Kanskje gotisk skrift har en funksjon i vår tid?

[AnonymBruker]

Når vi leser vanlig skrift leser vi fort. Ofte så fort at vi ikke får med oss alt som står. Øya farer gjennom teksten.

 

Gotisk skrift går ikke like automatisk å lese. Det gir leseopplevelsen litt motstand. Derfor er teorien at teksten fester seg bedre i hukommelsen.

 

Kanskje burde akademiske tekster vært skrevet i gotisk skrift?

Anonymkode: be128...060

[Mezzosoprena]

Nei.

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (48 minutter siden):

Nei.

Takk for konstruktivt svar. Jeg var usikker, men heldigvis overbeviste du meg med det konsise, megetsigende svaret ditt.

Anonymkode: be128...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for konstruktivt svar. Jeg var usikker, men heldigvis overbeviste du meg med det konsise, megetsigende svaret ditt.

Anonymkode: be128...060

Dette er tross alt KG, så man burde ikke forvente altfor mye på kulturfronten.

Problemet med trykt gotisk skrift er at dette i likhet med hakekorset og solkorset forbindes med en bestemt historisk tidsperiode; gotisk skjønnskrift er derimot nydelig å se på, enten det er håndskriften man lærte på skolen i riktig gamle dager, eller skrift som dette - spørsmålet er likevel om folk ville ha brukt krefter på å tyde skriften i en tid der selv vanlig skrift for mange blir for lang og kjedelig, og man foretrekker å få informasjonen i en video på TikTok eller YouTube:

Grunnen til at trykt gotisk skrift gir dårlige assosiasjoner:

Anonymkode: c53d9...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er tross alt KG, så man burde ikke forvente altfor mye på kulturfronten.

Problemet med trykt gotisk skrift er at dette i likhet med hakekorset og solkorset forbindes med en bestemt historisk tidsperiode; gotisk skjønnskrift er derimot nydelig å se på, enten det er håndskriften man lærte på skolen i riktig gamle dager, eller skrift som dette - spørsmålet er likevel om folk ville ha brukt krefter på å tyde skriften i en tid der selv vanlig skrift for mange blir for lang og kjedelig, og man foretrekker å få informasjonen i en video på TikTok eller YouTube:

Grunnen til at trykt gotisk skrift gir dårlige assosiasjoner:

Anonymkode: c53d9...214

Frem til slutten av 1800-tallet ble mer eller mindre all tekst trykket i gotisk skrift, så jeg synes det er leit at den har fått et uheldig rykte på seg.

Jeg pleier å lese litt eldre tekster på nettsidene til Nasjonalbiblioteket, og merker at kunnskapen fester seg bedre når teksten gir litt motstand.

I denne overstimulerte tiden er vi så vant med å se (og overse!) tekst at en slik remedie kunne vært fruktbar.

Anonymkode: be128...060

[AnonymBruker]

Obs nå gjentok jeg meg selv, men det går nok bra.

Anonymkode: be128...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Frem til slutten av 1800-tallet ble mer eller mindre all tekst trykket i gotisk skrift, så jeg synes det er leit at den har fått et uheldig rykte på seg.

Jeg pleier å lese litt eldre tekster på nettsidene til Nasjonalbiblioteket, og merker at kunnskapen fester seg bedre når teksten gir litt motstand.

I denne overstimulerte tiden er vi så vant med å se (og overse!) tekst at en slik remedie kunne vært fruktbar.

Anonymkode: be128...060

Jo. gotisk skrift ble mye brukt tidligere, men etter 2. verdenskrig fikk man et annet syn på enkelte ting som hadde vært nøytrale før krigen, noe som gikk ut over både skrift og runer.

Flott at du er interessert i eldre materiale - selv har jeg samlet frimerker i en årrekke, og de gamle brevene man finner fra de første tiårene etter innføringen av frimerket, er adressert med elegant gotisk skjønnskrift, på samme vis som sirkulærer og annet informasjon fra Postverket ble skrevet i datidens stil; husker ikke i farten om man brukte gotisk også her, men historie er noe man kan lære mye av.

