Hvorfor er ikke kunnskapsløft fokus i vektnedgang?

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig. Veldig overvektig. Hvorfor? Det jobber jeg fortsatt med å finne ut av. Hvordan gå ned? Det er stadig noe jeg lærer mer om. 
 

Mediene er fulle av enkle dietter og ensidige holdninger, mens sannheten er mye mer kompleks. For min egen del er jeg overvektig av mange ulike årsaker: vokst opp med elendig kosthold, lite tro på meg selv og at jeg skal få til noe og lite kunnskap om hvordan kroppen henger sammen. Noen eksempler på hva jeg har lært mer om på egenhånd, litt ved tilfeldigheter og litt ved mye lesing: 

- Telle kalorier (det er helt vesentlig å opparbeide seg kunnskap om hva mat inneholder) 

- Hvordan normalvektige lever. Hvilket forhold har de til mat, hva spiser de, når spiser de, når slutter de å spise, når unner de seg noe? 

- Hvordan være snill og raus nok med meg selv for å unne meg selv å være frisk og ha god helse? 

- Hva er lur trening? Hva bør man begynne med? Hva er forskjellen og fordeler/ulemper med ulike treningsformer?

- Hvordan tilrettelegge for en hverdag med energi og overskudd?

- Pulsvariasjon 

- Proteiner og hvorfor det er viktig 

- Viktigheten av nok søvn 

- Hvor mye mat-type påvirker hvordan jeg føler meg etterpå 

- At salt trigger behov for søtt og visa verca 

- At mat sent på kvelden gjør meg mer sulten dagen etter 

- At sultfølelse går over, det er viktigere å kjenne på energien og hva kroppen trenger (som for meg ubevisst har ført til periodisk faste) 

- At jeg ofte er tørst når jeg tror jeg er sulten 

Lista er lenger. Mye lenger. Og hver eneste del har vært vesentlig for meg, for å bygge stein på stein. Misforstå meg rett: vi er alle forskjellige. Men den uendelige, uendelige mengden mennesker som hiver seg på den ene dietten etter den andre tyder på at her mangler det kunnskap og forståelse. Hvorfor finnes det ikke noe mer «samlet»? Eller gjør det dét og jeg har bare gjort jobben manuelt og tung uten grunn?🫣 

 

Hvilke andre ting vil du legge til listen (så slipper jeg finne alt på slump, hehe..)

Anonymkode: 4158e...e73

[AnonymBruker]

TS her. Misforstå meg rett: jeg mener ikke dette er fasiten for alle. Men jeg skulle ønske noen (bok/kurs/medier) samlet kunne utfordret meg på alle disse tingene. Hva skjer om jeg ignorerer sulten? Hvordan føles kroppen etter egg sammenlignet med bløtkake? Er det skam som gjør at jeg ikke tør vise meg utendørs i treningsklær og hvor kommer den fra? 
 

Vi har ikke samme fasit noen av oss. Men alt det man må lære og forstå, hadde det vært fint å ha ett sted.. 

Anonymkode: 4158e...e73

[AnonymBruker]

Har selv vært på alskens kurs, teorien sitter.
Det er ikke der problemet er for meg (mistenker de fleste), det er et psykisk og hormonelt problem som kunnskapsløft ikke kan bøte på. Når kroppen skriker etter karbohydrater, livet er jævlig, så hjelper ikke all verdens kunnskap om emnet.

Anonymkode: 50833...544

[LuOiOO]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har ikke samme fasit noen av oss. 

Anonymkode: 4158e...e73

Dette er litt av problemet. Det er ikke samme fasit for alle.

Det finnes mange kostholdseksperter som støtter seg til forskning, men som likevel ikke er enige med hverandre. Dette er delvis fordi det finnes mange veier til mål. Man trenger jo "bare" kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Det er derfor enormt mange forskjellige dietter/kosthold som kan fungere. Noen fungerer bedre for noen enn andre. Noen er sunnere enn andre.

Det er også en del manipulering som foregår innad i helse og matbransjen siden mye er styrt av penger. F.eks ønsker noen selskaper at mennesker bare skal gi opp kostholdsendring og leve på medisiner. Andre selger matprodukter som er veldig profitable og ønsker at disse selger best mulig. Det ligger enorme mengder penger bak disse selskapene som brukes til manipulering/lobbyvirksomhet. Dette gjør ikke sortering av informasjon, regulering, eller offentlige eller globale tips enklere. 

