Din mening om "toxic masculinity"?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror at vi får likestilling når kvinner slutter å se seg selv som offer men som autonome individer.

Anonymkode: a0594...7ec

Jeg ser ikke noe grunn til at man skal skylde på kjønn, men det handler om en del individer som har dårlige holdninger og urealistiske forventninger til det motsatte kjønn. Dette sprer seg gjennom sosiale medier og blir en greie. 

Anonymkode: 11cad...2be

[venus24]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Absolutt, men det er mange kvinner som er like ille. Menn skal tjene så mye, menn skal være så høye, menn som tjener gjennomsnittet er ikke godt nok, menn skal skjemme dem bort, menn skal bo fint, menn skal være trente og sexy, og jeg vet ikke - det er bare helt absurd noen ganger å høre på hva kvinner forventer av en partner. 

Anonymkode: 11cad...2be

Alt dette er jo nettopp et uttrykk for giftig maskulinitet. Det er ikke kun menn som opprettholder de giftige rammene, kvinner gjør også det. Men i land som er mer likestilte er det ofte ikke like "strenge" regler for menn, fordi de fleste kvinner tjener sine egne penger og derfor ikke er avhengig av partnerens inntekt.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, DelvisPresley said:

Allikevel er det disse mennene som i størst grad får dame og barn.

Har du noe belegg for denne påstanden? Ingen jeg kjenner har en mann med slike holdninger og jeg kan ikke se for meg at det er attraktivt på noen måte. Kanskje i noen meget spesielle miljøer.

Anonymkode: 7ad47...45c

[AnonymBruker]

Det skal ikke mer til enn at en mann bestiller en biff som ikke er blodig nok, tar en cider istedenfor øl, eller Gud forby; takker nei til noe sprit, før det kommer nedsettende kommentarer fra andre menn. Høhø, erru pingle eller? Blitt gravid? Gjerne litt sånn  kvinneaktige benevnelser, som avslører hva de synes om kvinner også

 

Anonymkode: d3e4c...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Så «toxic masculinity» er synonymt med «kom igjen jenter, vi må styrte pattttriarkiet».

Ny generasjon, samme tankegods.

Jeg tror at vi får likestilling når kvinner slutter å se seg selv som offer men som autonome individer.

Anonymkode: a0594...7ec

Da har du ikke lest det jeg skrev. Det er vel mest sannsyneslig fattige menn som kommer til å styrte patriarkatet. Mange kvinner vil jo pare seg med de som sitter på toppen å styrer alle resursene, ikke de fattige taperne av det nåværende systemet. Så feminine kvinner, kvinner som ikke har lyst til å være menn (og på verdensbasis er det jo tross alt de det er flest av) er nok mer positive til patriarkatet enn mange menn. Fattige, bitre menn derimot, det er de som utgjør den største faren for patriarkatet, det er de som er villig til å bli mest destruktive.

Anonymkode: b13c9...b99

[AnonymBruker]

43 minutter siden, venus24 said:

Jeg skjønner absolutt hva du mener, og heldigvis er det få menn som oppfører seg slik som f.eks. Andrew Tate, som er et slags ytterpunkt. Men toksisk maskulinitet påvirker også helt vanlige menn, noe man blant annet kan se i selvmordsstatistikken. Andre eksempler: Det er ekstremt tabubelagt for mannlige ofre å snakke om overgrep. Menn som blir voldtatt av kvinner eller utsettes for vold av sine kvinnelige partnere, latterliggjøres og blir kalt veike, feige, svake og patetiske. "Homo" blir fortsatt brukt som skjellsord, ofte for å beskrive menn som ikke er "maskuline nok". Menn er ekstremt overrepresentert som voldsutøver, både mot kvinner og mot andre menn. Menn som tar utradisjonelle yrkesvalg (sykepleier, barnehagelærer, helsesykepleier, jordmor etc) får ofte spørsmål som "er du homo?" fordi tradisjonelt kvinnelige yrker ikke er "mandige nok" for menn. Seksuell trakassering er et utbredt problem, hvor menn er overrepresentert som utøver. Menn som opplever seksuell trakassering begått av kvinner blir ofte tatt mindre seriøst, fordi det forventes at menn skal synes seksuell oppmerksomhet er gøy. Og så videre, og så videre.

