Hvorfor er engelsk så lett og norsk så vanskelig?

[pressplay]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2023 den 20.32):

Ja født og reist

Født og oppvokst. Kan nesten se ut som du oversetter et engelske uttrykk, men så oversetter du feil. 

[AnonymBruker]

Verdens største språk er ikke kinesisk, men bad english.

Anonymkode: 02661...5ef

[Tough cookie]

pressplay skrev (2 timer siden):

Født og oppvokst. Kan nesten se ut som du oversetter et engelske uttrykk, men så oversetter du feil. 

Reist?

[AnonymBruker]

Jeg bodde i England i to år fra jeg var 19 -21-åring, og da jeg flyttet tilbake til Norge snakket jeg flytende Brighton dialekt og trodde jeg mestret det engelske språket 100%.

Så begynte jeg å studere engelsk på Universitetet og falt ganske fort ned fra min høye hest, da det er milevis forskjell mellom vanlig dagligdags britisk engelsk og det akademiske engelske språket, for ikke å snakke om grammatikken som også er et lysår unna grammatikken fra videregående .

Det å snakke engelsk med engelsk eller amerikansk aksent trenger ikke å bety at man mestrer det engelsk / amerikanske språket.

Anonymkode: 567d8...c15

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

I mean like American I guess? I'm not really sure to be honest.

Anonymkode: a3895...9dc

I mean, like an American, I guess? I’m not really sure to be honest.

 

I hate the excessive use of the word 'Like' in the context of describing a feeling or action in conversational speech. (Same goes for all those ANNOYING ADDONS. If you know English well, you don’t need them).

This is something typical to be overheard in a conversation on a subway, in a pub, bar, park and is especially prevalent with the younger people and I hate how it clutters the language and reduces the eloquence of dialogue.

Example:

'... and like he was like angry and then like I was like confrontational about it and then like she got like sad thereafter and like then I got like hungry after all that'

What really should be said:

'... and he was angry and then I was confrontational about it and then she got sad thereafter and then I got hungry after all that'

You either are feeling the emotion or aren't; you either are doing something or aren't doing it;

Or you can use words ie 'a little bit', 'sort of', 'very' to reduce/increase significance of the particular action/emotion if you prefer.

'... and he was proper angry and then I was confrontational about it and then she got a little sad thereafter and then i got really hungry after all that'

the worst thing is that this is very common. A Lot of people converse using 'like' instead of taking a small pause to breathe, form their sentences in their heads and then speak their thoughts.

Anonymkode: 28c78...a16

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg bodde i England i to år fra jeg var 19 -21-åring, og da jeg flyttet tilbake til Norge snakket jeg flytende Brighton dialekt og trodde jeg mestret det engelske språket 100%.

Så begynte jeg å studere engelsk på Universitetet og falt ganske fort ned fra min høye hest, da det er milevis forskjell mellom vanlig dagligdags britisk engelsk og det akademiske engelske språket, for ikke å snakke om grammatikken som også er et lysår unna grammatikken fra videregående .

Det å snakke engelsk med engelsk eller amerikansk aksent trenger ikke å bety at man mestrer det engelsk / amerikanske språket.

Anonymkode: 567d8...c15

Enig. Vil også legge til at engelske akademiske bøker kommer på en del ulike nivåer. Enkelte engelske akademiske bøker er skrevet for et internasjonalt publikum. Da kan språket bevisst være valgt enklere enn om bøkene er skrevet for studenter med høyt engelsk-nivå.  

Anonymkode: 3f5d3...b05

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2023 den 20.32):

Ja født og reist. Hadde en helt normal oppvekst i Norge med norske foreldre.

Her hjemme over dammen betyr på denne siden av atlanterhavet. Pleier kun bare å dra mest til USA når jeg skal til utlandet fordi jeg trives der, og føler det er mitt "second home".

Anonymkode: a3895...9dc

😂

AnonymBruker skrev (På 9.12.2023 den 6.33):

Fordi det stilles høyere krav til førstespråk enn andrespråk? Nordmenn går jo ikke rundt til andre nordmenn og sier: "Så flink du er i norsk, du høres skikkelig ut som en nordmann." Eller mener du at du snakker så dårlig norsk at nordmenn ikke tror på at du er fra Norge når du snakker? 