Virker som du har gjort en bra jobb og er godt på vei. Er veldig enig i at det burde vært et kunnskapsløft siden mange kan for lite. Jeg tenker dette burde kommet bedre inn i skolen. Samtidig burde vi hatt et helsevesen som bedre kunne håndtert de psykiske problemene som ligger bak en del menneskers overvekt. Vi burde også hatt bedre legeoppfølging til overvektige straks de bikket BMI 25. Eventuelt høyt i normalvekt dersom folk ønsket det. Dette for å forebygge økning. Det synes jeg staten burde hatt langt mer fokus på. Forebygging av overvekt. Ikke behandling først når problemene er blitt store. Systemet er dessverre bygget mye rundt behandling av mer alvorlige problemer siden det ligger penger i behandling. Kanskje kunnskap og livsstil/kostholds kurs burde vært sponset av helsevesenet som et forebyggende tiltak. Selvsagt kombinert med tilbud som går mer på det psykiske også.

Det er din reise, og en del av reisen er å finne ut hva som fungerer best for deg. Man må nesten prøve og feile litt. Det er helt greit å feile. Noe man kan ta lærdom fra. Gjøre ting på egenhånd og ta ansvar for egen kropp er også opp til hver og en av oss. Man kan ikke alltid sitte og vente på at andre/staten skal gjøre jobben og gjøre all tilrettelegging. Lykke til videre på reisen.

Endret 7. januar av LuOiOO

[AnonymBruker]

5 hours ago, LuOiOO said:

Dette er litt av problemet. Det er ikke samme fasit for alle.

Det finnes mange kostholdseksperter som støtter seg til forskning, men som likevel ikke er enige med hverandre. Dette er delvis fordi det finnes mange veier til mål. Man trenger jo "bare" kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Det er derfor enormt mange forskjellige dietter/kosthold som kan fungere. Noen fungerer bedre for noen enn andre. Noen er sunnere enn andre.

Det er også en del manipulering som foregår innad i helse og matbransjen siden mye er styrt av penger. F.eks ønsker noen selskaper at mennesker bare skal gi opp kostholdsendring og leve på medisiner. Andre selger matprodukter som er veldig profitable og ønsker at disse selger best mulig. Det ligger enorme mengder penger bak disse selskapene som brukes til manipulering/lobbyvirksomhet. Dette gjør ikke sortering av informasjon, regulering, eller offentlige eller globale tips enklere. 

Virker som du har gjort en bra jobb og er godt på vei. Er veldig enig i at det burde vært et kunnskapsløft siden mange kan for lite. Jeg tenker dette burde kommet bedre inn i skolen. Samtidig burde vi hatt et helsevesen som bedre kunne håndtert de psykiske problemene som ligger bak en del menneskers overvekt. Vi burde også hatt bedre legeoppfølging til overvektige straks de bikket BMI 25. Eventuelt høyt i normalvekt dersom folk ønsket det. Dette for å forebygge økning. Det synes jeg staten burde hatt langt mer fokus på. Forebygging av overvekt. Ikke behandling først når problemene er blitt store. Systemet er dessverre bygget mye rundt behandling av mer alvorlige problemer siden det ligger penger i behandling. Kanskje kunnskap og livsstil/kostholds kurs burde vært sponset av helsevesenet som et forebyggende tiltak. Selvsagt kombinert med tilbud som går mer på det psykiske også.

Det er din reise, og en del av reisen er å finne ut hva som fungerer best for deg. Man må nesten prøve og feile litt. Det er helt greit å feile. Noe man kan ta lærdom fra. Gjøre ting på egenhånd og ta ansvar for egen kropp er også opp til hver og en av oss. Man kan ikke alltid sitte og vente på at andre/staten skal gjøre jobben og gjøre all tilrettelegging. Lykke til videre på reisen.

Jeg er helt enig! Det handler jo heller ikke om å gi samme oppskrift til alle, men å utfordre folks tankesett på de rette tingene - som man gjerne ikke selv tenker på som årsaker siden man ikke har kunnskapen. 
 

Ironisk nok blir det også tøffere og tøffere å ta tak selv jo verre det blir, siden alt bare blir tyngre og tyngre (både rent fysisk men også energimessig). 

Anonymkode: 4158e...e73

[AnonymBruker]

Ja, det er jo mange forskjellige årsaker. Vektøkning kan være veldig komplekst. F.eks hos noen er det psykiske helt avgjørende: noe går dårlig/er vanskelig -> kjøper meg kos fordi jeg fortjener det / trøstespising. 