Toksisk maskulinitet er ikke bare en oppførsel, det er også tusenvis av små og store problemstillinger menn møter i hverdagen som påvirker dem og folk rundt dem på en negativ måte.

Men er ikke dette først og fremst kjønnsstereotyper som også kvinner bidrar til? Kvinner kan også internalisere forventninger om maskulinitet, forvente at menn skal være følelsesmessig lukket og alltid sterke beskyttere, noe som nødvendigvis bidrar til at menn føler seg presset til å oppfylle disse rollene og vice versa. I så fall kan vi ikke utelukkende snakke om toxic masculinity uten samtidig snakke om toxic femininity.
På meg virker det mer logisk at skadelige kjønnsstereotyper og kulturelle normer er resultatet av samspillet og opprettholdelsen av disse i hele samfunnet.

Anonymkode: 08a15...7f0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, venus24 said:

Alt dette er jo nettopp et uttrykk for giftig maskulinitet. Det er ikke kun menn som opprettholder de giftige rammene, kvinner gjør også det. Men i land som er mer likestilte er det ofte ikke like "strenge" regler for menn, fordi de fleste kvinner tjener sine egne penger og derfor ikke er avhengig av partnerens inntekt.

Jeg ser at du delvis svarte på det her..

Anonymkode: 08a15...7f0

[venus24]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er ikke dette først og fremst kjønnsstereotyper som også kvinner bidrar til? Kvinner kan også internalisere forventninger om maskulinitet, forvente at menn skal være følelsesmessig lukket og alltid sterke beskyttere, noe som nødvendigvis bidrar til at menn føler seg presset til å oppfylle disse rollene og vice versa. I så fall kan vi ikke utelukkende snakke om toxic masculinity uten samtidig snakke om toxic femininity.
På meg virker det mer logisk at skadelige kjønnsstereotyper og kulturelle normer er resultatet av samspillet og opprettholdelsen av disse i hele samfunnet.

Anonymkode: 08a15...7f0

Kvinner bidrar også til deler av det, og internalisert misogyni er absolutt en faktor. Men ettersom det er de negative maskuline egenskapene som er fellesnevneren, tenker jeg navnet på fenomenet er greit. Giftig femininitet eksisterer også, jeg synes denne artikkelen forklarer det godt.

[Helene1982]

Jeg mener at sånne uttrykk er ekstremt lite konstruktive. Både fordi om man skal kritisere noens egenskaper, må man spesipere hvilken adferd man er uenog og ikke si at det er toxic, da det ikke betyr noe. Samtidig mener jeg at å si at maskulinitet eller feminitet er det som er problemet, og ikke holde enkeltmennesker ansvarlig, men heller dømme halve jorkloden - er effektivt om man har lyst til å krangle, men ikke om man er opptatt av progresjon.

[AnonymBruker]

Toxic Masculinity er på et mer generelt plan,
forbudet mot å snakke om følelser, spør om hjelp
og gjøre ting som er feminint. Folk som bruker dette begrepet,
som oftest feminister, er ute etter å gjøre menn det som på engelsk kalles
for 'emasculate'. De oppfordrer menn til å bli feminine.
Dette er ikke bra, objektivt sett. Og jeg er sterkt imot det

