Ufør pga Aspergers og snevre interesser. Hater du slike folk?

[AnonymBruker]

Hvis du har Aspergers og klarer å samarbeide med meg og kollegaene mine uten krangling, ikke stenger deg inne på kontoret, hver lunsj,  later som du bryr deg, er hyggelig og gjør oppgavene du er blitt satt til er jeg mer enn glad for å ha deg som kollega.  Er du dermed rigid regelrytter,  asosial og generelt vanskelig ønsker jeg deg bort fra meg uavhengig om du har aspergers eller bare er sær.  

Har man et handicap - som jeg anser Asperger er- så bør nan tenke på sine begrensninger og styrker når man skal ut i arbeidslivet. Ikke velg lærer eller ledelse eller jobb i landskap.  Det bør stilles krav til litt selvinnsikt og krav og ikke automatisk uføre bare på grunn av diagnosen.

Dette gjelder uavhengig av diagnose: Man har ikke rett til å oppføre seg akkurat som man vil, vi må alle tilpasse oss. Kravet om å «være seg selv» er litt for ofte ren latskap og manglende vilje mot tilpasning.  Mye oppførsel er frekk og egoistisk, men gir ikke grunn til uføretrygd.   Er man så introvert/behov av alenetid på jobb så finn deg jobb som ikke krever at du omgås kollegaene.  Jeg bryr meg ikke om fine diagnoser så lenge det ikke skaper utfordringer og store tilpasninger fra oss andre. Jeg gidder f.eks ikke å bli hysjet på for at jeg sitter i fellesrom og prater mens jeg spiser lunsj for at du ikke håndterer vår prat innefra kontoret ditt og ikke bruker støydempende headset. 

Sønnen har to autister i klassen og for den ene hadde jeg ønsket det fantes spesialskole. Det er så mye styr og krav om tilpasninger at de andre barna føler de ikke kan være seg selv og opplever ubehag av alle kravene til det ene barnet og hvor ekstremt mye av lærer - og assistent som går til dette barnet på bekostning av andre. 

Anonymkode: ad1ad...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

90% mener jeg. Autismesenteret mitt sa 80-98%

Anonymkode: 5124f...944

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja, mellom 80 og 90%.

Anonymkode: ed452...205

90% av de med asperger som kontakt(et) NAV i en kommune, endte til slutt opp på uføretrygd. Problemet er det er bare halve regnestykket,  du må også vite hvor mange % av de med asperger kontakter NAV fordi de ikke klarer få/beholde jobb. De med asperger som jobber ble ikke med i det regnestykket

Fakta er vi vet ikke.

Anonymkode: 77c69...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

 

90% av de med asperger som kontakt(et) NAV i en kommune, endte til slutt opp på uføretrygd. Problemet er det er bare halve regnestykket,  du må også vite hvor mange % av de med asperger kontakter NAV fordi de ikke klarer få/beholde jobb. De med asperger som jobber ble ikke med i det regnestykket

Fakta er vi vet ikke.

Anonymkode: 77c69...b14

De fleste studier indikerer at 75-85 % av voksne med Asperger syndrom ikke har en fulltidsjobb.

Most studies indicate that 75-85% of adults with Asperger Syndrome do not hold a full-time job.

https://autismspectrumnews.org/tackling-the-unemployment-crisis-for-adults-with-asperger-syndrome/

Anonymkode: 5124f...944

[AnonymBruker]

Hater få til ingen personar her i verda Irriterar meg over ganske mange, men ikkje nok til at det påverkar meg her i livet.