Anonymkode: e2b23...3a0

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er overvektig. Veldig overvektig. Hvorfor? Det jobber jeg fortsatt med å finne ut av. Hvordan gå ned? Det er stadig noe jeg lærer mer om. 
 

Mediene er fulle av enkle dietter og ensidige holdninger, mens sannheten er mye mer kompleks. For min egen del er jeg overvektig av mange ulike årsaker: vokst opp med elendig kosthold, lite tro på meg selv og at jeg skal få til noe og lite kunnskap om hvordan kroppen henger sammen. Noen eksempler på hva jeg har lært mer om på egenhånd, litt ved tilfeldigheter og litt ved mye lesing: 

- Telle kalorier (det er helt vesentlig å opparbeide seg kunnskap om hva mat inneholder) 

- Hvordan normalvektige lever. Hvilket forhold har de til mat, hva spiser de, når spiser de, når slutter de å spise, når unner de seg noe? 

- Hvordan være snill og raus nok med meg selv for å unne meg selv å være frisk og ha god helse? 

- Hva er lur trening? Hva bør man begynne med? Hva er forskjellen og fordeler/ulemper med ulike treningsformer?

- Hvordan tilrettelegge for en hverdag med energi og overskudd?

- Pulsvariasjon 

- Proteiner og hvorfor det er viktig 

- Viktigheten av nok søvn 

- Hvor mye mat-type påvirker hvordan jeg føler meg etterpå 

- At salt trigger behov for søtt og visa verca 

- At mat sent på kvelden gjør meg mer sulten dagen etter 

- At sultfølelse går over, det er viktigere å kjenne på energien og hva kroppen trenger (som for meg ubevisst har ført til periodisk faste) 

- At jeg ofte er tørst når jeg tror jeg er sulten 

Lista er lenger. Mye lenger. Og hver eneste del har vært vesentlig for meg, for å bygge stein på stein. Misforstå meg rett: vi er alle forskjellige. Men den uendelige, uendelige mengden mennesker som hiver seg på den ene dietten etter den andre tyder på at her mangler det kunnskap og forståelse. Hvorfor finnes det ikke noe mer «samlet»? Eller gjør det dét og jeg har bare gjort jobben manuelt og tung uten grunn?🫣 

 

Hvilke andre ting vil du legge til listen (så slipper jeg finne alt på slump, hehe..)

Anonymkode: 4158e...e73

At salt trigger behov for søtt var nytt for meg, og noe jeg aldri har opplevd selv. Jeg vil heller si tvert imot, at salt hjelper på både energi og metthetsfølelse. Jeg spiser veldig lite karbohydrater, og mange av oss som gjør det fungerer bedre med mer salt. Generelt tror jeg ikke salt er så farlig og at vi bare kan salte etter smak. Det er ikke det samme som å spise ultraprosessert mat med mye salt og sukker.

Kaloritelling er jeg skeptisk til. Det fungerer for en del, men jeg ser ikke verdien i det hvis man ikke spiser mye junk. Ordentlig mat begrenser seg selv. Kaloritelling gjorde meg bare stresset, jeg måtte slutte å spise før jeg var mett.

Jeg tror det aller viktigste er å begynne å spise ordentlig mat, og bare når man faktisk er sulten. Det er jo ikke biff og poteter man finner fram når man føler på angst eller kjedsomhet, det er noe med mye sukker.

Anonymkode: 341de...ca2

[AnonymBruker]

Når det gjelder trening er min erfaring at høy intensitet er bedre enn langkjøring. Intervaller eller styrketrening, men det må ikke nødvendigvis være veldig tungt.

Jeg tror det viktigste og mest effektive er å prøve å spise og leve mer i tråd med hvordan vi er skapt fra naturens side. Altså ordentlig mat mest mulig slik den finnes i naturen (ikke lettprodukter, pulver, sukker og oljer), få masse sol, sove om natta, være aktiv, få frisk luft osv. Det er det kroppen er laget for og trives med.

Anonymkode: 341de...ca2

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er jo mange forskjellige årsaker. Vektøkning kan være veldig komplekst. F.eks hos noen er det psykiske helt avgjørende: noe går dårlig/er vanskelig -> kjøper meg kos fordi jeg fortjener det / trøstespising. 

Anonymkode: e2b23...3a0

Akkurat, mens hos meg er det ikke særlig relevant - men det var allikevel viktig å også «ta en runde» å om jeg hadde tendensene til dette. 

