Tror jeg skremmer bort menn

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det mener ikke jeg da. Jeg leter jo hos meg selv for å finne ut om det kan være noen signaler jeg sender ut, som gjør at menn ikke forstår hva jeg vil. Det er ikke mennenes problem det er mitt, som jeg skal prøve å finne ut av. - ts

Anonymkode: 8cb14...440

Så bra.

Min erfaring er at ambisiøse kvinner med driv setter høye krav til hvilke menn de vil ha. Både med tanke på utseende og alle andre ting. Og det gjør jo typisk at det blir mye vanskeligere å lande en mann, da det er stor konkurranse om nettopp disse mennene. Kanskje gjelder det deg og? Ingenting i veien med det, men det kan jo være en av grunnene til at du ikke har lykkes ennå.

Anonymkode: c8b35...a40

[AnonymBruker]

Fjellmannover190 skrev (8 timer siden):

Men jeg har datet og chattet med en del damer som er veldig opptatt at de er sterke, og at de egentlig ikke trenger en mann, men også trenger det. 

Bare for å kommentere akkurat dette så er det er jo forskjell på å ha behov for noe og ha lyst på noe. Å være et uavhengig, selvstendig menneske må vel bare være positiv på alle plan -det betyr jo gjerne langt færre bekymringer og konflikter i hverdagen. 

 

Anonymkode: c38af...185

[exictence]

Ja, det tror jeg du har rett i.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Jeg er bekymret for at jeg ikke sender ut nok signaler på at jeg faktisk vil ha og trenger en mann. Har liksom blitt livredd for å fremstå som desperat og needy, men nå kanskje er jeg FOR mye andre veien. Bør man bare kjøre på å fortelle åpent at man savner en kjæreste, savner noen å våkne opp med etc? Hvordan finner man en balanse her?

Anonymkode: 8cb14...440

Ja, absolutt. Fordi alle trenger å føle at den andre parten trenger akkurat ham. Det å føle at noen har behov for en, det gir oss gode følelser. Klart mannen også, ikke minst, trenger å føle seg viktig, nødvendig, at han betyr noe for deg, at han føler at du trenger nettopp ham.

Jeg sa allerede i min profil på datingsiden; at jeg savnet en kjæreste. 

Når en mann spurte med hva jeg la i at jeg savnet en kjæreste, sa jeg bla at jeg savnet en å dele gode opplevelser med, en å våkne opp med, å være to som gjensidig trenger hverandre.

Tror det er viktig å la motparten føle at han virkelig er ønsket, la ham få følelsen av å komme med gode løsninger og god hjelp. Viktig å vise takknemlighet overfor hverandre. 

Jeg tror man har lett for å tenke at man vil vise selv at man klarer alt, i stedet for å spørre om noe man ikke kanskje kan selv, eller bare spørre om en løsning, og vise at det var en god idé.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, jeg tror egentlig ikke at det er topplederstillinger og styreverv som ødelegger altså. Det kan hende du, til tross for alt du håndterer og står i, har klart å bevare noe i personligheten din som tiltrekker menn, at du tør å være mer åpen enn meg f.eks. Og da tror jeg definitivt de rette mennene blir tiltrukket. Jeg brukte egentlig bare disse faktorene for å forklare hvorfor jeg kan ha blitt FOR utilnærmelig, ikke som selve årsaken til at menn trekker seg  -ts

Anonymkode: 8cb14...440

Ja det er sant. Jeg er en åpen person. Trygg i meg selv. Ikke redd for å vise hvem jeg er. Masse humor og selvironi. Men det er selvsagt uunngåelig at mennene raskt legger merke til at jeg er sterk. Og det er nettopp det de tiltrekkes av. Det sier de rett ut, de fleste av dem. Men dette er også menn som er trygge på seg selv. De har ikke behov for å være alfa, men de er heller ikke tøffel. De er sterke og selvstendige og ønsker en kvinne som ikke går foran eller bak, men ved siden av seg. 

Anonymkode: b666d...fe4

[Kullsyrevann]

Jeg tror at menn har et iboende behov for å føle seg trengt. De er problemløsere av natur. Du kan balansere ut det "maskuline" med å være myk på andre områder? De jeg har vært sammen med kom i hvert fall springende hvis jeg satte i gang en elektrisk drill. Eller hvis jeg ikke rekker opp til ting. Eller hvis jeg ikke forstår meg på noe som er typisk mannegreier. Smører kanskje litt tykt på, men det er så gøy å se hvor fornøyde de er når de klarer å åpne et vrient glass med syltetøy 😂

[Nettinettet]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har vært singel i 8 år og har blitt veldig selvstendig. Er en sånn som fikser alt selv, jobber hardt, har alt i orden liksom. Driver mitt eget firma, administrerer utleie, trener, er en god mor. Og jeg merker at jeg liker at folk har det inntrykket av meg også, at jeg er sterk både psykisk og fysisk og takler det meste.

