Flere som sliter noe sykt i disse juletidene?

[AnonymBruker]

Sliter så enormt etter tapet av bestemoren min, og det kjennes så godt i disse tidene mot jul. Kroppen min skjelver så ille det er! Trenger tips som kan hjelpe for å komme gjennom denne perioden. Det er 10 mnd siden hun gikk bort, og kroppen er helt nummen av tanken. 

Anonymkode: 26ad6...55b

[AnonymBruker]

Ja jeg har også begynt å grue meg til jul etter at kjæresten min døde i oktober.

Det merkelige er at jeg tenker mest på at jeg ikke får pakker fra han, og at jeg ikke får gitt han pakker.

Vanligvis pleide jeg å tenke på hans julegaver i lang tid før jul, fordi jeg ønsket å gi han den perfekte gave.

Siden det er bestemoren din som er borte, regner jeg med du har familie rundt deg som også savner henne?

Anonymkode: d9979...43f

[AnonymBruker]

Julen må en bare overleve i år. 4 måneder siden min bror brått døde her.

Anonymkode: 65f10...a81

[AnonymBruker]

Dette blir jul nr 3 uten mamma og jeg føler at sorgen eskalerer for hver eneste jul.. 

Jeg orker ikke tanken på å ordne til jul i år. Jeg gråter nesten daglig for tiden. Tenker på henne flere ganger om dagen. Savnet er så voldsomt. Jeg fatter ikke hvordan de neste juletidene skal bli når jeg synes det blir verre for hvert år.

Jeg var ikke forberedt på at sorgen skulle bli sterkere for hver jul.

Jeg som alltid har vært så glad i jul. Jeg orker ikke tanken på å bake, på å pynte, på å handle gaver. 

Herlighet som jeg har lyst til å ringe mamma. Lyst til å treffe henne, klemme henne.

Anonymkode: 93a75...d25

[AnonymBruker]

Kjenner også at jeg gruer meg til jul i år. Vi mistet en ungdom jeg er tante til i en trafikkulykke i år. Blir første jula uten han. Vondt for hele familien. Julen er jo ofte en tid for ettertanke og en er mer sårbar. Tenker julen kommer uansett, og vi må bare gjøre det beste ut av det, og tenke at det er jo bare vanlige dager det også. 
 

Anonymkode: 31ed1...23f

[Flipit]

Helt siden jeg mistet min mor (det har alltid kun vært oss to i min lille familie) har julen kun vært en evig påminnelse om at jeg ikke har noe familie igjen. og om hvor latterlig ensom jeg egentlig er. Nå har jeg heldigvis gode venner, men disse er jo opptatt med seg å sitt i julen, forståelig nok. Men skal ikke legge skjul på at jeg ser frem til første Januar nei. 

Endret 1. desember 2023 av Flipit

[AnonymBruker]

Mistet moren min i kreft i desember i fjor, savnet er fortsatt grusomt sterkt. Julen i fjor var naturligvis helt forferdelig tung, men vet nesten ikke om det blir noe lettere i år. 

Anonymkode: 54192...f80

[AnonymBruker]

Desember og jul er uten tvil den mest tøffe tiden på året for meg. Jeg er helt alene. Har lite kontakt med familie og ingen venner. Gråter meg gjennom Desember og prøver å holde motet oppe og sier til meg selv at en dag blir det forhåpentligvis bedre. En dag har jeg også forhåpentligvis noen i livet mitt som er glad i meg. Trenger i grunn bare en klem. Det er det.

Jeg prøver så godt jeg kan å være snill med meg selv. Trenger jeg å gråte, så gjør jeg det. Kommer jeg hjem fra jobb og bare vil ligge i sengen å se på film, så gjør jeg det.

Varme tanker til deg og alle dere andre❤️

Anonymkode: 7f85a...d2f

[Bombasi]

Desember og julen spesielt er tiden på året der tapet av de nærmeste merkes som størst. Det er ikke så rart siden julen er en tradisjonsfull tid med mange inntrykk, minner og følelser som bygger seg opp gjennom mange år. Det er en tid for omtanke og refleksjoner, om ikke annet på et ubevisst plan. Og veldig, veldig mange sliter da med tapet av sine nærmeste. Årene leger ofte sårene, om ikke helt, så gror sårene litt. Men julen har en tendens til å åpne sårene igjen, særlig når det ikke er så lenge siden tapet skjedde.

