Tror jeg skremmer bort menn

[AnonymBruker]

Mann her. Dette er jo egentlig umulig å si noe konkret om. Kanskje du ikke har hatt lyst nok selv eller funnet den mannen du bli mo i knærne av. 

Jeg mener det er en myte og en dårlig unnskyldning for overdrevent "kvinner kan" - damer at menn skremmes av karriærekvinner eller sterke kvinner generelt. Jeg skulle gjerne hatt en selvstendig dame med egne meninger og "drive" i eget liv. En som kan inspirere og utfordre, men også en jeg kan le sammen med, være personlig (sårbar, om du vil) osv.

Problemet er at mange ikke har den balansen. De er programmert til å være sterke i alle situasjoner, gjøre alt til en pissekonkurranse og gå inn i alle situasjoner med pondusen først. Dette er det absolutt ingen som liker. Det er ingen kvinner som liker menn som er sånn så hvorfor skulle menn like damer som er sånn? 

Hvis ikke man er villig til å si høyt at man er svak for partneren sin og digger ham/henne over alt på jord, så er man kanskje ikke moden for et forhold. - med mindre man finner en tøffelhelt, da. Det finnes noen av de også. 

Råd til TS. Senk garden! Ikke gå i inn i relasjonen som den vellykkede forretningskvinnen og den gode/sterke mora. Heng fra deg den jakka og gå inn i det som den jenta du er. I dare you... 😉

Anonymkode: 47a67...e8b

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn tiltrekkes av sterke damer. Jeg er en sterk kvinne. Får kommentarer på det hele tiden. Er veldig selvstendig, jobber som toppleder, har styreverv, ordner alt med barn og hus og trenger ikke en mann til noe som helst praktisk. 
 

Mannfolkene henger etter meg hele tiden!! De elsker styrken min! Har en haug menn som er interessert i formelle og uformelle forhold. 
 

Så her tror jeg du må lete etter forklaringen andre steder. 

Anonymkode: b666d...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mann her. Dette er jo egentlig umulig å si noe konkret om. Kanskje du ikke har hatt lyst nok selv eller funnet den mannen du bli mo i knærne av. 

Jeg mener det er en myte og en dårlig unnskyldning for overdrevent "kvinner kan" - damer at menn skremmes av karriærekvinner eller sterke kvinner generelt. Jeg skulle gjerne hatt en selvstendig dame med egne meninger og "drive" i eget liv. En som kan inspirere og utfordre, men også en jeg kan le sammen med, være personlig (sårbar, om du vil) osv.

Problemet er at mange ikke har den balansen. De er programmert til å være sterke i alle situasjoner, gjøre alt til en pissekonkurranse og gå inn i alle situasjoner med pondusen først. Dette er det absolutt ingen som liker. Det er ingen kvinner som liker menn som er sånn så hvorfor skulle menn like damer som er sånn? 

Hvis ikke man er villig til å si høyt at man er svak for partneren sin og digger ham/henne over alt på jord, så er man kanskje ikke moden for et forhold. - med mindre man finner en tøffelhelt, da. Det finnes noen av de også. 

Råd til TS. Senk garden! Ikke gå i inn i relasjonen som den vellykkede forretningskvinnen og den gode/sterke mora. Heng fra deg den jakka og gå inn i det som den jenta du er. I dare you... 😉

Anonymkode: 47a67...e8b

Jeg tror det bør gjelde menn også. Menn fikser dessverre livet på generell basis litt dårligere enn kvinner, og det er så innmari usjarmerende med menn som skal utgi seg for å være supermann, og så er de usikre små gutter rett under der. Hvordan skal man forholde seg til det, liksom? Damer ser sånt.

Det er lurt å gjøre det til en generell oppfordring, vis hvem du er, med styrke og svakheter. Sjølinnsikt og "eierskap" til styrker og svakheter er så nydelig hos alle.

 

Anonymkode: 3a32e...d6e

[AnonymBruker]

Menn flest er likegyldige til en potensiell partners ærlige arbeid og formue, ikke redde. 