6 minutter siden, AnonymBruker said:

At salt trigger behov for søtt var nytt for meg, og noe jeg aldri har opplevd selv. Jeg vil heller si tvert imot, at salt hjelper på både energi og metthetsfølelse. Jeg spiser veldig lite karbohydrater, og mange av oss som gjør det fungerer bedre med mer salt. Generelt tror jeg ikke salt er så farlig og at vi bare kan salte etter smak. Det er ikke det samme som å spise ultraprosessert mat med mye salt og sukker.

Kaloritelling er jeg skeptisk til. Det fungerer for en del, men jeg ser ikke verdien i det hvis man ikke spiser mye junk. Ordentlig mat begrenser seg selv. Kaloritelling gjorde meg bare stresset, jeg måtte slutte å spise før jeg var mett.

Jeg tror det aller viktigste er å begynne å spise ordentlig mat, og bare når man faktisk er sulten. Det er jo ikke biff og poteter man finner fram når man føler på angst eller kjedsomhet, det er noe med mye sukker.

Anonymkode: 341de...ca2

Hehe ja, det er stor forskjell på oss! I en ideell verden burde vi fått en haug påstander å teste ut. «Hvilken effekt får salt på deg? Får du mer metthetsfølelse? Får du lyst på noe søtt??», etc. Jeg savner rett og slett kunnskap/en database med alle fellene og utfordringene man kan ha. I stede for å måtte ta bruddstykker av ideer fra feks mediene eller legestanden, som begge er farget på sine måter. 
 

For meg er det også tydelig at jo renere maten er jo bedre. For mannen min virker det til å ha mindre betydning. 
 

TS

Anonymkode: 4158e...e73

[AnonymBruker]

De off. slankerådene var Mye enklere før år2000: Spis mindre og beveg deg mer!

Anonymkode: 6ca07...125

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg kan mye mer enn gjennomsnittet om ernæring, inkludert alt du skriver. Likevel er jeg feit. Og det er fordi hver gang jeg blir redd, er det å spise noe det eneste som roer meg ned. Psykolog med spisskompetanse, det ønsker jeg meg. Hvordan slutte med følelsesspising? Jeg klarer det i er halvt år, men så blir det alltid dobbelt så ille etterpå  

Anonymkode: df4a7...b4c

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Har selv vært på alskens kurs, teorien sitter.
Det er ikke der problemet er for meg (mistenker de fleste), det er et psykisk og hormonelt problem som kunnskapsløft ikke kan bøte på. Når kroppen skriker etter karbohydrater, livet er jævlig, så hjelper ikke all verdens kunnskap om emnet.

Anonymkode: 50833...544

Enig med deg. De aller aller fleste har kunnskapen som trengs for å gå ned i vekt. Og de som ikke har det kan lære kunnskapen på skvært kort tid. 

Teorien bak vektnedgang er ikke vanskelig. Det er å gjennomføre slankingen og å holde på vekten som er vanskelig. Det er jo heller ikke så rart. Det krever selvdisiplin å gå ned i vekt, i et land hvor man har i mat i overflod krever det ingenting å spise mer enn man burde. Maten kan gi trøst og glede på kort sikt, det kan være vondt å kjenne på sulten, man har kanskje en del andre problemer i livet som gjør det vanskelig å slanke seg. 

Selv gikk jeg opp 30 kilo på 3 år under en tung depresjon.  Maten ble min trøst. Gjorde det selvsagt på lang sikt bare verre  for det å gå opp 30 kilo reduserte selvfølelsen min.  Men jeg visste selvsagt at å trøstespise sjokolade ville få meg til å gå opp i vekt. Jeg skjønte selvsagt dette med kalorier. 

Anonymkode: 417e1...159

[AnonymBruker]

Jeg har aldri følt på sult følse. Kjenner bare at energien er på vei ned, og trenger påfyll. Noen ganger blir jeg akutt sulten, fordi det er gått litt lang tid mellom måltidene. Jeg spiser mye, når jeg først spiser.  

Men så kom jeg i overgangsalder, begynte å bli sulten hele tiden. Og kjære vene for et mareritt. 

Men jeg har passet på å ikke spise mer. Men jeg har lagt på meg 20kg over 5år. Så tenker at min forbrenning har også endret seg,  med overfangs alder. Fordi jeg valgte å spise slik som før, og ignorere kronisk sult følse. Og skjønner ikke helt hvordan jeg skal gå ned når jeg spiser litt mindre enn før, og max to måltider om dagen. Spuser jeg mindre enn nå, da mister jeg energi. 

