Ta førerkort når man selv ikke føler noe behov eller lyst

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tok ikke lappen før jeg var 25 år. Da hadde jeg fått to barn og innså at hverdagen ville bli mye lettere med lappen. Jeg var livredd i starten og likte ikke å øvelseskjøre med mannen min. Ble ganske dyrt for meg da jeg tok mange kjøretimer bare for å bli trygg. Nå har jeg hatt lappen i 6 år, og er så glad at jeg gjorde det! Å drasse rundt på ungene i allslags vær savner jeg virkelig ikke. Jeg liker fortsatt ikke å kjøre plasser jeg aldri har vært før, men jeg får ikke angst av det lenger og hopper i det. Ville gjort det samme om jeg var deg. Lykke til! 

Anonymkode: 77eda...18a

Men da tok du jo lappen fordi du hadde behov, TS har ikke behov. Hvis hun får behov senere, kan hun jo ta lappen når behovet meldte seg, akkurat som du gjorde. Ta lappen bare for å utfordre grensene sine blir for dumt. 

Anonymkode: 895c8...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 3.52):

Hvis trafikken virker skummelt har du ingen ting bak et ratt å gjøre, anbefaler absolutt ikke å starte. 

Anonymkode: 12d1b...5cd

Man skal ha litt frykt og respekt i trafikken! Da er man forsiktig og tar ikke sjanser. Heller litt redd enn overmodig. 

Anonymkode: ef171...666

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest svarene. Men at su syns trafikken er skummel er jo et godt tegn. Den er skummel, i værstefall skadelig og dødelig, og det er derfor det trengs opplæring. Du består ikke før du er god nok til å kjøre. Så det er null problem. Værre med de som kjører rundt og ikke skjønner at man må ha respekt for trafikken. Så du har riktig holdning. 
å ta lappen er veldig praksis. Får hverdagsligistikken til å gå mye bedre opp siden det er tidsbesparende å kjøre. Du blir mer fleksibel, kan komme deg rundt på plasser uten å måtte bruke en evighet på kollektiv osv. og noen jobber krever lappen. Om du engang i fremtiden ønsker en slik jobb så er der synd om lappen hindrer deg. 
 

Anonymkode: 1c67c...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men da tok du jo lappen fordi du hadde behov, TS har ikke behov. Hvis hun får behov senere, kan hun jo ta lappen når behovet meldte seg, akkurat som du gjorde. Ta lappen bare for å utfordre grensene sine blir for dumt. 

Anonymkode: 895c8...5b6

Nei, kanskje ikke enda, men jeg angrer jo på at jeg ikke tok den før når "alle andre" gjorde det. Var jo mer styr å begynne på lappen med jobb og flere barn. Å ta lappen blir ikke akkuratt lettere med alderen heller, da man blir mer oppmerksom på hvor farlig trafikken kan være. Men nå er ikke jeg av de som mener at man ikke er voksen før man har lappen. Er mange som klarer seg fint uten, og hvis det er tilfellet for HI så er jo det bra. Er det redsel og angst som holder henne/han tilbake så vil jeg vare si at med nok trening så går det over!

Anonymkode: 77eda...18a

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som følte seg veldig presset til å ta førerkort, selv om hun ikke hadde behov for det(bodde i sentrum av en storby uten parkeringsplass, gikk til jobb). Måtte til slutt si at om hun ikke ville så måtte hun jo si det og at det var slutten på diskusjonen. Og akkurat sånn ble det. Og hun vil ikke ha barn, så ikke slik at behovet ville melde seg plutselig pga. Det heller. Men det er jo også noe å tenke på, plutselig får man det travelt i tillegg.

Men, du kan også risikere å bli forbigått i jobb, selv når du har en jobb som ikke har førerkort som krav. Hadde et engasjement, stod mellom meg og ei anna for å gjøre en oppgave som ville gi viktig erfaring. Jeg fikk den fordi jeg hadde førerkort og det var nødvendig for å utføre oppgaven. Bygget hele min videre karriere derfra.