Dessuten er amerikanere et pratsomt folk som liker å skryte av andre, og de hører at du er flinkere i engelsk enn de fleste andre som har engelsk som andrespråk.

Anonymkode: 1177a...5aa

Dette. Det er jo ingen som sier at man er flink til å snakke førstespråket sitt. Det er jo en selvfølge. Når man snakker et annet språk enn førstespråket, kan andre kommentere at man er flink. Men det betyr jo at de hører at det ikke er førstespråket ditt! Og ja, amerikanere er mye mer til å skryte av folk enn det nordmenn er.

Mitt inntrykk er også at folk enten er flinke eller mindre flinke i språk generelt. De som har godt språk (skrift og tale) på norsk, er som regel også gode i engelsk. Motsatt er folk med dårlig norsk språk også gjerne dårlige i engelsk. Jeg har aldri hørt om noen med norsk som førstespråk som er flinkere til å snakke engelsk enn norsk, og jeg tviler sterkt på at det eksisterer.

[AnonymBruker]

Tough cookie skrev (På 12.12.2023 den 0.24):

Reist?

Misforstod også den. Trodde TS hadde blitt født i Norge og så utvandret til USA.

Jeg bodde i statene ett år og da snudde jeg om på den måte at jeg begynte å tenke på engelsk, vel amerikansk egentlig. Da jeg kom hjem. Når noen sa noe til meg på norsk, oversatte jeg det til amerikansk, fant et svar og oversatte det til norsk. Det tok tid og ble ofte feil. Heldigvis gikk det fort over. 

Noen er riktignok bare velsignet med et veldig godt språkøre. En venn av meg er svensk og flyttet til København i voksen alder. Han kan holde en samtale med innfødte dansker uten at de skjønner at han er svensk. Han er ganske god, men ikke like god på norsk. Han har norsk familie.

American wannebes er slitsomme, er du en av de som "briljerer med" å snakke amerikansk på fest, så slutt.

Anonymkode: 62812...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2023 den 3.23):

Norsk degenerer, og blir bare lettere. Kun 2 kjønn. kasus er ingen problem da tom genitiv dør ut. "Broren min sin bil" ER dårlig norsk men blir brukt av mange, om ikke de fleste.

Nordmenn innbiller seg å være veldig god i engelsk, men ofte er det at de forstår alt men er jammen ikke like flink til å snakke selv.

Anonymkode: 46b06...2cd

Garpegenitiv er fullstendig stuereint i nynorsk, jeg bruker det selv både muntlig og i skriftlig nynorsk. I bokmål synes jeg ikke det hører hjemme i det hele tatt. Garpegenitiv er dårlig dansk, for å si det slik.

For meg som ikke har en bokmålsnær dialekt blir bokmål kun et skriftspråk, og både setningsoppbygning og ordforråd avviker sterkt fra hvordan jeg snakker. Nynorsk reflekterer talemålet mitt i mye større grad, og det blir naturlig å legge skriftspråket tett opp til tale. 

Men "bror min sin bil" hverken sier eller skriver jeg. Da blir det "bilen til bror min" eller "bilen er bror min sin". Helst det første, da "min sin" blir tungt. Men jeg kan fint både si og skrive på spøsmål om hvems bil det er at "den er Per sin". Genitivs-s finnes ikke i nynorsk.

Anonymkode: b6938...8c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2023 den 3.23):

Norsk degenerer, og blir bare lettere. Kun 2 kjønn. kasus er ingen problem da tom genitiv dør ut. "Broren min sin bil" ER dårlig norsk men blir brukt av mange, om ikke de fleste.

Nordmenn innbiller seg å være veldig god i engelsk, men ofte er det at de forstår alt men er jammen ikke like flink til å snakke selv.

Anonymkode: 46b06...2cd

Uenig. På nynorsk skal man helst unngå s-genetiv. På Vestlandet og på nordnorsk er sin/sitt også en del av dialekten. Det vil være veldig unaturlig å si "min brors bil" på feks sunnmørsk. 

Anonymkode: 68fc3...a2a

[AnonymBruker]

Engelsk har svært mye større vokabular enn norsk.  Grammatikken er ansett for å være omtrent like (lite) komplisert som på norsk. 

Ergo tror jeg utgangspunktet ditt er feil. Hvorfor akkurat du eventuelt snakker morsmålet ditt dårlig, vet jeg ikke. 

