Familie som bare spør om praktiske ting istedenfor å spørre hvordan JEG har det mentalt.

[AnonymBruker]

Det er rent generelt, ts, ikke innenfor normal høflighet å nevne død eller sykdom under middagen. Skal du gjøre det må du avklare at det er ok med alle deltagere - før dere setter dere ned. Og dersom noen sier «nei» så må du høflig og hyggelig godta det som et svar.

Men det at temaet ikke på noe vis egner seg til middag (eller frokost, lunsj etc) betyr ikke at det skal ties ihjel. Det betyr bare at rundt bordet i plenum er feil tid, sted og forum. 

Har du behov for å snakke om dette med dine nære? Ta dem til side en etter en og spør om dere kan snakke om temaet. På tomannshånd.

Husk også at du ikke faktisk vet hva som har skjedd i noen av de andre kvinnenes eller mennenes liv. De fleste kvinner som har forsøkt bli gravide har, dessverre, også opplevd en eller flere aborter. Det at du ikke vet om dine slektningers traumer betyr ikke at slike ikke eksisterer. Eller at de ønsker dele dem med deg. Eller friske dem opp i julen gjennom å høre om dine traumer. Det at dere er slekt og det at dere velger å dele intime ting er ikke sammenfallende. Og det er helt ok. Slik ditt behov for å dele er helt ok, men ikke definerende for den du ønsker dele med. 
 

Vi er, ts, over på samtykke. Ønsker du dele noe vanskelig med noen må du først be om deres samtykke. Og respektere et nei. Eller et «ikke nå». Fordi dine behov ikke er viktigere enn deres behov.

Anonymkode: 2ff05...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var ikke julemiddag men middag i går med søster/mor. Helt vanlig hverdagsmiddag

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

Det spiller ingen rolle, fordi det passer seg ikke i en slik setting. Du kunne ha tatt det opp enten før eller etter middagen.

Anonymkode: fb00b...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er rent generelt, ts, ikke innenfor normal høflighet å nevne død eller sykdom under middagen. Skal du gjøre det må du avklare at det er ok med alle deltagere - før dere setter dere ned. Og dersom noen sier «nei» så må du høflig og hyggelig godta det som et svar.

Anonymkode: 2ff05...239

Dette.

Anonymkode: fb00b...66a

[Vera Vinge]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er rent generelt, ts, ikke innenfor normal høflighet å nevne død eller sykdom under middagen. Skal du gjøre det må du avklare at det er ok med alle deltagere - før dere setter dere ned. Og dersom noen sier «nei» så må du høflig og hyggelig godta det som et svar.

Men det at temaet ikke på noe vis egner seg til middag (eller frokost, lunsj etc) betyr ikke at det skal ties ihjel. Det betyr bare at rundt bordet i plenum er feil tid, sted og forum. 

Har du behov for å snakke om dette med dine nære? Ta dem til side en etter en og spør om dere kan snakke om temaet. På tomannshånd.

Husk også at du ikke faktisk vet hva som har skjedd i noen av de andre kvinnenes eller mennenes liv. De fleste kvinner som har forsøkt bli gravide har, dessverre, også opplevd en eller flere aborter. Det at du ikke vet om dine slektningers traumer betyr ikke at slike ikke eksisterer. Eller at de ønsker dele dem med deg. Eller friske dem opp i julen gjennom å høre om dine traumer. Det at dere er slekt og det at dere velger å dele intime ting er ikke sammenfallende. Og det er helt ok. Slik ditt behov for å dele er helt ok, men ikke definerende for den du ønsker dele med. 
 

Vi er, ts, over på samtykke. Ønsker du dele noe vanskelig med noen må du først be om deres samtykke. Og respektere et nei. Eller et «ikke nå». Fordi dine behov ikke er viktigere enn deres behov.