Så hva med å bare ta automat-lappen? Lettere. Å kjøre i trafikk osv er bare en vanesak. Jeg kjørte opp i en bygd, hadde knapt kjørt i ei rundkjøring liksom. Likevel hadde jeg i løpet av to år kjørt i utlandet der de kjører på "feil" side av veien, i Tyrkia(total Teksas), på smale veier i Italia osv. Det går greit:)

Anonymkode: 1d83a...c7e

[Pudderrosa]

Jeg ble presset til å ta førerkort av foreldrene mine da jeg var 18, men måtte betale for det selv. Da gjennomførte jeg kun for at pappa skulle slutte å mase. Til tross for at jeg bor urbant, er jeg veldig glad for at jeg gjennomførte nå.

I hverdagen min bruker jeg ikke bil, men det er praktisk å ha muligheten å kjøre på fjellet, på ferier eller i jobbsammenheng. Da jeg var ung å fri var det "lett", men irriterende å finne tid til kjøretimer osv. Det var også "lett" å finne noen å øvelseskjøre med. Med små barn hadde jeg nok måtte betale kjøreskole for alle kjøretimer, og det hadde vært vanskelig å få tidskabalen til å gå opp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 3.49):

Til dere der ute som tok førerkortet uten noe ønske om det selv egentlig, hvordan motiverte dere selv til det? Er i den situasjonen hvor jeg verken ser behovet for førerkort selv, og er totalt uinteressert i å begynne på kjøreopplæring grunnet at jeg syns mye i trafikken virker skummelt. Ser jo bare for meg at jeg må være hard mot meg selv og pushe meg, men kunne gjerne tenkt meg noen konkrete råd fra andre som har vært i min situasjon

Anonymkode: 1c573...230

Hvis du er singel og barnløs, bor i Oslo sentrum og ikke har tilgang på bil. go for it.

Men ved å ikke ta lappen sier du i praksis at "de andre" må ta den belastning. Du blir parasitten som alle andre må ta hensyn til. Aldri den som kan støtte de andre. Aldri den som tar utgiften det faktisk er å ha transport tilgjengelig.  Det er alltid envis. Utrolig irriterende lengden. 

I jobbsammenheng må de andre tenke på logistikk. På ferie må de andre gå til leie bilen, kjøre bilen og ordne detter.

Greit nok en gang i blant. Men å melde seg helt ut, ikke gidde å ta lappen (si det som det er) 

Ved at du velger å ikke ta lappen, velger du samtidig å være en belastning for dine nærmeste. 

Anonymkode: 8cee8...d4c

[Gjest ti10]

Det kommer an på hvor du bor eller hvor du tror du kommer til å bosette deg i fremtiden. Eller om du kommer til å trenge førerkort i jobbsammenheng.

Hvis du ser for deg at du faktisk aldri kommer til å trenge førerkort, er det mye tid og penger å bruke på noe totalt unødvendig. Hvis du tar sikte på å bosette deg ute i distriktet en gang, eller jobbe med f.eks. oppsøkende salg, er du mer eller mindre nødt til å ha førerkort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 3.49):

Til dere der ute som tok førerkortet uten noe ønske om det selv egentlig, hvordan motiverte dere selv til det? Er i den situasjonen hvor jeg verken ser behovet for førerkort selv, og er totalt uinteressert i å begynne på kjøreopplæring grunnet at jeg syns mye i trafikken virker skummelt. Ser jo bare for meg at jeg må være hard mot meg selv og pushe meg, men kunne gjerne tenkt meg noen konkrete råd fra andre som har vært i min situasjon

Anonymkode: 1c573...230

Jeg tok lappen i en alder av 40 og hadde absolutt ikke lyst, men trengte det i forhold til fremtidige jobbutsikter og også pga vi har hytte i de svenske skoger og det er en frihet å kunne dra dit med barna uten å være avhengig av samboer. Samboer var også lei av å alltid måtte kjøre og presset meg. Bor sentralt i Oslo og har aldri hatt lyst eller følt behov for å ta lappen, trives best på passasjersiden. Og tanken på å kjøre har alltid vært skummel. Min motivasjon var friheten og arbeidsmarkedet, hvorpå i mitt yrke er det flere muligheter for jobb hvis man har lappen. Jeg hatet det som pesten de første timene, grudde meg og hadde angst før hver time. Her var det også pandemi imellom med lange avbrudd i kjøreopplæringen, noe som ikke hjalp på angsten. Men jeg hadde verdens beste kjørelærer som gjorde meg tryggere og tryggere og som ga meg selvtillit.  Men til slutt var det tid for oppkjøring, og jeg følte meg ikke klar selv om kjørelærer mente det. Oppkjøringen gikk feilfritt og jeg besto. Men det skal sies, jeg liker ikke å kjøre og kommer nok aldri til å like det, men må man så må man. 

