-

[Pingleton]

-

Endret 3. april av Pingleton

[Bålkaffe]

Pingleton skrev (4 minutter siden):

Hei!
Jeg har en mor som konstant avbryter når andre folk snakker - da spesielt faren min, men også resten av familien. Hvis han begynner på en historie fortsetter hun den høylytt eller sier ting som "Ja men JEG opplevde dette", eller sier "Nei men det vet vi jo". Det er EKSTREMT provoserende og irriterende, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke at jeg kan si ifra, eller har iallfall ikke funnet en god måte å gjøre det på - da hun blir sint og veldig fort defensiv - "Jeg skal bare slutte å snakk da". eller "skal ikke jeg få lov å snakke?". Jeg har prøvd å si sånn "dere snakker samtidig, kan jeg først få høre det du skal si, og så du" - og. det funker - men jeg kan ikke gjøre det konstant. HJELP. 

Jeg har forsøkt å si "Nå snakket <navn>, la hen få snakke ferdig, så er det din tur", både for å si ifra at vi ikke avbryter og at hen skal få tid til å snakke, men at de må vente på tur.

[AnonymBruker]

Veldig gjenkjennelig. Om en sier fra, blir de snurte og sier "Jeg gjør visst alt galt". Men jeg blir dritstresset av å sitte å høre på mamma avbryte samtaler for å kritisere hvilket pålegg pappa velger å ta på skiva med den påfølgene kjeklingen tilbake og vipps, det var den samtalen. Hun maser om at hun ikke får hjelp, men har ikke tålmodighet til å vante 5 sekunder på at noen skal reagere, og om de hjelper så får de kjeft fordi de hjelper på feil måte 😂 Jeg blir gaaal! 

Anonymkode: 51ca4...95c

[Pingleton]

-

Endret 3. april av Pingleton

[AnonymBruker]

Jeg har en far og en søster som er sånn og jeg mistenker adhd hos begge, selv om min søster er høyt utdannet og jobber med andre mennesker.

Min far avbryter når jeg/ andre snakker med andre og bagatelliserer det vi snakker om.

I sted satt jeg, mine foreldre og min nevø og spiste middag, og jeg spurte min nevø om hans nye hobby som er klatring.

Etter 20 sekunder inn i samtalen avbrøt min far oss ved å si at :"dette er ikke noe å snakke om", og så begynte han å prate med min nevø og spurte hvilket kontorbygg som var bygd rett over gaten for der han klatret.

wtf?🤨

 Slik gjør han veldig ofte i løpet av en dag når vi andre snakker, og han sier ofte at vi skal stoppe å snakke om dette temaet, eller at det ikke er noe vits å snakke om dette for det er bare en bagatell.

 Han sier også at jeg snakker for høyt eller snakker mye, mens han har munndiarè og dårlig  hørsel så han roper får han snakker.

Anonymkode: 55123...535

[AnonymBruker]

Jeg ville bare kuttet henne ut om det ikke hjalp å si fra 

Anonymkode: 90387...b39

[AnonymBruker]

Min mor er akkurat lik. Jeg selv tok en utredning som voksen og det sies at jeg har adhd (mer ADD varianten) og jeg er 100% min mor også kan ha en diagnose. Mye jeg kunne ha lagt ut her om henne.

Hun snakker på inn og utpust. Skal jeg fortelle noe, så avbryter hun konstant og bare fortsetter og forteller sine opplevelser.

Jeg er litt lik selv, men mannen min er litt flink å fortelle det til meg slik at jeg får justert meg litt. Barna har også kommentert at jeg avbryter ofte, så jeg tar det i meg selv og er blitt flinkere til å lytte. Ofte må jeg spør mannen etter middagsbesøk om jeg oppførte meg fint. At jeg ikke har pratet for mye eller at jeg ikke har avbrutt noen.

Jeg setter pris på at noen forteller meg at det og det var kanskje ikke greit. Jeg ønsker å ha gode relasjoner til folk, så da prøver jeg bare å justere meg litt mer til neste gang 

Jeg har også en annen venninne som prater som en foss, så jeg lar henne prate i vei og jeg lytter. Etter en stund når hun har fått tømt seg, så har vi veldig gode og fine samtaler.

