En tråd for oss som går på Wegovy - uten klikk 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke sagt til noen at jeg bruker wegovy. Har gått ned 3-4 kg siden jeg startet for 2 mnd siden.  Har tenkt tanken at en dag får jeg sikkert kommentarer om at jeg er blitt slankere. Kommer ikke til å si noe om wegovy da heller. I tilfelle jeg raser opp i vekt igjen..

Anonymkode: ca8c0...a6d

Jeg har heller ikke sagt det til noen, men har brukt det siden januar,så begynner å få litt forklaringsproblemer når folk nå spør hvorfor jeg har gått ned.. men er livredd for å gå opp igjen alt,om ikke mer selv om jeg har endret spisemønster..

Anonymkode: 35ace...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har heller ikke sagt det til noen, men har brukt det siden januar,så begynner å få litt forklaringsproblemer når folk nå spør hvorfor jeg har gått ned.. men er livredd for å gå opp igjen alt,om ikke mer selv om jeg har endret spisemønster..

Anonymkode: 35ace...7f5

Har vært langtidssykemeldt å er tilbake til en jobb jeg mistrives i.

Noe familie og venner vet. Så jeg kommer til å spille på det.

Anonymkode: ca8c0...a6d

[Kompis2]

Jeg er visst på ett platå - som de sier. Vekta står og vipper på det samme uten å gå særlig nedover. Da er det bare å fortsette og ikke gi opp. 

Jeg blir ikke overrasket om mange automatisk tenker at en person går på slankemedisin, om den personen plutselig begynner å gå ned i vekt. Nå som disse medisinene stadig er i media og snakkes om. Ikke sikkert noen spør personen direkte, men de har nok sine tanker. 

Jeg syns folk skal la være og bry seg, evt være glade på personens vegne. Men noen er kanskje "sjalu"? Ser i diverse diskusjoner at noen er sure for at "noen" får hjelp mens de selv ikke får fordi de ikke oppfyller kriteriene. 

Har forresten ikke sagt noe til noen jeg heller, og ikke vil jeg si noe. 

Endret 5. juni av Kompis2

[MaggaBente]

Kompis2 skrev (27 minutter siden):

Har forresten ikke sagt noe til noen jeg heller, og ikke vil jeg si noe. 

Nei, har heller ikke sagt noe, men er enig i at ettersom "slankesprøyter" er i vinden så er det nok mange som gjør seg noen tanker. Jeg hadde tenkt å si noe til de nærmeste, men så kjente jeg litt på skam faktisk, at jeg har så lite kontroll på matinntak at jeg må ha hjelp til det medisinsk😕 jeg hadde seriøst tenkt på slankeopr, men var livredd for å bli en av de som knapt kan innta mat pga føkked up opr, så da ble dette et langt bedre alternativ🙏

Jeg begynte å trene 2 mnd før oppstart, så mulig de rundt meg tror effekten er av det. Men de to mnd før jeg begynte med wegovy rikket ikke vekta seg ett gram, men med engang jeg startet med wegovy så begynte ferden jevnt og trutt nedover. Jeg er utrolig glad for hjelpa og får nå lagt grunnlaget for bedre kosthold til jeg en dag går av wegovy. Energinivået er tipptopp og jeg føler meg lettere på tå😊

 

Endret 5. juni av MaggaBente
Tørre å si noe om hvorfor

[MaggaBente]

Kompis2 skrev (1 time siden):

Jeg er visst på ett platå - som de sier. Vekta står og vipper på det samme uten å gå særlig nedover. Da er det bare å fortsette og ikke gi opp. 

Platå er egentlig veldig bra å havne på, for etter hva jeg har skjønt så er det kroppen som normaliserer den vekta du er på🙏

https://magasinet.roede.com/helse-kosthold-ernaering/vektplata-ikke-sa-krise-som-du-tror/110653

Usikker på om Roede er godkjent som kilde, men det som står der virker fornuftig.