Idag der færre og færre leser bøker, folk er blitt vant til korte tekster på en skjerm, og håndskrift er blitt en sjeldenhet, burde kanskje skolen først få barna til å begynne å lese vanlig skrift før man tar fatt på vanskeligere ting; skriver man et litt lengre innlegg på Kvinneguiden, er det ikke umulig at noen påpeker at dette er altfor laaaaangt; med smarttelefonen har menneskeheten tatt et skritt tilbake i utviklingen, og ofret gammel, analog kunnskap til fordel for likes og TikTok.

De eneste stedene i Norge der gotisk skrift fortsatt blir brukt i hverdagen, er vel i avisnavnene; Aftenposten er velkjent, og det samme gjelder vel flere eldre aviser.

Har for øvrig også sans for lokalhistorie; man brukte gotisk skrift i mange sammenhenger, men kan ikke huske å ha sett det på norske postkort selv om man pyntet litt på bokstavene - det er greit å huske på at postkortene den gang, med postombæring flere ganger om dagen, fungerte som et lokalt lynmeldingssystem; skulle man invitere noen til kvelds, sendte man et postkort, slik at de var en viktig del av hverdagslivet i begynnelsen av 1900-tallet.

Anonymkode: c53d9...214

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for konstruktivt svar. Jeg var usikker, men heldigvis overbeviste du meg med det konsise, megetsigende svaret ditt.

Anonymkode: be128...060

Det er virkelig noen problemstillinger som ikke fortjener noe mer...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jo. gotisk skrift ble mye brukt tidligere, men etter 2. verdenskrig fikk man et annet syn på enkelte ting som hadde vært nøytrale før krigen, noe som gikk ut over både skrift og runer.

Flott at du er interessert i eldre materiale - selv har jeg samlet frimerker i en årrekke, og de gamle brevene man finner fra de første tiårene etter innføringen av frimerket, er adressert med elegant gotisk skjønnskrift, på samme vis som sirkulærer og annet informasjon fra Postverket ble skrevet i datidens stil; husker ikke i farten om man brukte gotisk også her, men historie er noe man kan lære mye av.

Idag der færre og færre leser bøker, folk er blitt vant til korte tekster på en skjerm, og håndskrift er blitt en sjeldenhet, burde kanskje skolen først få barna til å begynne å lese vanlig skrift før man tar fatt på vanskeligere ting; skriver man et litt lengre innlegg på Kvinneguiden, er det ikke umulig at noen påpeker at dette er altfor laaaaangt; med smarttelefonen har menneskeheten tatt et skritt tilbake i utviklingen, og ofret gammel, analog kunnskap til fordel for likes og TikTok.

De eneste stedene i Norge der gotisk skrift fortsatt blir brukt i hverdagen, er vel i avisnavnene; Aftenposten er velkjent, og det samme gjelder vel flere eldre aviser.

Har for øvrig også sans for lokalhistorie; man brukte gotisk skrift i mange sammenhenger, men kan ikke huske å ha sett det på norske postkort selv om man pyntet litt på bokstavene - det er greit å huske på at postkortene den gang, med postombæring flere ganger om dagen, fungerte som et lokalt lynmeldingssystem; skulle man invitere noen til kvelds, sendte man et postkort, slik at de var en viktig del av hverdagslivet i begynnelsen av 1900-tallet.

Anonymkode: c53d9...214

Takk for et utrolig godt og lærerikt svar! Det hender virkelig at man støter på kunnskapsrike mennesker her inne, og det gir forumet en verdi.

Jeg forstår at man ikke bør prioritere å innføre dette hos barn, da man allerede har mer enn nok problemer i skoleverket, særlig i tilknytning til skjerm/ikke-skjerm og disiplinære utfordinger (det hadde vi da jeg vokste opp også).

Jeg lekte litt med tanken om at vi kunne innført det i humanistiske fag på universitetsnivå, men kanskje jeg egentlig bare ønsker meg muligheten til å lese tekster som er trykket i skrifttypen, uten at det trenger å ha noen tilknytning til utdanningsinstitusjonene. Jeg synes nok at enkelhetsfetisjismen som rir vår samtid kan være frustrerende, men så lenge det er mulig å velge en større motstands vei skal jeg ikke klage. Lesetvang gjør ofte lesegleden mindre, og det tror jeg også gjelder i denne sammenhengen. Til syvende og sist er det arbeidet i seg selv som gir lesingen glede, og trusselen om en kommende eksamen kan ødelegge det. Skjønnheten skal redde verden, for å si det med Dostojevskij.