For å svare litt meir konkret, så er det person avhengig. Er du ein av dei som lenar seg på diagnosen og ikkje prøvar ein gong fordi "eg har jo asperger så det er berre sånn for meg" så irriterer eg meg over deg ja Sjølv med utfordringar må ein prøve å finne noko som gjer arbeidet interessant, eventuelt prøve å finne arbeid innanfor interessefeltet ditt. Er du derimot ein av dei som prøvar, verkeleg prøvar å finne rette jobben eller lyspunkt i feil jobb men det går ikkje fordi det blir for utfordrande, så irriterer eg meg mindre 😊

Så spørs om du brukar diagnosen som kvilepute eller ei, for dessverre mange som gjer det med den typen diagnose (asperger, adhd osv) 😐 kjenner til fleire sjølv, men så har du dei som er motsatt og som kjempar på tross av diagnosen og verkeleg prøvar, dei står det meir respekt av uavhengig av utfallet 😊

Anonymkode: 053e9...35c

[Gjest Menelaos]

Nei hvorfor skulle jeg hate slike folk?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis du har Aspergers og klarer å samarbeide med meg og kollegaene mine uten krangling, ikke stenger deg inne på kontoret, hver lunsj,  later som du bryr deg, er hyggelig og gjør oppgavene du er blitt satt til er jeg mer enn glad for å ha deg som kollega.  Er du dermed rigid regelrytter,  asosial og generelt vanskelig ønsker jeg deg bort fra meg uavhengig om du har aspergers eller bare er sær.  

Har man et handicap - som jeg anser Asperger er- så bør nan tenke på sine begrensninger og styrker når man skal ut i arbeidslivet. Ikke velg lærer eller ledelse eller jobb i landskap.  Det bør stilles krav til litt selvinnsikt og krav og ikke automatisk uføre bare på grunn av diagnosen.

Dette gjelder uavhengig av diagnose: Man har ikke rett til å oppføre seg akkurat som man vil, vi må alle tilpasse oss. Kravet om å «være seg selv» er litt for ofte ren latskap og manglende vilje mot tilpasning.  Mye oppførsel er frekk og egoistisk, men gir ikke grunn til uføretrygd.   Er man så introvert/behov av alenetid på jobb så finn deg jobb som ikke krever at du omgås kollegaene.  Jeg bryr meg ikke om fine diagnoser så lenge det ikke skaper utfordringer og store tilpasninger fra oss andre. Jeg gidder f.eks ikke å bli hysjet på for at jeg sitter i fellesrom og prater mens jeg spiser lunsj for at du ikke håndterer vår prat innefra kontoret ditt og ikke bruker støydempende headset. 

Sønnen har to autister i klassen og for den ene hadde jeg ønsket det fantes spesialskole. Det er så mye styr og krav om tilpasninger at de andre barna føler de ikke kan være seg selv og opplever ubehag av alle kravene til det ene barnet og hvor ekstremt mye av lærer - og assistent som går til dette barnet på bekostning av andre. 

Anonymkode: ad1ad...b3d

Hvorfor plager det deg om en kollega med Asberger velger å oppholde seg på kontoret sitt i lunsjen? Det har jo ikke noe med deg å gjøre og er antakelig ensomt og leit for den personen som likevel må trekke seg unna for å komme gjennom dagen. 

Jeg er den som trekker meg unna, mest mulig hjemmekontor eller cellekontor, minst mulig sosial interaksjon. Jeg har ikke det filteret du har. Det er ekstremt utmattende å forsøke å late som jeg er interessert i å lytte til det du har å fortelle om hvordan det var på hytta i helgen samtidig som surret fra lysstoffrørene i taket borrer seg inn i ørene mine og brenner hull i hjernen min. Samtidig må jeg huske på å være obs på om jeg har nok øyekontakt med deg og hvordan ansiktet mitt ser ut. Jeg må huske på å smile når du forteller noe bra og lage en bekymret rynke i panna når du forteller noe dårlig. Ingenting av dette går automatisk for meg. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg, men i et miljø som en arbeidsplass er, blir det så mange sanseinntrykk å prosessere at skal jeg klare å i tillegg faktisk utføre jobben min MÅ jeg aktivt filtrere ut noe selv.