Endret 5. juni av MaggaBente
Satt link

[AnonymBruker]

Merker dere noen forskjell på om dere setter sprøyta i magen, lårene eller armene? Fått noe skikkelige blåmerker på magen i det siste så prøvde ene armen. Merket mindre effekt nå men kansje pga at jeg har brukt samme dose så lenge nå. Fastlegen min har sluttet og venter på ny og har kun respet på denne ene dose styrken

Anonymkode: ab01e...7e2

[Kompis2]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Merker dere noen forskjell på om dere setter sprøyta i magen, lårene eller armene? Fått noe skikkelige blåmerker på magen i det siste så prøvde ene armen. Merket mindre effekt nå men kansje pga at jeg har brukt samme dose så lenge nå. Fastlegen min har sluttet og venter på ny og har kun respet på denne ene dose styrken

Anonymkode: ab01e...7e2

Jeg bruker kun magen, og har hatt ett par små blåmerker ja. Nå begynner det å bli mindre magefett å ta tak i, så jeg har lurt på om jeg skal stikke i låret feks. Men om virkningen er best av å stikke i magen, så fortsetter jeg. 

Er nøye på å stikke annen hver uke på høyre og venstre da. Noterer på esken med nålene. 

[Kompis2]

Har aldri hatt eggerap men vil tro det kommer av for mye mat. Mange her har skrevet at de spiser som før, og det kan jeg tro vil gi oppstøt og raping.

Forstår ikke hvordan noen klarer spise som før på denne sprøyten, jeg blir veldig fort mett. 

Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 8. juni av Perelandra

[MrsKickit]

Kompis2 skrev (14 minutter siden):

Jeg bruker kun magen, og har hatt ett par små blåmerker ja. Nå begynner det å bli mindre magefett å ta tak i, så jeg har lurt på om jeg skal stikke i låret feks. Men om virkningen er best av å stikke i magen, så fortsetter jeg. 

Er nøye på å stikke annen hver uke på høyre og venstre da. Noterer på esken med nålene. 

Ja jeg har også byttet på siden på magen. Blåmerket fra 3 uker siden er enda synlig, men det uken etter ble ikke så kraftig så kanskje litt hormonelt og at jeg ga med press selv  Prøver magen igjen jeg nå 

Endret 7. juni av MrsKickit

[AnonymBruker]

Kompis2 skrev (2 timer siden):

Jeg bruker kun magen, og har hatt ett par små blåmerker ja. Nå begynner det å bli mindre magefett å ta tak i, så jeg har lurt på om jeg skal stikke i låret feks. Men om virkningen er best av å stikke i magen, så fortsetter jeg. 

Er nøye på å stikke annen hver uke på høyre og venstre da. Noterer på esken med nålene. 

Jeg gjør som deg. Noterer venstre å høyre for ellers er det i glemmeboken. 

Anonymkode: ca8c0...a6d

[AnonymBruker]

Kompis2 skrev (2 timer siden):

Har aldri hatt eggerap men vil tro det kommer av for mye mat. Mange her har skrevet at de spiser som før, og det kan jeg tro vil gi oppstøt og raping.

Forstår ikke hvordan noen klarer spise som før på denne sprøyten, jeg blir veldig fort mett. 

Ja, jeg har fått beskjed fra legen om å spise mere mat. Dette var før jeg startet på wegovy.  Jeg spiste for lite mengde mat å gikk opp i vekt hele tiden. Var i narkose i 2018 å veide 75 kg. I år før oppstart av wegovy var jeg bikket 94 kg. 19 kg opp på 6 år. Nå går jeg ned ett kilo i uken sånn ca. Foruten når jeg har mensen. Da stiger jeg opp 2 kg i noen dager.

Kanskje derfor jeg ikke har eggrap ennå? Har ikke nok mat for å få det..?

Anonymkode: ca8c0...a6d

[Perelandra]

Tråden er ryddet for diskusjon rundt dosering av medisiner 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Er så trøtt og utmattet etter jeg begynte på Wegovy. Ned 7,5 kg på 11 uker, fornøyd, men er så sjukt trøtt/sliten/gjespete… Flere?

 

(Alle blodprøver fine)

Anonymkode: e6313...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er så trøtt og utmattet etter jeg begynte på Wegovy. Ned 7,5 kg på 11 uker, fornøyd, men er så sjukt trøtt/sliten/gjespete… Flere?

 

(Alle blodprøver fine)

Anonymkode: e6313...c17

Ja,heller "feit og fattet".

Sluttet etter 9mnd og 28 kg. Legen sepponerte sprøyta da jeg rett og slett ble syk. 