Anonymkode: 2ff05...239

Men her snakker du som om ts tar opp disse tingene ut av det blå med diverse både nære og fjernere slektninger til stede. Dette var en rolig middag med mor og søster, som kanskje er blant ts sine nærmeste. Det er ikke ufint på noen måte. Det som er ufint er å ikke spørre ts om hvordan hun har det når hun har opplevd en så stor krise. Og ja, vi er mange som har opplevd spontanaborter, men det er ikke vanlig å miste et barn bare noen få uker før termin. Jeg regner med ts vet hvis mor eller søster har opplevd det. Og det kunne vært en enda større grunn til å vise interesse, spør du meg. Poenget er at ts er i krise etter å ha mistet et barn like før fødsel og mannen har gått fra henne nylig. Da syns jeg ikke ts forventer for mye som ønsker litt ekstra omsorg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er rent generelt, ts, ikke innenfor normal høflighet å nevne død eller sykdom under middagen. Skal du gjøre det må du avklare at det er ok med alle deltagere - før dere setter dere ned. Og dersom noen sier «nei» så må du høflig og hyggelig godta det som et svar.

Men det at temaet ikke på noe vis egner seg til middag (eller frokost, lunsj etc) betyr ikke at det skal ties ihjel. Det betyr bare at rundt bordet i plenum er feil tid, sted og forum. 

Har du behov for å snakke om dette med dine nære? Ta dem til side en etter en og spør om dere kan snakke om temaet. På tomannshånd.

Husk også at du ikke faktisk vet hva som har skjedd i noen av de andre kvinnenes eller mennenes liv. De fleste kvinner som har forsøkt bli gravide har, dessverre, også opplevd en eller flere aborter. Det at du ikke vet om dine slektningers traumer betyr ikke at slike ikke eksisterer. Eller at de ønsker dele dem med deg. Eller friske dem opp i julen gjennom å høre om dine traumer. Det at dere er slekt og det at dere velger å dele intime ting er ikke sammenfallende. Og det er helt ok. Slik ditt behov for å dele er helt ok, men ikke definerende for den du ønsker dele med. 
 

Vi er, ts, over på samtykke. Ønsker du dele noe vanskelig med noen må du først be om deres samtykke. Og respektere et nei. Eller et «ikke nå». Fordi dine behov ikke er viktigere enn deres behov.

Anonymkode: 2ff05...239

Herlighet, skal jeg be om samtykke fra min mor/ søster om å snakke om vanskelige ting???

Tuller du? Vi er en frittalende familie som snakker om alt overalt, men akkurat til meg spør de ikke om vanskelige ting.

 

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva snakket du om da du mistet barnet ditt? Høres ut som om du snakker ut ifra erfaring?

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

Jeg klarte å også ta innover meg at min sorg ikke er sentrum for andre og det gjorde godt å høre om andre sin hverdag, andre sitt liv og å få en pause fra sorgen. 
Mitt barn døde da hun var 6 år 

Anonymkode: a895b...cd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er rent generelt, ts, ikke innenfor normal høflighet å nevne død eller sykdom under middagen. Skal du gjøre det må du avklare at det er ok med alle deltagere - før dere setter dere ned. Og dersom noen sier «nei» så må du høflig og hyggelig godta det som et svar.

Men det at temaet ikke på noe vis egner seg til middag (eller frokost, lunsj etc) betyr ikke at det skal ties ihjel. Det betyr bare at rundt bordet i plenum er feil tid, sted og forum. 

Har du behov for å snakke om dette med dine nære? Ta dem til side en etter en og spør om dere kan snakke om temaet. På tomannshånd.

Husk også at du ikke faktisk vet hva som har skjedd i noen av de andre kvinnenes eller mennenes liv. De fleste kvinner som har forsøkt bli gravide har, dessverre, også opplevd en eller flere aborter. Det at du ikke vet om dine slektningers traumer betyr ikke at slike ikke eksisterer. Eller at de ønsker dele dem med deg. Eller friske dem opp i julen gjennom å høre om dine traumer. Det at dere er slekt og det at dere velger å dele intime ting er ikke sammenfallende. Og det er helt ok. Slik ditt behov for å dele er helt ok, men ikke definerende for den du ønsker dele med. 
 

Vi er, ts, over på samtykke. Ønsker du dele noe vanskelig med noen må du først be om deres samtykke. Og respektere et nei. Eller et «ikke nå». Fordi dine behov ikke er viktigere enn deres behov.