Det handler ikke om deg, Per på regnskap eller Gunn i resepsjonen, det handler om at jeg har et handikap jeg må leve med hver dag og gjøre det beste ut av. Og ja, autisme er faktisk et handikap. Et usynlig sådan. Visste du at ingen marginaliserte grupper får like store forventninger plassert på seg som høytfungerende autister? Vi er faktisk forventet å levere BEDRE enn nevrotypiske fordi vi skal gjøre en like god jobb, selv om vi faktisk helt på ordentlig har et mentalt handikap.

Det handler ikke om hverken latskap eller frekkhet, men når man skal måtte forholde seg til sånne som deg er det jammen ikke rart mange autister går på den store smellen og havner utenfor arbeidslivet. Har LITT takhøyde for at ikke alle er som deg.

Anonymkode: a28da...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hater få til ingen personar her i verda Irriterar meg over ganske mange, men ikkje nok til at det påverkar meg her i livet.

For å svare litt meir konkret, så er det person avhengig. Er du ein av dei som lenar seg på diagnosen og ikkje prøvar ein gong fordi "eg har jo asperger så det er berre sånn for meg" så irriterer eg meg over deg ja Sjølv med utfordringar må ein prøve å finne noko som gjer arbeidet interessant, eventuelt prøve å finne arbeid innanfor interessefeltet ditt. Er du derimot ein av dei som prøvar, verkeleg prøvar å finne rette jobben eller lyspunkt i feil jobb men det går ikkje fordi det blir for utfordrande, så irriterer eg meg mindre 😊

Så spørs om du brukar diagnosen som kvilepute eller ei, for dessverre mange som gjer det med den typen diagnose (asperger, adhd osv) 😐 kjenner til fleire sjølv, men så har du dei som er motsatt og som kjempar på tross av diagnosen og verkeleg prøvar, dei står det meir respekt av uavhengig av utfallet 😊

Anonymkode: 053e9...35c

Virker ikke som du vet så mye om hvilke utfordringer autister kan slite med...

Om vi presser oss for hardt får vi fullstendig sammenbrudd. Hjernen vår er satt sammen på en annen måte enn hos "vanlige" mennesker.

Autisme er en gjennomgripende funksjonshemming.

Personer med autisme er blant annet spesielt sårbare for kognitiv overbelastning fordi medfødt funksjonsnedsettelse gjør mange av hverdagens oppgaver krevende.

Oppgaver eller aktiviteter som gjøres ofte kan bli automatisert, men denne evnen til å automatisere ferdigheter er ofte svekket hos personer med autisme. Det betyr at de ofte må forholde seg bevisst til mye av det vi andre gjør helt uten å tenke på det.

Hjernen mottar konstant mange inntrykk som den hele tiden må forholde seg til. For å takle alle inntrykkene skiller hjernen automatisk mellom viktig og uviktig informasjon.

Det er arbeidsminnefunksjoner som sørger for at vi fokuserer der vi skal fokusere i en situasjon, filtrerer vekk uviktig informasjon, og påvirker vår forståelse av situasjonen og hvordan vi skal reagere.

Svekkede eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner gjør at all informasjon kan virke like viktig, og at personer med autisme i større grad enn andre forholder seg til alle detaljene i omgivelsene.

Sansesystemet tilpasser seg hele tiden vedvarende stimuli, som lyd og lukt. Denne tilpasningen – “sensorisk adapsjon” – gjør at vi etter hvert ikke legger merke til kjent stimuli, som vår egen parfyme.

Det er dette som gjør at personer i normalbefolkningen vanligvis ikke overbelastes sensorisk.

Mennesker med autisme kan både være over- og undersensitive til sensorisk stimuli. Det kommer av at de ofte har ineffektive sensoriske moduleringsprosesser, som gjør at sanseinntrykkene ikke filtreres eller tilpasses.

