryte all kontakt? Det kan hende det blir vanskelig å opprettholde (det jeg antar er et svært nært) vennskap når barnet er kommet. Et ørlite "tips" fra venn/spermdonor kan raskt oppleves som at han legger seg oppi. En invitasjon til å grille i helga kan fort oppleves som noe de MÅ si ja til siden han har "gitt dem" så mye. 

Risikoen for at det blir en endring i vennskapet er stor, og at det ikke føles som en likeverdig relasjon.

Anonymkode: 8862c...69d

[AnonymBruker]

Duff skrev (5 timer siden):

Hvis barnet blir adopter kan ingen av mødrene kreve bidrag eller noe annet av han men dersom de blir skilt og det blir nye bråk, en sitter med dårlig råd og...vil han få dårlig samvittighet og tre inn? Hva slags posisjon skal han ha i fht til barnet iom ham er venn med mødrene. Hvis ikke barnet skal vite at han er den biologiske faren så bør han heller ikke være onkel Ole.

Det hadde blitt ett nei fra meg.

Hvis mor setter far som "ukjent" så kan vel ikke medmor adoptere? Må ikke far inn i bildet for å si fra seg juridiske rettigheter og plikter?

Anonymkode: 8862c...69d

[AnonymBruker]

En ting å huske på, er det juridiske i dette. Din mann vil få status som far, biologisk mor vil være mor, og kona/samboer til bio-mor vil ikke ha noen rettigheter knyttet til barnet utover å være gift med bio-mor. Dvs skiller de seg/går fra hverandre, faller alt av rettigheter bort.

Med mindre de adopterer barnet og din mann adopterer det bort, da stiller alt seg annerledes.

En ting er hvordan mannen din tenker om dette nå. Men dette kan snu så fort når barnet kommer til verden. Kanskje vil han ha mye mer samvær enn han hadde tenkt f.eks?

Hvis de skal gjøre dette, vil jeg anbefale en tydelig skriftlig avtale i alle fall.

Jeg ville anbefalt at de bruker donor. Det er mye enklere.

Anonymkode: 9960d...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min samboer har et lesbisk vennepar som er skjønne og greie, og som ønsker seg barn. Han har ymtet frempå at han kunne tenke seg å donere sperm til de, slik at de kan få barnet/barna de ønsker seg.

 

Jeg ønsker jo alt godt for disse to damene, men kjenner at jeg ikke klarer å bli komfortabel med tanken på dette. Jeg blir lei meg, og kjenner på et ubehag, men får samtidig dårlig samvittighet fordi jeg ser at ønsket hans om å bidra kommer fra et godt sted. Disse to skjønne damene kommer nok også til å bli verdens beste foreldre, dersom de får barnet de drømmer om. Jeg kan vel ikke nekte han å gjennomføre dette hvis han bestemmer seg for det, eller hva? 

 

Både han og jeg har barn fra før, men ingen fellesbarn. Jeg mistet muligheten til å bære frem flere barn før vi ble sammen, og vi snakket helt i starten om å forsøke surrogati eller lignende for å få et «kjærlighetsbarn» sammen, men tiden løper fra oss og vi har heller ikke råd til slikt. Så travelt som vi har det i hverdagen, ville det kanskje blitt for krevende også.

 

Det er på en måte allerede litt «vondt» at barna vi har ikke er fellesbarn, selv om vi behandler de som det, for jeg skulle så gjerne ha delt opplevelsene med svangerskap og fødsel og babylykke med han. Og så ligger jo tanken på at ting ikke ligger til rette for at vi kan få et fellesbarn der og ulmer litt innimellom. Skal virkelig samboeren min få enda et barn, uten meg?

 

Selv om han ikke ønsker å ha foreldreansvaret for barnet, så er det jo fortsatt hans biologiske barn. Han vil jo møte barnet innimellom, og jeg kjenner meg rimelig sikker på at han vil følge nøye med fra sidelinjen og være nysgjerrig på om barnet ligner på han, og på hvordan det går med barnet i hverdagen.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men kanskje det hjelper å høre deres tanker om situasjonen. Hva ville dere gjort i en tilsvarende situasjon?

