Igangsettelse med ballong

[AnonymBruker]

Vet du hva? Jeg tenkte på deg i natt når jeg hadde skikkelig maserier og fant styrke i at du har kommet deg gjennom denne uka så mesterlig.. og klager knapt, at denne natten skulle jeg da klare å overleve uten frustrasjon  Håper du har allerede møtt eller får møte babyen din idag!

Anonymkode: 74aa1...8b3

[Melus]

Håper babyen din har kommet nå ❤️

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, @Kmff20? ❤️

Anonymkode: 21fc0...471

[Kmff20]

Himmel og hav, burde fått gull-medalje i å stille om hodet🤪 Dette blir siste oppdatering før lillegutt kommer ! Og herlighet for en omveltning, jeg henger knapt nok med selv😂
Sist jeg oppdaterte så var det etter siste runde med piller. Jeg satte foten ned da jeg var for mentalt sliten og pillene ikke hadde noen effekt, jeg så bare mørkt på hele greia og var så innstilt på at ingenting nyttet uansett, så da kunne vi like godt kaste inn håndkle for det var jo ikke håp uansett. Mange tårer, og mye trøst fra den fineste jordmoren i verden. Herlighet, jeg kunne ikke følt meg tryggere.

Jordmor kom inn rundt kl 18 for å se om  dobbeltdosen hadde noen effekt. Da lå jeg og sov, uten så mye som en kynner😆 og hun tok oss derfor gjennom prosessen med keisersnitt, planen og svarte på spørsmål. Vi la oss ganske let

————> dette er så langt jeg kom på oppdateringen før dagen tok en dramatisk vending! Nå er lillegutt født, og han er nydelig❤️❤️❤️❤️❤️ men vil gjerne dele resten, for de som skulle ønske å høre. 
 

Vi la oss ganske lettet og følte at alt var prøvd, fornøyde med innsatsen og spente på morgendagen. Utover kvelden så begynner det å murre. Jeg får derfor en sovedose; litt pga murring som var irriterende, men ikke smertefullt, samt at vi hadde en så stor dag i vente og ønsket å være uthvilt. Sovnet i 00:30 tiden og våknet kort tid senere av at det tok seg opp. Tror jeg duppet av 1 min, var våken 10 min på repeat fram til kl 05. Da ringte jeg på jordmor og fortalte hva jeg opplevde. Ctg ble tatt og hun ønsket at dagvakten skulle sjekke åpningen; hun var ganske tydelig på at selv om jeg hadde rier og mye murring, så var det nok ikke skjedd så mye i løpet av natten, så keisersnitt var fremdeles planen. 
Fikk Paracet og sov i 20-30 min før jeg våkna av rier og måtte kaste inn håndkle på den søvnen. Appelwatch sier at jeg sov 1 time og 5 min fordelt gjennom natta. Vandret rundt i gangene, med varmeputer og rieteller🙈 

Dagvakta sjekket åpningen, selv om hun heller ikke hadde noen forventning til framgang, og vi ble alle overrasket over at jeg hadde 2-3 cm og livmorhalsen var helt flatet ut! Legen kom og ønsket å ta vannet+ gi drypp; så her har det bare å stille om hodet enda en gang! Farvel keisersnitt, her blir det vaginal fødsel! 
Legen prøvde iherdig å ta vannet og var bestemt på at han fikk det til… her må jeg legge med en utrolig lei erfaring jeg fikk hvor jeg ikke følte meg hørt eller at jeg hadde kontrollen. Legen forklarer at han tar vannet og ber jordmor hente en elektrode han skal feste på. Akkurat elektrode var noe jeg var veldig bestemt på at jeg ikke ønsket med mindre det var absolutt helt nødvendig; og ble litt forfjamset over å ikke bli spurt eller forklart om elektrode var. Det er tross alt mitt valg. Jeg sier tydelig at jeg ikke ønsker elektrode og legen vil ikke høre på meg, men legger det fram som at dette er bare sånn det er og ferdig med det. Hva jeg ønsket var ikke viktig og jeg følte meg liten. Verdens fineste jordmor møtte meg med forståelse, forklarte og respekterte meg, takknemlig for jobben hun gjorde.

Fikk lystgass mens legen holdt på, men siden det var så lite fostervann så hadde han store problemer med å få hull på hinnen. Jeg hadde god effekt av lystgass, men på et punkt brølte både jeg og mannen at han måtte stoppe. Arrogante drittsekken sier han skal stoppe og vente på at jeg er klar, men fortsetter før jeg får hentet igjen pusten. Ente med et panikkanfall og en skikkelig negativ opplevelse. 

Får klyster, og det skal jeg spare dere detaljene for, men fyttikatta det var heftig for å si det mildt😆 

Flytter over til fødestuen, og siden jeg ikke har så ofte rier så ønsker de å gi meg drypp og en tidlig epidural (pga lite søvn og fare for stormrier), fordi det er et tidspress på at han må ut i løpet av dagen.
Jeg smiler og er så fornøyd med at det ikke ble keisersnitt likevel, og gleder meg veldig. Det var så godt at det faktisk skjedde noe, selv om jeg har vonde rier! 
Drypp blir gitt. 