Jeg tror og håper at det hadde vært mulig å bli kvitt nazikonnotasjonene over tid, hvis vi bestemte oss for å ta tilbake skriften. Det er synd hvis skriften bare skal havne på historiens skrekkabinett.

Igjen ønsker jeg å takke deg for tiden du la i din besvarelse.

Anonymkode: be128...060

[AnonymBruker]

Mezzosoprena skrev (7 timer siden):

Det er virkelig noen problemstillinger som ikke fortjener noe mer...

Pøh! Det er helt lov å være uenig, men hvis du ikke er i stand til å utdype hvorfor, er svaret helt verdiløst.

Anonymkode: be128...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for et utrolig godt og lærerikt svar! Det hender virkelig at man støter på kunnskapsrike mennesker her inne, og det gir forumet en verdi.

Jeg forstår at man ikke bør prioritere å innføre dette hos barn, da man allerede har mer enn nok problemer i skoleverket, særlig i tilknytning til skjerm/ikke-skjerm og disiplinære utfordinger (det hadde vi da jeg vokste opp også).

Jeg lekte litt med tanken om at vi kunne innført det i humanistiske fag på universitetsnivå, men kanskje jeg egentlig bare ønsker meg muligheten til å lese tekster som er trykket i skrifttypen, uten at det trenger å ha noen tilknytning til utdanningsinstitusjonene. Jeg synes nok at enkelhetsfetisjismen som rir vår samtid kan være frustrerende, men så lenge det er mulig å velge en større motstands vei skal jeg ikke klage. Lesetvang gjør ofte lesegleden mindre, og det tror jeg også gjelder i denne sammenhengen. Til syvende og sist er det arbeidet i seg selv som gir lesingen glede, og trusselen om en kommende eksamen kan ødelegge det. Skjønnheten skal redde verden, for å si det med Dostojevskij.

Jeg tror og håper at det hadde vært mulig å bli kvitt nazikonnotasjonene over tid, hvis vi bestemte oss for å ta tilbake skriften. Det er synd hvis skriften bare skal havne på historiens skrekkabinett.

Igjen ønsker jeg å takke deg for tiden du la i din besvarelse.

Anonymkode: be128...060

Etterhvert som man tidmessig fjerner seg fra 2. verdenskrig, har jeg inntrykk av at dette i stadig større grad blir sett på som objektiv historie, og der man i tiårene etter krigen ville bli sett på som svært suspekt om man samlet jernkors, uniformer eller andre tyske militæreffekter, er dette nå blitt et populært samleområde, der prisene bare øker og øker.

Så at den gotiske skriften kan komme tilbake etter hvert, er ingen umulighet; tiden visker ut gamle spor, men i våre dager er nok skjermbruken, digitaliseringen og tre-ords-kommunikasjon-med-to-skrivefeil på sosiale medier en større hindring enn at tyskerne i sin tid var glade i å bruke skriften.

Har forresten funnet de gamle dokumentene fra Postverket, og ser at man ikke bruker gotisk i materialet:

https://media.digitalarkivet.no/db/browse?depository[]=83

Mer interessant kan det være å se bruken av skriften i Det tyske riket på landets frimerker:

https://www.stampworld.com/no/stamps/German-Empire/Postage stamps/

Der dukker gotisk skrift først opp i 1919, som på dette merket fra 1922:

Før Tyskland ble samlet, varierer bruken av skriften fra stat til stat, men i Baden hadde man tydeligvis stor sans for dette, og fant man et slikt merke på et brev i 1851, hjalp det å kunne lese gotisk for å finne opphavet:

Selv om man nå lever i en annen tid, kan man fortsatt lære mye av historien og hvordan verden så ut og fungerte i riktig gamle dager, på samme vis som man kan lære mer av musikken Bach eller Beethoven komponerte enn av Dureks boyband.

Derfor burde man etter min mening ikke avfeie fortiden som noe gammelt skrot, noe mange dessverre gjør idag - og man hadde neppe tatt skade av å ta i bruk den gotiske løkkeskriften som barna lenge lærte på skolen; den er så elegant at den godt kan få en renessanse uavhengig av den trykte gotiske skriften.

- Brian

Anonymkode: c53d9...214