Jeg har egentlig ingen gode råd. Men jeg vil bare si at følelsene dine er legitime å ha, for de er ekte og reelle, og mange har det. Så ikke føl deg nedtrykket fordi du føler det du gjør.

Èn ting er å føle det man gjør. Men ofte er det at man føler det som tynger verst. Liksom at julen skal ikke være slik, så derfor jobber man imot følelsene, noe som presser deg enda mer. Jeg tenker at det kan være greit å anerkjenne at følelsene er der, istedenfor å kjempe imot i et forsøk på å normalisere. For det er helt greit og naturlig å føle det du gjør. Så kanskje det beste er å møte sorgen og omfavne den, der man setter av tid til å minne de som har gått bort. Å tillate deg å føle det du gjør på et skikkelig vis. Og da er det lov å trekke seg tilbake og det kan være godt å gråte litt også. Noe som er bra, for det er ikke om å gjøre å være sterkest mulig.

Dette var ingen fasit, men bare en tanke. Ta mine ord for det det er verdt, eller ikke. 

Men prøv å skap deg en fin jul med følelsene der du gjør det beste ut av det, og la det som skjer skje, der julen bære deg dit den vil. Ikke vær redd. For det er helt naturlig og ekte å føle i denne tiden, og veldig mange føler det samme som deg. Ikke stress over det. La det skje. Pust. Føl. Gråt. Pust. Det vil gå bra. Og januaren er her snart.

Varme tanker, med ønske om den fineste julen dere kan ha tross for følelsene. ❤️

[AnonymBruker]

Enig i det Bombasi skriver over her.

I tillegg kan du velge å ta med deg alle de gode minnene inn i julen, gjøre forberedelser som dere enten gjorde sammen før eller hun gjorde for dere, videreføre de tradisjonene dere hadde sammen, kanskje gå samme tur som dere har gått tidligere juler. Da vil du ha henne med deg både i tanker, følelser og handlinger, Ts, og selv om smerten følger deg fremdeles, så vil de lindres etterhvert fordi du vil merke at du har henne med deg videre i livet, det hun ga deg er ikke borte, hun er ikke borte, for du husker, du føler og du minnes henne med godhet og kjærlighet.

Anonymkode: 65676...a34

[AnonymBruker]

Gruer meg også til jula, da dette blir første jula uten en vi har mistet i familien. Har vasket og pyntet, og kjøpt inn gaver og skal prøve lage en fin jul for barna mine og familien. Min plan er å prøve distansere meg litt, og ta julemiddagen som en ellers vanlig middag, og gjøre det så koselig som mulig. Prøve ikke tenke på det såre. Bare komme meg gjennom julaften så er mye gjort. 
Jeg har ikke lyst på graven på julaften, da det blir så opprivende og er redd det gjør dagen og kvelden tyngre enn nødvendig. Mulig jeg tenner lys kvelden før. Men jeg henger med på det familien ønsker. 
Tenker vi bare må ta i mot julen, og gjøre det beste ut av det, og vips er julen over og det er hverdag igjen. 
Prøve holde litt på hverdagsrutiner i jula også, og komme seg litt ut. 
 

 

Anonymkode: 31ed1...23f

[AnonymBruker]

Reis bort? 

Det skal jeg. Skal til et varmt, muslimsk land hvor man ikke har noen ting med vestlig jul å gjøre. 

Anonymkode: f7b99...2cf

[AnonymBruker]

Ta det helt med ro, slapp av, du møter jo bestemor din igjen en gang. Dette sitter oppi hodet ditt. Jobb med deg selv, bruk sunn fornuft! ❤️ 

Anonymkode: 1b592...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Reis bort? 

Det skal jeg. Skal til et varmt, muslimsk land hvor man ikke har noen ting med vestlig jul å gjøre. 

Anonymkode: f7b99...2cf

Jeg støtter også det å reise bort. Til et lite lokalt sted der det er lett å bli kjent med folk. Komme seg vekk fra for myejulepynt, dra gjerne til et varmt sted der man ikke feirer jul?