Menn skal være maskuline, og kvinner skal være feminine.
Uheldigvis har vi nådd det punktet der det oppfordres at man skal oppføre seg som det motsatte kjønn.
Heterofile menn tiltrekkes av femininitet,
og kvinner vice versa. Om menn og kvinner begynner å oppføre seg
som det andre kjønn, vil det være liten om ikke noen, tiltrekkelse å finne.
Er du transe, go ahead. Men er du cis og heterofil, så må du faktisk forholde deg til
noen av dine biologiske ansvar. Vi slipper ikke unna dem.
Menn skal være beskyttere, og kvinner skal være caretakers.
Om du forventer den dag kvinner beskytter familien fra en inntrenger,
skal bli normen, så kommer du til å vente ganske lenge.
Det skjer bare ikke. Glem det

Jeg er mann. Jeg er ikke komfortabel med å være feminin,
fordi jeg er ikke ment å skal være feminin. Jeg er ment å skal være maskulin.
Det er ikke naturlig for meg å være feminin. Om du spør meg om jeg ser på "menn"
som tar på seg sminke og oppfører seg feminint som ekte menn?
Da er svaret mitt nei. De er faggy

Anonymkode: cd82b...a37

[AnonymBruker]

En av de største kulturene/religionene i verden er jo regelrett toksisk, både mot menn som er annerledes og mot kvinner. Synes egentlig det er rart at venstresiden/kvinner driver og forsvarer/sympatiserer med denne.

Anonymkode: e78a5...ea2

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men er ikke dette først og fremst kjønnsstereotyper som også kvinner bidrar til? Kvinner kan også internalisere forventninger om maskulinitet, forvente at menn skal være følelsesmessig lukket og alltid sterke beskyttere, noe som nødvendigvis bidrar til at menn føler seg presset til å oppfylle disse rollene og vice versa. I så fall kan vi ikke utelukkende snakke om toxic masculinity uten samtidig snakke om toxic femininity.
På meg virker det mer logisk at skadelige kjønnsstereotyper og kulturelle normer er resultatet av samspillet og opprettholdelsen av disse i hele samfunnet.

Anonymkode: 08a15...7f0

Vi kvinner ønsker vel heller at menn skal være åpne og ærlige. Menn av den lukkede tause typen sliter vi oftere med. Det er oftest menn som reagerer negativt og mobbende om menn snakker om og viser følelser. Selv har jeg oppdratt mine sønner til å kommunisere sine tanker og følelser, og det gir dem ikke problemer ovenfor kvinner, heller det motsatte, men gutter/menn er kjappe til å komme med kommentarer som simp og annet som latterliggjør at andre menn snakker om og viser følelser. Har forøvrig notert meg at de menn som kjapt slår ned på at andre menn er simp, kjerring, tøffel og lignende ikke akkurat er menn som har veldig tiltalende oppførsel generelt. De kritiserer noe de selv er såpass dårlige på at det er negativt for dem, og istedenfor å vedkjenne dette slenger de dritt om dem som fungerer bedre og mer modent. 

Så er der jo en grense for alt. Jeg var som ung sammen med en mann som ble kalt grinegutten av mine venninner, og det var også en benevnelse han fortjente. Han gråt for absolutt alt. Om han ikke fikk viljen sin, om han ikke ville gjøre noe, om han løy og ble tatt i det, om noen var uenige med ham, og så videre. I slik grad blir tårer manipulerende istedenfor å vise følelser, og det er ikke ok, uansett kjønn. Det blir umulig å ha samtaler overhodet når noen tyr til tårer bare de på en eller annen måte møter litt motstand, eller at livet ikke er absolutt perfekt. En kvinne som driver på slik er like utålelig. 

Endret 9. desember 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

4 hours ago, Trolltunge said:

Vi kvinner ønsker vel heller at menn skal være åpne og ærlige. Menn av den lukkede tause typen sliter vi oftere med. Det er oftest menn som reagerer negativt og mobbende om menn snakker om og viser følelser. Selv har jeg oppdratt mine sønner til å kommunisere sine tanker og følelser, og det gir dem ikke problemer ovenfor kvinner, heller det motsatte, men gutter/menn er kjappe til å komme med kommentarer som simp og annet som latterliggjør at andre menn snakker om og viser følelser. Har forøvrig notert meg at de menn som kjapt slår ned på at andre menn er simp, kjerring, tøffel og lignende ikke akkurat er menn som har veldig tiltalende oppførsel generelt. De kritiserer noe de selv er såpass dårlige på at det er negativt for dem, og istedenfor å vedkjenne dette slenger de dritt om dem som fungerer bedre og mer modent. 

