Barn som mobber foreldre

[AnonymBruker]

Sprite skrev (5 timer siden):

I mitt arbeide ser jeg en del unger som har mobbetendenser på voksne folk. Her er det gjennomtrekk hos foreldrene for å si det sånn

Da 

 

Sprite skrev (5 timer siden):

I mitt arbeide ser jeg en del unger som har mobbetendenser på voksne folk. Her er det gjennomtrekk hos foreldrene for å si det sånn

Da håper jeg du slutter i den jobben, fy søren for noen uttalelse 

Anonymkode: c7759...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da 

 

Da håper jeg du slutter i den jobben, fy søren for noen uttalelse 

Anonymkode: c7759...dcd

Kvifor skal AB slutte i jobben for å gjere denne observasjonen? 

Anonymkode: cd110...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det likner. Straff fungerer ikke. Hvis jeg blir sint så eskalerer situasjonen, mere ødeleggelser. Hvis jeg blir forbannet, så blir barnet redd og avstanden stor. Hvis jeg blir lei meg så eskalerer mobbingen. Å klare å holde stand og ikke si noe, er vel da det går raskere over, men det gjør noe med meg å bli så tråkket på. Barnet roer seg når jeg blir borte noen timer, men det er slitsomt å kjenne at en ikke har noe hjem når det blir ofte. 

Hva gir dere styrke til å holde hodet over vannet?

Når jeg får høre såpass ofte hvor lite verdt jeg er, fra den jeg elsker høyest, og får høre hvor mye jeg har mislyktes både i livet og som mor, så blir det stadig tyngre å klare å holde seg oppe. Jeg blir etterhvert den mislykkede personen. Det er mange som vil si noe ala "men du er den voksne osv", men da vet jeg ikke om de erfarer det samme. Og om de måtte gjøre det, så lurer jeg veldig på hvordan de får det til. 

Anonymkode: 5a928...fa4

❤️

Du skriv ikkje kor gamalt barnet er?

Men som den vaksne er det din jobb å vere den stødige uansett situasjon. Du skal jo ikkje vise at du blir verken sin, redd eller lei deg. Du må prøve å halde maska, medan du set foten ned. Og halde maska medan du fortset å stå på ditt.

Send barnet på rommet med beskjed om at han/ho kan komme ut igjen når han/ho er klar til å be om unnskulding.

Anonymkode: cd110...030

[AnonymBruker]

Hva hvis man møter barnet med humor? Jeg hadde begynt å le hvis et barn hadde prøvd å mobbe meg, og en lur kommentar med glimt i øyet 

Anonymkode: fadbb...577

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Da 

 

Da håper jeg du slutter i den jobben, fy søren for noen uttalelse 

Anonymkode: c7759...dcd

Hvorfor det?

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer disse barna på skolen?  Der er det jo regler og rutiner som må følges. Om det fungerer Der, er det kanskje noe å innføre hjemme også i større grad. 

Anonymkode: f2df5...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva hvis man møter barnet med humor? Jeg hadde begynt å le hvis et barn hadde prøvd å mobbe meg, og en lur kommentar med glimt i øyet 

Anonymkode: fadbb...577

Det kanskje kan fungere om relasjonen er trygg og åpen. Men det virker å ha gått seg litt fast i det ts forteller om. Og kanskje trigger det bare mer aggresjon, at det blir som å bli ledd og gjort narr av istedet.

Anonymkode: b6634...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kvifor skal AB slutte i jobben for å gjere denne observasjonen? 

Anonymkode: cd110...030

Eh du skjønner ikke at det er unødvendig å skrive sånne ting. ? Jobber selv med barn. Og hadde aldri skrevet sånn om foreldre 

Anonymkode: c7759...dcd

[AnonymBruker]

Er det gutt eller jente? Er hen på vei inn i puberteten?

Er dette noe nyoppstått eller?

Søsken?

Unnskyld mange spørsmål, men jeg har selv hatt en utfordrende barn/ungdom. 
Ville ikke kalt det mobbing, men det var verbal utagering og også fysisk mot søsken stakkar. Lagde generell uro i huset. Stjal ting fra foreldre og søsken. 
Mobbing forbinder jeg mer med latterliggjøring, pranks ol. 
 

