Partner med borderline

[Gjest Refreng]

Her må du bare gå. Borderline er en alvorlig diagnose der personen er så dysfunksjonell at den alltid vil såre deg og trykke deg ned. De klarer ikke bedre. Det er ingenting du kan gjøre. Du kan bare beskytte deg selv ved å forlate personen. Jeg har møtt flere personer som ble traumatisert av å være sammen med personer med borderline. Det er så inngripende ødeleggende

De er også eksperter på å fremstille seg selv som ofre som "bare føler mye", som hadde en dårlig barndom, som ikke mente det osv. Det spiller ingen rolle at de sier de ikke "mente det" etter å ha skjelt deg ut etter noter. Skaden skjer alikevel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det ikke så enkelt da? At han har ansvar for sin helse og psyke og du for din helse og psyke? Og hvis begge har så store utfordringer at man har nok med seg selv, er det gjerne best å gå hver til sitt?

Anonymkode: 4f72f...a14

På papiret så er det så enkelt ja. Men så  er det at jeg faktisk er veldig glad i denne personen, å vil ikke bare gi opp. Jeg er redd for hva som skjer med denne personen, hvis jeg er neste personen som synes dem er for mye å ha med å gjøre. Føler meg egoistisk hvis jeg jeg stikker, mens dem har vært der for meg før diagnosen begynte å ta så mye plass.

Anonymkode: 6fba6...a59

[AnonymBruker]

Levde i dette helvete siste året, holdt på miste meg selv og ble deprimert. Dont to it to yourself.

Anonymkode: ce12c...c9b

[AnonymBruker]

Do it*

Anonymkode: ce12c...c9b

[Mayer]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2023 den 10.12):

Hvilke er det? For å være ærlig så tror jeg helheten her går utpå det du beskriver, at det aldri er fred, det vil alltid være en uro over hva slags svingninger som kommer nest osv... 

Anonymkode: 95ede...bc2

Kan jo hende han blir mer stabil over tid når han ser at hun IKKE forlater ham, men er stabil og stødig, og er glad i ham likevel? Samtidig er jeg litt redd for å skrive dette hvis det fører til falskt håp... men hvis han ikke er narsissistisk i tillegg til borderline, så tror jeg faktisk det er håp for dette forholdet.💙

Endret 8. mai av Mayer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2023 den 10.01):

Jeg sitter nå å vurderer veldig over min fremtid.

Jeg har mine sår etter en vond skilsmisse som sakte men sikkert skal bli bedre, det tar tid men jeg merker at ting blir bedre. Min nye partner har blitt diagnosert med borderline personlighetsforstyrrelse.

Det er så mye jobb for å ha fred i huset, å det er vel egentlig aldri fred heller. Alle mine handlinger og ord må nøye overveies hele tiden for at det ikke skal starte en eksplosjon av følelser. Partner er en person som går rundt med mentaliteten at ingen er glad i dem og vil før eller senere forlate siden dem er vanskelige. Å i de laveste periodene har ikke lyst til å leve lengre.

Jeg veit ikke hvor jeg skal stå på mitt og hvor jeg skal ofre for å hjelpe denne personen. Jeg veit at et forhold med en slik person aldri vil være helt A4, men jeg vil samtidig være en god partner uten å ofre alt av min egne prinsipper og personlighet. Jeg er så utrolig glad i denne personen, som godtar meg for meg. Vi passer så ufattelig bra sammen på alle måter jeg føler teller.

Men jeg er et brent barn, som ikke ønsker å måtte gjøre alt for å bare kunne ha en dag hvor det ikke må trøstes, forklares og tilpasse meg denne personens syn på hvordan verden fungerer. Det skal nevnes at dem nå er tilbake hos psykolog for å få videre hjelp, så hvem veit hva som kan skje de neste månedene med forbedring. 

Jeg er bare redd for at det hele ender med at jeg føler forakt og sinne, fordi jeg mister tålmodighet til å måte håndtere svingene følelser. Eller at jeg nok en gang investerer tid og følelser i et dødsdømt forhold.

Noen som har råd her, på hvor man faktisk må sette grenser, hvor må man kanskje slippe litt osv?

