Er de fleste kunstnere/forfattere/artister/skuespillere pretensiøse?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det. Men det er ihvertfall mange av dem. 😄

 

Har du hatt noen opplevelser med pretensiøse kunst og kulturfolk?

Anonymkode: 05e21...9f7

[AnonymBruker]

Har datet to menn som har hatt "viktige" roller innen kultur, og begge var for pretensiøse for meg. Han ene hadde vokst opp som skilsmissebarn i blokk, men var svææært nøye på å snakke om at han kom fra et møblert hjem med sans for god vin pg bladidah. Han andre hadde rotet rundt med diverse damer, gjort ei gravid med en sønn han egentlig ga blaffen i, men han var så o stor på kulturfronten🙄

 

Anonymkode: 637a8...038

[Pingleton]

Kutt

 

Endret 26. desember 2023 av Pingleton

[AnonymBruker]

Njaa. Jeg er selv skuespiller, først og fremst i teatret - og synes selv ikke at vi er pretensiøse (men det er klart at det ikke alltid er like lett å se selv, hehe). Men som teaterskuespiller må man hele tiden samarbeide med mennesker - og jeg føler at vi alle fleste er hardtarbeidende mennesker med beina på jorden. MEN det er klart at skuespillere har jo ofte ganske lett for å snakke om følelser og de store tingene i livet, ettersom vi blir vant til å være veldig åpne i jobben - så sånn sett kan man kanskje fremstå litt pretensiøs. Også tror jeg at kunstnere som jobber mer alene - som malere, forfattere, og så videre lettere kan bli pretensiøse, fordi hele livet deres dreier seg rundt deres eget prosjekt. Og så tiltrekker jo kunstner-bransjene seg endel folk som er opptatt av å bli sett - bli sett på som smart, dyktig, spesiell. Men min erfaring er likevel at de aller fleste skuespillere er veldig nedpå jorden - det er ikke som før i tiden hvor alle levde veldig utsvevende og spesielle liv. 

Anonymkode: 8971a...4cf

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Har datet to menn som har hatt "viktige" roller innen kultur, og begge var for pretensiøse for meg. Han ene hadde vokst opp som skilsmissebarn i blokk, men var svææært nøye på å snakke om at han kom fra et møblert hjem med sans for god vin pg bladidah. Han andre hadde rotet rundt med diverse damer, gjort ei gravid med en sønn han egentlig ga blaffen i, men han var så o stor på kulturfronten🙄

 

Anonymkode: 637a8...038

Det er noe av det verste jeg ser.  Sett flere karrieremenn som er superstolte av hva de har oppnådd, men hvor de har gitt blaffen i barna sine.  Også skal de late som de er rollemodeller for andre. 

Anonymkode: 19f42...7c7

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Njaa. Jeg er selv skuespiller, først og fremst i teatret - og synes selv ikke at vi er pretensiøse (men det er klart at det ikke alltid er like lett å se selv, hehe). Men som teaterskuespiller må man hele tiden samarbeide med mennesker - og jeg føler at vi alle fleste er hardtarbeidende mennesker med beina på jorden. MEN det er klart at skuespillere har jo ofte ganske lett for å snakke om følelser og de store tingene i livet, ettersom vi blir vant til å være veldig åpne i jobben - så sånn sett kan man kanskje fremstå litt pretensiøs. Også tror jeg at kunstnere som jobber mer alene - som malere, forfattere, og så videre lettere kan bli pretensiøse, fordi hele livet deres dreier seg rundt deres eget prosjekt. Og så tiltrekker jo kunstner-bransjene seg endel folk som er opptatt av å bli sett - bli sett på som smart, dyktig, spesiell. Men min erfaring er likevel at de aller fleste skuespillere er veldig nedpå jorden - det er ikke som før i tiden hvor alle levde veldig utsvevende og spesielle liv. 

Anonymkode: 8971a...4cf

Hollywood-skuespillere må også samarbeide, men det var jo der man fikk #metoo først.  Det at man må samarbeide betyr ikke at man oppfører seg bra. Så lenge det et maktstrukturer i bransjen så vil de med makt kunne bølle med de uten makt. Og det er maktstrukturer i kultursektoren.  Det er ikke som om ikke navnet til skuespillerne betyr noe eller at det ikke betyr noe hvem du kjenner. 