Anonymkode: 5331b...b21

[1000x]

Jeg mener det er motsatt av hva du sier, at norsk er atskillig enklere enn engelsk, og de fleste andre språk. Norsk er uten store variasjoner mht feks person og tall, slik det er for de aller fleste andre språk. På norsk heter det "danser" enten det er jeg, du, hun, han, de eller dere som danser. På de fleste språk bøyes både verb og hjelpeverb i person og tall. Det kompliserer språket betydelig. Alt det andre i språket er stort sett å lære gloser, og lære uttale. Uttale er nok komplisert på norsk, intonasjon og vekt på stavelser, men ikke mye annet.

[AnonymBruker]

1000x skrev (2 timer siden):

Jeg mener det er motsatt av hva du sier, at norsk er atskillig enklere enn engelsk, og de fleste andre språk. Norsk er uten store variasjoner mht feks person og tall, slik det er for de aller fleste andre språk. På norsk heter det "danser" enten det er jeg, du, hun, han, de eller dere som danser. På de fleste språk bøyes både verb og hjelpeverb i person og tall. Det kompliserer språket betydelig. Alt det andre i språket er stort sett å lære gloser, og lære uttale. Uttale er nok komplisert på norsk, intonasjon og vekt på stavelser, men ikke mye annet.

Både konservativ nynorsk og bokmål bøyer verb i entall og flertall.

 

Eks.: eg dansar, dei dansa. Dansa! (Sagt til én), Danse! (Sagt til flere)

Anonymkode: 34e80...666

[1000x]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Både konservativ nynorsk og bokmål bøyer verb i entall og flertall.

 

Eks.: eg dansar, dei dansa. Dansa! (Sagt til én), Danse! (Sagt til flere)

Anonymkode: 34e80...666

Det store problemet, for de fleste utlendinger, tror jeg, er muntlig norsk først og fremst. Lydene, trykk og intonasjon, som i bønder og bønner, tømmer (heller) og tømmer (-stokk), og cd i feks cd-plate, og utropet se det! 

[marsiglia]

Det å skryte av andre sitt språk er nok veldig er veldig avhengig av kultur, i hvilken situasjon og hvor man befinner seg. Jeg har lært polsk i over to år og snakker polsk med polske turister. Jeg jobber i utlandet med en høy andel turister fra slaviske land. Jeg får ofte spørsmål om jeg kommer fra Polen eller Tsjekkia (Tsjekkia på grunn av tonefallet tror jeg ). Og de skryter alltid av meg! Og det er IKKE fordi polsken min er plettfri... men det er heller et par andre grunner til det:

- Med skandinavisk utseende i et søreuropeisk land ser de med en gang at jeg er utlending.

- en stor utvandring ifra Polen gjør at mange har lært en del polsk fra familie og venner, men siden språket er såpass vanskelig krevest det mye å lære det skikkelig. 

- hvorfor i huleste skulle jeg ellers prøve å lære dette språket...

 

Jeg tipper trådstarter rett og slett liker engelsk betre og snakker det selfølgelig veldig godt, og det skinner igjennom. Vilje og litt respekt for språket er viktig. Å snakke godt engelsk i utlandet gir automatisk mer respekt og godvilje, man blir sett på som mer intelligent og bereist. Engelsk har rett og slett høyere status enn f.eks Swahili, bengalsk eller norsk. Kjenner til flere som er flerspråklige, men blir likevel blir sett litt ned på fordi de ikke utrykker seg like bra på engelsk.

Til de som sier at nordmenn ikke er så gode i engelsk fordi de ikke holder samme nivå som en akademiker må jeg bare legge til at ALLE språk er vanskelige når man fordyper seg i dem. Prøv bare å holde en politisk samtale med en fransk jurist, eller still til jobbintervju i et japansk finansfirma. Nordmenn og nordeuroperer snakker engelsk som fremmedspråk veldig bra. Noe annet er bare tull, man kan leve lenge på engelsk i skandinavia og utlendinger sliter gjerne med å lære seg norsk nettopp på grunn av dette. 

Det er vanlig å stotre litt når det har gått litt tid siden sist gang du snakket om krig og fred på engelsk. Hjernen bruker gjerne litt tid på fiske fram ordforrådet vi opparbeidet oss etter sesonger med NCIS og Mad Men.