omsorgsforeldre, samværsforeldre og lovverk

[Far til 2]

hallo........................

Jeg ser at du er her.......

←

Du er så utålmodig.

Husk at jeg skriver lange innlegg

[Gjest Gjesta]

Det der var da ikke noe løsning på problemet.

Bare nytt oppgulp av samme sorten. Hva med å fokusere på en praktisk løsning?

[Gjest Sexy Sadie]

Fordi barna ofte ønsker det selv.

←

Og det er jo ganske tragiskt.

[Gjest Gjesta]

Joda, det kan du si. Ikke desto mindre er det tilfellet.

[Far til 2]

Selv om jeg vanligvis har lange innlegg skriver jeg ikke alt sammen om og om igjen (selv om noen påstår at jeg gjør det ).

Bl.a. har jeg tidligere sagt at den som flytter bør betale reiseutgiftene for barnet, gjerne gjennom barnebidraget som tillegg/fradrag. På den måten blir foreldrene presset til å ivareta barnets behov fremfor personlige ønsker i større grad enn i dag.

Om felles omsorg hadde vært utgangspunkt ville langt flere foreldre innsett at barn har et ønske og behov for samvær med begge foreldrene. Dette vil medføre at langt flere fedre også innser hva som burde vært forventet, og at de ikke bare kan kikke bort på naboen og gjøre seg opp en personlig mening om hvorfor naboen ikke stiller opp. For med felles omsorg vil også langt flere naboer være tilstede for barn i en vanskelig tid. Ingen omsorgsform øker like kraftig %-vis som felles omsorg. Dette er med på å gi foreldre et helt nytt perspektiv mht hva som forventes etter et samlivsbrudd. Men vi kan likevel ikke overlate en så viktig avgjørelse bare til den ene forelderen slik loven i dag oppfordrer til. Derfor må det en lovendring som presser begge foreldregruppene til å fokusere på barnets behov.

[Gjest Gjest]

Bl.a. har jeg tidligere sagt at den som flytter bør betale reiseutgiftene for barnet, gjerne gjennom barnebidraget som tillegg/fradrag. På den måten blir foreldrene presset til å ivareta barnets behov fremfor personlige ønsker i større grad enn i dag.

←

Hvem skal betale hvis samværsforelder flytter langt langt borte?

Og som tidligere nevnt, felles omsorg og 50/50 fungerer bare der hvor foreldrene er helt forlikte. Snedig hvordan du overser at fagfolk sier det.

[Gjest Sexy Sadie]

Hvem skal betale hvis samværsforelder flytter langt langt borte?

Og som tidligere nevnt, felles omsorg og 50/50 fungerer bare der hvor foreldrene er helt forlikte. Snedig hvordan du overser at fagfolk sier det.

←

Det her var det jeg som skrev.

[Far til 2]

Hvem skal betale hvis samværsforelder flytter langt langt borte?

Og som tidligere nevnt, felles omsorg og 50/50 fungerer bare der hvor foreldrene er helt forlikte. Snedig hvordan du overser at fagfolk sier det.

←

Samværsforelder skal betale om samværsforelder flytter. Det sier jeg implesitt når jeg ønsker at denne kostnaden kommer som et tillegg/fradrag i barnebidraget.

Et av problemene er jo at det er samvær/omsorgsfordelingen som er basis for konflikt. Noen er inneforstått med dette og velger derfor felles omsorg. Andre gjør det fordi de ser barna har glede av det. Men du kan ikke frata barna en slik mulighet fordi èn av foreldrene ønsker det av personlige grunne. Det er ikke å sette barnet i fokus.