Lyder, lukt, berøring eller lys kan derfor oppleves ubehagelig – for noen til og med smertefullt. Slik sensorisk dysfunksjon kan bidra til at hjernen til personer med autisme blir overbelastet.

Man er også ofte svært dårlig på stressmestring.

Anonymkode: 5124f...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste studier indikerer at 75-85 % av voksne med Asperger syndrom ikke har en fulltidsjobb.

Most studies indicate that 75-85% of adults with Asperger Syndrome do not hold a full-time job.

https://autismspectrumnews.org/tackling-the-unemployment-crisis-for-adults-with-asperger-syndrome/

Anonymkode: 5124f...944

Ja jeg er enig i at antallet nok er høyt, og trolig høyere i Norge enn andre land en henter statistikk fra pga arbeidslivet mer mer krevende/ekskluderende avhengig av sosialiseringsevner her.

Bare liker ikke folk som misbruker statistikk, derfor jeg påpeker det når jeg ser det. Selv om jeg er enig med konklusjonen, er veien frem til konklusjonen viktig.

Anonymkode: 77c69...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Virker ikke som du vet så mye om hvilke utfordringer autister kan slite med...

Om vi presser oss for hardt får vi fullstendig sammenbrudd. Hjernen vår er satt sammen på en annen måte enn hos "vanlige" mennesker.

Autisme er en gjennomgripende funksjonshemming.

Personer med autisme er blant annet spesielt sårbare for kognitiv overbelastning fordi medfødt funksjonsnedsettelse gjør mange av hverdagens oppgaver krevende.

Oppgaver eller aktiviteter som gjøres ofte kan bli automatisert, men denne evnen til å automatisere ferdigheter er ofte svekket hos personer med autisme. Det betyr at de ofte må forholde seg bevisst til mye av det vi andre gjør helt uten å tenke på det.

Hjernen mottar konstant mange inntrykk som den hele tiden må forholde seg til. For å takle alle inntrykkene skiller hjernen automatisk mellom viktig og uviktig informasjon.

Det er arbeidsminnefunksjoner som sørger for at vi fokuserer der vi skal fokusere i en situasjon, filtrerer vekk uviktig informasjon, og påvirker vår forståelse av situasjonen og hvordan vi skal reagere.

Svekkede eksekutive- og arbeidsminnefunksjoner gjør at all informasjon kan virke like viktig, og at personer med autisme i større grad enn andre forholder seg til alle detaljene i omgivelsene.

Sansesystemet tilpasser seg hele tiden vedvarende stimuli, som lyd og lukt. Denne tilpasningen – “sensorisk adapsjon” – gjør at vi etter hvert ikke legger merke til kjent stimuli, som vår egen parfyme.

Det er dette som gjør at personer i normalbefolkningen vanligvis ikke overbelastes sensorisk.

Mennesker med autisme kan både være over- og undersensitive til sensorisk stimuli. Det kommer av at de ofte har ineffektive sensoriske moduleringsprosesser, som gjør at sanseinntrykkene ikke filtreres eller tilpasses.

Lyder, lukt, berøring eller lys kan derfor oppleves ubehagelig – for noen til og med smertefullt. Slik sensorisk dysfunksjon kan bidra til at hjernen til personer med autisme blir overbelastet.

Man er også ofte svært dårlig på stressmestring.

Anonymkode: 5124f...944

No pratar ikkje eg om å presse seg for mykje, du kan jo prøve å lese ein gong til Og når ts skriv asperger så er ikkje det like "alvorleg" som autisme (sjølv om eg veit det går i mykje det same). Men det fins dei som blir misforstått eller Misforstår andre ein gong på arbeidsplassen og gir opp fullstendig med ein gong fordi det er ikkje deira feil, dei har jo ein diagnose. Så jobb passar ikkje for meg. Og så har du dei som spørr "kva kan eg gjere bedre neste gong?" Eller berre prøvar igjen etter misforståelsen. Der er forskjellen.