Heldigvis er vi alle forskjellige, men langt fra alle tenner på atferd ala "boss b*tch"-stereotypen. Kanskje
ligger noe av forklaringen her?

Anonymkode: 78f21...fc3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror det bør gjelde menn også. Menn fikser dessverre livet på generell basis litt dårligere enn kvinner, og det er så innmari usjarmerende med menn som skal utgi seg for å være supermann, og så er de usikre små gutter rett under der. Hvordan skal man forholde seg til det, liksom? Damer ser sånt.

Det er lurt å gjøre det til en generell oppfordring, vis hvem du er, med styrke og svakheter. Sjølinnsikt og "eierskap" til styrker og svakheter er så nydelig hos alle.

 

Anonymkode: 3a32e...d6e

Ja jeg mener jeg gjorde det helt klart at dette går begge veier. Men innlegget var et svar til TS. 

Anonymkode: 47a67...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vært singel i 8 år og har blitt veldig selvstendig. Er en sånn som fikser alt selv, jobber hardt, har alt i orden liksom. Driver mitt eget firma, administrerer utleie, trener, er en god mor. Og jeg merker at jeg liker at folk har det inntrykket av meg også, at jeg er sterk både psykisk og fysisk og takler det meste.

Det er en god del menn som har vært interesserte i meg, men det fører aldri til noe seriøst. Det dør ut, de velger noen andre etc. Og nå begynner jeg å lure på om jeg skremmer dem vekk på noen måte. Jeg har lest her inne at utdanning, inntekt, jobb etc ikke betyr noen verdens ting for menn når de skal velge kjæreste. Og når sant skal sies så hadde jeg mer draget på menn før, da jeg "bare" var student, usikker på meg selv og redd for å være alene.

Jeg er bekymret for at jeg ikke sender ut nok signaler på at jeg faktisk vil ha og trenger en mann. Har liksom blitt livredd for å fremstå som desperat og needy, men nå kanskje er jeg FOR mye andre veien. Bør man bare kjøre på å fortelle åpent at man savner en kjæreste, savner noen å våkne opp med etc? Hvordan finner man en balanse her?

Anonymkode: 8cb14...440

Jeg tror kanskje det er noe med typen menn, at du må finne de som er trygge i seg selv og ikke har det behovet for å føle at hun "trenger" han, men som fornøyd setter pris på at en så sterk og selvstendig dame vil ha nettopp han i livet sitt. 

Anonymkode: e8b11...08f

[AnonymBruker]

Isambard skrev (3 timer siden):

Den overdrevne frykten for å virke needy ser jeg på som en uting i moderne dating.. Det blir et spill hvor den som er minst interessert "vinner".

Jeg tror ikke oppegående menn blir skremt av at du har eget firma etc.

Jeg tror du må være tøff nok til å senke guarden og vise at du er interessert. Selv om det er en risiko for at det ikke er gjensidig. 

Ja, jeg har nok lest altfor mange råd om at kvinner ikke skal ta kontakt, ikke vise for mye initiativ. Det er mannen som skal skrive først, komme bort først. Og gjør han ikke DET, så er han ikke interessert. Dette har jeg fulgt nesten slavisk de siste årene, for å beskytte meg selv mot avvisning, tror jeg nok. Men det er ikke sikkert det hjelper meg i lengden.

Anonymkode: 8cb14...440

[Ellevill]

Hvis det at du jobber, trener, er selvstendig og er en god mor skremmer bort mennene, tenker jeg at du da dater veldig spesielle menn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min erfaring er at menn tiltrekkes av sterke damer. Jeg er en sterk kvinne. Får kommentarer på det hele tiden. Er veldig selvstendig, jobber som toppleder, har styreverv, ordner alt med barn og hus og trenger ikke en mann til noe som helst praktisk. 
 

Mannfolkene henger etter meg hele tiden!! De elsker styrken min! Har en haug menn som er interessert i formelle og uformelle forhold. 
 

Så her tror jeg du må lete etter forklaringen andre steder. 