Anonymkode: 2ff05...239

Avklare med deltakerne? Du får det til å høres ut som hun er i et formelt møterom med kollegaer? Det er hennes mor og søster, hennes nærmeste. 
Skal man be om samtykke før en middag om tema en skal snakke om? 

 

Anonymkode: 6e8ed...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg synes ikke det passer seg å snakke om dette under en julemiddag. Finn heller et annet tidspunkt eller en annen setting, der det blir mer naturlig.

Anonymkode: fb00b...66a

Vet du meg hva. I en familie, så fungerer det slik at hvis èn er i krise, så er hele familien i krise. Hadde jeg mistet et barn hadde jeg virkelig forventet at hele familien tenkte på dette og hadde meg i fokus. 
TS skulle feire jul med barn og mann. Nå sitter hun helt alene, forstår du hvor stor krise det er i noens liv? Julen og julemiddagen er revnende likegyldig! 
 

Anonymkode: 137e4...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vet du meg hva. I en familie, så fungerer det slik at hvis èn er i krise, så er hele familien i krise. Hadde jeg mistet et barn hadde jeg virkelig forventet at hele familien tenkte på dette og hadde meg i fokus. 
TS skulle feire jul med barn og mann. Nå sitter hun helt alene, forstår du hvor stor krise det er i noens liv? Julen og julemiddagen er revnende likegyldig! 
 

Anonymkode: 137e4...770

Helt enig med deg. Jeg hadde ikke klart å sitte å kose meg med mat, mens min nærmeste rundt bordet satt der å hadde det vondt. Å avvise min nærmeste som ønsker å lette på trykket. Så lenge en ikke har det bra, har ingen det bra. Slik er det hos oss hvertfall. 
Men vil tro at i ts sin situasjon så er dette også vondt for hun som skulle blitt bestemor, og hun går nok gjennom en sorg hun også, men håndterer den kanskje ved å ikke snakke om det. 

Anonymkode: 6e8ed...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg klarte å også ta innover meg at min sorg ikke er sentrum for andre og det gjorde godt å høre om andre sin hverdag, andre sitt liv og å få en pause fra sorgen. 
Mitt barn døde da hun var 6 år 

Anonymkode: a895b...cd5

Min familie har ikke spurt meg om min mentale helse overhodet siden dødfødselen.

Jeg hadde behov for å oppdatere de om praktiske ting som gravstøtten, men de hadde tydeligvis ikke tid eller interesse å høre om det engang.

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Slutt med victim blaming! Folk dør når det passer aller minst. Vi kan ikke undertrykke sorgen av den grunn!

Anonymkode: c0dff...23f

Det er ikke victim blaming å ønske seg en julaften som er koselig. 

TS, det du har opplevd er veldig vondt. Det finnes 364 andre dager i året hvor du kan søke støtte fra dine nærmeste rundt dette. 

Men på julaften må du akseptere at noen har lagt ned veldig mye jobb og penger i å skape en hyggelig jul. Vil du ikke bidra til å skape hygge, får du heller bli hjemme. 

Anonymkode: fa5aa...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke victim blaming å ønske seg en julaften som er koselig. 

TS, det du har opplevd er veldig vondt. Det finnes 364 andre dager i året hvor du kan søke støtte fra dine nærmeste rundt dette. 

Men på julaften må du akseptere at noen har lagt ned veldig mye jobb og penger i å skape en hyggelig jul. Vil du ikke bidra til å skape hygge, får du heller bli hjemme. 

Anonymkode: fa5aa...304

Det var ikke julaften. 

Anonymkode: 0bfb5...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke victim blaming å ønske seg en julaften som er koselig. 

TS, det du har opplevd er veldig vondt. Det finnes 364 andre dager i året hvor du kan søke støtte fra dine nærmeste rundt dette. 

Men på julaften må du akseptere at noen har lagt ned veldig mye jobb og penger i å skape en hyggelig jul. Vil du ikke bidra til å skape hygge, får du heller bli hjemme. 

Anonymkode: fa5aa...304

Tenker du trenger å tenke over hva jula er. Det handler ikke bare om gaver og kos! 