Anonymkode: 6d859...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2023 den 15.52):

Dette blir jul nr 3 uten mamma og jeg føler at sorgen eskalerer for hver eneste jul.. 

Jeg orker ikke tanken på å ordne til jul i år. Jeg gråter nesten daglig for tiden. Tenker på henne flere ganger om dagen. Savnet er så voldsomt. Jeg fatter ikke hvordan de neste juletidene skal bli når jeg synes det blir verre for hvert år.

Jeg var ikke forberedt på at sorgen skulle bli sterkere for hver jul.

Jeg som alltid har vært så glad i jul. Jeg orker ikke tanken på å bake, på å pynte, på å handle gaver. 

Herlighet som jeg har lyst til å ringe mamma. Lyst til å treffe henne, klemme henne.

Anonymkode: 93a75...d25

 

Flipit skrev (På 1.12.2023 den 19.42):

Helt siden jeg mistet min mor (det har alltid kun vært oss to i min lille familie) har julen kun vært en evig påminnelse om at jeg ikke har noe familie igjen. og om hvor latterlig ensom jeg egentlig er. Nå har jeg heldigvis gode venner, men disse er jo opptatt med seg å sitt i julen, forståelig nok. Men skal ikke legge skjul på at jeg ser frem til første Januar nei. 

 

AnonymBruker skrev (På 1.12.2023 den 19.46):

Mistet moren min i kreft i desember i fjor, savnet er fortsatt grusomt sterkt. Julen i fjor var naturligvis helt forferdelig tung, men vet nesten ikke om det blir noe lettere i år. 

Anonymkode: 54192...f80

Store klemmer til dere. Mitt første år uten min forelder som stod meg nærmest. Folk rundt meg ser nærmest ut til å ha glemt det. Jeg roter delvis rundt på autopilot og gråter mye. Det er så vondt. 

Anonymkode: 70f28...31d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gruer meg også til jula, da dette blir første jula uten en vi har mistet i familien. Har vasket og pyntet, og kjøpt inn gaver og skal prøve lage en fin jul for barna mine og familien. Min plan er å prøve distansere meg litt, og ta julemiddagen som en ellers vanlig middag, og gjøre det så koselig som mulig. Prøve ikke tenke på det såre. Bare komme meg gjennom julaften så er mye gjort. 
Jeg har ikke lyst på graven på julaften, da det blir så opprivende og er redd det gjør dagen og kvelden tyngre enn nødvendig. Mulig jeg tenner lys kvelden før. Men jeg henger med på det familien ønsker. 
Tenker vi bare må ta i mot julen, og gjøre det beste ut av det, og vips er julen over og det er hverdag igjen. 
Prøve holde litt på hverdagsrutiner i jula også, og komme seg litt ut. 
 

 

Anonymkode: 31ed1...23f

Å være den aller nærmeste pårørende er det verste.

Hvis avdøde er den man så og snakket med daglig, og at bortfallet av personen gjør at hverdagen blir markant forandret.

Anonymkode: d9979...43f

[DelvisPresley]

Jeg mistet både pappa da jeg var barn, og senere tanten min og besteforeldre.

Jeg har heller ikke barn, men syns likevel jula er fin.

[AnonymBruker]

Mistet mamma rett før jul for noen år siden. Det var et uventet og voldelig dødsfall. Men jeg feirer alltid jul❤️ Mamma elsket julen og alt som hører julen til. Og det viderefører jeg. Hun er alltid med meg og jeg tenker på henne med glede, lite med sorg. Akkurat slik jeg vet hun ville valgt det, om hun hadde fått bestemme

Anonymkode: c8540...8a7

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått med dere på denne julaften, har sendt en stille tanke til dere i tråden her. Første julaften min i sorg, jeg gikk på kirkegården i mørket og tente lys, det var så fint med alle de lysene andre hadde tent rundt. Dagen etter var jeg tilbake og jeg var så glad for å se at lyset mitt var fortsatt tent og skinte hele julenatten. 

Anonymkode: 70f28...31d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mistet, men min unge mor har uhelbredelig kreft. Fikk diagnosen for et par mnd siden.. bukspyttkjertelen. Har selv unge barn som er nært knyttet til henne. Snakket med henne hver dag og bor i nærheten, så julen er bare trist synes jeg.. 

Anonymkode: 0573d...d4f