Det er en god del menn som har vært interesserte i meg, men det fører aldri til noe seriøst. Det dør ut, de velger noen andre etc. Og nå begynner jeg å lure på om jeg skremmer dem vekk på noen måte. Jeg har lest her inne at utdanning, inntekt, jobb etc ikke betyr noen verdens ting for menn når de skal velge kjæreste. Og når sant skal sies så hadde jeg mer draget på menn før, da jeg "bare" var student, usikker på meg selv og redd for å være alene.

Jeg er bekymret for at jeg ikke sender ut nok signaler på at jeg faktisk vil ha og trenger en mann. Har liksom blitt livredd for å fremstå som desperat og needy, men nå kanskje er jeg FOR mye andre veien. Bør man bare kjøre på å fortelle åpent at man savner en kjæreste, savner noen å våkne opp med etc? Hvordan finner man en balanse her?

Anonymkode: 8cb14...440

Min erfaring er at du ikke skremmer vekk menn i sin helhet, men at du skremmer vekk de mennene som ikke passer til deg.  Altså menn som føler at de ikke lever opp til det du søker etter feiger ut. Skal du tilpasse deg for å beholde disse?  Det er det nok  mange som vil, for at det skal bli enklere for dem å få damer som deg. 

Min mening er at alle bør få partnere som er på samme nivå som dem. Som tilfredstiller hver og en sitt behov for beundring og respekt i relasjonen.  For sterke selvstendige kvinner blir det å tilpasse seg for å få en kjæreste noe som ikke vil fungere på sikt. 

Du trenger en mann som er trygg på seg selv. Vet hva han vil. Som vil se på dine styrker som tiltrekkende for relasjonen som skal bygges og for det han trenger for å være den beste versjonen av seg selv. At dere skal styrke hverandre og motivere hverandre. Ikke at du skal dra deg selv ned på et nivå du egentlig ikke er for å få en mann til å føle seg bedre. 

Men ja.. Det er utrolig viktig å være åpen om at du savner en kjæreste og ønsker å finne noen å våkne opp med osv, men ikke på bekostning av din egen velvære. 

 

[Nettinettet]

Kullsyrevann skrev (23 minutter siden):

Jeg tror at menn har et iboende behov for å føle seg trengt. De er problemløsere av natur. Du kan balansere ut det "maskuline" med å være myk på andre områder? De jeg har vært sammen med kom i hvert fall springende hvis jeg satte i gang en elektrisk drill. Eller hvis jeg ikke rekker opp til ting. Eller hvis jeg ikke forstår meg på noe som er typisk mannegreier. Smører kanskje litt tykt på, men det er så gøy å se hvor fornøyde de er når de klarer å åpne et vrient glass med syltetøy 😂

Jeg tror ikke noen av oss har behov for å føle oss trengt, men ønsket. Samtidig er det lurt som du sier å gi dem følelsen av å være nyttig og bli satt pris på. Når man driver eget selskap er det å be om råd noe som gir menn den samme følelsen som de får når de skifter dekk på bilen. f.eks. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har vært singel i 8 år og har blitt veldig selvstendig. Er en sånn som fikser alt selv, jobber hardt, har alt i orden liksom. Driver mitt eget firma, administrerer utleie, trener, er en god mor. Og jeg merker at jeg liker at folk har det inntrykket av meg også, at jeg er sterk både psykisk og fysisk og takler det meste.

Det er en god del menn som har vært interesserte i meg, men det fører aldri til noe seriøst. Det dør ut, de velger noen andre etc. Og nå begynner jeg å lure på om jeg skremmer dem vekk på noen måte. Jeg har lest her inne at utdanning, inntekt, jobb etc ikke betyr noen verdens ting for menn når de skal velge kjæreste. Og når sant skal sies så hadde jeg mer draget på menn før, da jeg "bare" var student, usikker på meg selv og redd for å være alene.

Jeg er bekymret for at jeg ikke sender ut nok signaler på at jeg faktisk vil ha og trenger en mann. Har liksom blitt livredd for å fremstå som desperat og needy, men nå kanskje er jeg FOR mye andre veien. Bør man bare kjøre på å fortelle åpent at man savner en kjæreste, savner noen å våkne opp med etc? Hvordan finner man en balanse her?