Så er der jo en grense for alt. Jeg var som ung sammen med en mann som ble kalt grinegutten av mine venninner, og det var også en benevnelse han fortjente. Han gråt for absolutt alt. Om han ikke fikk viljen sin, om han ikke ville gjøre noe, om han løy og ble tatt i det, om noen var uenige med ham, og så videre. I slik grad blir tårer manipulerende istedenfor å vise følelser, og det er ikke ok, uansett kjønn. Det blir umulig å ha samtaler overhodet når noen tyr til tårer bare de på en eller annen måte møter litt motstand, eller at livet ikke er absolutt perfekt. En kvinne som driver på slik er like utålelig. 

😆 Haha. Ja, det hørtes utålig ut. Kanskje kvinner slipper mer levende fra det en menn pga allerede innarbeidede forventinger og stereotyper. Vet ikke. Her har jeg lite erfaring, men tenker bare; Alt med balanse.

Min erfaring er at menn oftere snakker hverandre ned når det kommer til sex, kvinner og dating enn når det kommer til åpenhet og følelser. Det du sier om at det oftest er menn som snakker ned menn virker derfor anekdotisk for meg, mest basert på egne erfaringer der  kvinner er like kritiske. Eller ukritiske i sine uttalelser. Det er ikke bare de sjenerte og tause som får gjennomgå der, nei!

Nå har jeg riktig nok godt lag med kvinner, som muligens gjør at jeg alltid har hørt mye om kvinners syn på "ekte menn", tårer og følelser, i tillegg til baksnakking og nedsettende omtale av andre kvinner og deres adferd. At det er mye mer negativ omtale fra kvinner enn menn rettet mot begge kjønn, speiler kanskje den omvendte opplevelsen din.

Når det passer å vise det ene eller det andre, virker ikke å ha et fast mønster. Fra mitt perspektiv er skadelige normer og atferd ikke eksklusivt for et av kjønnene, men heller del av et større sosialt og kulturelt mønster som påvirker alle, uavhengig av kjønn.
Men når det gjelder begrepet "toxic masculinity" hører jeg det nesten utelukkende i kjønnsdebatten, hvor det går det i hardt skyts fra alle kanter, med "small dick"-energy, fuckboys, incels, 304, white nights, simps og andre oppfinnsomme mote-fornærmelser. Sjargongen må man selvsagt ha sine meninger om. Personlig vurderer jeg ikke bruk av slike begreper som et særlig godt moralsk kompass eller som et middel til å skille ut kvaliteter, fordi jeg mener mennesker, både menn og kvinner, er mye mer sammensatte enn som så.

Anonymkode: 08a15...7f0

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (7 timer siden):

Nei, mer et klassisk eksempel på å prøve å forstå ulikheter og ha et bevisst forhold til det, istedenfor å gå til kamp mot det andre kjønnet. Dersom vi forstår diverse ulikheter bedre, og bakgrunnen for dem, kan de også håndteres mye klokere og bedre. Alternativet er å kalle menn umodne, idioter og lignende, og slå fast at menn ikke evner å forstå mye av det kvinner ofte anser som selvfølgelig at menn burde forstå selv. Det er hva som er/fort blir toxic, mens å ta innover seg at svært mange menn ikke blir drillet i å tenke utover seg selv på samme måte som de fleste kvinner blir det, men anse menn som evnet til det, og med ønske om å være gode mennesker  om man bare kommuniserer klart og ikke forventer at menn skal være tankelesere eller helt som kvinner flest, det er konstruktivt og gir bedre forståelse begge veier. 