Og om vi skal snakke om såkalte "fagfolk" i disse tider er det mye som tyder på at de kommer med sine uttalelser av andre årsaker enn det rent faglige. Vi har hatt noen forskere som har stått i medienes søkelys de siste ukene pga noen rapporter som er lagt frem i medisinske journaler. Det har de siste dagene vært debatert fagfolks avgjørelser, bl.a. på bakgrunn av en mengde vitnespyrd som pressen har referert til og som beviser at såkalte "fagfolk" har gjort feilvurderinger tidligere. Vi hadde et par psykologer som var i medienes søkelys pga noen "sykemeldinger" for noen uker siden (en av de samme psykologene skal også ha forsøkt å påvirke eget lovbrudd ved å få en pasient til å komme med feilinformasjon), i Sverige var det en norsk "forsker" som for et par månder siden ble gransket mht det noen beskriver som "tvilsom forskning".

Det er ikke helt uten grunn at jeg begynner å bli tvilsom til en del såkalte "fagfolk".

Om vi ser på %-vis andel forskere/høyt utdannede fagfolk som har vært i pressens søkelys iløpet av de 5-6 siste måndene er det mye som tyder på at disse er like dødlige som alle oss andre. Kansje det er grunn til å skyve bort den nesegruse respekten som beviselig er feil i en del tilfeller.

Endret 23. januar 2006 av Far til 2

[Gjest Sexy Sadie]

Nå må du ikke sette alle forskere i samme bås som kreftforskeren som er i media for tiden.

[Far til 2]

Nå må du ikke sette alle forskere i samme bås som kreftforskeren som er i media for tiden.

←

Neida. Jeg referer bare til de eksemplene som har vært beskrevet i media de siste 3-4 månedene og sier at jeg er litt skeptisk til enkelte forskere som synes å ha en forutinntatt mening om hva som er bra/dårlig.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at det gjentatte ganger blir skrevet at samværsforeldre er uønsket av myndighetene....Ikke at jeg kan fatte hviken grunn myndighetene skulle ha til dette. At det er tillært kan godt være det.

Hva med om dere menn som står på barrikadene (som dere sier) begynner å ta likeverdig ansvar for barna deres FØR skilsmissen/bruddet er et faktum? Det er nemlig ikke nok å være med poden på fotball banen, skifte en bleie i ny og ne osv. Jeg er rimelig sikker på at det er kvinner som tar hovedansvaert for det i fleste familier. Ikke så veldig merkelig at vi er innstilt på å forsette med det etter et brudd.

Og ikke klag på at dere ikke slipper til osv. Kan godt være det, men da får dere jo for f...kreve å slippe til da, kan ikke tro dette skal være så vanskelig i de fleste hjem. Ihvertfall ikke så lenge man fremdeles bor sammen.

Dette er eneste veien å gå for likeverdige foreldre, man blir nemlig ikke likeverdig ved et brudd. Det må man ha bygget opp på forhånd, med eller uten denne myndighetens hjelp!

[Far til 2]

Jeg ser at det gjentatte ganger blir skrevet at samværsforeldre er uønsket av myndighetene....Ikke at jeg kan fatte hviken grunn myndighetene skulle ha til dette. At det er tillært kan godt være det.

Hva med om dere menn som står på barrikadene (som dere sier) begynner å ta likeverdig ansvar for barna deres FØR skilsmissen/bruddet er et faktum? Det er nemlig ikke nok å være med poden på fotball banen, skifte en bleie i ny og ne osv.

...

...

←

I vår kommune var vi så heldig å ha "pappakurs". et tilbud til alle nybakte fedre. Vi møtte opp en gang pr uke med barn i bærebag, bleier, mat, etc og fikk informasjon om hvordan vi måtte TA ansvar og ikke bry oss om kommentarer som feil jakke, feil bukse, for lite kær, for mye klær, feil mat, for lite mat, etc, etc.

Nå har det gått en del år siden dette og jeg har truffet igjen flesteparten av de jeg var på "pappakurs" med.

INGEN har aleneomsorg men 1 ca 10% har felles omsorg. Resten er samværspappaer som TOK ansvar før samlivsbruddet, men som i ettertid er blitt fratatt dette igjen.

