Jeg er så ensom...og er bare 25 år.

[Gjest hanne E]

Vet dere...jeg er så ensom.....jeg har mange bekjente og er sosial, jeg har hatt "mange" kjærester....men likevel. Til synelatende er jeg vellykket både av utseende og i arbeidslivet. Men det er som om jeg aldri får ro...

Jeg trives godt i mitt eget selskap, og liker å ha tid for meg selv... men er på samme tid sosial og liker å gå på byen og kose meg.

Jeg er liksom ikke deprimert, men føler at livet mitt mangler mening.

Jeg har tenkt på å gå til psykolog for å snakke med noen, men synes det blir så dyrt.

Men jeg vurderer det stadig..kanskje jeg kan finne noen svar på den måten.

Synes liksom jeg er for ung til å ha det slik..

Noen som kjenner seg igjen....?

[Linnie]

JEPP!! Jeg vet akkurat hva du mener!! Jeg har akkurat vært igjennom en sån periode selv... Hos meg kom det pga. masse. Følte at jeg stangnerte, visste ikke hva slags utdannelse jeg skulle ta, hva jeg ville bli, ver lei av jobben, planer som falt i grus, følte at jeg ikke hadde noe til felles med vennindene min lenger, lengtet etter nye, dårlig selvtillit, jeg lå hjemme og kjedet meg og tenkte mye, ble lei meg, gråt mye, trodde det var noe galt med meg osv osv... JEg også har mange venner og en kjæreste som er bare toppers!

Men så fortalte jeg det til typen, og vi snakket lenge om det og han ble nesten sjokkert... Det hjalp og snakke med han... Han mente jeg skulle gå til psykolog, men jeg nektet! (men jeg tror jeg hadde hatt godt av det)

Nå er ting mye lysere! Jeg har funnet litt mer kontakt med noen av venninnene mine, funnet ut hva jeg skal bli, ser frem til å begynne på skolen etter jul, og ser i det hele tatt litt lysere på ting...

Jeg skal ikke si at det går over for deg, men det kan hende at ting blir lysere etter hvert!! Er det noe du kan gjøre med tilværelsen din for å lette på trykket? Snakk med spykolog! Om du går på universitetet tror jeg det er gratis! Kan du snakke med noen venner? Kjæreste? Det hjelper ihvertfall og snakke med noen om det! Og du trenger ikke føle deg dum eller unormal! Små forandring kan hjelpe mye!!

Men jeg syntes du bare bør bestille en time hos spykolog, (Det kan være lang vente tid!) Så får du snakket ordentlig med en proff! Men jeg tror også at alle går igjennom en eller flere slike perioder i livet!!

Lykke til!!

Klem fra Linnie!

[vilja]

Jez, kjente meg igjen ja.

Har/eller har hatt en liten periode nå nylig med de samme tingene du har gjennomgått. Hadde det slik sist viner også.

Kom meg ikke opp om morgenen, kunne bli veldi tris og gråte over ingenting........

Om du leser dagboka min på generell dagbok, så tror jeg du og jeg har /har hatt de amme symtomene.

- Og så er det alll grubblinga........ - Som ikke fører til noe annet en en hel del tidstrøye.......... -At det er godt å bruke tiden, så den går fort. Noe som jeg gleder meg til, er når posten kommer. (Om det er noe spennende. Jeg bor langt ute på landet, så det er ikke bare bere å dra på kafe.....)

jeg er også bare 26 år, og tenker alt for mye!!!

Men nå i det siste har jeg funnet ut hvaa jeg ønsker å gjøre med livet mitt (Tror jeg) og hva jeg har lyst å jobbe med.

Prøvde å snakke med en venn av meg, men han er for ung til å fortå det meste. - Men som han skrev, det er sikkert godt å få det ut!!