Anonymkode: 8cb14...440

Når du var student hadde du ikke barn.. Det at du skremmer menn bort fra deg handler mer om at menn i dag er såpass opplyst at de heller velger kvinner uten barn som sin livsledsager... Med barn med på kjøpet så ender det ofte opp med tusen konflikter de kunne vært foruten. 

Når jeg traff hun jeg har vært sammen med i snart 20 år så var hun barnløs, drev et selskap, ambisiøs, utdannet osv osv.  Jeg kunne i grunn satse på to andre kvinner, begge med barn. De ble valgt bort, av den enkle årsak at de hadde barn. 

Anonymkode: 89485...403

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Nettinettet said:

 

Min mening er at alle bør få partnere som er på samme nivå som dem. Som tilfredstiller hver og en sitt behov for beundring og respekt i relasjonen.  For sterke selvstendige kvinner blir det å tilpasse seg for å få en kjæreste noe som ikke vil fungere på sikt

Du må gjerne mene det. Min mening er at det er en usunn holdning. Kvinner og menn som kompromissløst mener at DE ikke trenger å endre seg og forhold ikke fungerer er andres feil,  ender sjelden i bra og langvarige forhold. 

Hvis man ikke er fornøyd med nåsituasjonen så må man endre på noe. Og det er mer realisme i å starte med seg selv enn å kreve at andre skal endre seg. 

TS virker som hun har en sunn holdning til dette. 

 

Anonymkode: 47a67...e8b

[Kullsyrevann]

Nettinettet skrev (23 minutter siden):

Jeg tror ikke noen av oss har behov for å føle oss trengt, men ønsket. Samtidig er det lurt som du sier å gi dem følelsen av å være nyttig og bli satt pris på. Når man driver eget selskap er det å be om råd noe som gir menn den samme følelsen som de får når de skifter dekk på bilen. f.eks. 

Det var egentlig en bedre beskrivelse ja!

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Menn er livredde for å være i et forhold med en tøff og selvstendig dame.

De vil heller ha noen de kan dominere og som får dem  til å føle seg som kongen på haugen.

Drit i dem.

Anonymkode: 8eb2e...5be

Du snakker om et fåtall menn. Flertallet av menn derimot har lite lyst å date en med barn.

TS, dette med å være sterk psykisk høres ut som en type maske som fort gjør at folk mister interessen. 

Anonymkode: 7a8ca...24e

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (1 time siden):

Jeg tror at menn har et iboende behov for å føle seg trengt. De er problemløsere av natur. Du kan balansere ut det "maskuline" med å være myk på andre områder? De jeg har vært sammen med kom i hvert fall springende hvis jeg satte i gang en elektrisk drill. Eller hvis jeg ikke rekker opp til ting. Eller hvis jeg ikke forstår meg på noe som er typisk mannegreier. Smører kanskje litt tykt på, men det er så gøy å se hvor fornøyde de er når de klarer å åpne et vrient glass med syltetøy 😂

Ikke sant, ikke sant... jeg har vært opptatt av å vise at jeg fikser alt sånt selv. Huff...jaja! Takk for tips!

Anonymkode: 8cb14...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Når du var student hadde du ikke barn.. Det at du skremmer menn bort fra deg handler mer om at menn i dag er såpass opplyst at de heller velger kvinner uten barn som sin livsledsager... Med barn med på kjøpet så ender det ofte opp med tusen konflikter de kunne vært foruten. 

Når jeg traff hun jeg har vært sammen med i snart 20 år så var hun barnløs, drev et selskap, ambisiøs, utdannet osv osv.  Jeg kunne i grunn satse på to andre kvinner, begge med barn. De ble valgt bort, av den enkle årsak at de hadde barn. 

Anonymkode: 89485...403

Men jeg prøver jo ikke å bli sammen med unge, barnløse menn. Jeg har ikke tenkt å få flere barn uansett, så det ville bare bli problemer for meg også. Dessuten så har jeg ikke småunger, de er 16 og 18, selvstendige og delvis på vei ut og tilbringer også mye tid hos sin far, som jeg har et ryddig forhold til.

De mennene jeg snakker om har selv hatt barn, ofte vært noe eldre enn meg også.

Anonymkode: 8cb14...440

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Nettinettet said:

Du trenger en mann som er trygg på seg selv. Vet hva han vil

Kan noen oversette hva den bullshitten her betyr? Jeg ser den stadig vekk på Tinder-bioer. 

