Finnes det snille, omsorgsfulle og uegoistiske menn?

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (55 minutter siden):

Ikke la deg lure til å tro at det er nok å være snill, omsorgsfull og uegoistisk, bare fordi en person på kg skriver at hun ønsker det. Det er egenskapene de ønsker at en kjekk høy mann med god inntekt og jobb har.

Jeg bryr meg i grunn lite om utseende. Han var overvektig når vi ble sammen også. Jeg tiltrekkes mer av kjemi og personlighet. Høy er greit, i og med jeg er høy selv. 

Ts

Anonymkode: b4eeb...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ja de finnes, jeg har en sånn. 🥰 Han er verdens beste, og jeg er like stup forelska etter snart 20 år. 🥰

Men jeg er verdt det da, jeg jobber hardt hver dag for å være den beste kona for ham. ❤️ Vi jobber hardt for hverandre og for familien vår begge to. ❤️

Anonymkode: 843cc...78c

Herlig 🥰❤️ 

Ts

Anonymkode: b4eeb...ea2

[AnonymBruker]

De finnes 🥰 Han jeg har er beviset på det ❤️

Anonymkode: f1634...0b8

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Laura Doyle er ikke for menn. Hun er for kvinner. Jeg er en kvinne. TS gjør selvsagt som hun vil, du også, for meg var det et forfriskende pust til hvordan begynne å prioritere meg selv, og ikke fortsette med alt tullet man lærer i parterapi og giraff-språk for å si akkurat de samme forventningene til en like tafatt mann. Bunnlinja er veldig enkel. Jeg også tvilte da jeg leste den "jeg har prøvd alt" tenkte jeg. I løpet av 2 uker etter jeg leste boka så begynte mannen å oppføre seg annerledes, helt av seg selv. Nå 5 år etterpå føler jeg meg som en prinsesse daglig. Og vi var på randen av skilsmisse. 

Anonymkode: ecd92...b39

Jo men det er jo interressant...hva var det i hovedtrekk du forsto om oss menn da du leste boka da?

 

[Trolltunge]

LadeJarl skrev (3 minutter siden):

Jo men det er jo interressant...hva var det i hovedtrekk du forsto om oss menn da du leste boka da?

 

Sikkert at man må forvente å ha en dugende og voksen partner for å få en dugelig og voksen partner. Ikke dille, dulle, dalle og tro at mannen ikke klarer ting. Viktig og riktig isåfall. Vi kvinner gjør oss gjerne bjørnetjeneste ved å ta ansvar og tro at vi må det. Da udugeliggjør vi mannen. Selvfølgelig behagelig for menn at vi tar ansvaret for mye, men vi ligger da som vi reder etter en tid. Menn slipper da ansvaret, og tenker til og med at det er slik vi ønsker det. Å ha kontrollen. De blir udugelige fordi vi gjør dem udugelige. 

[LadeJarl]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Sikkert at man må forvente å ha en dugende og voksen partner for å få en dugelig og voksen partner. Ikke dille, dulle, dalle og tro at mannen ikke klarer ting. Viktig og riktig isåfall. Vi kvinner gjør oss gjerne bjørnetjeneste ved å ta ansvar og tro at vi må det. Da udugeliggjør vi mannen. Selvfølgelig behagelig for menn at vi tar ansvaret for mye, men vi ligger da som vi reder etter en tid. Menn slipper da ansvaret, og tenker til og med at det er slik vi ønsker det. Å ha kontrollen. De blir udugelige fordi vi gjør dem udugelige. 

Ja det er pinadø meg sant! Kvinner skal ha alt gjort på sin måte..og da gidder ikke de fleste menn å gjøre stort vil jeg tro...

For min egen del ville skjebnen det sånn at jeg fikk alt føkkings husarbeidet alene for veldig veldig lang tid..så jeg vet hvor mye arbeid kvinner gjør i hjemmet og på andre  arenaer som idrett og skole osv..

[Trolltunge]

LadeJarl skrev (22 minutter siden):

Ja det er pinadø meg sant! Kvinner skal ha alt gjort på sin måte..og da gidder ikke de fleste menn å gjøre stort vil jeg tro...

For min egen del ville skjebnen det sånn at jeg fikk alt føkkings husarbeidet alene for veldig veldig lang tid..så jeg vet hvor mye arbeid kvinner gjør i hjemmet og på andre  arenaer som idrett og skole osv..

