Familie som bare spør om praktiske ting istedenfor å spørre hvordan JEG har det mentalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

En gutt ❤️

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

Har du kontakt med Landsforeningen uventet barnedød? Eller andre kvinner som har mistet barn? 

Anonymkode: 57278...c43

[AnonymBruker]

Kondolerer ts 💔

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å fokusere på noe annet, men selv om enkelte her er vel skarpe har de et poeng i at under en middag ikke er beste setting for å snakke om dette, spesielt med tanke på at hverken mor eller søster virket spesielt mottakelige. Kanskje har du en god venn du kan snakke med i stedet? 
 

Hadde du vært min søster hadde jeg droppet hele middagen og heller satt meg og snakket med deg om dette ❤️ Men å snakke om gravstøtter mens jeg spiser hadde jeg nok ikke klart, for hadde bare begynt å gråte av hele den grusomme situasjonen. 

Anonymkode: e3ca3...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det er rent generelt, ts, ikke innenfor normal høflighet å nevne død eller sykdom under middagen. Skal du gjøre det må du avklare at det er ok med alle deltagere - før dere setter dere ned. Og dersom noen sier «nei» så må du høflig og hyggelig godta det som et svar.

Men det at temaet ikke på noe vis egner seg til middag (eller frokost, lunsj etc) betyr ikke at det skal ties ihjel. Det betyr bare at rundt bordet i plenum er feil tid, sted og forum. 

Har du behov for å snakke om dette med dine nære? Ta dem til side en etter en og spør om dere kan snakke om temaet. På tomannshånd.

Husk også at du ikke faktisk vet hva som har skjedd i noen av de andre kvinnenes eller mennenes liv. De fleste kvinner som har forsøkt bli gravide har, dessverre, også opplevd en eller flere aborter. Det at du ikke vet om dine slektningers traumer betyr ikke at slike ikke eksisterer. Eller at de ønsker dele dem med deg. Eller friske dem opp i julen gjennom å høre om dine traumer. Det at dere er slekt og det at dere velger å dele intime ting er ikke sammenfallende. Og det er helt ok. Slik ditt behov for å dele er helt ok, men ikke definerende for den du ønsker dele med. 
 

Vi er, ts, over på samtykke. Ønsker du dele noe vanskelig med noen må du først be om deres samtykke. Og respektere et nei. Eller et «ikke nå». Fordi dine behov ikke er viktigere enn deres behov.

Anonymkode: 2ff05...239

Atte hæ???  
 

Skal folk be om samtykke før de snakker med sine nærmeste om ting som er trist?? 

Jeg har lest mye rart her inne, men dette tar kaka…

Anonymkode: c0dff...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Atte hæ???  
 

Skal folk be om samtykke før de snakker med sine nærmeste om ting som er trist?? 

Jeg har lest mye rart her inne, men dette tar kaka…

Anonymkode: c0dff...23f

Enig!

Anonymkode: 57278...c43

[Pippi Lotta]

Helt sjokkert over hvor kalt mange svarer her. Det er da helt naturlig og snake om sorg å tap med søster og mor. Jeg hadde følt meg som værdens verste søster eller mor om søsteren/datteren min følte hun måtte be om tillatelse til å snake om vonde ting! Selfølgelig ønsker man å støte de man er glad i, og jeg er totalt i mot at folk som har det vondt skal late som ingen ting for at resten i familien skal "kose seg". Alt er ikke altid perfekt og det er ikke noe mål late som heller. Jeg vill heller sitte 10 kvelder med søsteren min som er lei seg og gråter, en en falsk kveld hvor hun føler hun må spille skuespil for å tekes meg. 

Når det er sakt så kan slike situasjoner være vanskelige i praksis. Man kan ønske å være omtenksom og lyttene, men ikke få det til i praksis. Det å snake om noe annet kan også være et feilslått forsøk på å trøste. Så selv om jeg forstår middagen var veldig sår for deg TS og at du ikke ble møtt på en god måte i det helle tatt, tenker jeg det at de ikke greide å møte deg på en god måte ikke trenger å handle om at de ikke ønsket å støte deg. Om de er noenlunde oppegående menesker til vanlig, så tipper jeg de bare ikke viste hvordan de skulle håntere sorgen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det var ikke julemiddag men middag i går med søster/mor. Helt vanlig hverdagsmiddag

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

Jeg tror folk flest er livredde i slike situasjoner. De har mange følelser selv, men vet ikke hvordan de skal håndtere dem. Eller deg. De er redde for å tråkke feil. Redde for å gjøre ting verre. Jeg tror du kommer lengst ved å si det som det er. Rett ut. Fortelle hva du trenger. Hvis de ikke kan møte deg eller vil. Så tenker jeg at det er ok å minimere kontakten til såret ikke er så rått, uansett hvor lang tid det tar. 

Anonymkode: 70a55...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kondolerer ts 💔

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å fokusere på noe annet, men selv om enkelte her er vel skarpe har de et poeng i at under en middag ikke er beste setting for å snakke om dette, spesielt med tanke på at hverken mor eller søster virket spesielt mottakelige. Kanskje har du en god venn du kan snakke med i stedet? 
 