Sånn jeg leser det, er det bare enfoldige mennesker som hele tiden er trygge på seg selv og vet hva de vil. 

Alle andre med godt utviklet refleksjon og selvrefleksjon vet at dette varierer både i tid og situasjon. 

Så hva det egentlig betyr er : "en mann med minst mulig greier jeg må forholde meg til" .

Ref forøvrig videoen i tråden "Womanese"

 

Jeg tenker sterke kvinner er voksne nok til å takle at menn også har forskjellige sider, flyter og laster, følelser og spørsmål. 

Anonymkode: 47a67...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kan noen oversette hva den bullshitten her betyr? Jeg ser den stadig vekk på Tinder-bioer. 

Sånn jeg leser det, er det bare enfoldige mennesker som hele tiden er trygge på seg selv og vet hva de vil. 

Alle andre med godt utviklet refleksjon og selvrefleksjon vet at dette varierer både i tid og situasjon. 

Så hva det egentlig betyr er : "en mann med minst mulig greier jeg må forholde meg til" .

Ref forøvrig videoen i tråden "Womanese"

 

Jeg tenker sterke kvinner er voksne nok til å takle at menn også har forskjellige sider, flyter og laster, følelser og spørsmål. 

Anonymkode: 47a67...e8b

Her er min tolkning:

Trygg på seg selv: en person som har ok selvtillit slik at man ikke er altfor usikker og sjalu. En person som er fornøyd med seg selv og sine egenskaper, slik at man ikke føler seg truet hvis andre også skinner litt. En person som ikke er så utrygg på seg selv at man må tråkke andre ned for å fremheve seg selv og hele tiden passe på at andre ikke "tror de er noe". Det finnes personer som er sånn, både menn og kvinner, og det rammer både kjærestene og vennene deres.

Vet hva han vil: litt usikker her, men det kan gå på at man må være sikker på at man faktisk ønsker et forhold og gå all in, ELLER det kan være at man ønsker en bestemt mann som setter seg mål og gjennomfører.

Jeg tenker at ingenting av dette er bullshit, spesielt ikke den første, fordi slike personer kan faktisk ødelegge veldig mye for andre.

Anonymkode: 8cb14...440

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg tenker at ingenting av dette er bullshit, spesielt ikke den første, fordi slike personer kan faktisk ødelegge veldig mye for andre.

Jeg tenker det er bullshit, for det er veldig få kvinner som lever opp til slike standarder selv. 

Ang vite hva man vil.. Man kan vite at man ønsker et skikkelig forhold som varer livet ut. Men man kan ikke vite at det er med deg. 

Ang. usikkerhet. Det du beskriver grenser til lettere psykopater eller narcisister. Er det det man mener? Er det ikke greit med en mann som kjenner litt på sjalusi? Eller som blir litt forlegen hvis de kommer til kort? En mann med et normalt følelsesliv, med andre ord. 

Helt ærlig, jeg er usikker i mange situasjoner og kan bli sett litt ned på av enkelte alfa hanner, men jeg er trygg nok på meg selv til å le av egne tabber, fleipe på egen bekostning og vise empati og omsorg når andre sliter. Jeg ser i øya på folk når de ikke har det bra, og jeg ser mange menn later som de er selvsikre når de i virkeligheten er små inni seg. Jeg nyter stor respekt blant kolleger på Job, både faglig og sosialt. Men jeg faller rett ut hos de damene som har disse kravene. Men det er greit, for jeg blir veldig lite imponert over holdningene deres også. Så jeg sveiper alltid sånn bullshit til venstre. Og dette sier jeg ikke for å sutre  over at jeg ikke har "draget". Det har jeg tydeligvis mer enn jeg ønsker meg akkurat nå og har lange forhold bak meg. 

Mitt poeng, igjen, er at man stiller opp så utrolig mye kunstige krav i dating fasen. Jeg kan ikke tenke meg at det er mange av disse som ender i lange forhold. Man kødder til selekteringsfasen med tull. Tør ikke være ekte selv og tør ikke date folk som tør å være seg selv. 

 

Anonymkode: 47a67...e8b

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har vært singel i 8 år og har blitt veldig selvstendig. Er en sånn som fikser alt selv, jobber hardt, har alt i orden liksom. Driver mitt eget firma, administrerer utleie, trener, er en god mor. Og jeg merker at jeg liker at folk har det inntrykket av meg også, at jeg er sterk både psykisk og fysisk og takler det meste.