Tror det ofte handler om at vi kvinner liksom skal vise hvor fantastisk kjæreste og koneemne vi er. Så tar vi på oss for mye, og tror det vil bli satt pris på, men det blir bare til at mannen begynner å ta det som selvfølgelig å slippe. Så når vi går sliten og lei og vil ha bedre fordeling skjønner ikke mannen hvorfor vi plutselig har endret oss, og at det som har vært innarbeidet greit så lenge plutselig ikke er det lenger. Han har jo ikke endret seg, så da er det kvinnen som har endret seg til å bli ugrei. 

Mannen måtte også her ta det meste en tid, fordi jeg var veldig syk. Det var nok til hjelp både for ham å forstå hvor mye jeg hadde gjort, og for meg å innse hvor mye han faktisk klarer. Med en gang jeg ble frisk igjen begynte han å spørre meg om hvordan han skulle gjøre ting han en god stund hadde klart fint. Sikkert fordi han har fått et inntrykk av at jeg ville ha det gjort på min måte. Heldigvis var også jeg i en prosess med å snu tankegangen da, og sa at det gjorde han som han selv fant best, og at det var helt supert at han gjorde det på sin måte. Min måte er ikke noe bedre, det er bare å få det gjort. Etterhvert sluttet han med å spørre om slikt, og ble like selvgående som han nok alltid har vært, hatt evne til, og var ikke lenger usikker på å ta avgjørelser. Var trygg på at jeg stolte på hans vurderinger. 

Jeg var med på å re den senga som ble utålelig å ligge i. Han var jo dugelig da jeg traff ham, men så tok jeg over det meste. Det var nok behagelig for ham, til jeg endret meg til å bli misfornøyd med systemet jeg selv hadde lagt opp til. Sliten rett og slett, (Viste seg jo også at jeg var alvorlig syk.), men han oppfattet det som at jeg plutselig hadde endret meg til å bli sur og misfornøyd med alt som hadde fungert godt. Kom med krav jeg aldri tidligere hadde kommet med. 

Likevel, det var til å snu. Da måtte jeg også endre meg. Slippe ham til og anse ham som voksen og dugelig. Da vokste han inn i det, fra å være under min hæl egentlig, selv om det var tøft å innse at jeg hadde skapt den situasjonen jeg mislikte slik i stor grad. I dag har jeg en partner, ikke en ekstra belastning. Alt glir jevnt og rettferdig nå. Han tar tak naturlig nå. Det var egentlig bare nødvendig å ta det som selvfølgelig, og slippe tak i alt som vi er enige om at er hans ansvar. Da begynte han også å ta ansvar utover det. Fikk selvtillit til det. 

Endret 10. januar av Trolltunge

[AnonymBruker]

Min er både snill, omsorgsfull og uegoistisk, men manglar bittelitt på kommunikasjon🥰😂

Anonymkode: f4825...088

[LadeJarl]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Tror det ofte handler om at vi kvinner liksom skal vise hvor fantastisk kjæreste og koneemne vi er. Så tar vi på oss for mye, og tror det vil bli satt pris på, men det blir bare til at mannen begynner å ta det som selvfølgelig å slippe. Så når vi går sliten og lei og vil ha bedre fordeling skjønner ikke mannen hvorfor vi plutselig har endret oss, og at det som har vært innarbeidet greit så lenge plutselig ikke er det lenger. Han har jo ikke endret seg, så da er det kvinnen som har endret seg til å bli ugrei. 

Mannen måtte også her ta det meste en tid, fordi jeg var veldig syk. Det var nok til hjelp både for ham å forstå hvor mye jeg hadde gjort, og for meg å innse hvor mye han faktisk klarer. Med en gang jeg ble frisk igjen begynte han å spørre meg om hvordan han skulle gjøre ting han en god stund hadde klart fint. Sikkert fordi han har fått et inntrykk av at jeg ville ha det gjort på min måte. Heldigvis var også jeg i en prosess med å snu tankegangen da, og sa at det gjorde han som han selv fant best, og at det var helt supert at han gjorde det på sin måte. Min måte er ikke noe bedre, det er bare å få det gjort. Etterhvert sluttet han med å spørre om slikt, og ble like selvgående som han nok alltid har vært, hatt evne til, og var ikke lenger usikker på å ta avgjørelser. Var trygg på at jeg stolte på hans vurderinger. 

Jeg var med på å re den senga som ble utålelig å ligge i. Han var jo dugelig da jeg traff ham, men så tok jeg over det meste. Det var nok behagelig for ham, til jeg endret meg til å bli misfornøyd med systemet jeg selv hadde lagt opp til. Sliten rett og slett, (Viste seg jo også at jeg var alvorlig syk.), men han oppfattet det som at jeg plutselig hadde endret meg til å bli sur og misfornøyd med alt som hadde fungert godt. Kom med krav jeg aldri tidligere hadde kommet med. 

