Syk situasjon med steforelder

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er jo helt sykt.  Dog har min bonusspurtom å få lov å kalle meg mamma. Jeg svarte ja, du kan kalle meg hva du vil. Men det var jo ikke fordi hun følte på at jeg var mammaen hennes likt eller mer enn mammaen hennes. Det handlet om tilhørighet pga hennes to yngre halvsøsken kalte meg det. Dessuten så visste jeg hun ikke kom til å bruke mamma om meg. Og at det var mest en bekreftelse på at hun betydde like mye for meg som mine egne. Jeg tror hun sa det to ganger i et litt sårt øyeblikk.  

Å kreve at et bonus barn skal kalle seg for mamma, sier jo litt om hvor sykt sjalu hun er, og hvor syk i hodet hun er. 

Anonymkode: 8f4c5...071

Kan jo være barnet selv ville det her og men tviler veldig. 

Det som jeg tenker er sykt her er at hun tenker det er normalt at hun bestemmer og er overhode før mor og far. Det vitner om en indre virkelighet der hun har, til sammenligning med mor og far og barnet, unike rettigheter og har en unik viktighet. Altså hennes vilje overgår barnet, far, mor. Det må være skummelt for barnet tenker jeg.  

Anonymkode: 038c8...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Spørsmålet var hvor lenge forholdet har vart, ikke hvor lenge barnet har kjent vedkommende. Barn kan også bli bedt om å ikke fortelle, for den saks skyld.

Anonymkode: ebf6d...947

Vel, hvis man ikke vet eksakt sted og tid når de møtte hverandre og ble sammen, som de færreste vet, så kan man jo svare at det har mest sannsynlig var i et par uker eller måneder, eller år, basert på dialogen man har hatt og hva man vet. Det var da fryktelig sårt for dere å få det spørsmålet, på vegne av ts. 

Anonymkode: a28d1...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Men de har jo hatt dialogen på et tidspunkt; og på et annet tidspunkt har stemor tatt over. Er det snakk om en kjæreste som har vært i livet til far et par uker? Er det en partner som har vært i livet til far i 3 år? Det er for få detaljer i HI, det er bare en side av saken, derfor jeg spør flere spørsmål.

Anonymkode: a28d1...f87

Men det var jo ikke det ts svarte på når hun sa hun var usikker. Det var spørsmålet om hvor lenge de hadde vært sammen. 

Anonymkode: ebf6d...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, hvis man ikke vet eksakt sted og tid når de møtte hverandre og ble sammen, som de færreste vet, så kan man jo svare at det har mest sannsynlig var i et par uker eller måneder, eller år, basert på dialogen man har hatt og hva man vet. Det var da fryktelig sårt for dere å få det spørsmålet, på vegne av ts. 

Anonymkode: a28d1...f87

Det er jo i grunn helt urelevant om det er snakk om 2 uker eller 3 år, stemors opptreden er jo like ugrei. Hvis du går tilbake og leser første innlegg, så virker det jo ganske åpenbart at dette er en relativt ny person i barnets liv. 

Anonymkode: ebf6d...947

[AnonymBruker]

Vel det hadde ikke overrasket meg om det var relativt nytt og at "stemor" ville møte barnet tidligst mulig, flytte raskt inn osv. 

Far virker som en tøffel og denne stemoren høres ut som et egoistisk dominerende hespetre. Og jeg er selv "stemor" hadde aldri kjørt over andre på den måten. 

Men jeg kjenner en dame som gjør dette i relasjoner , hun er en kollega og er åpenbart p syk. 

Anonymkode: 038c8...e05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo i grunn helt urelevant om det er snakk om 2 uker eller 3 år, stemors opptreden er jo like ugrei. Hvis du går tilbake og leser første innlegg, så virker det jo ganske åpenbart at dette er en relativt ny person i barnets liv. 

Anonymkode: ebf6d...947

Det er ikke helt irrelevant. Ts reagerte på at barnet kaller henne mamma også - som var hvorfor jeg spurte hvor lenge har de vært sammen. Om det var to uker, er det helt sinnsykt. Om det er fem år, er situasjonen noe annerledes. Barn kan kalle andre omsorgspersoner som de tilbringer mye tid med både mamma og pappa. Det betyr ikke det er riktig at far er helt borte fra kommunikasjonen, som jeg skrev tidligere, fra nå av må ts faktisk slutte å svare på meldingene til stemor og ignorere det, sende meldinger kun til far og oppsøke tredjepart for hjelp om far ikke samarbeider etter det. 

Anonymkode: a28d1...f87

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker det er en perosnlighetsforstyrrelse jeg. Borderline eller noe. Hun har jo null interesse andre enn seg selv. Stakkars barnet.. 

Anonymkode: 038c8...e05

Hva har det med bordlerline å gjøre? At stemor er som hun er er ikke automatisk det samme som at hun har PF. 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Man kan fint skjule et forhold i lang tid ja, om han ikke har ønsket at ts skulle vite om det. 

Anonymkode: ebf6d...947

Så folk snakker ikke med barna sine om hva de gjør og hvordan de har det? 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Spørsmålet var hvor lenge forholdet har vart, ikke hvor lenge barnet har kjent vedkommende. Barn kan også bli bedt om å ikke fortelle, for den saks skyld.

Anonymkode: ebf6d...947

Da hadde det vært naturlig å ihvertfall svare "jeg vet ikke nøyaktig, men første gang jeg hørte om henne var ***. Da bodde de sammen allerede" f.eks. 

[AnonymBruker]

Fireflies skrev (13 minutter siden):

Hva har det med bordlerline å gjøre? At stemor er som hun er er ikke automatisk det samme som at hun har PF. 