Anonymkode: 19f42...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hollywood-skuespillere må også samarbeide, men det var jo der man fikk #metoo først.  Det at man må samarbeide betyr ikke at man oppfører seg bra. Så lenge det et maktstrukturer i bransjen så vil de med makt kunne bølle med de uten makt. Og det er maktstrukturer i kultursektoren.  Det er ikke som om ikke navnet til skuespillerne betyr noe eller at det ikke betyr noe hvem du kjenner. 

Anonymkode: 19f42...7c7

Det er sant, men jeg tror det er store forskjeller mellom film og teater, og mellom film i Norge og film i Hollywood. I USA betyr navnet ditt mye mye mer, du kan oppføre deg dårlig/hensynsløst uten å miste muligheter for fremtidige jobber av den grunn. I teatret er det ikke samme "stjernestatus". Og i film spiller man i mye større grad alene enn på teater, når det er Close-ups foreksempel spiller man ikke nødvendigvis mot motspilleren, men ser på et punkt rett utenfor kameraet. Derfor er det ikke like mye samarbeid, og mer åpning for selvopptatte og pretensiøse. Men selvfølgelig, det er pretensiøse folk i teatret og, men ikke i så stor grad som man kanskje ville trodd. 

Anonymkode: 8971a...4cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er sant, men jeg tror det er store forskjeller mellom film og teater, og mellom film i Norge og film i Hollywood. I USA betyr navnet ditt mye mye mer, du kan oppføre deg dårlig/hensynsløst uten å miste muligheter for fremtidige jobber av den grunn. I teatret er det ikke samme "stjernestatus". Og i film spiller man i mye større grad alene enn på teater, når det er Close-ups foreksempel spiller man ikke nødvendigvis mot motspilleren, men ser på et punkt rett utenfor kameraet. Derfor er det ikke like mye samarbeid, og mer åpning for selvopptatte og pretensiøse. Men selvfølgelig, det er pretensiøse folk i teatret og, men ikke i så stor grad som man kanskje ville trodd. 

Anonymkode: 8971a...4cf

Mye sant i dette. Og selv vil jeg legge til at det er stor forskjell mellom nordmenn og amerikanere på hvilke kvaliteter vi liker å se i andre mennesker. Amerikanere har jo en nesegrus beundring for folk som har gjort det stort, og lar dermed store stjerner (eller vellykkede mennesker mennesker generelt) få fritt spillerom, mens vi nordmenn verdsetter ydmykhet og jordnærhet og har liten eller null toleranse for folk som liker å hevde seg selv eller sette seg selv først.

Anonymkode: 5bc20...922

[AnonymBruker]

Jeg jobber med kunstnere, til sammen i løpet av et år ca 100-150 kunstnere. Jeg opplever et fåtall av dem som pretensiøse. De er vanlige, hardtarbeidende mennesker.

Anonymkode: a30f9...70c

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det er sant, men jeg tror det er store forskjeller mellom film og teater, og mellom film i Norge og film i Hollywood. I USA betyr navnet ditt mye mye mer, du kan oppføre deg dårlig/hensynsløst uten å miste muligheter for fremtidige jobber av den grunn. I teatret er det ikke samme "stjernestatus". Og i film spiller man i mye større grad alene enn på teater, når det er Close-ups foreksempel spiller man ikke nødvendigvis mot motspilleren, men ser på et punkt rett utenfor kameraet. Derfor er det ikke like mye samarbeid, og mer åpning for selvopptatte og pretensiøse. Men selvfølgelig, det er pretensiøse folk i teatret og, men ikke i så stor grad som man kanskje ville trodd. 

Anonymkode: 8971a...4cf

Meg du siterte. Ja, det er sikkert forskjell på Norge og USA, alt er jo større i USA. Og det er sikkert forskjell på film og teater. Men #metoo herjet i Norge og på teater også:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/4dq4Wa/teater-norge-leste-opp-hverandres-metoo-historier

https://www.aftenposten.no/kultur/i/0wPRg/stilleforopptak-590-norske-kvinnelige-skuespillere-tar-et-oppgjoer-med-ukulturen-i-norsk-tv-film-og-teater

Historiene er fra både film og teater.  Det er åpenbart maktmisbruk i teater-sektoren. Og det er ikke uventet, for klart de som bestemmer hvem som får hvilken roller har makt.  Samme med at de etablerte skuespillerne har makt over de som prøver å komme seg inn i sektoren. 

 

Anonymkode: 19f42...7c7