Likevel, det var til å snu. Da måtte jeg også endre meg. Slippe ham til og anse ham som voksen og dugelig. Da vokste han inn i det, fra å være under min hæl egentlig, selv om det var tøft å innse at jeg hadde skapt den situasjonen jeg mislikte slik i stor grad. I dag har jeg en partner, ikke en ekstra belastning. Alt glir jevnt og rettferdig nå. Han tar tak naturlig nå. Det var egentlig bare nødvendig å ta det som selvfølgelig, og slippe tak i alt. 

Reflektert og bra..og mangla bare 1 avsnitt..!  😂...går riktig vei det her Trolltunge..! 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Du aner virkelig ikke hva jeg har gjort for denne mannen og ofret. Det er ikke mye synd på han, han har levd livet akkurat slik han vil mens jeg har tatt hånd om barn, hjem, fulltidsjobb og studier. Da har han kosa seg med hobbyer, kompiser og kommet hjem  til rent hus, mat og en utslitt og deprimert kone uten at han brydde seg særlig. 

 

Ts

Anonymkode: b4eeb...ea2

De finnes. Men - etter min erfaring, så finnes de med partnere som stiller noe form for krav til et parforhold. Det er ofte de parene som velger hverandre igjen og igjen, dag etter dag. 

Anonymkode: 97ea9...b49

[AnonymBruker]

Ja! 🤣

Anonymkode: ad637...c67

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (58 minutter siden):

Jo men det er jo interressant...hva var det i hovedtrekk du forsto om oss menn da du leste boka da?

 

Det viktigste for dere er å bli respektert, om man ikke respekterer dere mister dere fullstendig piffen. Dere er kompetente voksne, og om man behandler dere som udugelige barn og kritiserer for alt småpirk ("sånn skal du sette inn i oppvaskmaskinen") så er det ikke rart samlivet ryker. At dere er ganske enkle, og det er kvinner som ødelegger med å gjøre ting så vanskelig og selv aldri uttrykke hva man ønsker og drømmer om. 

Og boken gir egentlig mest innsikt i hva en kvinne trenger og hvordan man skaffer seg det. 

Anonymkode: ecd92...b39

[LadeJarl]

Trolltunge skrev (20 minutter siden):

Likevel, det var til å snu. Da måtte jeg også endre meg. Slippe ham til og anse ham som voksen og dugelig.

Det her kan alle kvinner som skal ha alt på sin måte lese..

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det viktigste for dere er å bli respektert, om man ikke respekterer dere mister dere fullstendig piffen. Dere er kompetente voksne, og om man behandler dere som udugelige barn og kritiserer for alt småpirk ("sånn skal du sette inn i oppvaskmaskinen") så er det ikke rart samlivet ryker. At dere er ganske enkle, og det er kvinner som ødelegger med å gjøre ting så vanskelig og selv aldri uttrykke hva man ønsker og drømmer om. 

 

Anonymkode: ecd92...b39

Fy faan!! Det kan ikke sies bedre enn dette!

Så da slutta du å fortelle hvordan håndklær "skulle brettes" ?

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (Akkurat nå):

Fy faan!! Det kan ikke sies bedre enn dette!

Så da slutta du å fortelle hvordan håndklær "skulle brettes" ?

Haha, ja, blant annet! 😅

Når jeg ser tilbake i retrospekt så må jeg jo ta mesteparten av ansvaret for at ting ble som de ble. Og det er sprøtt å se hvordan jeg oppførte meg, et hespetre var jeg! Og sprøtt hvordan en så kompetent, varm, og rett ut fantastisk mann ble et sutrete barn, og hvordan jeg skapte det! Klart, mannen skulle også satt meg salig på plass, eller kutta meg ut. Men vi elsket jo hverandre. 

Jeg sluttet med all småpirk, ALL kritikk, uansett hvor saklig, uansett hvor berettiget jeg trodde det var, han ville jo overleve uten meg, jeg var ikke sammen med en 3-åring. Og så gjorde jeg meg selv glad, prioriterte alt som gjorde meg lykkelig, og da fikk han også lyst til å gjøre meg lykkelig. Jeg begynte å gi han respekt, både seksuelt og faglig, lot han bestemme ting i stedet for å oppføre meg som husets nevrotiske diktator. 