Jeg prøvde å spise lite og ofte, me da gikk jeg fort opp 5kg. Selv om jeg ikke spiste mer. Og sult følsen bare økte, fordi da ble jeg heller aldri mett.

Jeg spiser for det meste bare hjemmelaget mat,  og bruker sunne råvarer.

Havgrøt feks, gir lengre metthets følse. 

Anonymkode: 40f92...5b1

[AnonymBruker]

Det kommer dessverre til å ta en stund før dette "kunnskapsløftet" hjelper. Rådene vi får fra det offentlige er jo helt på bærtur og ikke konsekvent med hva mennesket har utviklet seg til å spise.

Det første stedet man begynner med kunnskapsløftet er jo de offentlige rådene. Men hvis man går videre og klarer å tenke utenfor boksen, så ser man fort at det er mye galt med de offentlige rådene. De støtter seg på observasjonsstudier og påstår at det er god forskning. Observasjonsstudier kan vise at de med briller/linser  har dårligere syn enn de uten briller/linser. Gir briller og linser dårligere syn? Nei, man kan ikke konkludere med årsakssammenheng fra en observasjonsstudie. Det gir bare en teori som må studeres i bedre studier hvor man gir noen briller og andre ikke. Disse studiene er dyrere, mer tidkrevende og vanskeligere å gjøre enn å sende ut et skjema som folk skal fylle ut.

Historien bak hvorfor rådene har blitt som de har blitt er lang, men en veldig forkortet versjon er at en senator i USA presset gjennom dårlige råd til tross for at vitenskapsmenn prøvde å stoppe ham. Sitat: "en senator har ikke den luksusen en vitenskapsmann har, at han kan vente til han har bevis." (video) Komiteen som skulle komme med disse offentlige kostholdsrådene var ledet av en politiker som tilfeldigvis var vegetarianer. Hun shoppet rundt etter eksperter som var enige med henne. Slik ble teorien om at "mettet fett og kolesterol er usunt" til. Mettet fett kom jo mest fra animalsk, og kolesterol finner du kun i animalsk. Så hadde de monopol på informasjon og hjernevasket alle. Studier som slo tvil om teorien fikk ikke støtte. Så fulgte hele verden etter fordi "USA vet best". Det var et ekko-kammer der kun de offentlige teoriene var godkjent. Skulle man skrive en magasin-artikkel, så gikk man til det offentlige for å søke etter informajon. Dette var jo lenge før Internett. En vitenskaps-journalist på den tiden forteller at han hadde flere personer ansatt til å hjelpe ham å finne studier på biblioteker rundt om i USA, og så sendte dem til ham i posten eller med fax.

Hoveddelen av kostholdet vårt bør være ren, næringsrik mat som vi har spist i flere millioner år. Kjøtt, fisk, innmat, egg. Så kan man supplere med upasteriserte meieriprodukter, grønnsaker, frukt, korn osv for smak og variasjon hvis man tåler det. Jeg har IBS og tåler dårlig grønnsaker og korn, så det spiser jeg ikke. Men jeg spiser upasteuriserte meieriprodukter (og litt pasteuriserte), og jeg spiser litt frukt som godteri.

Spiser du sunn nok mat for deg (det varierer hva kroppen din tåler), så trenger du ikke å telle kalorier. Dyr i naturen blir mer fruktbare når de har god tilgang på mat.

Anonymkode: a3794...5d9

[AnonymBruker]

For meg var det einaste som fungerte å få ned stressnivået i kroppen. Då gjekk vekta ned av seg sjølv. 

Anonymkode: 7ce24...9e3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer dessverre til å ta en stund før dette "kunnskapsløftet" hjelper. Rådene vi får fra det offentlige er jo helt på bærtur og ikke konsekvent med hva mennesket har utviklet seg til å spise.

Det første stedet man begynner med kunnskapsløftet er jo de offentlige rådene. Men hvis man går videre og klarer å tenke utenfor boksen, så ser man fort at det er mye galt med de offentlige rådene. De støtter seg på observasjonsstudier og påstår at det er god forskning. Observasjonsstudier kan vise at de med briller/linser  har dårligere syn enn de uten briller/linser. Gir briller og linser dårligere syn? Nei, man kan ikke konkludere med årsakssammenheng fra en observasjonsstudie. Det gir bare en teori som må studeres i bedre studier hvor man gir noen briller og andre ikke. Disse studiene er dyrere, mer tidkrevende og vanskeligere å gjøre enn å sende ut et skjema som folk skal fylle ut.