Anonymkode: 83874...caf

Sett inn to embryoer i den lesbiske dama, så tar de en av ungene og dere den andre. Win win.

Anonymkode: e4d1f...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis mor setter far som "ukjent" så kan vel ikke medmor adoptere? Må ikke far inn i bildet for å si fra seg juridiske rettigheter og plikter?

Anonymkode: 8862c...69d

Far kan ikke si ifra seg juridiske plikter i Norge per dags dato. Og det er blitt veldig vanskelig for medmor å adoptere hvis det ikke er brukt godkjent donor. 

Anonymkode: 50d0c...3bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En ting å huske på, er det juridiske i dette. Din mann vil få status som far, biologisk mor vil 

Med mindre de adopterer barnet og din mann adopterer det bort, da stiller alt seg annerledes.

Anonymkode: 9960d...ac6

Dette fungerer ikke i Norge i dag.

Anonymkode: 50d0c...3bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for at du deler dine tanker om dette. 🤗

Du sier noe der. Kanskje det også handler om følelsen av en slags utenforskap, for de tre voksne + hans særkullsbarn ville jo delt noe som jeg og mine særkullsbarn ikke ville vært en (biologisk) del av. 

Takk for at du deler dine tanker om dette også. 🤗 Det er definitivt mange spørsmål som måtte blitt besvart før det eventuelt ville blitt aktuelt, ja. 

Jeg skjønte ikke helt om du mente at det er positivt eller negativt her. Men takk for at du deler dine tanker om dette også. 🤗

Det ville nok definitivt ha vært enklere om han var singel, ja.. 😕

Takk for din mening og forståelse. 🤗

Jeg tror de har snakket løst om slike ting tidligere, men hvor seriøst det har vært fra deres side, vet jeg ikke. Han er nok en slags pådriver i dette, og det kommer nok av en kombinasjon av at han alltid har ønsket seg mange barn og å «spre genene sine» og at han har et godt hjerte og oppriktig ønsker å hjelpe dette paret. 🤷🏻‍♀️

Jeg ser poenget ditt, men har du et ønske om barn også? Dette paret har et veldig sterkt ønske om å bli foreldre, og det er jo selvfølgelig dumt om det ikke lar seg gjøre kun fordi de er forelsket i en av samme kjønn. 

Sjalu? Tja.. kanskje? Jeg vet ikke. Jeg unner de jo alt godt, men noe i meg stritter likevel imot. 🤷🏻‍♀️ Han er en flott mann med et stort hjerte. ♥️

Dette er gode poeng i en samtale vi måtte hatt dersom det skulle bli aktuelt å gå videre med prosessen. Det er såpass nytt for meg at jeg knapt har rukket å fordøye at min mann har et ønske om å gjennomføre dette. Jeg vet ikke hvor gjennomtenkt det er foreløpig.

Arv? Jeg vil jo tro at det ikke er snakk om noe potensiell arv fra mannen dersom barnet er adoptert bort til den av damene som ikke skal bære frem barnet? 🤷🏻‍♀️

 

I dette tilfellet handler det nok også om at det for paret er snakk om en «trygg donor» som de VET er en fin og flott mann på alle måter, og som de kjenner sykdomshistorikken og familieforholdene til.
 

Han har også veldig mange ressurser og kvaliteter som ikke vokser på trær. Blant annet har han godt over gjennomsnittlig intelligens og «hjernekapasitet», samtidig som han er sosial, utadvendt og generelt godt likt. Han er høy, mørk, suksessfull i jobbsammenheng, innovativ, initiativrik og kreativ, og er en «ekte» ledertype. Og han har god helse, god humor og et godt hjerte. Barna hans er sunne og friske, og de har arvet mange av hans gode kvaliteter. Who wouldn’t want that, right? ☺️

Anonymkode: 83874...caf

Det er en enorm risiko for at barnet vokser opp med gradvis mindre kontakt med samboeren din, at de flytter langt unna. Og at han ikke har noe kontakt med barnet. Så en dag, når samboeren din dør er dette barnet en rettmessig arving på linje med de andre barna hans

Anonymkode: 8862c...69d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sett inn to embryoer i den lesbiske dama, så tar de en av ungene og dere den andre. Win win.

