Uenighet om antall barn. En sorg.

[AnonymBruker]

Vi har to flotte barn. En gutt og en jente som begge går i barnehagen. Jeg føler at et barn til hadde gjort vår familie komplett, og at vi har både mentale og økonomiske ressurser til å ivareta et barn til. Plass i huset har vi også. Bilen måtte sikkert ha blitt oppgradert da. 
 

Samboer føler seg fornøyd og vil at vi skal bruke den tiden og energien vi har på de to vi allerede har. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal akseptere det, for det må jeg jo. Blir så lei meg og kjenner meg hele kroppen og hjertet at jeg ønsker et barn til. 
 

Vil gjerne høre fra andre hvordan dere har forsont dere med det å ikke få flere barn når det er et så stort ønske. Kanskje dere har noen innsiktsfulle argumenter for hvorfor samboeren min har helt rett? 
 

 

Anonymkode: ec539...43f

[AnonymBruker]

Så heller enn å fokusere på at du er heldig som har en god familie som fungerer så velger du å pleie sorgen over at du ikke får en til? Og forventer at KG sine brukere skal rpdgi deg til hvordan du kan tvige gjennom dine ønsker over hans og familiens? Sjarmerende.. 

Anonymkode: 4c88e...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så heller enn å fokusere på at du er heldig som har en god familie som fungerer så velger du å pleie sorgen over at du ikke får en til? Og forventer at KG sine brukere skal rpdgi deg til hvordan du kan tvige gjennom dine ønsker over hans og familiens? Sjarmerende.. 

Anonymkode: 4c88e...5d4

Oi! Hvor leser du dette?

TS

Anonymkode: ec539...43f

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke snakke for samboeren din, men vi ville i utgangspunktet ha 3. Og så ombestemte jeg meg og syntes det holdt med to. Det skyldtes utenforliggende ting, problemer på andre områder i livet. Barna er tenåringer nå og det har vært en tøff periode. Jeg er sjeleglad for at vi ikke har et yngre barn i tillegg til alt jeg har hatt å styre ned de siste årene. Det barnet hadde nok kommet i bakgrunnen.

Anonymkode: b9488...38f

[AnonymBruker]

Den som ikke ønsker flere barn har veto. Og med to barn synes jeg du skal slutte å tenke på dette

Anonymkode: de062...377

[Melus]

Forstår godt at det er sårt for deg! Dessverre er det lite annet du kan gjøre enn å prate med han igjen og håpe at han endrer mening. ❤️

 

Unødvendig å svare så frekt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kan ikke snakke for samboeren din, men vi ville i utgangspunktet ha 3. Og så ombestemte jeg meg og syntes det holdt med to. Det skyldtes utenforliggende ting, problemer på andre områder i livet. Barna er tenåringer nå og det har vært en tøff periode. Jeg er sjeleglad for at vi ikke har et yngre barn i tillegg til alt jeg har hatt å styre ned de siste årene. Det barnet hadde nok kommet i bakgrunnen.

Anonymkode: b9488...38f

Takk for svar! 
Absolutt et poeng at man ikke vet hvordan fremtiden blir med de man har.

TS

Anonymkode: ec539...43f

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn. Minstemann er flott han, men jeg vet ikke hva jeg ville valgt om jeg skulle velge på ny. Jammen ikke lett dette her. 

Kanskje du kan vente til barna blir så store at de kan hjelpe til litt mer? Det er ikke så mye greier med to barn, men når tredje kommer har du aldri nok tid. 

Anonymkode: ca696...164

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Den som ikke ønsker flere barn har veto. Og med to barn synes jeg du skal slutte å tenke på dette

Anonymkode: de062...377

Er forsåvidt enig i det, for jeg ønsker ikke å trumfe gjennom noe. Enklere sagt enn gjort å slutte å tenke på det, da. 

Melus skrev (2 minutter siden):

Forstår godt at det er sårt for deg! Dessverre er det lite annet du kan gjøre enn å prate med han igjen og håpe at han endrer mening. ❤️

 

Unødvendig å svare så frekt. 

Takk! Forsvinnende lite håp om det, men ja, veldig sårt. 

