Hva er det beste du kan gjøre for å overleve etter at du har mistet din ektefelle?

[AnonymBruker]

Hva er dine råd for å "overleve" etter å ha mistet din tvillingsjel gjennom mange år?

 

Anonymkode: dec3c...d9c

[AnonymBruker]

Har ingen råd, men sender deg en stor varm klem ❤️ får vondt i brystet og tårer i øynene av tanken, ønsker deg alt godt videre i livet. Kondolerer så masse ❤️

Anonymkode: e7da3...3fd

[AnonymBruker]

Vet ikke. Det føles som om jeg drukner fremdeles, ett år etter. 

Anonymkode: e15a4...c8c

[AnonymBruker]

Å miste sin tvillingsjel gjennom mange år kan være en hjerteskjærende opplevelse, og det kan være vanskelig å takle følelsene som følger med. Her er noen råd som kan hjelpe deg med å "overleve" og takle sorgen:

Tillat deg selv å sørge: Sorg er en naturlig reaksjon på tapet av noen du elsker. Tillat deg selv å oppleve og uttrykke dine emosjonelle reaksjoner. Det er viktig å la deg selv sørge i den tiden det tar, uten å skynde deg gjennom sorgprosessen.

Søk støtte: Ikke nøl med å søke støtte fra venner, familie eller profesjonelle. Snakk med noen du stoler på og som kan lytte og gi deg støtte gjennom denne vanskelige tiden. 

Ta vare på deg selv: Sørg for å ta vare på deg selv både fysisk og følelsesmessig. Prøv å opprettholde en rutine med sunn ernæring, regelmessig trening og tilstrekkelig søvn. Finn også aktiviteter eller hobbyer som kan hjelpe deg med å lindre stress og distrahere tankene fra sorgen.

Ta det gradvis: Gi deg selv tillatelse til å gå videre i ditt eget tempo. Det kan være utfordrende å akseptere tapet av din tvillingsjel, og det kan ta tid å finne en ny balanse i livet ditt. Vær tålmodig med deg selv og aksepter de gode og dårlige dagene som en del av helingsprosessen.

Finn mening og formål: Etter å ha opplevd et betydningsfullt tap, kan det være viktig å finne en form for mening eller formål i livet ditt. Dette kan være gjennom å dedikere deg til noe meningsfylt, som frivillig arbeid, en hobby eller å støtte andre som også går gjennom sorg.

Anonymkode: 6bc5f...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva er dine råd for å "overleve" etter å ha mistet din tvillingsjel gjennom mange år?

 

Anonymkode: dec3c...d9c

Mitt råd er å ta kontakt med andre som er/har vært i samme situasjon ❤️ 

Anonymkode: 4edb1...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Mitt råd er å ta kontakt med andre som er/har vært i samme situasjon ❤️ 

Anonymkode: 4edb1...dfd

Har prøvd å finne sorggrupper men finnes ikke så mye tilbud.

Ts

Anonymkode: dec3c...d9c

[Perelandra]

Tråden er ryddet for spam og svar til dette 

Perelandra, mod.

[Perelandra]

Ryddet for kommentar til moderering. 

Har du spørsmål og tilbakemeldinger om moderering, ta kontakt på Private forumhenvendelser

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Ts her

Hva er det folk skriver på et sånt forum som er så støtende at moderator må fjerne det?

Anonymkode: dec3c...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Hva er det folk skriver på et sånt forum som er så støtende at moderator må fjerne det?

Anonymkode: dec3c...d9c

At det ligger ChatGPT-genererte svar her.

Anonymkode: d0ad4...2ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

At det ligger ChatGPT-genererte svar her.

Anonymkode: d0ad4...2ed

Hva er det?