Det er en god del menn som har vært interesserte i meg, men det fører aldri til noe seriøst. Det dør ut, de velger noen andre etc. Og nå begynner jeg å lure på om jeg skremmer dem vekk på noen måte. Jeg har lest her inne at utdanning, inntekt, jobb etc ikke betyr noen verdens ting for menn når de skal velge kjæreste. Og når sant skal sies så hadde jeg mer draget på menn før, da jeg "bare" var student, usikker på meg selv og redd for å være alene.

Jeg er bekymret for at jeg ikke sender ut nok signaler på at jeg faktisk vil ha og trenger en mann. Har liksom blitt livredd for å fremstå som desperat og needy, men nå kanskje er jeg FOR mye andre veien. Bør man bare kjøre på å fortelle åpent at man savner en kjæreste, savner noen å våkne opp med etc? Hvordan finner man en balanse her?

Anonymkode: 8cb14...440

Hva med å bare se på menn som om de var en slags mennesker?

Kvinner søker etter visse trekk i en mann. Og det finnes betydelig individuell variasjon, men "stort sett" er det likevel visse sentrale trekk som går igjen på listen over ønskelige egenskaper – som selvtillit, humor, sosioøkonomisk status, god helsetilstand, osv.

Og på samme måte har menn ting de "typisk" ser etter i en kvinne.

Så tenk deg følgende eksperiment: Du ber tilfeldig valgte menn fullføre setningen «Jeg ønsker meg en kvinne som…»

Da finnes det visse svar som nok ikke ville overraske:

«Jeg ønsker meg en kvinne som… er feminin»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… er omsorgsfull»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… liker sex»

Men se for deg at du plutselig fikk høre noe slikt:

«Jeg ønsker meg en kvinne som… kan reparere et sikringsskap»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… har en høy lederstilling»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… jobber hardt»

Hva slags magefølelse ville slike svar gitt deg? Ville du blitt veldig overrasket om denne fyren viste seg å være en tiltaks- og ryggradsløs soseladd som egentlig bare var ute etter en ny mamma?

OK, men da vet du jo svaret på det du spør om selv?

Menn vil ha… det menn vil ha?

Tilbyr du det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vel, hvis du har lyst på kjæreste, må du nesten vise at du har lyst på det, ikke vise som at "jeg klarer meg selv, og trenger ikke deg til noe som helst". 

Hvor interessert er du i å bli sammen med en mann som viser at han ikke har noe behov for deg i livet sitt, at han har det bra som han har det og som ikke trenger deg?

 

Anonymkode: 78127...7b7

Dette!👏🏼

Anonymkode: 0e417...cdc

[Rosakatt]

ClausSaus skrev (3 minutter siden):

Hva med å bare se på menn som om de var en slags mennesker?

Kvinner søker etter visse trekk i en mann. Og det finnes betydelig individuell variasjon, men "stort sett" er det likevel visse sentrale trekk som går igjen på listen over ønskelige egenskaper – som selvtillit, humor, sosioøkonomisk status, god helsetilstand, osv.

Og på samme måte har menn ting de "typisk" ser etter i en kvinne.

Så tenk deg følgende eksperiment: Du ber tilfeldig valgte menn fullføre setningen «Jeg ønsker meg en kvinne som…»

Da finnes det visse svar som nok ikke ville overraske:

«Jeg ønsker meg en kvinne som… er feminin»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… er omsorgsfull»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… liker sex»

Men se for deg at du plutselig fikk høre noe slikt:

«Jeg ønsker meg en kvinne som… kan reparere et sikringsskap»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… har en høy lederstilling»

«Jeg ønsker meg en kvinne som… jobber hardt»

Hva slags magefølelse ville slike svar gitt deg? Ville du blitt veldig overrasket om denne fyren viste seg å være en tiltaks- og ryggradsløs soseladd som egentlig bare var ute etter en ny mamma?

OK, men da vet du jo svaret på det du spør om selv?

Menn vil ha… det menn vil ha?

Tilbyr du det?

Utelukker det at en kvinne kan montere et sikringsskap, har en høy stilling, jobber hardt at hun er omsorgsfull, feminin, eller sexy? 

Kan ikke kvinner også bare får være mennesker med flere sider en en? 

[ClausSaus]

Rosakatt skrev (11 minutter siden):

Utelukker det at en kvinne kan montere et sikringsskap, har en høy stilling, jobber hardt at hun er omsorgsfull, feminin, eller sexy? 

Kan ikke kvinner også bare får være mennesker med flere sider en en? 

Du skjønner ikke forskjellen på hva en mann faktisk ser etter og hva som er "greit nok" men uten å ha verdi som sådanne?

Altså… seriøst?