Ein tidlegare kollega av meg meinte han måtte få lov å gnikke seg opp etter samtlege av oss damer på alle jobb festar for det var sånn han likte å danse, sjølv om vi hadde null interesse av å kjenne utstyret hans opp etter ryggen. Og sa vi i mot han sprang han gråtande til ledelsen og klaga på at vi diskriminerte han på grunn av at han hadde asperger. Ikkje ein gong tok han til seg når vi sa at vi gjerne ville danse, men ikkje så seksuelt, han berre la skylda på oss. Drøyt eksempel, men han oppførte seg likt edru i arbeidstida óg, fekk ikkje han brøyte på som han ville så var vi stygge mot han. I stadenfor å prøve og snakke med oss om korleis det kunne blitt greit for begge partar.

Slikt skjer stadig vekk, og handlar ikkje om å presse seg over tålegrensa si. 

Anonymkode: 053e9...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

No pratar ikkje eg om å presse seg for mykje, du kan jo prøve å lese ein gong til Og når ts skriv asperger så er ikkje det like "alvorleg" som autisme (sjølv om eg veit det går i mykje det same). Men det fins dei som blir misforstått eller Misforstår andre ein gong på arbeidsplassen og gir opp fullstendig med ein gong fordi det er ikkje deira feil, dei har jo ein diagnose. Så jobb passar ikkje for meg. Og så har du dei som spørr "kva kan eg gjere bedre neste gong?" Eller berre prøvar igjen etter misforståelsen. Der er forskjellen.

Ein tidlegare kollega av meg meinte han måtte få lov å gnikke seg opp etter samtlege av oss damer på alle jobb festar for det var sånn han likte å danse, sjølv om vi hadde null interesse av å kjenne utstyret hans opp etter ryggen. Og sa vi i mot han sprang han gråtande til ledelsen og klaga på at vi diskriminerte han på grunn av at han hadde asperger. Ikkje ein gong tok han til seg når vi sa at vi gjerne ville danse, men ikkje så seksuelt, han berre la skylda på oss. Drøyt eksempel, men han oppførte seg likt edru i arbeidstida óg, fekk ikkje han brøyte på som han ville så var vi stygge mot han. I stadenfor å prøve og snakke med oss om korleis det kunne blitt greit for begge partar.

Slikt skjer stadig vekk, og handlar ikkje om å presse seg over tålegrensa si. 

Anonymkode: 053e9...35c

Asperger er autisme.

Navnet Asperger er fjernet fra den nyeste versjonen. 

Dette er blant annet fordi man kan slite veldig mye med "bare" Asperger også, selv om man har normal intelligens etc.

Og en av hovedutfordringene er jo nettopp å slite med å tolke det sosiale. 

Anonymkode: 5124f...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Asperger er autisme.

Navnet Asperger er fjernet fra den nyeste versjonen. 

Dette er blant annet fordi man kan slite veldig mye med "bare" Asperger også, selv om man har normal intelligens etc.

Og en av hovedutfordringene er jo nettopp å slite med å tolke det sosiale. 

Anonymkode: 5124f...944

Igjen, les det eg skriv. Eg veit det er det same, men det som ein gong heitte asperger er framleis rekna som mild autisme. Og ja ein kan slite med å tolke det sosiale, men forskjellen på ein som prøvar og ein som ikkje er at den som prøvar tar til seg tilbakemeldingar og spørr gjerne sjølv kva ein kan gjer annerledes, medan dei som lenar seg for mykje på diagnosen driter i tilbakemeldingar og meinar at alle andre MÅ tilpasse seg dei for dei er jo sjuke, ellers diskriminerer vi. Den første er bra, den andre eit stort irritasjonsmoment.