Anonymkode: b666d...fe4

Ja, jeg tror egentlig ikke at det er topplederstillinger og styreverv som ødelegger altså. Det kan hende du, til tross for alt du håndterer og står i, har klart å bevare noe i personligheten din som tiltrekker menn, at du tør å være mer åpen enn meg f.eks. Og da tror jeg definitivt de rette mennene blir tiltrukket. Jeg brukte egentlig bare disse faktorene for å forklare hvorfor jeg kan ha blitt FOR utilnærmelig, ikke som selve årsaken til at menn trekker seg  -ts

Anonymkode: 8cb14...440

[AnonymBruker]

Jeg tenker du har bare ikke truffet den rette enda ❤️

Anonymkode: 0c53f...1d9

[Kipling]

Hørt mange kvinner prater om å "skremme" menn, og er ikke så fan av betegnelsen da det gir inntrykket av at menn er redde for kvinner som er "for formidable". Virker som en måte å blameshifte det at hun ikke er tiltrekkende nok til å bli at alle menn er usikre og redde istedet. Tror det er veldig få menn som blir skremt av at en kvinne er for imponerende.

Det som er en reell ting er at alle ønsker å vite at de står trygt om de skal inn i et forhold, og de må se logikken i hvor de passer inn og hva deres rolle er. Så hvis du signaliserer at du er minst like god som dem på det som vanligvis er "deres greie" å bidra med i et forhold, så kommer en god del til å lure på hvor de passer inn, hvorfor du trenger dem, og om du vil finne ut at du ikke trenger dem i morgen.

 

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Menn er livredde for å være i et forhold med en tøff og selvstendig dame.

De vil heller ha noen de kan dominere og som får dem  til å føle seg som kongen på haugen.

Drit i dem.

Anonymkode: 8eb2e...5be

Bitterheten er det ikke noe å si på, nei …

Anonymkode: df41b...95f

[AnonymBruker]

Hvis en kvinne blir avvist er det menns skyld.

Hvis en mann blir avvist er det hans skyld.

Anonymkode: c8b35...a40

[AnonymBruker]

Kipling skrev (12 minutter siden):

Hørt mange kvinner prater om å "skremme" menn, og er ikke så fan av betegnelsen da det gir inntrykket av at menn er redde for kvinner som er "for formidable". Virker som en måte å blameshifte det at hun ikke er tiltrekkende nok til å bli at alle menn er usikre og redde istedet. Tror det er veldig få menn som blir skremt av at en kvinne er for imponerende.

Det som er en reell ting er at alle ønsker å vite at de står trygt om de skal inn i et forhold, og de må se logikken i hvor de passer inn og hva deres rolle er. Så hvis du signaliserer at du er minst like god som dem på det som vanligvis er "deres greie" å bidra med i et forhold, så kommer en god del til å lure på hvor de passer inn, hvorfor du trenger dem, og om du vil finne ut at du ikke trenger dem i morgen.

 

Ja, jeg er enig med deg. Men det jeg mente med å skremme er at jeg kanskje ikke fremstår utad som om jeg har så lyst på, eller behov for, en kjæreste. Og som nevnt over her, så kan det sikkert virke avtennende eller "skremmende" for begge kjønn. 

Anonymkode: 8cb14...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis en kvinne blir avvist er det menns skyld.

Hvis en mann blir avvist er det hans skyld.

Anonymkode: c8b35...a40

Det mener ikke jeg da. Jeg leter jo hos meg selv for å finne ut om det kan være noen signaler jeg sender ut, som gjør at menn ikke forstår hva jeg vil. Det er ikke mennenes problem det er mitt, som jeg skal prøve å finne ut av. - ts

Anonymkode: 8cb14...440

[Exinferis]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har vært singel i 8 år og har blitt veldig selvstendig. Er en sånn som fikser alt selv, jobber hardt, har alt i orden liksom. Driver mitt eget firma, administrerer utleie, trener, er en god mor. Og jeg merker at jeg liker at folk har det inntrykket av meg også, at jeg er sterk både psykisk og fysisk og takler det meste.