Hvordan takler mannen din dette da, blir han mobba også? Hvis barnet mitt hadde begynt å mobbe meg, hadde far klikka. Skal love deg at akkurat det ikke hadde fått lov til å eskalere. Dette var ellers et barn som jeg vil si var umulig å grensesette, typen som hadde klatret ut gjennom vinduet i 2.etasje om du hadde gitt det husarrest fex. 
Men mulig du definerer mobbing annerledes enn meg. 

Anonymkode: fc804...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er en mobbete oppførsel, så jeg valgte å beskrive det på den måten. Ellers burde konteksten oppklare eventuelle misoppfatninger. 

Anonymkode: 5a928...fa4

Nei det er det ikke. Du har fremdeles ikke forstått hva mobbing innebærer. 

Anonymkode: 3de37...5f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva hvis man møter barnet med humor? Jeg hadde begynt å le hvis et barn hadde prøvd å mobbe meg, og en lur kommentar med glimt i øyet 

Anonymkode: fadbb...577

Yep, dette kan man gjøre som forelder, for du er faktisk i en maktposisjon her. Du blir ikke mobbet av ditt 9 år famle barn, og er heller ikke noe mobbeoffer. Du har feilet i oppdragelsen, og ungen oppfører seg kjipt, men slutt å dra inn mobbing. 

Anonymkode: 3de37...5f7

[AnonymBruker]

Til dere som henger dere opp i bruken av ordet mobbing. Jeg står ved den beskrivelsen. Begrunnelse for det har jeg gitt.

Det begynner å skli ut og bli usaklig, så jeg avslutter tråden for min del her. 

Til dere som har delt erfaringer, kommet med innspill og gode råd: tusen takk! Jeg følger det opp! 

Anonymkode: 5a928...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Til dere som henger dere opp i bruken av ordet mobbing. Jeg står ved den beskrivelsen. Begrunnelse for det har jeg gitt.

Det begynner å skli ut og bli usaklig, så jeg avslutter tråden for min del her. 

Til dere som har delt erfaringer, kommet med innspill og gode råd: tusen takk! Jeg følger det opp! 

Anonymkode: 5a928...fa4

Og det sier mye om deg og den rollen du har inntatt som forelder. Løsningen din finner du her. 

Anonymkode: 3de37...5f7

[AnonymBruker]

Vi måtte sende henvisning til BUP 3 ganger, før vi fikk time. Så få legen til å sende henvisning igjen. For dere trenger virkelig hjelp, og jo fortere, jo bedre.

Anonymkode: 60e79...8e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og det sier mye om deg og den rollen du har inntatt som forelder. Løsningen din finner du her. 

Anonymkode: 3de37...5f7

Skjønner ikke hvorfor du på død og liv skal kverulere i en tråd som omhandler noe du overhodet ikke skjønner deg på?

Anonymkode: a7e66...8bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2023 den 7.09):

Er det noen her som har barn i alderen 9 år og oppover, som mobber dere som foreldre? Jeg tenker ikke å si så mye mere om situasjonen. Dere kjenner det sikkert igjen om dere kan kalle det mobbing. Bare lurte på hva dere gjør i den situasjonen?

Dere vet sikkert at det ikke bare er å sitte ned og snakke om det, si hva dere føler eller validere barnet, ikke når barnet er aktivert. Drar dere ut? Stenger dere dere inne på et annet rom? 

Det er jo lett å klikke på barnet. Men da blir barnet mitt bare redd, og det skaper avstand. Ikke hjelper det på mobbingen heller. 

Får sikkert en del formaninger her av foreldre som aldri har vært I tilsvarende situasjon, og som tror det har med deres veldig gode foteldreegenskaper å gjøre. Men dere som kjenner dere igjen, vet at det ikke er tilfelle. 

Dersom det måtte være noen her som også har barn som mobber, som mobber dere  -hva gjør dere? 

Anonymkode: 5a928...fa4

Du har altså et barn på 9-12 år som mobber deg?

Det hadde jeg slått hardt ned på, i form av ingen internett, snu ryggen til og være likegyldig og avvisende ved dårlig oppførsel, ikke kjørt ungen hit og dit, nektet ungen goder den ellers får, osv. Til jeg så at ungen fikk bedre oppførsel. Ingen grunn til at jeg skal gjøre noen som helst innsats utover det som kreves fra skole om ungen har mobbeoppførsel overfor meg.

Samtidig ville jeg hatt samtaler om hva som skjer i livet til ungen. Og samtaler om hvordan man oppfører seg overfor andre, både i forhold til mor og familie, og i forhold til oppførsel i omgivelser. 