Anonymkode: e4d1f...515

Sånn at man i praksis skiller tvillinger?

Anonymkode: 8862c...69d

[Flintis]

Hannah80 skrev (5 timer siden):

Å skrive kontrakt vil ikke hjelpe, da den ikke vil være gyldig pga lovverket i Norge:)

 

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Nei. Ikke i Norge. Nav oppretter automatisk farskapssak dersom det ikke er gått gjennom offentlig eller privat helsevesen. Det vil være vanskelig for medmor å få foreldrerett. 

Anonymkode: 50d0c...3bf

Må en vite hvem faren er da?  

Hun må altså svare vet ikke.

[anon01]

Jeg synes egentlig det var en veldig fin tanke fra din mann.

Jeg synes han skal gå for det om han ønsker, og du skal selvfølgelig få være med på prosessen hele veien om du ønsker.

 

Jeg synes det er så oppriktig TRIST at dere er så opptatt av MINE og DINE barn. Om dere lever ett liv i fellesskap, så er det dumt å si DINE og MINE. Da sier man "Våre". Man skal omfavne barna med lik kjærlighet, uavhengig om du er biologisk mor eller ei.... Hvorfor fokusere på det negative? Hvorfor fokusere på at dere ikke har kjærlighetsbarn sammen, når dere er så heldige at dere har barn i det hele tatt?!?!?!?!?! fosterbarn.... Adopsjon... Det er faktisk mange muligheter om dere på død og liv må ha ett "kjærlighetsbarn".... Men jeg personlig synes det er en trist tankegang. Hver heller glad for at dere har barna dere har!!!! 

[AnonymBruker]

I utgangspunktet en empatisk idé, men tviler på at det lesbiske venneparet ønsker dette. De vil jo sikkert ha et barn som er bare sitt og uten komplikasjoner. Hva skal de liksom si til barnet når det blir eldre? Mannen din har et stort hjerte, men dette må han overlate til disse damene. 

Anonymkode: 17f7e...fb8

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært ufrivillig barnløs, så tanken på å donere egg har vært noe jeg kunne ha tenkt meg. 

Men det ville blitt for komplisert å gjøre det for noen kjente. Å ha kontakt med barnet og foreldrene kan gå galt.

Ingen vet hvordan noen blir som forelder. Ville han klart å sitte rolig hvis det lesbiske paret er foreldre på en måte han er sterkt uenig i? Hva hvis paret får samlivsproblemer? Hva hvis barnet strever?

Dette høres ikke lurt ut. Tror neppe hans barn ønsker halvsøsken de ikke skal ha kontakt med

Anonymkode: 90545...100

[jabx]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror oppriktig at vi og andre som ikke har heteroseksuell legning finnes for at det ikke skal bli for mange mennesker.

Det fødes ikke nok barn i Norge til å opprettholde befolkningen. Det må fødes flere barn.

Og så tviler jeg egentlig på at du ikke er heterofil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for at du deler dine tanker om dette. 🤗

Du sier noe der. Kanskje det også handler om følelsen av en slags utenforskap, for de tre voksne + hans særkullsbarn ville jo delt noe som jeg og mine særkullsbarn ikke ville vært en (biologisk) del av. 

Takk for at du deler dine tanker om dette også. 🤗 Det er definitivt mange spørsmål som måtte blitt besvart før det eventuelt ville blitt aktuelt, ja. 