Min mann er veldig typisk mann i denne anledningen, og vårt samliv ble betydelig enklere for oss begge når jeg tok til meg at han ønsker å være en god mann, et godt menneske og en god partner, men på grunn av sin noe typisk gutt og mann- oppdragelse og erfaringer (unntak finnes fra dette, der menn har vokst opp i familier som har vektlagt omtanke for andre), så trenger han at jeg sier klart fra når han glipper på å tenke utover seg selv. Ikke fordi han er dum, egentlig egoistisk, ondskapsfull eller noe negativt trekk ved hans personlighet, men fordi han ikke er drillet i å tenke utover seg selv, og egentlig måtte begynne med det først i forhold til kvinner. Som ikke alltid er gode på å lære menn slikt heller, fordi kvinner tenderer til å bli sjokket og såret når menn glipper på slikt, sure og lei seg gjerne, men forklarer ikke hvorfor "Fordi det bør han selv skjønne!". Det er bare det at menn ikke er tankelesere, og det kan heller ikke forventes, så å forstå denne ulikheten i hvordan vi lærer hva sosialt, og så kommunisere skikkelig istedenfor å forvente tankelesere, det er til god hjelp i forhold mellom menn og kvinner. Betydelig mindre toxic enn å idiotstemple menn for å ikke være nøyaktig som kvinner, og tenke at det kommer av vrangvilje/noe slemt. 

Kvinner trenger faktisk ikke finne seg i disse påståtte forskjellene. Kvinner skal ikke trenge å være pedagoger for menn. Det finnes nok menn som forstår helt fundamentale ting i sosiale relasjoner. Man trenger ikke finne en og lære ham opp.

Anonymkode: 89774...01a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

😆 Haha. Ja, det hørtes utålig ut. Kanskje kvinner slipper mer levende fra det en menn pga allerede innarbeidede forventinger og stereotyper. Vet ikke. Her har jeg lite erfaring, men tenker bare; Alt med balanse.

Min erfaring er at menn oftere snakker hverandre ned når det kommer til sex, kvinner og dating enn når det kommer til åpenhet og følelser. Det du sier om at det oftest er menn som snakker ned menn virker derfor anekdotisk for meg, mest basert på egne erfaringer der  kvinner er like kritiske. Eller ukritiske i sine uttalelser. Det er ikke bare de sjenerte og tause som får gjennomgå der, nei!

Nå har jeg riktig nok godt lag med kvinner, som muligens gjør at jeg alltid har hørt mye om kvinners syn på "ekte menn", tårer og følelser, i tillegg til baksnakking og nedsettende omtale av andre kvinner og deres adferd. At det er mye mer negativ omtale fra kvinner enn menn rettet mot begge kjønn, speiler kanskje den omvendte opplevelsen din.

Når det passer å vise det ene eller det andre, virker ikke å ha et fast mønster. Fra mitt perspektiv er skadelige normer og atferd ikke eksklusivt for et av kjønnene, men heller del av et større sosialt og kulturelt mønster som påvirker alle, uavhengig av kjønn.
Men når det gjelder begrepet "toxic masculinity" hører jeg det nesten utelukkende i kjønnsdebatten, hvor det går det i hardt skyts fra alle kanter, med "small dick"-energy, fuckboys, incels, 304, white nights, simps og andre oppfinnsomme mote-fornærmelser. Sjargongen må man selvsagt ha sine meninger om. Personlig vurderer jeg ikke bruk av slike begreper som et særlig godt moralsk kompass eller som et middel til å skille ut kvaliteter, fordi jeg mener mennesker, både menn og kvinner, er mye mer sammensatte enn som så.