 

Anonymkode: 7b78d...b01

[Andro]

Pingleton skrev (5 timer siden):

Hei!
Jeg har en mor som konstant avbryter når andre folk snakker - da spesielt faren min, men også resten av familien. Hvis han begynner på en historie fortsetter hun den høylytt eller sier ting som "Ja men JEG opplevde dette", eller sier "Nei men det vet vi jo". Det er EKSTREMT provoserende og irriterende, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke at jeg kan si ifra, eller har iallfall ikke funnet en god måte å gjøre det på - da hun blir sint og veldig fort defensiv - "Jeg skal bare slutte å snakk da". eller "skal ikke jeg få lov å snakke?". Jeg har prøvd å si sånn "dere snakker samtidig, kan jeg først få høre det du skal si, og så du" - og. det funker - men jeg kan ikke gjøre det konstant. HJELP.  Mistenker sterkt at hun har ADHD - eller noe annet. Hun er hyperfokusert på visse emner, går raskt fra tema til tema, vil alltid ha fortgang i ting - det skal gjøres NÅ. 

Begge mine foreldre var slik, og snakket gjerne om hver sin ting samtidig - i tillegg til at de skjøt inn replikker i den andres utlegning. Jeg ble ordstyrer. "Nå holder du kjeft, for nå hører jeg på ham" eller "Hysj! Nå snakker hun."
Jeg er ikke diplomatisk, forsiktig eller uklar når jeg sier fra at slikt noe ikke er greit, men det ble aldri bedre heller. Bare til å holde ut, forutsatt at jeg var en nådeløs dirigent på hvordan en samtale skulle forløpe.

I tillegg til reguleringsvanskene er din mor selvsentrert og går inn i en veldig selvvalgt offerrolle, for å få oppmerksomhet, og for å gi andre dårlig samvittighet. Hun bør få påpekt at det er en strategi som ikke er gangbar.
Du har sikkert alltid måttet kjempe for å få oppmerksomhet eller kapsla deg inn i selvstendighet for å holde ut.

[AnonymBruker]

Pleier bare si «Nå snakket X, jeg vil høre deres historie»! 

Anonymkode: c34f3...857

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mor er akkurat lik. Jeg selv tok en utredning som voksen og det sies at jeg har adhd (mer ADD varianten) og jeg er 100% min mor også kan ha en diagnose. Mye jeg kunne ha lagt ut her om henne.

Hun snakker på inn og utpust. Skal jeg fortelle noe, så avbryter hun konstant og bare fortsetter og forteller sine opplevelser.

Jeg er litt lik selv, men mannen min er litt flink å fortelle det til meg slik at jeg får justert meg litt. Barna har også kommentert at jeg avbryter ofte, så jeg tar det i meg selv og er blitt flinkere til å lytte. Ofte må jeg spør mannen etter middagsbesøk om jeg oppførte meg fint. At jeg ikke har pratet for mye eller at jeg ikke har avbrutt noen.

Jeg setter pris på at noen forteller meg at det og det var kanskje ikke greit. Jeg ønsker å ha gode relasjoner til folk, så da prøver jeg bare å justere meg litt mer til neste gang 

Jeg har også en annen venninne som prater som en foss, så jeg lar henne prate i vei og jeg lytter. Etter en stund når hun har fått tømt seg, så har vi veldig gode og fine samtaler.

 

Anonymkode: 7b78d...b01

Så flott at du ser det selv! Jeg har også blitt mye flinkere til å lytte jo eldre jeg har blitt. Men jeg har selv en mamma som snakker på inn- og utpust, og som blir dødelig fornærmet om vi påpeker det.