Anonymkode: ec539...43f

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå TS, men samtidig har jeg sett såpass mange tilfeller hvor nr. 3 veltet lasset (siste hadde diagnose, siste ble tvillinger, siste kom senere enn planlagte og ble nærmest enebarn etc.) at dersom man fungerer ganske knirkefritt som en familie på 4 så hadde jeg nok latt det ligge.

Anonymkode: 2898f...12b

[AnonymBruker]

Vi vurderte ett barn til og fikk det. Jeg er nå 40, ungene 10, 13 og 18. Det siste barnet er ganske krevende, og det har vært noen vanskelige år. Jeg ble utbrent i 2016 og jobber nå bare 50 % fordi hjernen fremdeles fungerer dårlig. Jeg skulle ønske at vi hadde gitt oss mens leken var god. Kanskje min helse hadde vært bedre og jeg kunne vært en bedre mor, bedre venn og bedre slektning. Jeg og mannen hadde det skikkelig tøft en periode også, og det var ikke mye om å gjøre før det hadde blitt brudd. Du kan regne med mindre støtte om du presser dette gjennom, så kanskje det går an å tenke at det er en engel som har gitt et tegn til din mann😊

Anonymkode: 3d07b...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Oi! Hvor leser du dette?

TS

Anonymkode: ec539...43f

Ikke bry deg om slike kommentarer. Noen må bare komme med oppgulp.

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig å ikke få flere barn. Som du sier så fungerer det fint hos dere. Hvorfor risikere å "ødelegge" det dere har. Du vet jo aldri hva dere får. Jeg vet om folk som fikk flere enn det ene siste barnet. Jeg vet om folk som fikk et barn som krevde en del ekstra enn det de så for seg. 

Som du sier så har dere det bra nå, nyt det. 

Vi har to vi også, og jeg har flere ganger tenkt at vi kanskje burde slå til for å få ett tredje. Men jeg er egentlig glad for at vi ikke gjorde det for minstemann har nå i småtrinnet på skolen vist det at han trenger mye mer oppfølgning enn vi forespeilte. 

I perioder så har vi et barn boende her mens den eneste forelderen barnet har er på jobb, offshore. Det blir litt mye kjenner jeg så det er godt når vedkommende er hjemme fra jobb.

Stol på at samboern din vet hva han orker, og sa han at han vil ha det som dere har det så respekter det. 

Du burde ikke sørge over et liv som ikke engang har vært.

Anonymkode: e4ac5...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi har to flotte barn. En gutt og en jente som begge går i barnehagen. Jeg føler at et barn til hadde gjort vår familie komplett, og at vi har både mentale og økonomiske ressurser til å ivareta et barn til. Plass i huset har vi også. Bilen måtte sikkert ha blitt oppgradert da. 
 

Samboer føler seg fornøyd og vil at vi skal bruke den tiden og energien vi har på de to vi allerede har. 
 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal akseptere det, for det må jeg jo. Blir så lei meg og kjenner meg hele kroppen og hjertet at jeg ønsker et barn til. 
 

Vil gjerne høre fra andre hvordan dere har forsont dere med det å ikke få flere barn når det er et så stort ønske. Kanskje dere har noen innsiktsfulle argumenter for hvorfor samboeren min har helt rett? 
 

 

Anonymkode: ec539...43f

Hvis du vil overkjøre ham med barneønske så kan han umulig bety mye for deg. At han ikke vil er grunn god nok. Klokt valg. Du vet hva du har og kan stoppe mens leken er god. 3 tok nesten pipen på meg. Nr 2 ble kronisk syk, men da var jeg allerede gravid med neste. Hadde vi visst om sykdommen og hva vi hadde i vente så ville vi aldri valgt flere barn. 

Anonymkode: ca5c2...4f1

[AnonymBruker]

du har null sympati fra meg. jeg har 3 søsken men det er fordi foreldrene avklarte på FORHÅND hvor mange maks de ønsker å ha barn og nei det er ikke noe man kan "forandre mening på" fordi ekteskap er et kontrakt med sine interesser. 

du visste at mannen din ikke ville ha tre før du fødte din andre barn.

Anonymkode: 02c43...02e

[AnonymBruker]

Hei ts! 
 

