Hvorfor har de ferreste lyttet til Norske krigsveteraner ?

[Acer]

Neste år kan Norge markere at de har hatt  80 år med fred  sidan 2 verdenskrig tok slutt. Mange er etterhvert  nå blitt stadig mer bekymra  for at ein nå står ved eit vendepunkt. 

En  rekke norske krigsveteraner har imidlertid  mange år advart om  at ein i Norge "må  ikkje ta freden som en selvfølge"  men  til tross for desse advarslene har norske myndigheter bygd  gradvis ned forsvarsevnen vår. Hvorfor han myndighetene ikkje lagd vekt å lytte til krigsveteranene  ? 

Spørsmålet er hva ligg  til grunn for at krigsveteraner  og myndighetene /forsvaret har vert i utakt med hverandre. ? Det er forlengst  blitt en økonomsik krigføring mellom øst / vest, og de ferreste vet hva som blir neste trekk. Personleg er eg langt mer bekymra for krig i Europa en klimatrusselen.  Ein evntl. ny verdenskrig vil sette klimadebatten på vent, og mange steg tilbake i tid.   

Sveriges forsvarssjef ba svenskene være forberedt på krig. og nå mener Natos militære sjef Rob Bauer at  budskapet er riktig.

Har vi etterhvert fått en genrasjon som ikkje er så villig til å lytte til folk med erfaringer lenger, og det å vera sjelvgod preger samfunnet vårt 

 

 

 

[Druid]

Acer skrev (14 timer siden):

En  rekke norske krigsveteraner har imidlertid  mange år advart om  at ein i Norge "må  ikkje ta freden som en selvfølge"  men  til tross for desse advarslene har norske myndigheter bygd  gradvis ned forsvarsevnen vår. Hvorfor han myndighetene ikkje lagd vekt å lytte til krigsveteranene  ? 

1. Vi har ikke tatt freden som selvfølge. Faktisk har Norge hatt en uforholdsmessig stor fokus på å sikre fred. 

2. Vi har heller ikke egentlig bygd ned forsvarsevnene, det store problemet er at krigsteateret har endret seg signifikant siden 2. verdenskrig : de aspekter som krigsveteranene snakker om, har knapt noen relevans lenger. 

Husk at noe av Norges  viktigste innsats i 2. verdenskrig, var å være okkupert. Gitt et land med en relativt stor gruppe nazister, en enda større gruppe som ikke var prinsipielle motstandere av Tysklands aggresjon, og der mange motstandsfolk ofte var knyttet til annet fasistiske tankegods, var det viktigste Norge kunne gjøre i krigen, var å være ett stort svart hull for tyske millitære og økonomiske ressurser. (Og det var vi virkelig; vi var et av få land i verden som kom ut av krigen samfunnsøkonomisk styrket på grunn av all infrastruktur bygging Tyskerene måtte gjennomføre for å ivareta okkupasjonen. )

Det store probemet i Norge forsvarsmessig, er at vi er ekstremt få mennesker og det som skal forsvares er ekstremt vanskelig å dekke. Vi har veldig svak infrastruktur ; der er nesten ingen deler av infrastrukturen i Norge som ikke kan destabiliseres med svært enkle midler, hvilket er både en svakhet og en styrke : det er nesten umulig for en okkupasjonsmakt å sikre seg bedre. 

Den store utfordringen med Norsk forsvar, er at vi hele tiden blir tvunget opp i store monumentale investeringer : siden krig handler mindre og mindre om mennesker med en rifle og mer om tungt og mobilt avansert materiell, må penger flyttes fra folkeforsvar til et profesjonalisert forsvar. Samfunnstrusselen endrer seg også konstant, fra troppe angrep, til maskinellt angrep, til guerilla modifiserte angrep, til terror inspirerte angrep : Forsvarsevnen vår må spisses opp mot trusslene og dette krever stadig endringer i forsvarsstrategier, med tilsvarende kostnader og avgrensninger.

Det vi lærte av 2. verdenskrig, er at den generelle befolkningen er det minst problematiske å forsvare. De er stort sett ikke primære angrepsmål. Utfordringen er å velge og gjennomføre rettede forsvarsoperasjoner som klarer treffe okkupanters kapasieteter uten å ramme nasjonale interesser. 

Det andre vi lærte var at vi aldri kan forsvare oss fra et suverenitets perspektiv.  Det er bakgrunnen for vår innmelding i NATO, vår fokus på internasjonelle organisasjoner som FN , WTO, WEF , og alt som innholder World i seg.

Vi forsto også at fred bygger på mennesker: vi kan ikke fokusere på fred som fraværet av krig, men som frihet for det individuelle menneske innen en kultursetting. 

Nå forbereder vi oss på krig: vi kommer stadig nærmere en NATO/FN operasjon i Ukraina; denne krigen har allerede vart alt for lenge under en misforstått forståelse av at det er rom for territorial invasjon i dagens geopolitiske virkelighet.

I det bildet er vi faktisk forberedt.

   

Endret 19. januar av Druid