Anonymkode: 6fba6...a59

Dette må være ekstrem-varianten når det kommer til borderline. Har en venninne med borderline, diagnostisert av en psykiater og hun er overhodet ikke sånn. 

Anonymkode: 409e9...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2023 den 19.24):

Bipolar og Borderline er totalt ulikt!

Bipolar er myyye verre da det er ikke mulig bli frisk,bare holde i sjakk med medisiner etc. Borderline er "mønster" i personligheten som kan forsvinne helt med rett terapi. Etter 2års terapi er 70% uten diagnosen. Dette er ingen diagnose det finnes medisiner mot,og også en diagnose man kan bli helt frisk av. Med rett hjelp!!

Anonymkode: 862ee...495

Hæ? Det var da veldig kategorisk, og nok din subjektive erfaring? Nei, det er overhodet ikke automatikk i at bipolar er "myye" verre enn borderline. Jeg har opplevd begge varianter på nært hold. Kunne ikke vært mer uenig med deg. Det er individuelle forskjeller! Og, husk det er forskjell på bipolar 1 og 2. Med medisiner er min erfaring at bipolar er mer stabil enn borderline. 

Anonymkode: c798a...533

[Miranda Bailey]

Kunne du kanskje blitt med til psykologen (antar/håper at vedkommene er i behandling?) slik at du som pårørende kunne fått litt hjelp og veiledning? Jeg er psykisk syk selv og har tatt med min kjæreste til psykologtimer flere ganger for å sammen jobbe med hvordan min sykdom kan påvirke han/forholdet vårt. Et forhold hvor den ene eller begge parter er syke vil selvfølgelig by på andre, og gjerne mer omfattende problemer, men det er absolutt mulig å jobbe med dette. 

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2023 den 19.24):

Bipolar og Borderline er totalt ulikt!

Bipolar er myyye verre da det er ikke mulig bli frisk,bare holde i sjakk med medisiner etc. Borderline er "mønster" i personligheten som kan forsvinne helt med rett terapi. Etter 2års terapi er 70% uten diagnosen. Dette er ingen diagnose det finnes medisiner mot,og også en diagnose man kan bli helt frisk av. Med rett hjelp!!

Anonymkode: 862ee...495

Det er mange med bipolar som kun har få sykdomsperioder, så selv om man kanskje ikke blir helt "friskemeldt" så kan man være stabil i flere år og være lite preget av diagnosen. Samtidig er det mange med borderline som aldri blir helt friske, selv om det i teorien er en "mulighet" for det. 

Så jeg føler det blir feil å påstå at det ene er verre enn det andre. Folk påvirkes ulikt og en med borderline kan slite mye mer enn en med bipolar, og vise versa. Det er ingen fasit her. 

[AnonymBruker]

Jeg har bodd med en slik mann i 6 år og nå har jeg tatt valget som jeg skulle gjort for lenge siden. Det er ødeleggende for deg selv også. Blir aldri bedre. 

Anonymkode: b62e9...c0b

[Nemzy]

Her var det mange som bare tenker på seg selv og sitt. Vi med borderline er ikke narsissister som det har blitt nevnt i denne tråden. Dere som skriver at ts skal bare løpe og komme seg vekk bare fordi partner har borderline er fryktelig overfladiske uten empati. Vi er mennesker med et stort hjerte og fullstendig klar over at det er tøft for en partner å leve med, men vi har ekstremt mye empati og kjærlighet å gi. Vi har dårlig samvittighet når vi er ustabile og det er fryktelig deprimerende å lese sånne tråder hvor ingen synes vi fortjener kjærlighet og det er bare å stikke fordi vi kommer til å ødelegge livet til partner. Er man forpliktet til noen så er det i gode og onde dager. Man stikker ikke fordi det er vanskelig. Det som er viktig for en med borderline er stabilitet nettopp fordi vi ikke fikk det i barndommen. Er livet hjemme stabilt så kan vi leve veldig stabile liv. Ikke gi partneren din opp bare fordi han/hun har borderline. Kjærlighet er ikke lett for noen og man må jobbe for å holde sammen resten av livet. Altfor mange gir opp altfor lett av egoistiske grunner. Vi er sårbare, men med terapi kan vi holde oss ganske stabile. 