Anonymkode: ecd92...b39

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha, ja, blant annet! 😅

Når jeg ser tilbake i retrospekt så må jeg jo ta mesteparten av ansvaret for at ting ble som de ble. Og det er sprøtt å se hvordan jeg oppførte meg, et hespetre var jeg! Og sprøtt hvordan en så kompetent, varm, og rett ut fantastisk mann ble et sutrete barn, og hvordan jeg skapte det! Klart, mannen skulle også satt meg salig på plass, eller kutta meg ut. Men vi elsket jo hverandre. 

Jeg sluttet med all småpirk, ALL kritikk, uansett hvor saklig, uansett hvor berettiget jeg trodde det var, han ville jo overleve uten meg, jeg var ikke sammen med en 3-åring. Og så gjorde jeg meg selv glad, prioriterte alt som gjorde meg lykkelig, og da fikk han også lyst til å gjøre meg lykkelig. Jeg begynte å gi han respekt, både seksuelt og faglig, lot han bestemme ting i stedet for å oppføre meg som husets nevrotiske diktator. 

Anonymkode: ecd92...b39

😂...Nice.!.så morsomt å lese en sånn solskinnshistorie!

Ikke bare fikk dere et supert forhold, men du var stor nok til å tørre se inn i deg selv..og reflektert nok til å kaste ut det gamle tankegodset og..

Klart du vokste en meter som menneske på den prosessen der.

@TS..ombestemte meg....Du trenger den boka.

[AnonymBruker]

Det er umulig å gjør damer 100 % fornøyd hele tiden og selv om vi ikke ser dere hele tiden så tror jeg de fleste menn prøver så godt de kan på sin måte å gjøre kona si fornøyd.

Forholdet mellom meg og kona har vært litt anstrengt de siste årene, på ett tidspunkt var det til og med snakk om at vi skulle skille oss, men vi tok oss en lang prat om hva som ikke var rett i forholdet, det hjalp mye og det var endel ting jeg hadde oversett etter vi fikk barn, tror det er sånn for mange par som får barn, forpliktelser og ansvar kan ta bort romantikken helt, man går inn i rutiner og glemmer å pleie kjærligheten.

Vi ville begge tapt mye på å skille oss og vi har ett lykkelig barn som er det viktigste for oss begge, om vi blir å holde sammen på lengre sikt +10 år tror jeg ikke, men vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.

Hva har dette med tråden å gjøre ?

Vel jeg har latt kona mi reise på ferie mens jeg er hjemme å passer barnet hver gang det har vært skolefri det siste året, jeg ville ikke at forholdet våres skulle bli ett slags fengsel og innser at hvis hun får realisere seg litt med feks reising/gjøre ting på egenhånd så er det til bedre til oss andre i heimen, hun har samme holdningen i forhold til meg, jeg syns det er befriende, til våren har jeg opparbeidet meg såpass mange fridager at jeg kan ta meg en 2-3 ukers ferie alene hvis jeg vil.

Jeg vet ikke noe inngående om din og din kjæreste men det høres ut som dere kommuniserer dårlig, slik jeg og kona gjorde får vi fikk pratet ordentlig sammen, kanskje dere skulle satt dere ned å tatt dere en alvorlig prat om veien videre ?

Lykke til

 

 

 

Anonymkode: e96a4...68d

[Trolltunge]

LadeJarl skrev (1 time siden):

Det her kan alle kvinner som skal ha alt på sin måte lese..

Jeg tror ikke de fleste kvinner som har gått i den fella innser at det er hvordan det virker på menn. At det er hva menn da tenker og tror. Oppfatter det som. Det viktige for oss kvinner er jo ikke å få det gjort på vår måte egentlig, men at det faktisk blir gjort. Men ja, vi kaster ofte barnet ut med badevannet. Først for å være søt kjæreste for vår kjæreste, og så fordi vi tror vi må styre, mens vi egentlig ikke må det. 

[Gjest aninumus]

Er ikke en sånn kar selv, men har flere kompiser som er slik. De er desverre opptatt da 😅. Men de finnes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Her kom det en bitterfitte, bare i manneantrekk ja. 😅 At du blir valgt bort har ikke noe med at du ikke er kjekk, høy med god inntekt, det er den giftige kvinnefiendtligheten din du viser her. 

Anonymkode: ecd92...b39

Jeg er høy med god inntekt og jeg er ikke valgt bort. Hvorvidt jeg er kjekk kan selvsagt diskuteres. Jeg er helt enig med han du kaller «bitterfltte», og det er ikke kvinnefiendtlighet det er en observasjon av hvilket samfunn mine barn av begge kjønn skal leve i.

Anonymkode: 9a43b...fbc