Jeg gikk raskt opp i vekt igjen,men er vel slik jeg skal være. God og myk...😇

 

Anonymkode: 1581e...f72

[jentafralandet]

Nå har jeg brukt mye tid i løpet av helga på å tenke om wegovy kunne vært noe for meg. Kort fortalt: slutten av 20-åra, BMI på 31 og har nettopp begynt på jobb igjen etter permisjon. 
 

På grunn av BMI kvalifiserer jeg jo, men jeg føler også at det er så flaut å skulle gå til legen med dette. Jeg vet veldig godt hvordan jeg går ned i vekt, jeg har gått ned 20 kg tidligere med coach og matplan. 
 

Hadde aldri hørt om matstøy før, men det er jo det jeg sliter med. Tenker konstant på mat, hva jeg skal spise, har spist eller burde/ikke burde spise. Utrolig slitsomt! Jeg har avhengighet på begge sider av slekta, så kanskje jeg er preget av det også.  Jeg kjenner på uro hvis jeg ikke har noe godt i hus og snacker mye. 
 

Jeg er helt frisk. Har ingen problemer knyttet til vekta, men jeg trives ikke. Jeg er lei av å snakke meg selv ned og å føle meg tjukk rett og slett. Er det en god nok grunn? Utseende? Uansett så trenger jeg hjelp til å gå ned i vekt og bli der, jeg vet jo ikke om jeg forblir frisk med denne BMI’en i flere år til. 

[Caissa]

1 hour ago, jentafralandet said:

Nå har jeg brukt mye tid i løpet av helga på å tenke om wegovy kunne vært noe for meg. Kort fortalt: slutten av 20-åra, BMI på 31 og har nettopp begynt på jobb igjen etter permisjon. 
 

På grunn av BMI kvalifiserer jeg jo, men jeg føler også at det er så flaut å skulle gå til legen med dette. Jeg vet veldig godt hvordan jeg går ned i vekt, jeg har gått ned 20 kg tidligere med coach og matplan. 
 

Hadde aldri hørt om matstøy før, men det er jo det jeg sliter med. Tenker konstant på mat, hva jeg skal spise, har spist eller burde/ikke burde spise. Utrolig slitsomt! Jeg har avhengighet på begge sider av slekta, så kanskje jeg er preget av det også.  Jeg kjenner på uro hvis jeg ikke har noe godt i hus og snacker mye. 
 

Jeg er helt frisk. Har ingen problemer knyttet til vekta, men jeg trives ikke. Jeg er lei av å snakke meg selv ned og å føle meg tjukk rett og slett. Er det en god nok grunn? Utseende? Uansett så trenger jeg hjelp til å gå ned i vekt og bli der, jeg vet jo ikke om jeg forblir frisk med denne BMI’en i flere år til. 

Hei

Jeg (og helt sikkert mange andre her inne) kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver.

Jeg vet også veldig godt hvordan jeg går ned i vekt.
Og jeg er god på innholdsdeklarasjoner, tilsetningsstoffer, hva jeg bør og ikke bør spise etc.

Alle som er overvektige vet mer om dette enn de fleste normalvektige, det er iallfall er min teori.
Jeg tror også at mange normalvektige har den oppfatning at de kan lære oss hvordan vi kan gå ned i vekt.
Eller at de hjelper oss ved å informere oss om at vi burde gå ned i vekt.

At jeg er høyt utdannet gjør det enda vanskeligere å vagge rundt (tror jeg?).
Og vanskeligere å si høyt at jeg ikke klarer å gå ned i vekt. Og holde meg der.
Ja, for å gå ned i vekt er (forholdsvis) lett. (Fordi det gjelder en kortere periode?)
Men å holde seg der....Det er DET som er det vanskelige.

"Matstøy" er et godt begrep, synes jeg. Jeg hadde heller ikke hørt om det før. Men at det er en realitet kan jeg også skrive under på. Etter over 40 år med slike plager.
Det er som du beskriver det. Og jeg lengter etter å få fred fra tanker på mat. 
(Vel, ikke bare "mat". For meg har det mer dreid seg om usunne saker, spesielt sjokolade. Etter en stor dose sjokolade har jeg følt en indre ro, og at jeg har kunnet slappe av. Men med en stor kostnad da, for etterhvert så kom det plager grunnet overvekten. Men det tok noen år. Jeg hadde heller ingen plager da jeg var på din alder. (Jeg var godt trent i utgangspunktet, etter å ha drevet med konkurranseidrett i mange år, det kan jo ha hjulpet noe?) Plagene begynte vel å komme da jeg var rundt 40.)

