Barn som mobber foreldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tusen takk for åpenhet og fint innspill. Jeg tenker jeg kontakter familievernkontoret i første omgang, for de er det ihvertfall mulig å få tak i, og terskelen lavere enn til bv. Og så hjelper de oss kanskje videre. 

Vi prøver også på å gjøre det så levelig som mulig, og holder fast i det som er bra, prøver å skape gode fellesopplevelser. 

Det kan jo faktisk også være hormoner. Jeg glemmer det. Det tror jeg at jeg skal prøve å holde fast ved når neste utbrudd måtte komme. Det kan hjelpe til å skape den nødvendige avstanden jeg selv trenger til situasjonen. 

Anonymkode: 5a928...fa4

Ja, gjør det! Vi har hatt kontekt med dem også, og har hatt flaks med en dame som er virkelig dyktig og hyggelig. Er usikker på om samtalene der fører til en endring, MEN det å komme inn til noen som forstår, som ser både dere og barnet, den støtten det gir, har også stor verdi. Og de har kontaktet skolen for oss når vi ikke har blitt hørt på av skolen i spørsmål om tilrettelegging osv. Lykke til

Anonymkode: a5bde...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er noe alvorligt alvorligt gale med oppdragelsen og disiplin hvis en forelder blir mobbet av sitt eget barn😳 jeg kan bare ikke se for meg hvordan det er mulig å ende opp sånn. Hadde mitt barn prøvd å mobbe meg. Å fy...... jeg er kjærlig men noe må bare gjøres før det går for langt. 

Anonymkode: 08d46...539

Du... du tenker at alle barn er adekvate. Det er ikke slik. Du vet at mange barn eskalerer når voksne setter grenser? Og situasjoner blir veldig veldig vanskelig? Vi snakker ikke her om barn som blir furtne om de ikke får viljen sin, eller tramper demonstrerende mot rommet. Disse barna går inn i ett sidespor, som det er vanskelig å få ut av igjen, og de mister gjerne helt bakkekontakten.  Hadde voksne reagert slik, hadde det enten vært beroligende sprøyte eller tvangstrøye.

Du har neppe sett eller opplevd ett slikt barn.

Anonymkode: 15878...823

[AnonymBruker]

Sprite skrev (1 time siden):

I mitt arbeide ser jeg en del unger som har mobbetendenser på voksne folk. Her er det gjennomtrekk hos foreldrene for å si det sånn

Hva mener du med gjennomtrekk hos foreldrene? Kan du utdype?

Anonymkode: 15878...823

[AnonymBruker]

Fionas skrev (48 minutter siden):

Hadde bedt ungen gå rommet mens jeg hadde høylytt forbant meg på situasjonen. Etter en halvtime hadde jeg latt ungen komme ut for å unnskylde, hadde forbant meg og bedt om enda en unnskylding. Etter det hadde jeg kunne kommet meg videre.

Ungene mine sier heldigvis ikke noe stygt  

Tror du at dette virker? At du kan be ett slikt barn om å gå på rommet? Da hadde jo ikke noen barn vært en prøvelse....

Anonymkode: 15878...823

[Fionas]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Tror du at dette virker? At du kan be ett slikt barn om å gå på rommet? Da hadde jo ikke noen barn vært en prøvelse....

Anonymkode: 15878...823

Nei, det fungerer definitivt ikke på alle. Dette er ikke fasit, men hva jeg har gjort og at det fungerte hos meg. Jeg har lagt merke til at enkelte voksene er redd for å si ifra til barnet og hvordan det er uheldig for barnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Du... du tenker at alle barn er adekvate. Det er ikke slik. Du vet at mange barn eskalerer når voksne setter grenser? Og situasjoner blir veldig veldig vanskelig? Vi snakker ikke her om barn som blir furtne om de ikke får viljen sin, eller tramper demonstrerende mot rommet. Disse barna går inn i ett sidespor, som det er vanskelig å få ut av igjen, og de mister gjerne helt bakkekontakten.  Hadde voksne reagert slik, hadde det enten vært beroligende sprøyte eller tvangstrøye.

Du har neppe sett eller opplevd ett slikt barn.

Anonymkode: 15878...823

Det barnet hadde jeg ikke villet bo sammen med. Det ville blitt overlatt til andre.

Anonymkode: 78fb0...cae

[AnonymBruker]

Du får sette deg i respekt og rett og slett ta fra barnet goder. 
Muligens sliter vel barna med ett eller annet når de er så sinte at de kaller foreldrene. 
 