Det er du som forelder som sitter med makta, og den må man bruke i slike tilfeller. 

Anonymkode: 78fb0...cae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2023 den 10.13):

Jeg kommer aldri til å bli mobbet av noen barn, jeg er altfor autoritær til det. Blir du mobbet, må du bli mer synlig leder. Ikke trekke deg tilbake.

Anonymkode: a47a6...9c9

Var det jeg også tenkte... eller ca samme. Tenkte "kan en forelder egentlig bli mobbet av et barn?". Som forelder er det jo alfa og omega å IKKE la barnas nykker nå inn til følelser eller selvfølelse. Det er døden som forelder. Man må bare la det prelle av, late som om man er streng på at det ikke er ok - fordi det ikke er ok - men ikke FAKSTISK la det gå inn på seg selv. Barn er barn, de er umodne og ikke på samme mentale nivå. Det er ingen grunn til å la ting de sier eller gjør bety noe for egen selvfølelse. Og så selvsagt veldig greit å skille mellom dårlige ting (la det prelle av) og bra ting (ta det til hjertet og voks videre på noe som har gått riktig, ta all cred  for god oppførsel - alltid! Hehe). 

Jeg KAN i praksis ikke bli mobbet av barn, for jeg gir egentlig helt bengen i hva de tenker om meg. For deres mening er ikke den riktige, de kan, vet og har erfart alt for lite. Det er slik det er å være barn. 

Samtidig skal det sies at jeg tar meg veldig godt av barna mine, går for autorativ heller enn autoritær. Men akkurat når det kommer til hvem som skal påvirke følelsene mine, det bestemmer faktisk jeg 100%, svært autoritært på akkurat det. Og det er slik jeg tror det bør være. Vi bør være større, sterkere og klokere, for at barna skal føle seg trygge. Og trygge barn har det godt, blir samarbeidsvillige og lærevillige. Merker de derimot at foreldrene er angstfulle vesner som bukker under for det meste (selv for en kommentar fra en 9-åring), hvem skal de stole på at passer på dem da? Redd det blir selvforsterkende i at barnet blir utrygt og det viser de jo på barns måter,...

Så, helt enig her, lar man seg mobbe av eget barn bør man ta seg en god titt i spleiet og spørre seg om hvem som skal være sjefen hjemme. Og med sjef vill jeg nok mene en god leder heller en autoritær boss på toppen av tronen. Men lederskapet er SÅ viktig.

Anonymkode: e0fa4...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2023 den 11.27):

Det likner. Straff fungerer ikke. Hvis jeg blir sint så eskalerer situasjonen, mere ødeleggelser. Hvis jeg blir forbannet, så blir barnet redd og avstanden stor. Hvis jeg blir lei meg så eskalerer mobbingen. Å klare å holde stand og ikke si noe, er vel da det går raskere over, men det gjør noe med meg å bli så tråkket på. Barnet roer seg når jeg blir borte noen timer, men det er slitsomt å kjenne at en ikke har noe hjem når det blir ofte. 

Hva gir dere styrke til å holde hodet over vannet?

Når jeg får høre såpass ofte hvor lite verdt jeg er, fra den jeg elsker høyest, og får høre hvor mye jeg har mislyktes både i livet og som mor, så blir det stadig tyngre å klare å holde seg oppe. Jeg blir etterhvert den mislykkede personen. Det er mange som vil si noe ala "men du er den voksne osv", men da vet jeg ikke om de erfarer det samme. Og om de måtte gjøre det, så lurer jeg veldig på hvordan de får det til. 

Anonymkode: 5a928...fa4

Hvor gammel er barnet? 

Denne synes jeg er så fin;  «Jeg godtar ikke å bli snakket til på denne måten og jeg håper at du ikke lar noen snakke til deg på samme måte». 

Anonymkode: cab29...9fb

[AnonymBruker]

Hvordan har en havnet i den situasjonen at en lar seg mobbe av en 9 åring ? 
Når en blir forelder så har en fått en rille som omsorgsperson og VEILEDER for barnet. 
Det er du som er voksen som bestemmer regler og rutiner, men lytter til barnet etterhvert som det vokser opp og får egne meninger. 
Da må en etterhvert bruke kommunikasjon og samarbeid på en fornuftig måte. 
Det er ikke barnet som skal styre deg 

Anonymkode: c3561...28c