Nå har jeg gått på Wegovy siden februar. Jeg tror jeg har opplevd dårligere virkning enn de fleste (vurdert ut ifra det jeg leser her inne + det jeg leser fra undersøkelser som viser vektnedgang ved bruk av ulike slankemedisiner).
Men jeg merker at jeg plages mindre med tanker på mat. Fordi jeg ikke merker så mye sult som tidligere, tror jeg. Kanskje fordi signalene til hjernen er annerledes nå, og at det er de som trigger mat-tankene? Iallfall delvis.

I Felleskatalogen står det: "Wegovy virker på områder (reseptorer) i hjernen som kontrollerer appetitt, får deg til å føle deg mettere og mindre sulten og gjør deg mindre sugen på mat. Dette vil hjelpe deg med å spise mindre mat og redusere kroppsvekten din."

Det var det som var det viktigste for meg før jeg begynte; om det ville påvirke alle tankene på mat/søtsaker som jager rundt i hodet og plager meg hver dag (spesielt utover ettermiddagene og kveldene). 
Da jeg spurte legen min om dette før jeg startet, så sa hun at det var en av tingene andre pasienter hadde rapportert tilbake. Altså at de var mye mindre plaget av tanker på mat.

Selv om jeg ikke har gått ned så mye, så har jeg fått et "lettere liv". Fordi matstøyen er redusert. Og jeg synes at virkningen blir stadig bedre (spesielt de siste 1-2 ukene), så jeg har tro på at kiloene sakte men sikkert vil bli færre også.

Forstår at du synes det er flaut å gå til legen med dette. Men kanskje vil det å snakke om det gjøre det litt lettere for deg også? Det tok mange år før jeg kunne innrømme at jeg hadde "en spiseforstyrrelse", fordi det satt veldig langt inne. Men nå er jeg glad for at jeg turte.

Og heldigvis har legen taushetsplikt. Og har "hørt alt før" 🙂

[jentafralandet]

Caissa skrev (1 time siden):

Hei

Jeg (og helt sikkert mange andre her inne) kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver.

Jeg vet også veldig godt hvordan jeg går ned i vekt.
Og jeg er god på innholdsdeklarasjoner, tilsetningsstoffer, hva jeg bør og ikke bør spise etc.

Alle som er overvektige vet mer om dette enn de fleste normalvektige, det er iallfall er min teori.
Jeg tror også at mange normalvektige har den oppfatning at de kan lære oss hvordan vi kan gå ned i vekt.
Eller at de hjelper oss ved å informere oss om at vi burde gå ned i vekt.

At jeg er høyt utdannet gjør det enda vanskeligere å vagge rundt (tror jeg?).
Og vanskeligere å si høyt at jeg ikke klarer å gå ned i vekt. Og holde meg der.
Ja, for å gå ned i vekt er (forholdsvis) lett. (Fordi det gjelder en kortere periode?)
Men å holde seg der....Det er DET som er det vanskelige.

"Matstøy" er et godt begrep, synes jeg. Jeg hadde heller ikke hørt om det før. Men at det er en realitet kan jeg også skrive under på. Etter over 40 år med slike plager.
Det er som du beskriver det. Og jeg lengter etter å få fred fra tanker på mat. 
(Vel, ikke bare "mat". For meg har det mer dreid seg om usunne saker, spesielt sjokolade. Etter en stor dose sjokolade har jeg følt en indre ro, og at jeg har kunnet slappe av. Men med en stor kostnad da, for etterhvert så kom det plager grunnet overvekten. Men det tok noen år. Jeg hadde heller ingen plager da jeg var på din alder. (Jeg var godt trent i utgangspunktet, etter å ha drevet med konkurranseidrett i mange år, det kan jo ha hjulpet noe?) Plagene begynte vel å komme da jeg var rundt 40.)