Det er en god del menn som har vært interesserte i meg, men det fører aldri til noe seriøst. Det dør ut, de velger noen andre etc. Og nå begynner jeg å lure på om jeg skremmer dem vekk på noen måte. Jeg har lest her inne at utdanning, inntekt, jobb etc ikke betyr noen verdens ting for menn når de skal velge kjæreste. Og når sant skal sies så hadde jeg mer draget på menn før, da jeg "bare" var student, usikker på meg selv og redd for å være alene.

Jeg er bekymret for at jeg ikke sender ut nok signaler på at jeg faktisk vil ha og trenger en mann. Har liksom blitt livredd for å fremstå som desperat og needy, men nå kanskje er jeg FOR mye andre veien. Bør man bare kjøre på å fortelle åpent at man savner en kjæreste, savner noen å våkne opp med etc? Hvordan finner man en balanse her?

Anonymkode: 8cb14...440

Du skal ikke være redd for at dette skal skremme unna menn. Det er riktig som du skriver at menn i større grad ikke bryr seg om dette med utdanning, lønn osv og vektlegger mer utseende, at du er snill osv. 

Når det er sagt - det er en lettelse å finne noen med god orden i sakene sine fremfor et "takras" organisatorisk og økonomisk. Jeg ville sett på dette utelukkende som positivt iallefall.

Et par ting som kan påvirke "markedet" ditt om du vil - igjen bare generelle betraktninger, de trenger ikke være sanne:

- små forhold der du bor - lite å hente.

- Jeg kjenner ikke alderen din - du kaller deg mor, men vet ikke om det er snakk om 1 eller 5 barn her. Barn kan være avskrekkende om vi er i alder der en potensiell partner kanskje også ønsker sine barn. Det kan jo føre til at noen tenker at du blir litt uaktuell om du f.eks har 2-3 barn fra før. En annen side ved dette med barn er at om eksempelvis du skulle finne sammen med en partner. Da blir partner en slags stefar/farsfigur for dine barn - her er det mange variabler med biologisk far også, men en eller annen form for deltakelse ville nok være naturlig. Skulle dette da skjære seg lenger frem i tid, mister da partner både deg og barna, som da partner godt mulig har skapt et nært bånd til. Han er jo ikke pappaen så ingen rettigheter der. Det kan føles ekstra tungt.

- Du sier du jobber hardt, eget firma og mor osv...jeg tipper du er en ganske travel dame. Det kan også bety at window of opportunity for å gå bort til deg for å sjekke deg opp er sjeldne og korte. Dette kan ofte bli kinking fordi:

De aller fleste menn, med unntak av de 5% mest brautende av oss, vil vente til det "rette øyeblikket" for å gå bort til deg. Om det føles som at det ikke passer for deg, så vil ikke 60-70% av oss gjøre det. De siste 20-25% vil aldri tørre uansett.

Så løsningen er, som en slik australsk datingguru sa det: "Dont be loose, but in the first 5 seconds - be loose!"

For å parafrasere dette litt: gjør deg tilgjengelig om mulig. Føler egentlig at "make yourself approachable" funker bedre men men..

Dette fra en som tenker utenfor den generelle Tinderboksen.

Ønsker deg uansett lykke til - beklager litt rabling her.

[Kipling]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg er enig med deg. Men det jeg mente med å skremme er at jeg kanskje ikke fremstår utad som om jeg har så lyst på, eller behov for, en kjæreste. Og som nevnt over her, så kan det sikkert virke avtennende eller "skremmende" for begge kjønn. 

Anonymkode: 8cb14...440

Ja det var mer en generell kommentar på hvordan det ofte brukes, virket ikke som du gikk for mye i den fellen.

Bare ser en del av dette fra kvinner, hvor dårlig holdning, dårlig personlighet og lav grad av femininitet blir omskrevet til at hun forteller seg selv at hun er så fantastisk at menn bare blir intimidert av hvor bra hun er og ikke tør å prøve seg. Realiteten er ofte at hun bare ikke har så mye å tilby av de tingene menn ser etter, og de tingene hun er god på er ting menn ikke bryr seg om.