*klem*

[Gjest Lizbet]

Jeg vet akkurat hva du mener!! Jeg har akkurat vært igjennom en sån periode selv... Hos meg kom det pga. masse. Følte at jeg stangnerte, visste ikke hva slags utdannelse jeg skulle ta, hva jeg ville bli, ver lei av jobben, planer som falt i grus, følte at jeg ikke hadde noe til felles med vennindene min lenger, lengtet etter nye, dårlig selvtillit, jeg lå hjemme og kjedet meg og tenkte mye, ble lei meg, gråt mye, trodde det var noe galt med meg osv osv

Hadde det slik i hele fjor høst - før jeg flyttet til oslo. Var arbeidsledig og hadde ikke noe særlig med kjente på stedet. Da hjalp det ikke så mye at jeg hadde gode venner andre steder og en kjæreste som gjorde alt han kunne for å forstå og lette situasjonen....han gjorde virkelig sitt beste, men jeg satte ikke pris på det da.

Alt hjalp seg litt etter litt, men virkelig ovenpå følte jeg meg ikke før jeg flytta hit og begynte på skolen. Nå har jeg fått nye venner og omgangskrets - følelsen av å være bare meg i hele verden forsvant.

Men jeg savnet å ha noen andre enn sambo å snakke med om dette her... Tror nok det kan være lurt.

[gekki]

Hei gjest!

Er det noe som har skjedd deg nylig,har du vært inne i en depresjon du ikke vet om?Vet du at mange har det vi kaller for vinter eller mørkenetter depresjon?Jeg selv hadde det sånn for en periode tilbake, da virket alt svart.Det eneste som hjelper er å gå til psykolog hvis du har det sånn,tro meg!??Har du undersøkt om det er noe som heter psykiatrisk sykepleier der du bor,de er gratis?Hvis ikke du vet hva det er kan du forhøre deg gjennom din (fast)lege,han kan videresende deg dit.LYKKE TIL! :blunke:

[aline]

Jeg missunner dere som får til å gråte jeg !!!

Har mye av det samme, men hos meg er noe av problemet at jeg ikke føler meg bra nok, og ser på reaksjoner som gråt eller sinne som svakheter, og skyver derfor dette bort. Dette gjør at jeg føler meg ensom, fordi jeg jo bygger opp enormt mye vonde og triste følelser bare for meg selv. ingen kjenner hele meg, ingen får kjenne hele meg.

Jeg har begynt i terapi, måtte bare for å på sikt kunne få ett godt liv slik jeg trenger det selv.

Dersom du får henvisning fra legen din, så betaler du bare egenandelen (som vel er på 1400,- pr år tror jeg?) og da er det jo overkommelig. Men det er lang ventetid ja! Men jo før du søker, jo før kommer du inn.

[Gjest Anonymous]

Du er ikke alene!

Vi er alle ensomme, som skip på havet.

Noen ganger er vi innom en havn og roer oss ned sammen men andre skip, men mest seiler vi ensomme under stjernene, du der, jeg her.....

...og i klart vær kan vi se hverandres lanterner.

Men ingen er alene på havet!

Hilsen Måltrosten

[Gjest Dr Zoidberg]

Hvorfor er det egentlig slik? Hvordan greier vi å havne i sånne håpløse situasjoner?

Vært der selv, mange ganger. Det eneste man kan gjøre med det, er å finne noe å henge hendene i. En hobby er greit å ha til tider, noe å legge tankene i. Og gjerne med noe som du treffer andre mennesker.

Eller så kan vi rett og slett starte klubb

WildThing

"hvorfor ha faste mål når man kan få nye underveis?"

[Gjest Mzfire]

Jeg melder meg inn i klubben jeg

[Gjest Poirot]

Meld deg som leksehjelp, støttekontakt, besøksvenn på sykehus/fengsel/asylsenter.

Da skal jeg love at livet får innhold og mening, og man blir glad inne i seg. Hadde selv en periode uten mening, så jeg skjønner hva du mener.

Men hvis du har større personlige problemer må du nok ordne oppp i dem først...