Nå har jeg gått på Wegovy siden februar. Jeg tror jeg har opplevd dårligere virkning enn de fleste (vurdert ut ifra det jeg leser her inne + det jeg leser fra undersøkelser som viser vektnedgang ved bruk av ulike slankemedisiner).
Men jeg merker at jeg plages mindre med tanker på mat. Fordi jeg ikke merker så mye sult som tidligere, tror jeg. Kanskje fordi signalene til hjernen er annerledes nå, og at det er de som trigger mat-tankene? Iallfall delvis.

I Felleskatalogen står det: "Wegovy virker på områder (reseptorer) i hjernen som kontrollerer appetitt, får deg til å føle deg mettere og mindre sulten og gjør deg mindre sugen på mat. Dette vil hjelpe deg med å spise mindre mat og redusere kroppsvekten din."

Det var det som var det viktigste for meg før jeg begynte; om det ville påvirke alle tankene på mat/søtsaker som jager rundt i hodet og plager meg hver dag (spesielt utover ettermiddagene og kveldene). 
Da jeg spurte legen min om dette før jeg startet, så sa hun at det var en av tingene andre pasienter hadde rapportert tilbake. Altså at de var mye mindre plaget av tanker på mat.

Selv om jeg ikke har gått ned så mye, så har jeg fått et "lettere liv". Fordi matstøyen er redusert. Og jeg synes at virkningen blir stadig bedre (spesielt de siste 1-2 ukene), så jeg har tro på at kiloene sakte men sikkert vil bli færre også.

Forstår at du synes det er flaut å gå til legen med dette. Men kanskje vil det å snakke om det gjøre det litt lettere for deg også? Det tok mange år før jeg kunne innrømme at jeg hadde "en spiseforstyrrelse", fordi det satt veldig langt inne. Men nå er jeg glad for at jeg turte.

Og heldigvis har legen taushetsplikt. Og har "hørt alt før" 🙂

Takk for et kjempe godt svar! 
Jeg tenker også at plagene sikkert kommer etterhvert, det er skremmende såklart og hvis jeg kan være litt forut så heller det. Det hadde vært veldig deilig å hele tiden slippe å tenke på den maten. Selv om det funket å gå ned i vekt med kalorikontroll så gjorde det ingenting med tankekjøret. Jeg sultet meg aldri og hadde en fornuftig coach så jeg spiste meg mett, men det krevde planlegging i form av å vite hva jeg skulle spise alltid. Jeg skulle ønske jeg kunne dra i bursdag og spise ett kakestykke uten at det var verdens lengste dialog i mitt eget hode for å finne en god grunn til å ta to-tre stykker til. Det er slitsomt å være så bunnløs og utilfreds (før man er så mett at det er ubehagelig). 
 

Det skal sies at jeg spiste meg veldig mett selv på under vektreduksjonen sist, jeg spiste hinsides mengder grønnsaker til hvert måltid for å få mye volum på lite kalorier. Så det er jo åpenbart at mengder er et problem for meg. 
 

Første steg er nok uansett en tur til legen og forklare situasjonen høres det ut som. Det er ikke en must å få tilbud om wegovy, jeg vil bare ha et mer avslappa forhold til mat

[Caissa]

9 hours ago, jentafralandet said:

Takk for et kjempe godt svar! 
Jeg tenker også at plagene sikkert kommer etterhvert, det er skremmende såklart og hvis jeg kan være litt forut så heller det. Det hadde vært veldig deilig å hele tiden slippe å tenke på den maten. Selv om det funket å gå ned i vekt med kalorikontroll så gjorde det ingenting med tankekjøret. Jeg sultet meg aldri og hadde en fornuftig coach så jeg spiste meg mett, men det krevde planlegging i form av å vite hva jeg skulle spise alltid. Jeg skulle ønske jeg kunne dra i bursdag og spise ett kakestykke uten at det var verdens lengste dialog i mitt eget hode for å finne en god grunn til å ta to-tre stykker til. Det er slitsomt å være så bunnløs og utilfreds (før man er så mett at det er ubehagelig). 
 

Det skal sies at jeg spiste meg veldig mett selv på under vektreduksjonen sist, jeg spiste hinsides mengder grønnsaker til hvert måltid for å få mye volum på lite kalorier. Så det er jo åpenbart at mengder er et problem for meg. 
 