Historien bak hvorfor rådene har blitt som de har blitt er lang, men en veldig forkortet versjon er at en senator i USA presset gjennom dårlige råd til tross for at vitenskapsmenn prøvde å stoppe ham. Sitat: "en senator har ikke den luksusen en vitenskapsmann har, at han kan vente til han har bevis." (video) Komiteen som skulle komme med disse offentlige kostholdsrådene var ledet av en politiker som tilfeldigvis var vegetarianer. Hun shoppet rundt etter eksperter som var enige med henne. Slik ble teorien om at "mettet fett og kolesterol er usunt" til. Mettet fett kom jo mest fra animalsk, og kolesterol finner du kun i animalsk. Så hadde de monopol på informasjon og hjernevasket alle. Studier som slo tvil om teorien fikk ikke støtte. Så fulgte hele verden etter fordi "USA vet best". Det var et ekko-kammer der kun de offentlige teoriene var godkjent. Skulle man skrive en magasin-artikkel, så gikk man til det offentlige for å søke etter informajon. Dette var jo lenge før Internett. En vitenskaps-journalist på den tiden forteller at han hadde flere personer ansatt til å hjelpe ham å finne studier på biblioteker rundt om i USA, og så sendte dem til ham i posten eller med fax.

Hoveddelen av kostholdet vårt bør være ren, næringsrik mat som vi har spist i flere millioner år. Kjøtt, fisk, innmat, egg. Så kan man supplere med upasteriserte meieriprodukter, grønnsaker, frukt, korn osv for smak og variasjon hvis man tåler det. Jeg har IBS og tåler dårlig grønnsaker og korn, så det spiser jeg ikke. Men jeg spiser upasteuriserte meieriprodukter (og litt pasteuriserte), og jeg spiser litt frukt som godteri.

Spiser du sunn nok mat for deg (det varierer hva kroppen din tåler), så trenger du ikke å telle kalorier. Dyr i naturen blir mer fruktbare når de har god tilgang på mat.

Anonymkode: a3794...5d9

Jeg er helt enig. Det vil si, rådene fungerer nok for noen, men de er som med alt annet rundt vekt-temaet: for bombastisk. Jeg har måtte søke råd i bøker, populærvitenskap, forumer med folk som har plukka opp andre ting, etc - veldig utenfor boksen. For ingenting er informert om skikkelig noe sted.. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

For meg var det einaste som fungerte å få ned stressnivået i kroppen. Då gjekk vekta ned av seg sjølv. 

Anonymkode: 7ce24...9e3

Hvordan gjorde du dette?

Anonymkode: 4158e...e73

[AnonymBruker]

Det er veldig forskjellig hva som hjelper for ulike personer. Men en ting som nesten er garantert er at quickfix dietter som lover rask nedgang er kortvarige løsninger. Det er relativt få som klarer holde vekten etter en rask diett siden det ikke gjør noe med livsstilen.

Jeg har aldri telt kalorier, men kunnskap om mat er viktig. Men den trenger ikke være veldig dyp heller. Jeg kuttet ut junkfood og begynte spise brød og lignende til lunsj. Ett så enkelt grep gjorde at jeg raste ned i vekt. En bekjent reduserte størrelsen på måltidene, og sluttet spise seg stappmett. Han ble mett nok av halve porsjoner.

Hva som er smart trening varierer etter hvilket utgangspunkt man har, men alfa og omega er treningsglede og mestringsfølelse. Det hjelper ikke noe med "det perfekte treningsprogram" om man ikke kjenner glede og mestring, det er treningsglede og mestringsfølelse som gjør at man klarer motivere seg og gjøre treningen til en livsstil.

Men angående salt, så har salt vært viktig for meg, for det fjerner absolutt alt sug etter søtt. Etter ett måltid med salt har jeg absolutt overhode ikke lyst på noe søtt etterpå.

Generelt er mitt inntrykk at alle "fagpersoner" og "eksperter" som er seriøs når det gjelder gi råd og hjelpe noen til vektnedgang og livsstilsendring, så handler det om nettopp livsstilsendring, og kunnskapen til å gjennomføre livsstilendringen. Svært få seriøse anbefaler dietter og quickfix. Men mange som ønsker vektnedgang ønsler quickfixer og kaster seg på useriøse dietter, og sprekker etterpå.

Anonymkode: 18a1f...fb2