Menn gjør sikkert dette også på litt andre måter, men tror "skremt fordi jeg er så fantastisk" er en unikt kvinnelig måte å omtale det på. 

Men igjen, jeg snakker generelt, og du høres ikke ut som den typen.

 

Jeg ville prøvd å være mer sårbar i forhold til det emosjonelle behovet for en mann, og kanskje litt mer "ydmyk" i forhold til å la dem se hvilken verdi de kan tilby på områder hvor du er mindre god.

Du skal selvsagt ikke spille dum eller hjelpesløs, men om det er områder du faktisk hadde hatt bruk for hjelp av en mann som kunne hva enn det er, så tenker jeg at det er bedre å være åpen om det så han ser en mulighet for å være nyttig tilskudd i livet ditt enn å prøve å dekke over "svakheten".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

KG i et nøtteskall.

Anonymkode: 47a9f...193

De aller beste rådene får man her... Dump han, drit i han. Han, han, han... 

Anonymkode: 8eaf4...c30

[AnonymBruker]

Jeg har vært, og er nok fortsatt som deg. Jeg ser veldig feminin og uskyldig ut, men er driftig, over gjennomsnittet intelligent, økonomisk trygghet, har investert godt, har bil, båt, hus, hytte, barn, høg utdannelsen, gode vennskap, frivillige verv, godt med energi, og er veldig glad.

Med alt dette følger det nok med en viss energi, og jeg har ikke kommet over flust av menn som matcher meg, eller komplimenterer meg. Helt til tidligere i år, plutselig stod han der rett foran meg, stødig som et fjell og  viste med hele seg at jeg var den han ville ha. Sammen med han er jeg ikke den smarteste, jeg kan diskutere alt med han, han er nok mer belest og oppdatert enn meg til tider, han er en gud i sengen og lever for å gi meg nytelse, han feirer de sterke sidene mine og heier på meg når det trengs, jeg tør å være sårbar ovenfor han, jeg tør å innrømme feil og usikkerhet, og jeg kan hvile og falle til ro i hans nærvær. Det er så trygt å bare være meg sammen med han. 

Han er mann med stor M, og håndterer en sterk kvinne uten å føle seg mindreverdig.

Jeg elsker han og håper dette bare er starten på noe godt som varer livet ut. 

Vi har forresten begge vært singel i en del år, jeg i 9 og han i 7 år. Ingen av oss er typen til å ta til takke med noe halvveis. Og glad er jeg for det!

Anonymkode: f2ada...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har vært, og er nok fortsatt som deg. Jeg ser veldig feminin og uskyldig ut, men er driftig, over gjennomsnittet intelligent, økonomisk trygghet, har investert godt, har bil, båt, hus, hytte, barn, høg utdannelsen, gode vennskap, frivillige verv, godt med energi, og er veldig glad.

Med alt dette følger det nok med en viss energi, og jeg har ikke kommet over flust av menn som matcher meg, eller komplimenterer meg. Helt til tidligere i år, plutselig stod han der rett foran meg, stødig som et fjell og  viste med hele seg at jeg var den han ville ha. Sammen med han er jeg ikke den smarteste, jeg kan diskutere alt med han, han er nok mer belest og oppdatert enn meg til tider, han er en gud i sengen og lever for å gi meg nytelse, han feirer de sterke sidene mine og heier på meg når det trengs, jeg tør å være sårbar ovenfor han, jeg tør å innrømme feil og usikkerhet, og jeg kan hvile og falle til ro i hans nærvær. Det er så trygt å bare være meg sammen med han. 

Han er mann med stor M, og håndterer en sterk kvinne uten å føle seg mindreverdig.

Jeg elsker han og håper dette bare er starten på noe godt som varer livet ut. 

Vi har forresten begge vært singel i en del år, jeg i 9 og han i 7 år. Ingen av oss er typen til å ta til takke med noe halvveis. Og glad er jeg for det!

Anonymkode: f2ada...a11

Dette var en veldig oppløftende historie, takk for at du deler! Jeg håper at en slik mann krysser min vei også!

Anonymkode: 8cb14...440