Hadde du vært min søster hadde jeg droppet hele middagen og heller satt meg og snakket med deg om dette ❤️ Men å snakke om gravstøtter mens jeg spiser hadde jeg nok ikke klart, for hadde bare begynt å gråte av hele den grusomme situasjonen. 

Anonymkode: e3ca3...dc5

Min søster satt og scrollet på "Se og Hør Kjendisnyheter" mens jeg fortalte, så hun syntes iallefall ikke at det var trist det jeg snakket om.

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du kontakt med Landsforeningen uventet barnedød? Eller andre kvinner som har mistet barn? 

Anonymkode: 57278...c43

Kjenner ingen som har mistet barn like før termin.

Havnet i en sorggruppe men mange hadde spontanabortert i uke 13 eller 21, så følte jeg ikke passet helt inn der.

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[orios]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Kjenner ingen som har mistet barn like før termin.

Havnet i en sorggruppe men mange hadde spontanabortert i uke 13 eller 21, så følte jeg ikke passet helt inn der.

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

Har du mulighet til å sende meg en pm her inne?

[AnonymBruker]

Kjære deg, TS ❤️

Så forferdelig vondt at du også går gjennom dette. Jeg mistet min lille gutt i dødfødsel i sommer, og skjønner veldig godt at du har behov for å snakke om din lille baby - som jo skulle vært her med deg nå. Jeg har ikke noen gode råd, dessverre, for jeg har ikke klart å føle meg noe bedre. Men jeg vil bare si at du ikke er alene. Og til de som mener at du ikke skal snakke om ungen din, fortelle om avgjørelser du gjør ifbm. gravsted/gravstøtte/følelser/hva som helst: ryk og reis. Jeg klarte ikke lese alle kommentarene engang, fordi de var så vanvittig blottet for empati. 
 

Du går gjennom det aller verste noen må gå gjennom. Jeg er så lei meg for det, og føler veldig med deg. Måtte våre små være et godt og varmt sted, helt uten smerte ❤️💔

Anonymkode: adf54...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kjære deg, TS ❤️

Så forferdelig vondt at du også går gjennom dette. Jeg mistet min lille gutt i dødfødsel i sommer, og skjønner veldig godt at du har behov for å snakke om din lille baby - som jo skulle vært her med deg nå. Jeg har ikke noen gode råd, dessverre, for jeg har ikke klart å føle meg noe bedre. Men jeg vil bare si at du ikke er alene. Og til de som mener at du ikke skal snakke om ungen din, fortelle om avgjørelser du gjør ifbm. gravsted/gravstøtte/følelser/hva som helst: ryk og reis. Jeg klarte ikke lese alle kommentarene engang, fordi de var så vanvittig blottet for empati. 
 

Du går gjennom det aller verste noen må gå gjennom. Jeg er så lei meg for det, og føler veldig med deg. Måtte våre små være et godt og varmt sted, helt uten smerte ❤️💔

Anonymkode: adf54...5bf

Veldig trist å høre om ditt lille gull 💔

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem ❤️ 

Anonymkode: 6e8ed...f3b

[AnonymBruker]

Så trist, ts, kondolerer.

Men jeg ville nok ventet til etter mlddag med å ta det opp, særlig ved et varmt måltid der man skal få i seg mat før den blir kald. Moren din var jo også helt tydelig fokusert på måltidet (kjenner igjen det fra min egen mor). Kanskje du ville nådd bedre fram om du tok det når dere var ferdige med å spise?

Rent utover det, så er det vel ikke alle som er like flinke til å møte sorg. Og det poenget med at andre kan ha skjulte sorger, dette har jegg opplevd. Jeg var den som satt med en hemmelig sorg, og det var vanskelig.

Anonymkode: 02d0e...ed1

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig, men jeg ville kanskje tatt opp slike ting i en annen setting. 

Det kan føles ubehagelig om temaet tas plutselig opp under en middag. Man sitter og spiser og prøver å ha det hyggelig. Da er det spesielt vanskelig å snakke om temaet om de syns det er vanskelig å snakke om slik. 

Ville heller invitert de på kaffe eller en gåtur. Fortell i forkant hva du vil prate om. Eller gi beskjed når roen har senket seg etter de har kommet. Si at du har det vanskelig og sørger, men legg også til at du forstår det kan være vanskelig for de å forholde seg til temaet. Prat gjerne litt med de, men prøv å ikke bruk de som psykolog. Du kan gjerne oppsøke psykolog eller sorggruppe i tillegg. 

Hvis de er mer praktisk tenker de kanskje at praktisk hjelp kan hjelpe. Jeg tenker det er deres måte å vise at de bryr seg. Spør de om praktiske gjøremål hvis du trenger avlastning. Det kan være å handle, rengjøre mens du går tur eller gjør noe sosialt, vedlikehold. Kanskje de er interessert i å bidra til å lage en minnebok? F.eks laste opp bilder på fotoknudsen / lage fotobok (gravidbilder, ultralydbilder, bilder etter fødsel, dikt, hilsener). 

Anonymkode: 828d1...4e6