Slike som deg som skal kverulere og misforstå er forøvrig óg irriterande, er lov å PRØVE og lese ting utan å anta at alt er angrep og negativt med ein gong. Eg har full tru på at du evnar å forstå kva eg skriv dersom du prøvar, med mindre du óg er ein av dei som drit i å gjer ein innsats fordi verda må tilpasse seg deg

Anonymkode: 053e9...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Igjen, les det eg skriv. Eg veit det er det same, men det som ein gong heitte asperger er framleis rekna som mild autisme. Og ja ein kan slite med å tolke det sosiale, men forskjellen på ein som prøvar og ein som ikkje er at den som prøvar tar til seg tilbakemeldingar og spørr gjerne sjølv kva ein kan gjer annerledes, medan dei som lenar seg for mykje på diagnosen driter i tilbakemeldingar og meinar at alle andre MÅ tilpasse seg dei for dei er jo sjuke, ellers diskriminerer vi. Den første er bra, den andre eit stort irritasjonsmoment.

Slike som deg som skal kverulere og misforstå er forøvrig óg irriterande, er lov å PRØVE og lese ting utan å anta at alt er angrep og negativt med ein gong. Eg har full tru på at du evnar å forstå kva eg skriv dersom du prøvar, med mindre du óg er ein av dei som drit i å gjer ein innsats fordi verda må tilpasse seg deg

Anonymkode: 053e9...35c

Har du Asperger selv? For hvis ikke så bør du søke mer informasjon før du dømmer folk.

En autist som prøver er en autist som maskerer. Jeg kunne sikkert maskert meg til statsministerposisjon for 10 år siden. Jeg prøvde og prøvde til psyken min var helt skakkjørt, men gudbedre hvor dyktig jeg var. Gode karakterer og flotte jobber. Etter glansen på topp fulgte innleggelser på psyk og den ene etter den andre diagnosen (som nå mange år senere viser seg å bunne i Asperger).

Jeg ønsker jo å fungere, jeg ønsker å være inkludert og et produktivt medlem av samfunnet. Problemet er bare det at den prøvingen (masken) har en kostnad. De aller fleste brenner seg ut på det og svært mange opplever autistisk regresjon i 30-40 årene hvor masken rakner og vi klarer ikke jobbe beinhardt dag ut og dag inn for å tekkes nevrotypiske lenger.

Anonymkode: a28da...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Igjen, les det eg skriv. Eg veit det er det same, men det som ein gong heitte asperger er framleis rekna som mild autisme. Og ja ein kan slite med å tolke det sosiale, men forskjellen på ein som prøvar og ein som ikkje er at den som prøvar tar til seg tilbakemeldingar og spørr gjerne sjølv kva ein kan gjer annerledes, medan dei som lenar seg for mykje på diagnosen driter i tilbakemeldingar og meinar at alle andre MÅ tilpasse seg dei for dei er jo sjuke, ellers diskriminerer vi. Den første er bra, den andre eit stort irritasjonsmoment.

Slike som deg som skal kverulere og misforstå er forøvrig óg irriterande, er lov å PRØVE og lese ting utan å anta at alt er angrep og negativt med ein gong. Eg har full tru på at du evnar å forstå kva eg skriv dersom du prøvar, med mindre du óg er ein av dei som drit i å gjer ein innsats fordi verda må tilpasse seg deg

Anonymkode: 053e9...35c

Barneautisme, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er undergrupper i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 som nå er i ferd med å erstattes av ICD-11. I ICD-11 deles undergruppene inn i mild, moderat eller alvorlig autismespekterforstyrrelse, med eller uten mental retardasjon og med eller uten språkforstyrrelse. Barneautisme og Asperger syndrom er fjernet som egne diagnoser i kodesystsemet DSM 5 og regnes under autismespekterforstyrrelsene, det samme gjelder i ICD-11.

Man kan ha Asperger men fortsatt falle innunder moderat eller alvorlig undergruppe.

Jeg synes det er viktig å få frem fakta.