Jeg vil påstå at dette med å ta ansvar før et samlivsbrudd er en myte som ikke bedrer situasjonen for barna etter et samlivsbrudd (kun basert på overnevnte erfaring). Og jeg har hørt utrolig mye skryt fra mødrene som skryter av fedrene og hvor flinke de er til å stille opp. Etter bruddet kommer det imidlertid frem en helt annen beskrivelse.

Og mange av oss har vært med i debattene hvor fedre har "krevd" større andel av fødselspermisjonen. Dette ønsker imidlertid en del kvinner ikke å gi fra seg. Da er det duket for nok en konflikt, alternativt at far slikker sine sår og går tilbake til arbeidet.

Fedre bør naturligvis ha mer ansvar før bruddet. Men å antyde at vi ikke følger opp et slikt ansvar er likevel for enkelt. Vi er opplært til at mødre skal ha omsorgen, uavhengig av fedrenes egenskaper som omsorgsforeldre. Derfor må det en lovendring til for å bedre situasjonen.

[Gjest Gjest]

.

Fedre bør naturligvis ha mer ansvar før bruddet. Men å antyde at vi ikke følger opp et slikt ansvar er likevel for enkelt. Vi er opplært til at mødre skal ha omsorgen, uavhengig av fedrenes egenskaper som omsorgsforeldre. Derfor må det en lovendring til for å bedre situasjonen.

←

Er enig i at far bør ha mer av permisjonen, men nå er det vel slik at dette kan velges fritt av de enkelte? Å skylde på at mor ikke går med på det, er for enkelt mener jeg. Det er jo ikke mor alene som bestemmer i en familie? Tror heller at fedre ofte gir opp for "husfredens skyld" og da er det faktisk hans egen feil spør du meg. man må da kunne stille krav her som andre steder. Men jeg mener absolutt mor må den største delen av permisjonen om hun ammer.

Du må slutte å skylde på at dere er opplært til ikke å ha omsorgen. Kun dere selv som kan gjøre noe med det. Tror det må en holdningsendring til, og da først og fremst hos far!

[Far til 2]

...

...

Du må slutte å skylde på at dere er opplært til ikke å ha omsorgen. Kun dere selv som kan gjøre noe med det. Tror det må en holdningsendring til, og da først og fremst hos far!

←

Jeg viser til konkrete eksempler hvor menn, på tross av at de tok ansvar i småbarnstiden, idag er fratatt enhver mulighet til å ivareta barnets behov for omsorg. jeg vet ikke hvor stort tallmatriale jeg må ha for å komme frem til et "representativt utvalg", men i min lille verden med menn som beviselig tok ansvar har altså dette vist seg å ikke hjelpe mht barn-samvær/omsorg.

Det er klart jeg kan skylde på mor for dette, men velger altså å skylde på systemet som ikke ønsker fedre i en omsorgsrolle. Og systemet er definert av politikerene i samarbeid med såkalte "fagfolk".

Da forslaget om å forbeholde ca 3 mnd av fødselspermisjonen til far, ble det skikkelig ramaskrik ettersom dette ble sett på som en gode som var forbeholdt mor. Fra tidligere vet vi at det finnes kvinner som mener at omsorgen bør forbeholdes mor. Og vi vet at det finnes organisasjoner som arbeider hardt for å frata barn mulighet til omsorg fra begge foreldrene basert på vikarierende argumentasjon.

Jeg er derfor uenig i at far skal ha skylden for denne svakheten i systemet også. Det er ingen tvil om at en del fedre kunne gjort mer før bruddet oppstod. Men min erfaring er altså at det ikke vil bedret situasjonen. Personlig tror jeg over 50% av foreldrene er for felles omsorg som utgangspunkt. Og jeg er overbevist om at de fleste barn også ønsker dette. Ikke minst fordi det opprettholder dagens valgmulighet til samvær/omsorg SAMTIDIG som det gir nye muligheter. hvorfor skal vi da unngå det. ?