Anonymkode: e45cd...3aa

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende med min sønn som nå er 27 år. Vi har et fantastisk godt forhold i dag, og det løste seg da jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne forandre han, men at jeg kunne forandre meg.  En dag ga jeg han klar og tydelig beskjed om at jeg nå tok ansvar for mine egne følelser og reaksjoner og at samme hva han gjorde eller sa, så fikk han ikke lenger lov til å gjøre meg så sint/redd/lei meg. Så når han begynte, kunne jeg rolig se på han, si : synd for deg at du har en så ubrukelig mor, snu meg å gå. Jeg gjorde en nummer ut av å da gjøre hverdagslige aktiviteter for å vise han at dette ikke opprørte meg, selv om jeg kunne koke innvendig. I begynnelsen,  resulterte dette i at utskjellingene eskalere, han prøvde desperat å få forventet reaksjon ut av meg. Men etterhvert, forsvant det sakte og sikkert. Skal sies at det kun har vært meg og faren han brukte denne taktikken på, ingen andre.

Anonymkode: bb983...861

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du... du tenker at alle barn er adekvate. Det er ikke slik. Du vet at mange barn eskalerer når voksne setter grenser? Og situasjoner blir veldig veldig vanskelig? Vi snakker ikke her om barn som blir furtne om de ikke får viljen sin, eller tramper demonstrerende mot rommet. Disse barna går inn i ett sidespor, som det er vanskelig å få ut av igjen, og de mister gjerne helt bakkekontakten.  Hadde voksne reagert slik, hadde det enten vært beroligende sprøyte eller tvangstrøye.

Du har neppe sett eller opplevd ett slikt barn.

Anonymkode: 15878...823

Ja, det er sant. Det er mange som tror at det bare er å sette seg ned og prate rolig, sende på rommet, snakke med streng stemme eller ta fra goder. Eller at det skjer noe magisk bare man validerer (det tar faktisk lang tid, og en skal holde ut som best en kan). Og det er jo ikke heller galt å spørre om en har forsøkt disse tingene. Men jo, selvsagt har en prøvd. Deretter lurer noen på om det er noe veldig galt med foreldrene når dette ikke fungerer. Men nei, det er ikke så enkelt heller. 

Håper det kan være til nytte for flere å vite at en ikke er aleine om å ha utfordrende barn. Det er andre som vet at det ikke er foreldrene som gjør noe veldig galt. 

Anonymkode: 5a928...fa4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at et barn på 9 år ikke kan mobbe foreldre. Maktrelasjonen er for skjev. Du sitter med bukta og begge endrende. Hun kan være frekk og ufin, men det er ikke mobbing og du er ikke et offer. 

Anonymkode: 3de37...5f7

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du med gjennomtrekk hos foreldrene? Kan du utdype?

Anonymkode: 15878...823

Skjemmer gjerne barna bort helt hinsides, lar de bestemme det meste,ingen konsekvenser for dårlig oppførsel eller ros for god oppførsel, Ingen oppfølging på eventuelle trusler (ta vekk goder feks, om dette blir truet med bør det gjennomføres). Etc etc. i could go on and on men satser på du skjønner tegningen 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tenker at et barn på 9 år ikke kan mobbe foreldre. Maktrelasjonen er for skjev. Du sitter med bukta og begge endrende. Hun kan være frekk og ufin, men det er ikke mobbing og du er ikke et offer. 

Anonymkode: 3de37...5f7

Joda, forstår hva du mener. Det jeg beskriver er en mobbete oppførsel, og de som har vært eller er i liknende situasjon vil antagelig kunne kjenne seg igjen. Frekk og ufin ville ikke vært en dekkende beskrivelse. Det jeg ønsker er å dele erfaringer, og det jeg etterspør er råd. Det har jeg fått og det er jeg glad for.  Jeg er ikke ute etter å fremstille meg selv som et offer, selv om det for noen kan oppfattes slik. Er fullt klar over at ansvaret er mitt. 

Anonymkode: 5a928...fa4

[AnonymBruker]

Fionas skrev (3 timer siden):

Hadde bedt ungen gå rommet mens jeg hadde høylytt forbant meg på situasjonen. Etter en halvtime hadde jeg latt ungen komme ut for å unnskylde, hadde forbant meg og bedt om enda en unnskylding. Etter det hadde jeg kunne kommet meg videre.

Ungene mine sier heldigvis ikke noe stygt  

Forbant meg? Hva skal det bety? Trodde du mente for forbannet, men det gir jo heller ingen mening.

Anonymkode: 7fd34...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Joda, forstår hva du mener. Det jeg beskriver er en mobbete oppførsel, og de som har vært eller er i liknende situasjon vil antagelig kunne kjenne seg igjen. Frekk og ufin ville ikke vært en dekkende beskrivelse. Det jeg ønsker er å dele erfaringer, og det jeg etterspør er råd. Det har jeg fått og det er jeg glad for.  Jeg er ikke ute etter å fremstille meg selv som et offer, selv om det for noen kan oppfattes slik. Er fullt klar over at ansvaret er mitt. 