Anonymkode: 5124f...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Barneautisme, Aspergers syndrom og uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse er undergrupper i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 som nå er i ferd med å erstattes av ICD-11. I ICD-11 deles undergruppene inn i mild, moderat eller alvorlig autismespekterforstyrrelse, med eller uten mental retardasjon og med eller uten språkforstyrrelse. Barneautisme og Asperger syndrom er fjernet som egne diagnoser i kodesystsemet DSM 5 og regnes under autismespekterforstyrrelsene, det samme gjelder i ICD-11.

Man kan ha Asperger men fortsatt falle innunder moderat eller alvorlig undergruppe.

Jeg synes det er viktig å få frem fakta.

Anonymkode: 5124f...944

Tidligere kalt Asperger, vel å merke. Nå skal alt hete autismespekterforstyrrelse.

Anonymkode: 5124f...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2023 den 10.50):

Hvorfor plager det deg om en kollega med Asberger velger å oppholde seg på kontoret sitt i lunsjen? Det har jo ikke noe med deg å gjøre og er antakelig ensomt og leit for den personen som likevel må trekke seg unna for å komme gjennom dagen. 

Jeg er den som trekker meg unna, mest mulig hjemmekontor eller cellekontor, minst mulig sosial interaksjon. Jeg har ikke det filteret du har. Det er ekstremt utmattende å forsøke å late som jeg er interessert i å lytte til det du har å fortelle om hvordan det var på hytta i helgen samtidig som surret fra lysstoffrørene i taket borrer seg inn i ørene mine og brenner hull i hjernen min. Samtidig må jeg huske på å være obs på om jeg har nok øyekontakt med deg og hvordan ansiktet mitt ser ut. Jeg må huske på å smile når du forteller noe bra og lage en bekymret rynke i panna når du forteller noe dårlig. Ingenting av dette går automatisk for meg. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg, men i et miljø som en arbeidsplass er, blir det så mange sanseinntrykk å prosessere at skal jeg klare å i tillegg faktisk utføre jobben min MÅ jeg aktivt filtrere ut noe selv.

Det handler ikke om deg, Per på regnskap eller Gunn i resepsjonen, det handler om at jeg har et handikap jeg må leve med hver dag og gjøre det beste ut av. Og ja, autisme er faktisk et handikap. Et usynlig sådan. Visste du at ingen marginaliserte grupper får like store forventninger plassert på seg som høytfungerende autister? Vi er faktisk forventet å levere BEDRE enn nevrotypiske fordi vi skal gjøre en like god jobb, selv om vi faktisk helt på ordentlig har et mentalt handikap.

Det handler ikke om hverken latskap eller frekkhet, men når man skal måtte forholde seg til sånne som deg er det jammen ikke rart mange autister går på den store smellen og havner utenfor arbeidslivet. Har LITT takhøyde for at ikke alle er som deg.

Anonymkode: a28da...6d7

Så finn en jobb som lar deg stenge deg inne, hvor du slipper å omgås folk. Ikke finn deg et sted hvor mye handler om dialog, samarbeid og avlastning.   DU er mindretallet ikke jeg, og da er det forventninger til hvordan man forventes på en sånn arbeidsplass jeg har for krevende for deg, så enkelt. Har man utfordringer må man ta sånne valg og innse at det passer ikke.  

 

 

 

 

 

Anonymkode: ad1ad...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så finn en jobb som lar deg stenge deg inne, hvor du slipper å omgås folk. Ikke finn deg et sted hvor mye handler om dialog, samarbeid og avlastning.   DU er mindretallet ikke jeg, og da er det forventninger til hvordan man forventes på en sånn arbeidsplass jeg har for krevende for deg, så enkelt. Har man utfordringer må man ta sånne valg og innse at det passer ikke.  