Jeg har gått gjennom det samme som deg. To friske og nydelige barn, jeg kunne ønsket meg en tredje, mens far til barna ikke ønsket seg flere. 
 

Det var en type tomhet en stund, et savn etter noe som kunne vært. Men jeg måtte rett og slett øve meg på å fokusere på de fine og FRISKE barna jeg allerede hadde fått, og tenke på at jeg føler meg jo allerede ganske «full». Livet nå er så fint og ganske komplett! Tanken på at et tredje barn (som hadde blitt like høyt elsket) kunne veltet lasset for en eller begge foreldre gjorde at jeg slo meg til ro med at jeg har fått akkurat så mange barn som vi skal ha i denne familien. Fordi alle oss fire har det fint, ingen er overveldet, ingen er i bakgrunnen og alle har sin plass 😊

Anonymkode: 9aefb...cc9

[AnonymBruker]

Hei, jeg og mannen har 3 barn❤️ de eldste var 4 og 6 når de ble storesøsken til miniprinsessen.

jeg har alltid ønsket meg 3 barn, hvor mange har du ønsket deg? Jeg hadde 1 bror som barn, fikk aldri småsøsken, min mann var dritten i midten barn(3 barn) så det er jo litt hva en er vant til og hva man ønsker seg. Etter barn 3 så var vi begge enig og syns det var fint at han steriliserte seg, men akkurat dagen han gjorde det og litt etterpå så ønsket jeg meg plutselig en 4, men det tror jeg nesten er biologien som prøver å lure meg, er jo så fornøyd med de vi har og akkurat det vi ønsket oss.

Anonymkode: 72baf...d0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Oi! Hvor leser du dette?

TS

Anonymkode: ec539...43f

I overskriften din, ….. en sorg! 

Anonymkode: 9f418...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Så heller enn å fokusere på at du er heldig som har en god familie som fungerer så velger du å pleie sorgen over at du ikke får en til? Og forventer at KG sine brukere skal rpdgi deg til hvordan du kan tvige gjennom dine ønsker over hans og familiens? Sjarmerende.. 

Anonymkode: 4c88e...5d4

Det må jo være lov å være glad i barn og ønske seg ett til?  
Hvor leste du at det handler om tvang ? 
Du hisser deg jo opp før du har lest HI 😅

Anonymkode: 2a814...46f

[AnonymBruker]

Tenker det må være så enkelt som at man får forsone seg med at for deres familie så er 2 barn det optimale. Skal man ha flere barn så er det etter min mening utrolig vitkig at begge står 100% inne for det valget, og at den ene parten ikke «trumfer» og maser seg til et barn til. Har sett flere som gjør nettopp dette, og forholdet ryker kort tid etterpå. Tenker det er viktig for deg nå og akseptere at slik blir det, og se fremover. Snu fokus mot hva du har, og ikke mot hva du kunne hatt. Ingen som vet med sikkerhet hva et barn til hadde medbragt. Det du vet med sikkerhet, er at (fra hva fu skriver) du har en super flott familie som fungerer og to friske barn. 

Anonymkode: 4b14e...eb2

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Veldig interessant å lese. 
 

Jeg har ikke hatt et avklart ønske om antall før vi startet familien vår, men så for meg stor familie. Og nå føles det ut som det mangler en. Samboer har heller aldri sagt et bestemt antall, men føler at to er fint. Vi kommer begge fra familier med fire søsken. 
 

Og jeg ønsker virkelig ikke å overtale han. Han har vært en så hands on og fantastisk far at å trumfe gjennom en baby som jeg liksom skulle tatt hovedansvar for selv aldri ville blitt like bra. Men joda, jeg skulle nok ønske at han endret mening. 
 

Og jeg er absolutt takknemmelig for de jeg har og ønsker ikke å skape dårlig stemning. Som flere av dere skriver så vet jeg jo hva jeg er, en velfungerende familie. Jeg må jo med tiden forsone meg med dette. Så enkelt, og så vanskelig.  Selv om det er en sorg å gi slipp på en slags tanke om hva jeg trodde familien vår skulle bestå av, så betyr det ikke at jeg skal tvinge noen eller ikke er glad i de barna jeg har. 
 

TS

Anonymkode: ec539...43f