Anonymkode: 65b1b...e59

[AnonymBruker]

Andro skrev (21 minutter siden):

Begge mine foreldre var slik, og snakket gjerne om hver sin ting samtidig - i tillegg til at de skjøt inn replikker i den andres utlegning. Jeg ble ordstyrer. "Nå holder du kjeft, for nå hører jeg på ham" eller "Hysj! Nå snakker hun."
Jeg er ikke diplomatisk, forsiktig eller uklar når jeg sier fra at slikt noe ikke er greit, men det ble aldri bedre heller. Bare til å holde ut, forutsatt at jeg var en nådeløs dirigent på hvordan en samtale skulle forløpe.

I tillegg til reguleringsvanskene er din mor selvsentrert og går inn i en veldig selvvalgt offerrolle, for å få oppmerksomhet, og for å gi andre dårlig samvittighet. Hun bør få påpekt at det er en strategi som ikke er gangbar.
Du har sikkert alltid måttet kjempe for å få oppmerksomhet eller kapsla deg inn i selvstendighet for å holde ut.

Det er jo ikke bedre å be folk om å «holde kjeft» da. Det er noen hakk verre enn å avbryte.

Anonymkode: c0651...c25

[Andro]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det er jo ikke bedre å be folk om å «holde kjeft» da. Det er noen hakk verre enn å avbryte.

Anonymkode: c0651...c25

Nei, ikke når folk snakker i munnen på hverandre. Det er å nekte andre å snakke sammen.
Mens andre snakker holder man kjeft.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Mye avbrytelser i min familie. Ingen har ADHD diagnose, men mistenker sterkt at noen har det. Var jo ikke så vanlig å diagnostisere de som ble født på 60-tallet. 

Jeg vet jeg avbryter selv, men det er faktisk fordi jeg må. Ellers kommer jeg aldri til. Eksempel: en person spør om sønnen min trives i den nye idretten for deretter å plutselig overføre en annen samtale og prate videre. Da må jeg prikke på skulderen og si at vedkommende må vente på svar når spørsmål blir stilt. 

Jeg tror dessverre det er vanskelig å løse problemet. De som avbryter blir ofte sur. Men samtidig får de tåle det. Det er de som er frekk. Det kan være lurt å si i fra så alle får det med seg. Folk som avbryter liker ofte å høre egen stemme, men ikke kritikk i form av "Nå må du vente på tur". 

Tips: 

Om mor avbryter far, så si høyt "pappa, du snakket, hva var det du skulle til å si"?

Om det ikke funker, så er det bare å reise seg og si "pappa, jeg hører mamma avbryter, kom hit så kan jeg få høre resten av historien". Noen ganger må slikt til. 

Ellers kan man ignorere den som avbryter. Ikke gi noen oppmerksomhet som blikk eller svar. Bare se på den som snakket først og nikke til at vedkommende kan fortsette. Eller bare dra opp mobilen og late som man ikke følger med.

Anonymkode: d59e6...5b1

[AnonymBruker]

Andro skrev (27 minutter siden):

Nei, ikke når folk snakker i munnen på hverandre. Det er å nekte andre å snakke sammen.
Mens andre snakker holder man kjeft.

Du aner ikke hva det vil si å ordlegge seg sivilisert altså? Det har jeg lagt merke til i flere tråder.

Hadde noen sagt «hold kjeft» hjemme hos meg så hadde jeg tatt dem til side og gitt klar beskjed om at den typen språk tolererer jeg ikke i mitt hjem.

Anonymkode: c0651...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Mye avbrytelser i min familie. Ingen har ADHD diagnose, men mistenker sterkt at noen har det. Var jo ikke så vanlig å diagnostisere de som ble født på 60-tallet. 

Jeg vet jeg avbryter selv, men det er faktisk fordi jeg må. Ellers kommer jeg aldri til. Eksempel: en person spør om sønnen min trives i den nye idretten for deretter å plutselig overføre en annen samtale og prate videre. Da må jeg prikke på skulderen og si at vedkommende må vente på svar når spørsmål blir stilt. 

Jeg tror dessverre det er vanskelig å løse problemet. De som avbryter blir ofte sur. Men samtidig får de tåle det. Det er de som er frekk. Det kan være lurt å si i fra så alle får det med seg. Folk som avbryter liker ofte å høre egen stemme, men ikke kritikk i form av "Nå må du vente på tur". 

