"Du kan ikke være sliten med mindre du har barn"

[AnonymBruker]

Nå er det straks hjem til jul, og visse familiemedlemmer er veldig glade i å begynne med "Du kan ikke være sliten/ikke ha tid/være stresset fordi du ikke har barn"-krangling, om så av en uskyldig bisetning om at jeg ikke har hatt tid til noe. Det er også som om de mener de er moralsk overlegne alle andre ettersom de har barn, og at de uten barn ikke skjønner noe som helst om livet. Jeg prøver å trå varsomt, men det er ikke alltid mulig. Har noen tips til hvordan jeg skal shutte det ned når det kommer opp?

Nei, jeg kan ikke forestille meg hvor mye det krever av en å ha et eller flere barn som krever ens fulle oppmerksomhet og sjonglere det med jobb, samboerskap eller ekteskap, husvedlikehold og hva enn. Men jeg, som absolutt alle andre, kan også bli sliten, ha dårlig tid, eller være stresset. Det er ikke en konkurranse, og jeg misliker sterkt når andre invaliderer ens følelser på den måten. Og ja, jeg tror absolutt at det å få barn er livsforandrende og at man får helt andre verdier og syn på livet, men jeg er ikke der enda (om jeg noen gang både ønsker og har mulighet til å få barn). Selv om jeg ikke har perspektivet man får av å få barn, har jeg fortsatt perspektiv som er verdt å lytte til.

 

Anonymkode: 0bb92...c1b

[Nowayback]

Jeg er konstant sliten absolutt hele tiden. Så jo, det kan man.

[AnonymBruker]

Jeg har en rimelig dement mor som står i kø til det meste av hjelp, de med unger kan faen mef bare gå og legge seg hva utmattelse og bekymringer angår, men slikt sier jeg ikke til dem fordi det er som å sammenligne epler og pærer. Men klart, hva annet fikk de unger for om ikke å ha noe å leke martyr over.

Anonymkode: be3c2...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en rimelig dement mor som står i kø til det meste av hjelp, de med unger kan faen mef bare gå og legge seg hva utmattelse og bekymringer angår, men slikt sier jeg ikke til dem fordi det er som å sammenligne epler og pærer. Men klart, hva annet fikk de unger for om ikke å ha noe å leke martyr over.

Anonymkode: be3c2...e1c

De med unger kan også ha en dement forelder i tilegg.

Anonymkode: bf601...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De med unger kan også ha en dement forelder i tilegg.

Anonymkode: bf601...e17

Da hadde de nok klagd mindre for å si det sånn, de hadde ikke hatt overskudd. 

Anonymkode: be3c2...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå er det straks hjem til jul, og visse familiemedlemmer er veldig glade i å begynne med "Du kan ikke være sliten/ikke ha tid/være stresset fordi du ikke har barn"-krangling, om så av en uskyldig bisetning om at jeg ikke har hatt tid til noe. Det er også som om de mener de er moralsk overlegne alle andre ettersom de har barn, og at de uten barn ikke skjønner noe som helst om livet. Jeg prøver å trå varsomt, men det er ikke alltid mulig. Har noen tips til hvordan jeg skal shutte det ned når det kommer opp?

Nei, jeg kan ikke forestille meg hvor mye det krever av en å ha et eller flere barn som krever ens fulle oppmerksomhet og sjonglere det med jobb, samboerskap eller ekteskap, husvedlikehold og hva enn. Men jeg, som absolutt alle andre, kan også bli sliten, ha dårlig tid, eller være stresset. Det er ikke en konkurranse, og jeg misliker sterkt når andre invaliderer ens følelser på den måten. Og ja, jeg tror absolutt at det å få barn er livsforandrende og at man får helt andre verdier og syn på livet, men jeg er ikke der enda (om jeg noen gang både ønsker og har mulighet til å få barn). Selv om jeg ikke har perspektivet man får av å få barn, har jeg fortsatt perspektiv som er verdt å lytte til.

 

Anonymkode: 0bb92...c1b

Jeg har flere barn, er ikke sliten.

Men jeg var det oftere før jeg fikk barn og skulle rekke alt, nå gir jeg bare fan i alt som ikke er veldig veldig viktig 😂

Anonymkode: edb20...16f

[AnonymBruker]

Jobber i hjemmesykepleien,  så jo jeg er sliten. 

Anonymkode: 99c9d...041

[AnonymBruker]

Selvsagt kan man bli sliten om man ikke har barn. Kjenner ei som stadig drev å kom med sånne stikk om alt mulig fordi jeg ikke har barn,da svarte jeg til slutt "Jeg kan ikke bare pule på meg en unge, sånn som du kan." Siden da har hun sluttet med det.

Anonymkode: b2486...b6a

[AnonymBruker]

Jeg var deg før jeg fikk barn. Når det var juleferie ville jeg endelig ha bittelitt tid til å slappe av, men fikk slengt i fjeset av søsteren min at du ikke vet hva det vil si å være sliten før jeg fikk barn. Jeg fnøs av henne.

Nå er jeg der selv hvor jeg har barn, og jaggu hadde hun ikke rett. Slitenheten man får med barn når man ikke har sovet mer enn 2 timer i strekk uten oppvåkning i flere år er på et helt annet nivå. Egentlig synes jeg det er rart hvor mye vi kan tåle med fulltidsjobb og barn. Barn i seg selv er mer enn en fulltidsjobb, så man jobber 300% hver dag hele året, hvis man ikke er så heldig å være av de få som har besteforeldre som kan avlaste litt og ikke er på selvrealisering slik de fleste boomere er.