 

 

 

 

 

Anonymkode: ad1ad...b3d

Mulig du og arbeidsgiver er uenig. Jeg jobber med spesialinteressen min, hovedoppgavene mine er tall, regneark og system (hvilket utføres best solo, og er vel strengt tatt et av de yrkene som best ligger til rette for å arbeide alene. Hva slags jobb mener du jeg skulle hatt for å kunne være alene?). Jeg er utvilsomt best på avdelingen og nærmeste leder tilbød alt jeg trenger av tilrettelegging PLUSS lønnsoppgang for å beholde meg da jeg gikk på en autistisk smell.

Jeg holder presentasjoner når jeg må og gir opplæring når jeg må. Utover det holder jeg meg for meg selv som følge av tilrettelegging via fastlege og arbeidsgiver.

Alternativet hadde vært ufør.

Synes du virkelig heller jeg skal gå hjemme på uføretrygd enn å bidra når jeg kan? Ok, kanskje du, eller Else på helpdesk synes det er rart og kjipt at jeg ikke spiser lunsj med dere, men er det virkelig så vanskelig å forstå at ikke alle er som deg? Er det virkelig viktigere enn å holde folk i jobb?

Det spiller da virkelig ingen trille for deg om jeg er til stede i lunsjen eller ikke, det er du jo tydelig på når du heller ønsker meg ut av arbeidslivet enn at jeg sitter alene på kontoret 🙄

Anonymkode: a28da...6d7

[Gjest Inverto]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2023 den 21.15):

Man kan ha Asperger men fortsatt falle innunder moderat eller alvorlig undergruppe.

Anonymkode: 5124f...944

Det er faktisk umulig å ha Aspergers om man er retardert (IQ under 70)

Jeg er trådstarter forresten

[Andro]

Hate autister? Helt fremmed tanke. Det er en gruppe personer som har langt større helseplager enn gjennomsnittsbefolkningen, og i snitt mye lavere levealder. De har mye å stri med.
For egen del har jeg stort sett bedre kjemi med nevrodivergente enn med nevrotypiske.
Særinteresser er mer livgivende og engasjerende enn å være overfladisk.

[Mt3]

Det er jo heller arbeidssystemet vårt en kan bli forbannet på, et system som utelukker veldig mange som kunne jobbet i hvertfall litt om de fikk holde på med det de brenner for, eller om arbeidsplasser ble mer tilrettelagt.

[Ins0mniac]

Interessant tema. Kjenner folk som ikke klarer å jobbe pga diagnosen, og kjenner dem godt nok til å være enig med at det er rett. Å fungere i hverdagen er mer enn nok jobb.

Jeg balanserer to jobber(prøver hvertfall), og det går tålelig greit, selv om jeg har mine issues. Den ene jobben handler om en av særinteressene mine, så der får jeg utløp for en del nerding. Den andre jobben medfører en god del dødtid (yey, mer tid til å dyrke særinteresser!).

Utfordringene mine handler mye om at jeg er dårlig til å motta kritikk(tar det veldig personlig og alvorlig, kan gå og klandre/hate meg selv i måneder om jeg gjør en feil eller får kritikk), samt at jeg er livredd for å skuffe folk, så klarer sjelden å si nei. Blir litt for ofte 50t+ uker... 

Nå kjenner jeg at jeg har presset meg så hardt på jobb de siste ukene at problemer med psyken har blusset kraftig opp igjen. Unngår telefoner, krisemaksimerer og stresser over ting jeg normalt sett hadde klart å ignorerere. Reagerer mer på lyd og folkemengder, spiser kun mat jeg er helt trygg på(normalt klarer jeg å spise ganske variert). 

Har møtt veggen før, og kommer garantert til å møte den igjen. Men pr nå fungerer jeg i jobb. 

Drømmer om å være min egen sjef, og måtte treffe minimalt med mennesker på jobb. Ikke fordi jeg hater nevrotypiske, men da hadde jeg nok hatt enda mer kapasitet til å gjøre en enda bedre jobb.