Tips: 

Om mor avbryter far, så si høyt "pappa, du snakket, hva var det du skulle til å si"?

Om det ikke funker, så er det bare å reise seg og si "pappa, jeg hører mamma avbryter, kom hit så kan jeg få høre resten av historien". Noen ganger må slikt til. 

Ellers kan man ignorere den som avbryter. Ikke gi noen oppmerksomhet som blikk eller svar. Bare se på den som snakket først og nikke til at vedkommende kan fortsette. Eller bare dra opp mobilen og late som man ikke følger med.

Anonymkode: d59e6...5b1

Min søster på 50 spør ofte spørsmål, og så reiser hun seg opp og går inn i et annet rom og mitt svar blir hengende i luften. 

Jeg spør henne da om hun ikke er interessert i svaret siden hun spør meg, og da sier hun "joda", men er helt fjern og spør ofte om igjen to sekund etter at jeg har svart henne.

 

(Jævlig irriterende som er årsak til nesten krangel.)

Anonymkode: 55123...535

[Pingleton]

-

Endret 3. april av Pingleton

[AnonymBruker]

Min mor er også slikt. Snakker særdeles mye, hele tiden, da som regel om seg selv og egne helseproblemer. Avbryter andre og prater konstant. 

Noen ganger forsvarer hun det med "Jeg må si det nå før jeg glemmer det!" selv om det ikke er noe viktig.

Anonymkode: 984d5...162

[Andro]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du aner ikke hva det vil si å ordlegge seg sivilisert altså? Det har jeg lagt merke til i flere tråder.

Hadde noen sagt «hold kjeft» hjemme hos meg så hadde jeg tatt dem til side og gitt klar beskjed om at den typen språk tolererer jeg ikke i mitt hjem.

Anonymkode: c0651...c25

Jeg vet godt hva det vil si å ordlegge seg sivilisert, men det er ikke sivilisert å rope/snakke i munnen på hverandre. I noen situasjoner er klare og kortfattede beskjeder det eneste du når gjennom med. Å anklage noen for å ta fatt i en håpløs hjemmesituasjon framfor dem som ikke kunne lytte eller føre en samtale; det er mindre sivilisert.

 

[AnonymBruker]

Akkurat slik er min svigermor også. Konstant jabbing om seg selv, helsen sin og helsen til folk hun møter. Det er ikke lov å avbryte henne og alle må sitte pent å høre på. 

Anonymkode: e19ef...8c9

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (21 timer siden):

Hei!
Jeg har en mor som konstant avbryter når andre folk snakker - da spesielt faren min, men også resten av familien. Hvis han begynner på en historie fortsetter hun den høylytt eller sier ting som "Ja men JEG opplevde dette", eller sier "Nei men det vet vi jo". Det er EKSTREMT provoserende og irriterende, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke at jeg kan si ifra, eller har iallfall ikke funnet en god måte å gjøre det på - da hun blir sint og veldig fort defensiv - "Jeg skal bare slutte å snakk da". eller "skal ikke jeg få lov å snakke?". Jeg har prøvd å si sånn "dere snakker samtidig, kan jeg først få høre det du skal si, og så du" - og. det funker - men jeg kan ikke gjøre det konstant. HJELP.  Mistenker sterkt at hun har ADHD - eller noe annet. Hun er hyperfokusert på visse emner, går raskt fra tema til tema, vil alltid ha fortgang i ting - det skal gjøres NÅ. 

🤣 Det der er jo min mor🤣

Jeg mistenker også adhd, spesielt siden jeg nylig fikk diagnosen selv. 

Nå i jula har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg snakker og hun bare begynner å snakke om noe helt annet midt i setningen, og jeg står og hopper på gulvet og sier jeg var midt i en setning. Galskap!

Jeg har ingen planer om å kutte henne ut, som noen her skrev, for jeg er i meget glad i denne sprø dama😅 Slitsomt? Ja!! Og så frustrerende. Menmen. Jeg vet jeg også kan være intens og irriterende.

Anonymkode: 615a1...16e