Anonymkode: ccf2e...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har en rimelig dement mor som står i kø til det meste av hjelp, de med unger kan faen mef bare gå og legge seg hva utmattelse og bekymringer angår, men slikt sier jeg ikke til dem fordi det er som å sammenligne epler og pærer. Men klart, hva annet fikk de unger for om ikke å ha noe å leke martyr over.

Anonymkode: be3c2...e1c

Skjønner deg godt. Å ha gamle foreldre som trenger en er mye mer utmattende enn små unger. I tillegg er man eldre selv og har ikke energien som den gjennomsnittlige småbarnforelder har. 

Anonymkode: eb861...fe5

[AnonymBruker]

Moralsk overlegen var vel ikke helt rette uttrykket. Men enig i at slike utsagn er provoserende og ukorrekte.

Anonymkode: 557fa...750

[AnonymBruker]

Man kan jo være like sliten tenker jeg, men det er ofte lettere å finne anledning til å ta seg igjen uten barn? Jeg kan ikke bare sove litt lenger i en helg, legge meg på sofaen, osv. Det var definitivt enklere å koble ut før barn 😊

Anonymkode: 32dbe...74c

[AnonymBruker]

Jeg løser det enkelt med å aldri snakke om at jeg er sliten til sånne som tror de har monopol på å være slitne 🤷‍♀️. Synes generelt folk klager mye og at ordet «sliten» brukes alt for mye både blant barn og voksne. Så det er bare å la være å snakke om det, da er det ingenting å diskutere liksom 🤷‍♀️

Anonymkode: 1ead2...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De med unger kan også ha en dement forelder i tilegg.

Anonymkode: bf601...e17

Og her har vi et klassisk eksempel på det ts tar opp. 

Anonymkode: e094d...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man kan jo være like sliten tenker jeg, men det er ofte lettere å finne anledning til å ta seg igjen uten barn? Jeg kan ikke bare sove litt lenger i en helg, legge meg på sofaen, osv. Det var definitivt enklere å koble ut før barn 😊

Anonymkode: 32dbe...74c

Ikke enig. Jeg har prøvd både med små barn, med gamle foreldre og aleine. Hverdagen fylles opp i siste tilfelle og.Jeg sov mer på sofaen da ungene var små. 

Anonymkode: eb861...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var deg før jeg fikk barn. Når det var juleferie ville jeg endelig ha bittelitt tid til å slappe av, men fikk slengt i fjeset av søsteren min at du ikke vet hva det vil si å være sliten før jeg fikk barn. Jeg fnøs av henne.

Nå er jeg der selv hvor jeg har barn, og jaggu hadde hun ikke rett. Slitenheten man får med barn når man ikke har sovet mer enn 2 timer i strekk uten oppvåkning i flere år er på et helt annet nivå. Egentlig synes jeg det er rart hvor mye vi kan tåle med fulltidsjobb og barn. Barn i seg selv er mer enn en fulltidsjobb, så man jobber 300% hver dag hele året, hvis man ikke er så heldig å være av de få som har besteforeldre som kan avlaste litt og ikke er på selvrealisering slik de fleste boomere er.

Anonymkode: ccf2e...705

Jada jada dere har enerett på å ha det verst og være mest sliten….🤦🏼‍♀️

Anonymkode: e094d...223

[AnonymBruker]

Tror kanskje jeg var mer sliten før barn. Jobbet annenhver lørdag, fikk alltid de travleste vaktene for «jeg hadde jo ikke barn å ta hensyn til». Så likte jeg å gå på fest i helgene. Nå har daglig leder tilrettelagt arbeidstiden for meg, jobber bekvemt. Jeg er derimot litt sliten av eksmannen (far til barna), men det er en annen sak. 

Anonymkode: 1bc43...0a4

[AnonymBruker]

Hun har nok litt rett i det, er en sannhet i utsagnet hennes. Du kan jo gjerne plusse på barn med diagnoser, jobb, hus/hjem, samarbeid skole/hjem, syke foreldre og kanskje en litt håpløs partner på toppen. Da blir det bra 😅

Anonymkode: 40f90...001

[AnonymBruker]

Hvor er det en konkurranse?? Ser flere u kommentarfelte også 😅 jeg har dement mor så jeg har det værre. Ja som alle barn er like. Kjenner heldigvis ikke sånn type familie eller venner. Her har vi lov til og være sliten barn eller ei, vi har tilåmed en dement mor og barn 🙄

Anonymkode: 706c1...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jada jada dere har enerett på å ha det verst og være mest sliten….🤦🏼‍♀️

Anonymkode: e094d...223

Vi som har barn har opplevd begge deler. Livet uten barn og livet med barn. Så vi har jo litt erfaring å snakke utifra. Den store forskjellen er at de som er barnløse har mange flere muligheter å finne tid til å slappe av litt enn de med barn. For så bare 5 minutter. La meg si det slik, for meg er det en luksusferie å kunne gå på butikken alene å kjøpe middag, fordi da får jeg 5 minutter fri fra mas. Eller de 10 sekundene med fred du får når du har festet barnet ditt i bilsolen og går rundt bilen for å gå inn din egen bildør. Det er pausene vi får. Jeg får stort sett ikke tisset i fred engang. Det å kunne sove 30 minutter lengre en lørdag er en luksus en barnløs har som kan være utenkelig for en med småbarn. De uten barn setter ikke pris på de små rolige pausene man får.

Anonymkode: ccf2e...705