[AnonymBruker]

Nemzy skrev (17 timer siden):

Her var det mange som bare tenker på seg selv og sitt. Vi med borderline er ikke narsissister som det har blitt nevnt i denne tråden. Dere som skriver at ts skal bare løpe og komme seg vekk bare fordi partner har borderline er fryktelig overfladiske uten empati. Vi er mennesker med et stort hjerte og fullstendig klar over at det er tøft for en partner å leve med, men vi har ekstremt mye empati og kjærlighet å gi. Vi har dårlig samvittighet når vi er ustabile og det er fryktelig deprimerende å lese sånne tråder hvor ingen synes vi fortjener kjærlighet og det er bare å stikke fordi vi kommer til å ødelegge livet til partner. Er man forpliktet til noen så er det i gode og onde dager. Man stikker ikke fordi det er vanskelig. Det som er viktig for en med borderline er stabilitet nettopp fordi vi ikke fikk det i barndommen. Er livet hjemme stabilt så kan vi leve veldig stabile liv. Ikke gi partneren din opp bare fordi han/hun har borderline. Kjærlighet er ikke lett for noen og man må jobbe for å holde sammen resten av livet. Altfor mange gir opp altfor lett av egoistiske grunner. Vi er sårbare, men med terapi kan vi holde oss ganske stabile. 

Jeg har blitt grovt mishandlet av en med borderline. Jeg støtter uten tvil alle som sier at man bør holde seg unna et forhold med de med diagnosen. Jeg forstår at det finnes grader, men jeg ville aldri i verden utsatt meg for det igjen. Jeg sitter igjen med PTSD og mange, mange timer med terapi etter forholdet med personen som hadde borderline personlighetsforstyrrelse. Man kan ikke forvente at andre skal leve med dere(og bli ødelagt selv) bare fordi dere har mye empati og dere vet at dere gjør mye galt...

Anonymkode: a4ce1...09d

[Nemzy]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har blitt grovt mishandlet av en med borderline. Jeg støtter uten tvil alle som sier at man bør holde seg unna et forhold med de med diagnosen. Jeg forstår at det finnes grader, men jeg ville aldri i verden utsatt meg for det igjen. Jeg sitter igjen med PTSD og mange, mange timer med terapi etter forholdet med personen som hadde borderline personlighetsforstyrrelse. Man kan ikke forvente at andre skal leve med dere(og bli ødelagt selv) bare fordi dere har mye empati og dere vet at dere gjør mye galt...

Anonymkode: a4ce1...09d

Trist at du har blitt mishandlet, men da har han helt klart hatt andre issues i tillegg til borderline. Det er ikke sånn at fordi man har borderline så mishandler man folk. Jeg sa ikke at jeg forventer at alle skal leve med oss fordi vi har mye empati og gjør mye galt. Jeg sa at vi har mye empati og har dårlig samvittighet når vi er ustabile. Jeg har vært sammen med min partner i 6 år og det er ikke snakk om noe mishandling. Ja det er forskjellige grader av borderline, men når folk er voldelige uansett grunn finnes det ingen unnskyldning. Så bra du kom deg vekk. Det som ligger i diagnosen er at vi er sårbare i nære relasjoner og takler avvisning dårlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har blitt grovt mishandlet av en med borderline. Jeg støtter uten tvil alle som sier at man bør holde seg unna et forhold med de med diagnosen. Jeg forstår at det finnes grader, men jeg ville aldri i verden utsatt meg for det igjen. Jeg sitter igjen med PTSD og mange, mange timer med terapi etter forholdet med personen som hadde borderline personlighetsforstyrrelse. Man kan ikke forvente at andre skal leve med dere(og bli ødelagt selv) bare fordi dere har mye empati og dere vet at dere gjør mye galt...

Anonymkode: a4ce1...09d

Men emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ikke ensbetydende med "mishandler" det er mange mishandlere som ikke har diagnosen, og mange med diagnosen som ikke mishandler. 

Anonymkode: 67831...eea

[Nemzy]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ikke ensbetydende med "mishandler" det er mange mishandlere som ikke har diagnosen, og mange med diagnosen som ikke mishandler. 

Anonymkode: 67831...eea

Ja det er helt riktig 🙂 har ingenting med diagnosen å gjøre.