Anonymkode: 5a928...fa4

Da burde du kalle det noe annet enn mobbing i respekt for de som faktisk har gjennomgått mobbing.

Anonymkode: 3de37...5f7

[AnonymBruker]

Det er lett å være barnløs og si «jeg er autoritær, så det vil ikke skje meg», eller «hvis jeg hadde hatt barn så hadde det blitt månelyst hvis de kalte meg stygge ting».

Det var antagelig lett for oldeforeldrene våre som kunne true med bjørkeris også.

Alle barn er ikke like. Vi som har flere barn ser at det som funket på den ene ikke funker på den andre. Målet er ikke å tukte dem til lydighet, men at de skal bli autonome, selv-regulerende individer som tør å ta et oppgjør med pappa når de er 18 - men ikke når de er 9. En kontrollert avvikling av autoritet.

Så lenge de var 5 så kunne de være sint og lei seg, men de var fremdeles avhengig av foreldrene og hadde ikke kapasitet til å føre noe «korstog» over lengre tid. Nå kan tenåringen tørt kommentere «det er alltid du som har straffet oss pappa, så vi forholder oss heller til mamma».

Anonymkode: b3a9b...fc5

[Gjest Sprite]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er lett å være barnløs og si «jeg er autoritær, så det vil ikke skje meg», eller «hvis jeg hadde hatt barn så hadde det blitt månelyst hvis de kalte meg stygge ting».

Det var antagelig lett for oldeforeldrene våre som kunne true med bjørkeris også.

Alle barn er ikke like. Vi som har flere barn ser at det som funket på den ene ikke funker på den andre. Målet er ikke å tukte dem til lydighet, men at de skal bli autonome, selv-regulerende individer som tør å ta et oppgjør med pappa når de er 18 - men ikke når de er 9. En kontrollert avvikling av autoritet.

Så lenge de var 5 så kunne de være sint og lei seg, men de var fremdeles avhengig av foreldrene og hadde ikke kapasitet til å føre noe «korstog» over lengre tid. Nå kan tenåringen tørt kommentere «det er alltid du som har straffet oss pappa, så vi forholder oss heller til mamma».

Anonymkode: b3a9b...fc5

Er ikke barnløs når jeg sier jeg er autoritær. Det kan bety mange ting, ikke nødvendigvis negative ting heller. 
 

Og en ting til. Si hva du vil om besteforeldrene våre og deres oppdragelsesstil. Ungene da og ungene nå er VIDT forskjellige. Og ikke til ungene idags fordel!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Da burde du kalle det noe annet enn mobbing i respekt for de som faktisk har gjennomgått mobbing.

Anonymkode: 3de37...5f7

Det er en mobbete oppførsel, så jeg valgte å beskrive det på den måten. Ellers burde konteksten oppklare eventuelle misoppfatninger. 

Anonymkode: 5a928...fa4

[AnonymBruker]

Sprite skrev (11 minutter siden):

Er ikke barnløs når jeg sier jeg er autoritær. Det kan bety mange ting, ikke nødvendigvis negative ting heller. 
 

Og en ting til. Si hva du vil om besteforeldrene våre og deres oppdragelsesstil. Ungene da og ungene nå er VIDT forskjellige. Og ikke til ungene idags fordel!!

Unger nå har da  mer evne til refleksjon, medfølelse, kritisk tenkning etc enn foreldregenerasjonen min/vår (altså de oppdratt av våre besteforeldre!).

Det er en generasjon som typisk klager på butikkansatte/servicepersonell som gjør ubetydelige feil, som sluker konspirasjonsteorier på nett blindt, og som blir sure hvis man ikke hører på rådene deres. Og gjerne biter i seg vonde følelser helt til de sprekker.

Og det er jo ikke så rart, de var en generasjon oppdratt til å være lydige mot enhver voksen uten å stille spørsmål ved det, til å forvente enormt av seg selv og andre, og til å stoppe å gråte og skjerpe seg hvis ting var vondt. 

(Ja, jeg generaliserer utfra min kjennskap til hver generasjon, men det gjør jammen meg du også)

Anonymkode: b4051...63c

[AnonymBruker]

Sprite skrev (5 timer siden):

Same 

Føler du deg bedre nå?🤦🏻‍♀️

Anonymkode: c7759...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er noe alvorligt alvorligt gale med oppdragelsen og disiplin hvis en forelder blir mobbet av sitt eget barn😳 jeg kan bare ikke se for meg hvordan det er mulig å ende opp sånn. Hadde mitt barn prøvd å mobbe meg. Å fy...... jeg er kjærlig men noe må bare gjøres før det går for langt. 

Anonymkode: 08d46...539

Kutt ut! Oppdragelse eier åpenbart ikke du

Anonymkode: c7759...dcd