Jeg får stormrier. Mister fullstendig kontrollen. Får ikke pause et sekund og riene, som var verre enn de naturlige riene mine. Epidural blir bestilt og jeg husker ikke noe særlig fra dette utenom intens smerte og mangel på kontroll. 
De vil ha meg til å sitte for å sette epiduralen, men jeg har ikke sjangs i havet. Er ikke til stede, kjenner bare smerte. Amnestesi-legen bommer 4 ganger og jeg opplevde ingen lindring og stormrier fortsetter. Han konkluderer med at han ikke klarer å sette den. 
resten må jeg ta senere for nå vil jeg bare kose med lille gutt, han er så nydelig og den fineste premien noen sinne. Det er klart at det er han jeg har ventet på❤️ 

[Rainbow91]

Oj du har hatt en heftig dag 😅 gratulerer! Kos deg masse med den lille🩵

[AnonymBruker]

Gratulerer!! 

Anonymkode: 74aa1...8b3

[Melus]

Gratulerer ❤️

[AnonymBruker]

Gratulerer TS med gutten! 🥰❤️Litt av en opplevelse du har hatt. Men tenk, du fikk føde vaginalt. Jeg ser at igangsettelse virkelig kan føre det ene og det andre med seg. Jeg vet fortsatt ikke hva som vil skje for meg, men håper selvfølgelig på naturlig. 

 

Anonymkode: 9c96b...9ef

[Kmff20]

Dette husker jeg bare glimt av, stakkars mannen som har fått med seg alt.

Hjertelyden til babyen blir så lav på et tidspunkt at det var rett før de løp av sted med meg til katastrofesnitt. Heldigvis gikk hjertelyden opp igjen i grevens tid, men legen vil ha fortgang. Jeg blir sjekket og er bare 4 cm, men drypp blir uaktuelt for jeg reagerer så dårlig på det og når epidural heller ikke virket så var det ingen annen mulighet igjen enn keisersnitt. Når jeg blir tatt av dryppet så blir jeg tilstede igjen, men dessverre så gikk det ikke fort nok med mine rier…

Det viser seg at han var stjernekikker og det er nok derfor han ikke har kommet langt nok ned i bekkenet til å hjelpe livmorhalsen til å åpne seg. I tillegg til at navlesnoren var to ganger rundt halsen, stramt, som igjen gjorde at han ikke kom lengre ned i bekkenet. Og fostervannet var grønt. Legen forklare idag at dette hadde endt med keisersnitt uansett hvor gode rier jeg kunne produsere på egenhånd. 

 Han er helt nydelig og jeg føler meg så bra, har gått masse og har minimalt med smerter. Glad jeg fikk prøve på vaginal fødsel, for hvis ikke så hadde jeg nok tenkt mye «hva hvis» i etterkant. men også godt å høre at det var så mange årsaker til at det aldri kunne gått heller. 

Tenk det, på mandag når vi kom på sykehuset var vi sikre på at vi skulle hjem før fredag, men denne gutten lot vente på seg💙

[AnonymBruker]

Litt av en opplevelse du hadde! Gratulerer så mye med gutten din!❤️

Anonymkode: b9c09...54c

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye! 💖

Anonymkode: 173dd...3f1

[AnonymBruker]

Gratulerer med lillegutt 🤍

Lurte på hvorfor du ikke ønsket elektrode på hodet til babyen? 

Anonymkode: c7ce1...09d

[AnonymBruker]

Ballongen var fort å sette inn, ubehagelig men gikk veldig fint. Riene startet fort å komme, før de forsvant noen timer og tok seg opp igjen ☺️masse lykke til!

Anonymkode: 56eed...404

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Ballongen var fort å sette inn, ubehagelig men gikk veldig fint. Riene startet fort å komme, før de forsvant noen timer og tok seg opp igjen ☺️masse lykke til!

Anonymkode: 56eed...404

Greit å lese hele tråden når man svarer innimellom 🙃

Anonymkode: 74aa1...8b3

[Kmff20]

Hei gjengen, ved en tilfeldighet så leste jeg gjennom tråden igjen. Det var veldig rart, for dette i tråden er jo virkelig hvordan jeg opplevde ting der og da, mens nå sitter jeg igjen med kanskje litt andre ting. Her kommer en liten slags oppdatering, 7 mnd senere🤭

Først og fremst, tusen takk til alle dere som heiet på meg gjennom hele sykehusoppholdet. Det var rørende og betydde mye.
I ettertid av keisersnittet så kom jeg meg fort, var på beina samme dag og har ikke hatt noen smerter/plager i ettertid. Veldig heldig der. 
Det har derimot vært litt vanskelig med den mentale biten; jeg har følt at jeg ga opp, ikke var sterk nok, burde tålt mer.. Jeg har tenkt mye på det å eventuelt skulle bli gravid og føde igjen. Det hjelper ikke at legen sa «så du er ikke villig til å prøve engang» da jeg sa nei til mer drypp. Det gjorde noe med meg. Så jeg har tvilt mye på meg selv og omtalt fødselen bevisst som «keisersnittet»- ikke fødselen. «Han ble ikke født, han ble tatt med keisersnitt». Slike ting, som jeg har måtte jobbe meg gjennom. Å akseptere at det ble som det ble. Kanskje en eventuelt neste fødsel kan bli en slags revansj for min del? 
 