Anonymkode: 137e4...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Lillejulaften er stort sett trivelig og koselig. Sært å dra frem gravstøttesnakk og bli sur når de andre vil ha god stemning. TS kan heller prøve å løfte seg opp, snakke om noe koselig og vise interesse for de andre i familien 

Anonymkode: a895b...cd5

Ts var med sine nærmeste, hvor den ene satt på mobilen. Ikke noe koselig det da. Hun mistet barn og samboer, er alene om å ta seg av alt med graven. Hennes mor å søster bør kunne lytte, det er et minimum. 

Anonymkode: a59ba...f0a

[AnonymBruker]

Det er helt vilt å lese endel av kommentarene her! Eier dere ikke empati, medfølelse og normal hjertevarme?? Dere snakker til et menneske som nettopp har mistet barnet sitt, og dere mener at ts skal legge bort de tankene og følelsene fordi det er julaften, og heller tenke på andre?! Ser dere hva dere selv skriver til et menneske i sorg og krise?? Nei, fys!!

Anonymkode: a3ea7...dc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det er ikke victim blaming å ønske seg en julaften som er koselig. 

TS, det du har opplevd er veldig vondt. Det finnes 364 andre dager i året hvor du kan søke støtte fra dine nærmeste rundt dette. 

Men på julaften må du akseptere at noen har lagt ned veldig mye jobb og penger i å skape en hyggelig jul. Vil du ikke bidra til å skape hygge, får du heller bli hjemme. 

Anonymkode: fa5aa...304

Ts her

Det var ikke julaften.

Jeg skriver om noe som skjedde på lørdag, da jeg, søster og min mor spiste en hverdagsmiddag.

I min familie er lille julaften en helt vanlig dag.

Anonymkode: 123f0...e94

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke victim blaming å ønske seg en julaften som er koselig. 

TS, det du har opplevd er veldig vondt. Det finnes 364 andre dager i året hvor du kan søke støtte fra dine nærmeste rundt dette. 

Men på julaften må du akseptere at noen har lagt ned veldig mye jobb og penger i å skape en hyggelig jul. Vil du ikke bidra til å skape hygge, får du heller bli hjemme. 

Anonymkode: fa5aa...304

Dette er jo poenget til TS. Du har ikke tatt deg bryet med å lese det TS har skrevet, repeterende om at dette ikke handler om julaften. Du er et prakteksempel på søsteren som skroller og ikke lytter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ønsker du dele noe vanskelig med noen må du først be om deres samtykke. Og respektere et nei. Eller et «ikke nå». Fordi dine behov ikke er viktigere enn deres behov.

Anonymkode: 2ff05...239

Du tenker seriøst at en mamma som akkurat har mistet barnet sitt OG partneren har stukket av etter en av de værste krisene trådstarter nok har hatt i livet sitt skal be om samtykke??? Av to andre kvinner som nå er hennes nærmeste i en stor livskrise og som faktisk også skulle blitt mormor (en av de største gledene i livet) og tante til et barn som ikke fikk leve? Blir matt jeg. Kondolerer til trådstarter, skulle gjerne gitt deg en klem og diskutert gravstøtte med deg♥️. Mistet du en liten gutt eller ei litta jente? Varm klem, du har all min medfølelse. 

Anonymkode: 57278...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du tenker seriøst at en mamma som akkurat har mistet barnet sitt OG partneren har stukket av etter en av de værste krisene trådstarter nok har hatt i livet sitt skal be om samtykke??? Av to andre kvinner som nå er hennes nærmeste i en stor livskrise og som faktisk også skulle blitt mormor (en av de største gledene i livet) og tante til et barn som ikke fikk leve? Blir matt jeg. Kondolerer til trådstarter, skulle gjerne gitt deg en klem og diskutert gravstøtte med deg♥️. Mistet du en liten gutt eller ei litta jente? Varm klem, du har all min medfølelse. 

Anonymkode: 57278...c43

En gutt ❤️

Ts

Anonymkode: 123f0...e94

[mereo]

Kanskje de faktisk bare ikke vet hvordan de skal takle det, snakke om det og forholde seg til det selv?

Det er jo fult mulig de synes det er en vanskelig situasjon de også, at de er redd for å trå feil hvis de først trår?