Anonymkode: 08a15...7f0

Da tror jeg ikke vi er så uenige. Jeg styrer forsåvidt unna både kvinner og menn som har det altfor gøy med å rakke ned på andre, om det er eget kjønn eller det motsatte kjønn. Jeg ser det slik at vi er individer, ikke bare kjønn, og har heldigvis også en omgangskrets som ser det slik. Jeg har en veldig interesse for de grunnleggende og psykiske faktorer som medfører utfordringer i relasjoner, uansett type relasjoner, og ønsker mer å forstå ulikheter og hvorfor de finnes, samt hvordan slikt bør håndteres godt, enn å rakke ned på eget eller det andre kjønnet. Jeg har også opplevd personlig hvordan det å forstå bakgrunnen for diverse ulikheter, istedenfor å angripe på grunn av dem, kan gjøre forståelse og kommunikasjon mellom mennesker og mellom mann og kvinne mye enklere og bedre, og er derfor personlig overbevist om at det har mer for seg enn å stemple folk og kjønn fort og galt, med seg selv som en slags standard på hvordan ting skal være. Å innse at jeg ikke er en fasit for alle kvinner, og hvordan kvinner er og burde være, er nyttig for å forstå istedenfor å dømme. Å innse at menn og kvinner til dels får ulik sosial opplæring, og det ikke medfører at det ene eller det andre er rett og best, men at det medfører at man bør kommunisere klart og tydelig begge veier for å unngå å stemple hverandre urettferdig, det er svært nyttig. Å innse at min mann ikke er slem når han kommer til å ikke tenke seg godt nok om, og ikke forvente at han alltid skal tenke og forstå ting helt på samme måte som meg (både fordi han er mann og fordi han er et helt annet individ enn meg) har endret min måte å kommunisere på til noe som er betydelig mer konstruktivt enn å (kanskje ubevisst) tenke "Jeg er en god fasit, og han burde forstå ting akkurat slik jeg forstår det. ". Han er mann, jeg er kvinne, han er seg, jeg er meg, og slike ulikheter er det i alle relasjoner, også mellom likekjønnede, og derfor er det å prøve å forstå den andre (bedre enn "han/hun er tåpelig ") og kommunisere egne tanker og behov skikkelig så viktig. Å rakke ned på andre, eget kjønn og motsatt kjønn, virker å være en folkesport for mange, av begge kjønn, men jeg har ikke sansen for slikt, og jeg gidder heller ikke folk som er slik. Så får jeg heller tåle at når jeg skriver ting for å gi folk bedre forståelse for at ja, det kan finnes noen ulikheter man bør være bevisst på, og håndtere klokt, så får jeg slengt i meg at det er feministisk toxic. For jeg vet jo at det ikke er verken å nedverdige eller å rakke ned på å faktisk forsøke å forstå diverse ulikheter, og opptre klokere i forhold til dem. Angående den ulikheten jeg påpekte er det jo også kun en ulikhet som kan håndteres klokere, og man kan like gjerne snu det, og si at menn ofte er flinkere enn kvinner til å stå opp for seg selv og sine behov. For kvinners sosiale oppdragelse kan også tippe over til å bli selvutslettende, og det er ikke noe bra. Det finnes altfor mange slitne kvinner, ikke nødvendigvis fordi menn er for selvopptatt og egoistiske, men fordi de tåler og tier altfor mye,  istedenfor å kommunisere skikkelig hva de ønsker, krever og trenger. I kanskje så mye som 8-9 av 10 tilfeller der kvinnen er utslitt og mannen er "selvopptatt og egoistisk " kunne situasjonen vært reddet av at kvinnen kommuniserte klart og tydelig hva hun trenger. De fleste menn ønsker jo faktisk å være en god partner, og prøver på det. De leser imidlertid ikke tanker og følelser, og det kan heller ikke vi kvinner kreve at menn skal gjøre. Vi fikk tunge og tale for å kommunisere, ikke for å tie, lide og tenke at andre bare burde forstå oss av seg selv. 