Anonymkode: dfd7c...307

[AnonymBruker]

ti10 skrev (3 minutter siden):

Det kommer an på hvor du bor eller hvor du tror du kommer til å bosette deg i fremtiden. Eller om du kommer til å trenge førerkort i jobbsammenheng.

Hvis du ser for deg at du faktisk aldri kommer til å trenge førerkort, er det mye tid og penger å bruke på noe totalt unødvendig. Hvis du tar sikte på å bosette deg ute i distriktet en gang, eller jobbe med f.eks. oppsøkende salg, er du mer eller mindre nødt til å ha førerkort. 

TS har i praksis ingen annen mulighet enn å bo i sentrum med off.transport til alt. 

Om hun en vakker dag får barn og disse skal ha en fritidsinteresse som ikke har busser på søndager må hun gjøre avtaler med andre foreldre. Trening, camp, håndballcup. Venninnens foreldre må kjøre og hente HVER ENESTE GANG. Ellers må mannen kjøre hver eneste gang. For hun kan ikke kjøre i bursdag når den er på en søndag. Hun må tigge plass til sin datter hvis det er bowling bursdag utenfor ring 3.

hennes datter begynner med regulering som 14 åring og det betyr 10 besøk på colosseumklinikken de neste 8 mnd?? Hvordan skal hun kunne være der til klokken 11. Det blir et hopprenn. Når TS ringer vil folk slutte å svare, de veit hvorfor hun ringer. Igjen.

Når barnet skal på skoletur og alle skal møte etter skoletid for avreise på fjelltur. Hun må tigge naboen eller venninner om å kjøre for det går ikke buss som passer. Hun bør bo i sentrum , forbli barnløs og jobbe på kaffebaren ned i kvartalet. Alternativet er å slite ut nettverket fordi hun ikke gidder å ta lappen.

Anonymkode: 8cee8...d4c

[AnonymBruker]

Om du ikke har verken behov eller lyst akkurat nå, hvorfor er det i det hele tatt en aktuell problemstilling? 

Om du er i en situasjon der du har mulighet til å ta lappen relativt enkelt (les: har foreldre eller andre som kan øvelseskjøre med deg, har tid og penger), så vit at det er ikke sikkert den muligheten er der når du engang i livet ser at du må ta lappen likevel. Jeg bodde ikke hjemme når jeg fylte 18, og tok ikke lappen før jeg var 30. Da skulle vi flytte et sted det var upraktisk å bo uten bil. Det var ikke noe problem, men det ble jo mye dyrere enn om jeg hadde hatt noen å øvelseskjøre med. Det hadde vært enklere om jeg kunne ha lært mens jeg bodde hjemme. 

Nå bor vi et sted vi ikke trenger bil igjen (og eier heller ingen bil). Det er likevel veldig kjekt å ha muligheten til å enkelt benytte seg av bildelingstjenester om vi skulle trenge bil en ettermiddag eller helg. 

Det er usannsynlig at du kan basere deg på å aldri ta lappen. Men om det ikke er noen pressende grunn til å gjøre det nå, vent. 

 

Anonymkode: 7c10c...2d9

[AnonymBruker]

Ble "tvunget" av en tidligere sjef. Måtte kjøre litt på jobben, men jeg hadde alltid en person til med meg så synes egentlig det var dårlig gjort. Har lappen nå men kjører ekstremt lite da jeg synes det er styr å kjøre.

Det går jo endel penger på lappen, så det blir litt bortkastet. Jeg tar kollektiv og går for det meste. 