Ts

Anonymkode: dec3c...d9c

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å finne noe positivt ved å bli alene. Jeg hadde et par halmstrå jeg holdt meg godt fast i. Som at nå var det jeg som bestemte middagen hver dag. Sikkert snålt, men det gjorde godt for meg. 
Jeg hentet også trøst i at noen hadde det værre. Jeg kjenner folk som har mistet flere barn og flere partnere, og de har klart seg. 
Jeg nektet å bli ett offer, og kjempet harde kamper for å holde livet mest mulig normalt. 
Og så snakket jeg om det til alle som gadd å høre etter. Jeg snakket meg lei på min egen tragedie..

Anonymkode: 66605...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg prøvde å finne noe positivt ved å bli alene. Jeg hadde et par halmstrå jeg holdt meg godt fast i. Som at nå var det jeg som bestemte middagen hver dag. Sikkert snålt, men det gjorde godt for meg. 
Jeg hentet også trøst i at noen hadde det værre. Jeg kjenner folk som har mistet flere barn og flere partnere, og de har klart seg. 
Jeg nektet å bli ett offer, og kjempet harde kamper for å holde livet mest mulig normalt. 
Og så snakket jeg om det til alle som gadd å høre etter. Jeg snakket meg lei på min egen tragedie..

Anonymkode: 66605...65b

Ts her 

Jeg har ikke mange å snakke med og merker at folk blir stresset når jeg snakker om hva jeg går gjennom, så jeg gråter og snakker med meg selv eller til katten.

Det hjelper meg også litt å tenke på at det er mange rundt omkring i verden nå som opplever å miste både mannen og barna sine samtidig, mens jeg har "kun" mistet mannen min til kreft.

Jeg føler det er flere av oss i noenlunde samme båt og det er en trøst, selv om den er mager.

 

 

Anonymkode: dec3c...d9c

[aksase]

Hvis du har mulighet, tror jeg det hjelper å snakke med folk om savnet og være sammen med folk. Mangler du noen å snakke med, eller du ønsker flere å snakke med, mener jeg det finnes sorgtelefoner og sorggrupper. Prester kan også være gode samtalepartnere fordi de har utdanning og erfaring med å håndtere sorg.

Ellers er vi alle forskjellige og vi har ulike måter å takle sorg på. Du må finne din egen vei.

Det eneste som er sikkert, er at livet går videre, selv om det ser helt håpløst ut. Sorgen og savnet blir aldri borte, men over tid blir det for de fleste noe de kan lære å leve med. 

Jeg har ikke selv mistet ektefelle, men har familie og bekjente som har mistet sin ektefelle gjennom mange år, to i ulykker, en annen i kreft. Det er helt vanvittig forferdelig, men de har funnet sin vei videre i livet og har det fint nå.

[Smeltemann]

For min del ble det bedre når jeg begynte å være ute og møte mennesker.  Møtte på ein kvinne som jeg gikk på skole med, hun ble terapi for meg.  Jeg kunne snakke med henne om alt. Nå er hun kjæresten min. 

[AnonymBruker]

Det ekspertene råder til er å komme tilbake i rutine og hverdag så raskt man klarer. Også å sette av sørge tid der man sørger, f eks en time om dagen i starten, og resten av dagen skal man tenke når tankene kommer; dette skal jeg tenke på i sørge timen min. På denne måten tar du mer kontroll over tankene og hverdagen. Men i starten er det motsatt. At en kanskje har glimt og minutter der man tenker på noen annet enn sorgen. Etterhvert blir det motsatt. 
å komle seg ut å gå turer, få nok søvn, nok mat. Altså de primære behovene viktigst. Male en vegg, vaske badet etc. for å få pause i sorgen. En skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta pause i sorgen, man må ha det for å ha krefter til å stå i det. 
kjøp deg noe nytt, frisørtime, reis bort å besøk noen. Komme deg litt gradvis tilbake i jobb. 
du kan også snakke med kreftkoordinator som fulgte opp mannen din. 
Det blir bedre etterhvert, selv om det føles som du står i fritt fall nå. 
 

Anonymkode: a6e4d...83c