Endret 9. desember 2023 av Trolltunge

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kvinner trenger faktisk ikke finne seg i disse påståtte forskjellene. Kvinner skal ikke trenge å være pedagoger for menn. Det finnes nok menn som forstår helt fundamentale ting i sosiale relasjoner. Man trenger ikke finne en og lære ham opp.

Anonymkode: 89774...01a

Å kommunisere skikkelig og klart er ikke å være pedagog. Å tie, lide i taushet og anta at andre skal lese dine tanker og følelser er også å være umoden. Man bør være voksen nok til å kommunisere skikkelig med sin partner. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Trolltunge said:

Å innse at min mann ikke er slem når han kommer til å ikke tenke seg godt nok om, og ikke forvente at han alltid skal tenke og forstå ting helt på samme måte som meg (både fordi han er mann og fordi han er et helt annet individ enn meg) har endret min måte å kommunisere på til noe som er betydelig mer konstruktivt enn å (kanskje ubevisst) tenke "Jeg er en god fasit, og han burde forstå ting akkurat slik jeg forstår det. "

Veldig enig! Å se verdier i forskjeller og hvordan man kan utfylle hverandre, er på alle måter mer konstruktivt enn å kjempe om hvem som er best/verst med utgangspunkt i seg selv som fasit. Det er mange som kunne trenge en solid integrering av denne holdningen.

Anonymkode: 08a15...7f0

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (18 minutter siden):

Å kommunisere skikkelig og klart er ikke å være pedagog. Å tie, lide i taushet og anta at andre skal lese dine tanker og følelser er også å være umoden. Man bør være voksen nok til å kommunisere skikkelig med sin partner. 

Jeg kan kommunisere skikkelig, men ganske mye forventer jeg at folk (menn er folk) forstår. Jeg krever at den jeg er sammen med har like gode sosiale antenner som meg. Det er ikke noen motsetning. Man kan ha en partner med elendige sosiale antenner selv om man er god på å kommunisere. Jeh gidder ikke lære opp en mann.

Anonymkode: 89774...01a

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Personlig synes jeg dette er noe pisspreik

Hva er deres tanker om det?

Anonymkode: cd82b...a37

Sånn som jeg er "kjent" med begrepet - så er "mine tanker" at  brukere av det er av den "enkleste" sorten, og at de sjelden har stort å fare med  

Endret 9. desember 2023 av AnonymBruker 42

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan kommunisere skikkelig, men ganske mye forventer jeg at folk (menn er folk) forstår. Jeg krever at den jeg er sammen med har like gode sosiale antenner som meg. Det er ikke noen motsetning. Man kan ha en partner med elendige sosiale antenner selv om man er god på å kommunisere. Jeh gidder ikke lære opp en mann.

Anonymkode: 89774...01a

Er du da klokkeklart bevisst på det når du selv feiler i å ha gode sosiale antenner? Når det du tenker og føler ikke er absolutt perfekt rasjonelt på et generelt plan? Du feiler aldri i noe, tar aldri feil angående noe? Du er perfekt som menneske på alle mulige måter? 

Om du virkelig er perfekt på alle måter, utvilsomt, så har du vel rett til å anse ethvert behov for å korrigere din partner på noen måter som under din verdighet, men om du- som de fleste av oss- innimellom tar feil, gjør feil, tror feil og trår feil, og derfor trenger en partner som aksepterer at du ikke er alltid perfekt, og han må kommunisere til deg at du tar feil, så burde du også akseptere at din partner kan ta feil, gjøre feil, tro feil, tenke feil og trå feil, og at du må kommunisere dette til ham, uten at du dermed føler deg satt i en pedagogisk rolle du "ikke gidder". 

Jeg har aldri møtt et perfekt menneske, så jeg skriver selvfølgelig ut fra det. 

De fleste vil nok ha en sosialt oppegående partner, men ethvert behov for å kommunisere ting er ikke å måtte være pedagog for partner.