Anonymkode: f549d...3dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2023 den 3.49):

Til dere der ute som tok førerkortet uten noe ønske om det selv egentlig, hvordan motiverte dere selv til det? Er i den situasjonen hvor jeg verken ser behovet for førerkort selv, og er totalt uinteressert i å begynne på kjøreopplæring grunnet at jeg syns mye i trafikken virker skummelt. Ser jo bare for meg at jeg må være hard mot meg selv og pushe meg, men kunne gjerne tenkt meg noen konkrete råd fra andre som har vært i min situasjon

Anonymkode: 1c573...230

Vil du ikke ta lappen, så lar du være. Jeg har heller ikke billappen. Forøvrig billigere å ta buss/tog og å bruke beina/sykkel enn å eie bil og å ta billappen  Trafikken kan bli mindre skummel for deg om du øvelseskjører en god del, men om du ikke vil så er det et nei   Man må ikke ha billlappen, går helt fint uten  

Anonymkode: eb434...5a1

[AnonymBruker]

On 10/3/2023 at 3:49 AM, AnonymBruker said:

Til dere der ute som tok førerkortet uten noe ønske om det selv egentlig, hvordan motiverte dere selv til det? Er i den situasjonen hvor jeg verken ser behovet for førerkort selv, og er totalt uinteressert i å begynne på kjøreopplæring grunnet at jeg syns mye i trafikken virker skummelt. Ser jo bare for meg at jeg må være hard mot meg selv og pushe meg, men kunne gjerne tenkt meg noen konkrete råd fra andre som har vært i min situasjon

Anonymkode: 1c573...230

Jeg er av de som kanskje kunne skrevet en bok om dette temaet, tok lappen i fjor som 28-åring. Men etter å ha skrevet og slettet svaret flere ganger er konklusjonen: fokusér på automatlappen, og gi deg selv en grunn som f.eks. å ikke bli hemmet i videre karriere. Ingen grunn til å ta manuell om du ikke trenger det med det første, den kan du ta senere når du er blitt tryggere på deg selv! Ja, og så finn noen trygge å kjøre med hjemme, det hjelper på alt. 

Anonymkode: 09cda...bc5

[Gjest Anonyme-meg]

Jeg følte jeg tok lappen for alle andre enn meg selv, foreldrene mine var veldig på at jeg måtte ha lappen. 

Så jeg tok den for 20 år siden, kjørte ingenting det første året. Men flyttet ut av Oslo og ble 100% avhengig av bil, så er veldig glad idag for at jeg hørte på foreldrene mine. 

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2023 den 9.03):

Man skal ha litt frykt og respekt i trafikken! Da er man forsiktig og tar ikke sjanser. Heller litt redd enn overmodig. 

Anonymkode: ef171...666

Frykt resulterer i irrasjonelle beslutninger, og er livsfarlig i trafikken, der mye av treningen handler om å innarbeide automatiske reaksjoner som skal overvinne fryktreaksjoner.

Man skal ha "respekt" for trafikken, hvilket er rasjonell vurdering av risiko.

"Skummel" er irrasjonell frykt for noe basert på hvordan det ser ut ; en film er kan være skummel, en person kan se skummel ut. Det handler stort sett om triggere for frykt.

"Farlig" er en rasjonell vurdering av en situasjon. Hvis jeg ser en skummel man med kniv, kan jeg vurdere ulike nivåer av "Farlig" basert på at han kommer mot meg i en mørklagt gate , eller han står på et kjøkken. Kniv er i begge tilfeller en risiko, skummel er i begge deler irrelevant. En psykopat behøver ikke være en person som er stor, har tattiser og være i et spesifikt miljø.

"Overmodig", handler om manglende risikoforståelse, Ofte er "redd" det samme. Målsetningen er å bli mer "sikker" : trygg på risikoforståelsen og forvaltningen av risikoer. 

[anon01]

Jeg er en av de som har tatt lappen men aldri har trengt den. 

MEN i alle arbeidssituasjoner jeg har vært i, så har de spurt om jeg har sertifikatet. Det handler om HVIS man skulle trenge å sette seg i bil og kjøre en plass, så har man den muligheten.