Det er KG, og her sitter diagnosene løst hos «ekspertene». 😂

Anonymkode: 0de9f...a94

[MariaIsabel]

Situasjonen høres i utgangspunktet helt feil ut, men kjenner jeg reagerer litt på at ts ikke svarte på barnefordeling, og ikke aner ca hvor lenge forholdet har vart. Det er generelt svært lite informasjon her.

Barnefordeling og lengden på forholdet er ganske vesentlige opplysninger, som egentlig burde vært i HI.

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (11 minutter siden):

Så folk snakker ikke med barna sine om hva de gjør og hvordan de har det? 

Man spør vel neppe stadig sitt barn i barnehagealder om pappa har fått kjæreste?

Anonymkode: 0de9f...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man spør vel neppe stadig sitt barn i barnehagealder om pappa har fått kjæreste?

Anonymkode: 0de9f...a94

Hvordan snakker du med barnet ditt? Hvordan får du vite hvordan de har det, hva de har drevet med og hva de har gjort i tiden du har vært borte fra dem? For eksempel i barnehage eller hos besteforeldre? Mener du man må spørre direkte spørsmål, eller kan man fange opp detaljer og ting man stusser på gjennom dialogen man har med barna? «Mari, pappa og jeg spiste pølser idag til middag!» - «Åja, så godt da. Hvem er Mari?» 

Anonymkode: a28d1...f87

[Brunello]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Stemor her er jo åpenbart ikke helt god. Selvfølgelig reagerer ts, det ville enhver oppegående forelder gjort. Om jeg skulle fått meg en samboer hadde jeg da ikke sagt til ungene at de skulle kalle han pappa og selv droppet all kommunikasjon med far til ungene! Det er hverken normalt eller greit. Steforelder må gjerne være en ressurs for barna, men helst ikke gal og ta over hva som faktisk er fars og mors rolle. 

Anonymkode: ebf6d...947

Det forutsetter at ts sin fremstilling er korrekt. For alt vi vet kan stemor være den fornuftige.

Utgangspunktet må være at en stemor som tenker på barnet som sitt eget må være bedre enn at hun ser på det som en byrde og kreftsvulst. Så får man forsøke å bli enige om «titler» og samarbeid. Rådene som gis om blokkering og ingen kontakt er barnslige og lite konstruktive.

[AnonymBruker]

Her ville jeg faktisk tatt kontakt med advokat for å forsøke å begrense samvær. Når far nekter å ha dialog så er i hvert fall 50/50 umulig.

Anonymkode: 2c484...82a

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man spør vel neppe stadig sitt barn i barnehagealder om pappa har fått kjæreste?

Anonymkode: 0de9f...a94

Men man snakker jo generelt med barna om hvordan de har det og hva de har gjort ... Da skjønner man jo raskt på samtalen dersom det plutselig er et ekstra menneske hos pappa?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her ville jeg faktisk tatt kontakt med advokat for å forsøke å begrense samvær. Når far nekter å ha dialog så er i hvert fall 50/50 umulig.

Anonymkode: 2c484...82a

Dette! 

Anonymkode: b9cf2...ba4

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her ville jeg faktisk tatt kontakt med advokat for å forsøke å begrense samvær. Når far nekter å ha dialog så er i hvert fall 50/50 umulig.

Anonymkode: 2c484...82a

Synes det er et ganske drøyt råd etter så lite informasjon. Hva hvis far har hovedomsorgen, stemor har vært der nesten hele livet til barnet og mor er et psykiatrisk tilfelle? 

Skal absolutt ikke påstå at det er tilfelle, for det aner jeg ikke, men det er mistenkelig lite informasjon her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan snakker du med barnet ditt? Hvordan får du vite hvordan de har det, hva de har drevet med og hva de har gjort i tiden du har vært borte fra dem? For eksempel i barnehage eller hos besteforeldre? Mener du man må spørre direkte spørsmål, eller kan man fange opp detaljer og ting man stusser på gjennom dialogen man har med barna? «Mari, pappa og jeg spiste pølser idag til middag!» - «Åja, så godt da. Hvem er Mari?» 

Anonymkode: a28d1...f87

 

MariaIsabel skrev (5 minutter siden):

Men man snakker jo generelt med barna om hvordan de har det og hva de har gjort ... Da skjønner man jo raskt på samtalen dersom det plutselig er et ekstra menneske hos pappa?

Det er sant, men hvis vedkommende har holdt seg unna i lang tid når barnet var der, er det likevel umulig å si når forholdet opprinnelig startet.

Anonymkode: 0de9f...a94

[AnonymBruker]

Brunello skrev (10 minutter siden):

Det forutsetter at ts sin fremstilling er korrekt. For alt vi vet kan stemor være den fornuftige.

Utgangspunktet må være at en stemor som tenker på barnet som sitt eget må være bedre enn at hun ser på det som en byrde og kreftsvulst. Så får man forsøke å bli enige om «titler» og samarbeid. Rådene som gis om blokkering og ingen kontakt er barnslige og lite konstruktive.

Å herlighet. Alltid skal det komme slike innlegg. Det er forskjell på å se på sitt stebarn som sitt eget og legge føringer for at barnet skal kalle stemor for mamma (som er det ts skriver og det vi forholder oss til når vi svarer, om vi skal anta at ts fremstiller alt feil kan man like gjerne drite i å gi råd til noe her inne). Jeg som mor hadde ikke funnet meg i at far stoppet all kommunikasjon med meg og at en annen skulle tatt over kommunikasjonen om vårt barn. Og det håper jeg da virkelig han heller ikke hadde funnet seg i om det var omvendt. Slik ts beskriver det, så bør hun ikke kommunisere med stemor men få far på banen. 

Anonymkode: ebf6d...947