Jeg skjønte ikke helt om du mente at det er positivt eller negativt her. Men takk for at du deler dine tanker om dette også. 🤗

Det ville nok definitivt ha vært enklere om han var singel, ja.. 😕

Takk for din mening og forståelse. 🤗

Jeg tror de har snakket løst om slike ting tidligere, men hvor seriøst det har vært fra deres side, vet jeg ikke. Han er nok en slags pådriver i dette, og det kommer nok av en kombinasjon av at han alltid har ønsket seg mange barn og å «spre genene sine» og at han har et godt hjerte og oppriktig ønsker å hjelpe dette paret. 🤷🏻‍♀️

Jeg ser poenget ditt, men har du et ønske om barn også? Dette paret har et veldig sterkt ønske om å bli foreldre, og det er jo selvfølgelig dumt om det ikke lar seg gjøre kun fordi de er forelsket i en av samme kjønn. 

Sjalu? Tja.. kanskje? Jeg vet ikke. Jeg unner de jo alt godt, men noe i meg stritter likevel imot. 🤷🏻‍♀️ Han er en flott mann med et stort hjerte. ♥️

Dette er gode poeng i en samtale vi måtte hatt dersom det skulle bli aktuelt å gå videre med prosessen. Det er såpass nytt for meg at jeg knapt har rukket å fordøye at min mann har et ønske om å gjennomføre dette. Jeg vet ikke hvor gjennomtenkt det er foreløpig.

Arv? Jeg vil jo tro at det ikke er snakk om noe potensiell arv fra mannen dersom barnet er adoptert bort til den av damene som ikke skal bære frem barnet? 🤷🏻‍♀️

 

I dette tilfellet handler det nok også om at det for paret er snakk om en «trygg donor» som de VET er en fin og flott mann på alle måter, og som de kjenner sykdomshistorikken og familieforholdene til.
 

Han har også veldig mange ressurser og kvaliteter som ikke vokser på trær. Blant annet har han godt over gjennomsnittlig intelligens og «hjernekapasitet», samtidig som han er sosial, utadvendt og generelt godt likt. Han er høy, mørk, suksessfull i jobbsammenheng, innovativ, initiativrik og kreativ, og er en «ekte» ledertype. Og han har god helse, god humor og et godt hjerte. Barna hans er sunne og friske, og de har arvet mange av hans gode kvaliteter. Who wouldn’t want that, right? ☺️

Anonymkode: 83874...caf

Veldig mange barn med alvorlige utviklingsproblemer har foreldre slik du beskriver ham, så det der er ingen garanti. 

Anonymkode: d7f31...c30

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle kommentarer, til info

Jeg har blitt til på denne måten. Mamma og pappa kunne ikke få biologiske barn sammen, så en kompis hjalp de. 
 

Jeg hadde ikke kontakt med han før jeg kom i 20-årene, men nå har vi noe kontakt og jeg treffer han og familien hans en gang i blant. Jeg har biologiske søsken via han, vi har det veldig koselig. 
 

Vi opplever det veldig hyggelig, og jeg vet at foreldrene mine er evig takknemlig for at de(han og kona) gjorde det for dem☺️

Anonymkode: 2bd5a...bb6

[AnonymBruker]

Hadde vært totalt uaktuelt for meg, og hadde mannen gjort det likevel ville det vært et stort tillitsbrudd.

Det er uten tvil en fin og omtenksom ting å gjøre, men det betyr ikke at det er riktig dersom det sårer andre eller skaper usikkerhet/konflikt i hans nærmeste relasjoner (som er deg og barna hans).

Anonymkode: 13c35...d11

[AnonymBruker]

Biologisk utroskap? Er det et begrep?

Det er komplisert nok når to voksne får barn sammen, og skal finne ordninger på hvordan de vil gjøre ting. (Og det vet dere egentlig, siden dere har særkullsbarn.) Dere vet heller ikke hvordan barnet vil reagere følelsesmessig på en slik konstellasjon. Tre voksne som skal få barn sammen med alle de mulighetene det fører med seg for misforståelser og endring av følelser og oppfatning av hvordan ting er eller burde være. I tillegg til deg som står på sidelinjen. Det kan gå bra, men hvis dette først skjærer seg så kommer det til å skjære seg ordentlig.

Selvsagt har du lov til å si nei.

Anonymkode: 12a75...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

🤷🏻‍♀️Who wouldn’t want that, right? 

Anonymkode: 83874...caf

Troll

alt sammen

Anonymkode: a020d...029