Jeg har klart meg uten bil i alle år, selv om jeg har lappen. Men kjekt å kunne låne/leie bil ved behov.

Bare det å flytte er jo mye enklere når man har lappen, for da kan man i det miste kjøre selv, og ikke få alle "andre" til å kjøre for deg. 

 

Det er aldri bortkastet å ha sertifikatet på bil!!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen planer om å ta lappen. Ikke hadde vi bil hjemme og ikke hadde jeg som elev på videregående råd til å kjøpe meg en bil. Jeg ble pushet på hjemme så var 19 år når lappen var i boks. Bil ble det også ganske kjapt. Skjønner i ettertid at forelder så nytten i at vi disponerte en bil. Har hatt stor nytte av lappen. I dag bor jeg et sted hvor det er et stykke å gå til nærmeste bussholdeplass og butikk. I tillegg jobber jeg et sted hvor det hadde tatt nærmere 2 timer en vei med buss og tog. Bil gjorde at jeg kunne si ja til denne jobben. Gull verdt når man har barn for det må kjøres og hentes på fritidsaktiviteter og venner. 

Anonymkode: 6f46d...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2023 den 9.46):

Hvis du er singel og barnløs, bor i Oslo sentrum og ikke har tilgang på bil. go for it.

Men ved å ikke ta lappen sier du i praksis at "de andre" må ta den belastning. Du blir parasitten som alle andre må ta hensyn til. Aldri den som kan støtte de andre. Aldri den som tar utgiften det faktisk er å ha transport tilgjengelig.  Det er alltid envis. Utrolig irriterende lengden. 

I jobbsammenheng må de andre tenke på logistikk. På ferie må de andre gå til leie bilen, kjøre bilen og ordne detter.

Greit nok en gang i blant. Men å melde seg helt ut, ikke gidde å ta lappen (si det som det er) 

Ved at du velger å ikke ta lappen, velger du samtidig å være en belastning for dine nærmeste. 

Anonymkode: 8cee8...d4c

Vet du hva, det finnes mange måter å støtte andre på!

Mamma har lappen, men jeg tror ikke jeg kan huske at hun har kjørt bil en eneste gang mens jeg vokste opp. Pappa brukte bilen til daglig, og var derfor også mye tryggere bak rattet, og begge foretrakk nok at han kjørte og hentet der det var relevant.

Men det betyr ikke at ikke mamma stilte opp - hun tok kollektivt med meg til aktiviteter ukentlig, lagde lunsj til halve nabolaget da vi var yngre og kom sultne hjem fra skolen og stellet og ordnet. Å kjøre bil er virkelig ikke den eneste tjenesten noen gjør i en familie eller blant venner!

Jeg venter selv barn og bor i oslo, mannen har lappen, men ønsker ikke å eie bil så lenge vi klarer oss uten. Vi har nær familie med bil, som vi stiller opp så mye for på andre måter (også økonomisk) at de gladelig låner bort bilen eller kjører oss når vi en sjelden gang skal hente en pakke litt langt unna osv. Vi får se om vi etterhvert vil trenge bil i hverdagen, men enn så lenge klarer vi oss fint uten, uten å belaste de rundt oss. Ingen av oss har en jobb der bil er relevant på noen som helst måte for eksempel.

Og hvis vi får behov, så vet jeg at mannen isåfall foretrekker å være den av oss som kjører, og at jeg da heller bidrar på andre måter, han ser ingen grunn til at jeg skal ta lappen før jeg får daglig behov for det.

 

Anonymkode: 613af...3c6

[AnonymBruker]

Det er mye bedre å ha lappen FØR man faktisk trenger den, enn å måtte håndtere å ikke ha den om du plutselig får behov. 

For eksempel mente en venninne at hun ikke trengte lappen. Så fikk hun barn. Som etter hvert skulle hit og dit i bursdagsbesøk, vennebesøk, aktiviteter hist og her, osv.. og busstilbudet er gjerne ok i rushet når hun skulle til/fra jobb, men søndag formiddag viste seg å være noe heeeelt annet. 

Veldig mye mer kav å få tid til å ta lappen når man er småbarnsmor, enn da man var fri & frank. 

Anonymkode: 7cbfc...f1d