Ellers så ser jeg tilbake på «fødselsuka» med at den var veldig delt. Igangsettelsen var spennende, langtrukken og ambivalent. Mye av det var fint og noe av det var ikke fint i det hele tatt. Selve keisersnittet var så fint. Rolig, trygt og helt unikt. Og tiden etter har også vært begge deler. Slik som livet gjerne er. Og gutten min, han er helt vidunderlig. Verdens blideste, aktive lille fyr. Langt fremme motorisk, sosial, sjarmerer alle han møter.🥰 

Det var godt å lese ordene mine, reflektere og akseptere. Anbefales forøvrig til alle å skrive ned tankene sine, er litt terapeutisk. 
Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, en slags avslutning på et kapittel kanskje?
 

 

 

[AnonymBruker]

Kmff20 skrev (5 timer siden):

Hei gjengen, ved en tilfeldighet så leste jeg gjennom tråden igjen. Det var veldig rart, for dette i tråden er jo virkelig hvordan jeg opplevde ting der og da, mens nå sitter jeg igjen med kanskje litt andre ting. Her kommer en liten slags oppdatering, 7 mnd senere🤭

Først og fremst, tusen takk til alle dere som heiet på meg gjennom hele sykehusoppholdet. Det var rørende og betydde mye.
I ettertid av keisersnittet så kom jeg meg fort, var på beina samme dag og har ikke hatt noen smerter/plager i ettertid. Veldig heldig der. 
Det har derimot vært litt vanskelig med den mentale biten; jeg har følt at jeg ga opp, ikke var sterk nok, burde tålt mer.. Jeg har tenkt mye på det å eventuelt skulle bli gravid og føde igjen. Det hjelper ikke at legen sa «så du er ikke villig til å prøve engang» da jeg sa nei til mer drypp. Det gjorde noe med meg. Så jeg har tvilt mye på meg selv og omtalt fødselen bevisst som «keisersnittet»- ikke fødselen. «Han ble ikke født, han ble tatt med keisersnitt». Slike ting, som jeg har måtte jobbe meg gjennom. Å akseptere at det ble som det ble. Kanskje en eventuelt neste fødsel kan bli en slags revansj for min del? 
 

Ellers så ser jeg tilbake på «fødselsuka» med at den var veldig delt. Igangsettelsen var spennende, langtrukken og ambivalent. Mye av det var fint og noe av det var ikke fint i det hele tatt. Selve keisersnittet var så fint. Rolig, trygt og helt unikt. Og tiden etter har også vært begge deler. Slik som livet gjerne er. Og gutten min, han er helt vidunderlig. Verdens blideste, aktive lille fyr. Langt fremme motorisk, sosial, sjarmerer alle han møter.🥰 

Det var godt å lese ordene mine, reflektere og akseptere. Anbefales forøvrig til alle å skrive ned tankene sine, er litt terapeutisk. 
Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, en slags avslutning på et kapittel kanskje?
 

 

 

Så koselig med oppdatering. ❤️ Godt å høre at det går bra med gutten din og at du hadde en god opplevelse med keisersnittet. 

Leste gjennom tråden nå, og ser at jeg skrev det første svaret - syntes det var noe kjent med denne tråden!

Kjenner meg forresten veldig igjen i noen av følelsene du beskriver. Jeg var også ganske ambivalent til min egen første fødsel som endte i keisersnitt. Ikke fordi det var en dårlig eller fæl opplevelse, men jeg hadde bare ikke forberedt meg mentalt på at det skulle ende opp slik. Men tror en slik erfaring hjalp meg veldig inn i ny fødsel, som dessverre også måtte settes i gang, men endte i vaginal fødsel. Gang nr. 2 var jeg på en måte litt mer klar for alt, og klarte å akseptere ting som skjedde på en annen måte. Nydelig opplevelse. 

Anonymkode: 21fc0...471

[Loev]

Fikk ballong mandag morgen. Hadde litt ubehag og murringer den dagen, men ikke vondt. Kom også blod og slim. Ballongen falt ut av seg selv på kvelden. Tirsdag fikk jeg tablettkur uten noen som helst symptomer. Etter «leggetid» ca. 00:00-01:00 natt til onsdag fikk jeg litt «mageknip», vannet gikk 10:00, og 12:00 var baby ute 🙂