Første steg er nok uansett en tur til legen og forklare situasjonen høres det ut som. Det er ikke en must å få tilbud om wegovy, jeg vil bare ha et mer avslappa forhold til mat

Hei, og takk! ❤️

Å gå ned i vekt med kalorikontroll, eller å fylle magen med grønnsaker, det funker. Helt til det ikke funker lenger, fordi vi ikke kan klare å leve resten av livet på den måten. 
Og som du sier så innebærer det at man tenker på mat og kalorier, kanskje enda mer enn "vanlig". Og det er jo det man så gjerne skulle bli befridd fra!
- Å kunne tenke "fritt" på alt annet i livet, ikke være fokusert eller overfokusert på det som direkte eller indirekte har med mat å gjøre, store deler av den våkne tiden. (Inkludert følelsen av skam, mislykkethet, unngå ting eller grue seg for ting pga. overvekten osv. osv.)
- Å kunne stoppe før man er så sprengt i magen at det smerter. (Men enda klare å presse inn litt til. (Sjokolade i mitt tilfelle.))
Fordi det er det som gir ro i hodet (for meg iallfall).
- Å kunne gå i bursdag uten å være fokusert på det (søte) som serveres.

Jeg har måttet innse at jeg ikke klarer å gjøre noe med dette på egen hånd. Jeg kan klare det en stund, og får tro på at "denne gangen!" ... men så faller det hele sammen. Uten at jeg helt vet hva som skjedde, sett i ettertid.

Det er mye jeg ikke liker med Wegovy. Spesielt økningen av insulin i kroppen.
Men nå ser jeg medisinsk hjelp som det eneste realistiske for meg, hvis jeg skal kunne få oppleve en lettere kropp. Og dermed et lettere liv.

 

Endret 9. juni av Caissa

[jentafralandet]

Caissa skrev (12 timer siden):

Hei, og takk! ❤️

Å gå ned i vekt med kalorikontroll, eller å fylle magen med grønnsaker, det funker. Helt til det ikke funker lenger, fordi vi ikke kan klare å leve resten av livet på den måten. 
Og som du sier så innebærer det at man tenker på mat og kalorier, kanskje enda mer enn "vanlig". Og det er jo det man så gjerne skulle bli befridd fra!
- Å kunne tenke "fritt" på alt annet i livet, ikke være fokusert eller overfokusert på det som direkte eller indirekte har med mat å gjøre, store deler av den våkne tiden. (Inkludert følelsen av skam, mislykkethet, unngå ting eller grue seg for ting pga. overvekten osv. osv.)
- Å kunne stoppe før man er så sprengt i magen at det smerter. (Men enda klare å presse inn litt til. (Sjokolade i mitt tilfelle.))
Fordi det er det som gir ro i hodet (for meg iallfall).
- Å kunne gå i bursdag uten å være fokusert på det (søte) som serveres.

Jeg har måttet innse at jeg ikke klarer å gjøre noe med dette på egen hånd. Jeg kan klare det en stund, og får tro på at "denne gangen!" ... men så faller det hele sammen. Uten at jeg helt vet hva som skjedde, sett i ettertid.

Det er mye jeg ikke liker med Wegovy. Spesielt økningen av insulin i kroppen.
Men nå ser jeg medisinsk hjelp som det eneste realistiske for meg, hvis jeg skal kunne få oppleve en lettere kropp. Og dermed et lettere liv.

 

Helt sant det du skriver, kjenner meg igjen i alt av det. Så frustrerende at man ikke bare han ha et normalt forhold til mat helt av seg selv… Man kan jo begynne å lure på hvor mange det er som har slike tanker, men som på et eller annet vis klarer å kontrollere det bedre enn andre. 
 

Det blir jo en veiing for og imot; bivirkninger av medisin kontra «bivirkninger» av overvekt/fedme et helt liv. Jeg har hvertfall bestilt legetime så får vi ta det derfra! Det økonomiske er jo også en faktor, men det er kanskje en liten pris å betale nå mot å være syk/plaget om 10-20 år 

[AnonymBruker]

Caissa skrev (14 timer siden):

Det er mye jeg ikke liker med Wegovy. Spesielt økningen av insulin i kroppen.

Hva menes med det? 

Anonymkode: 06486...16a