Tror samboer er psykopat

[AnonymBruker]

Han var ikke sånn da vi møttes. Nå har vi en to åring. Hele sommeren ble vi enig om at han skulle jobbe med et prosjekt og jeg skulle være alene med to åringen. Jeg er lærer og dro til min familie. Men sa at 14 august begynner jeg på jobb og da må jeg også tas hensyn til. Barnet ble raskt syk etter bhg start og han kunne ikke ta en sykt barn dag etter tre måneder med uforstyrret jobbing. Ringte sin mamma, hun kom, greit nok. Så ble jeg kjempesyk, og fikk beskjed om at skulle jeg bli hjemme fikk jeg ta meg av det syke barnet også. Noe jeg var for syk til. Dro på jobb med 39 i feber, det var mindre belastende enn å ta meg av sykt barn. Helte innpå Paracet og hostet meg gjennom dagen. Moren hans dro med en gang jeg kom hjem. Ingen hensyn. Hørte jeg var syk, bare stakk. Samboer jobbet hele kvelden, prosjektet kom først.  Så ble barnet frisk og jeg ble alene med han hver kveld etter jobb. Syk og dårlig. Men tenkte snart går det over, men fikk skyhøy feber på ettermiddagen hver dag denne uken. Samboer kom hjem, ville ikke ordne matpakke, rydde, satte seg bare rett på pc. I dag kom knekken, de på jobb beordret meg hjem. Sa nå hadde jeg vært syk i to uker, nå var ungen i bhg, nå fikk jeg dra hjem og sove. Kom hjem i 12 tiden og sov 2,5 time før samboer ringte og sa at siden jeg var hjemme måtte jeg hente ungen. For han hadde ikke lyst til å dra i bhg i dag. Hentet han i 15 tiden og da vi kom hjem ble jeg vanvittig dårlig. Ringte da samboer som skjelte meg ut. Sa dette var min skyld. Jeg burde sykemeldt meg for lenge siden og jeg var en idiot. Jeg ringte da mine foreldre som bor 5 timer unna, fortvilet, og spurte om de kunne komme. De har kommet to ganger i sommer for å avlaste litt siden samboer jobbet døgnet rundt, og jeg bodde hos dem en måned. Min far ble provosert og ringte min samboer og spurte om han hadde tenkt å dra hjem, for jeg var syk. Da klikket han, ringte meg og sa nå kan jeg flytte ut. Og kom hjem, men har psyket meg ned hele kvelden, med at jeg må se etter leilighet. Og min far skulle ikke ringe han sånn. Det hadde han ingen rett til. 
 

jeg dro ut, fortvilet og endte opp på legevakten og knakk sammen.  Fikk påvist høy crp, høy puls, skyhøyt blodtrykk og ble sykemeldt en uke for det var det lengste de kunne sykemelde der. De mente jeg absolutt ikke burde være alene om barnet så dårlig som jeg var og fikk full gehør for at det at jeg ringte var riktig. 
 

i morgen kommer min søster og familie til byen. Og han har nå initiert samlivsbrudd. Pga jeg ville ha hjelp i dag. Han har knust hele min verden og jeg føler han er OND. Min kollega på jobb tok på seg alle mine timer i dag så jeg kunne dra hjem, smilte varmt mot meg og ba meg bli frisk. Og dette er hva jeg får fra samboer. Hva gjør jeg? Jeg er redd for at han skal være alene med barnet mitt ved brudd. Han virker syk. Alle ser jeg er syk, jeg hoster non stop. 
men han har prosjektet sitt og er i sluttfasen. Og hvorfor gjør jeg dette nå spør han. Som om jeg valgte å bli syk. Uansett hva jeg sier, hva noen sier er jeg visst gal. Min far ble skjelt ut av han. 
Jeg er helt ute av meg. Hva skal jeg gjøre? Stakkars mitt kjære barn. Jeg er den som har vært der hele tiden. Jeg er så fortvilet. Kan si at min samboer har holdt på sånn over tid. Han uttalte at han håper jeg ikke blir frisk… 

Anonymkode: 53709...c0d

[AnonymBruker]

Hadde dratt og aldri sett meg tilbake 

Anonymkode: 9d099...385

[AnonymBruker]

Ta med deg barnet ditt og flytt. Langt nok vekk til at han ikke kan ha daglig omsorg. Jeg er stort sett alltid av den oppfatning at et barn skal ha to foreldre, men denne mannen høres ikke ut som om han har omsorgsevne. 

Anonymkode: 6ac27...192

[AnonymBruker]

Kan ikke foreldrene dine passe på barnet til du blir frisk igjen ? Ta med barnet hos foreldrene dine så har du også barnet i nærheten 😊

Anonymkode: 744ea...c35

[HerKommerMummi]

Ta med deg barnet ditt og dra! Og skaff deg en utrolig bra advokat!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hadde dratt og aldri sett meg tilbake 

Anonymkode: 9d099...385

Men hvordan får jeg full omsorg for sønnen min? Jeg er der kun pga han. Alle så jo i dag at han ble sint fordi jeg spurte om hjelp. Og velger samlivsbrudd som straff for at jeg forstyrret prosjektet.  Jeg har vitner. De har sett at han ikke var tilstede hele sommeren. Han tar aldri sykt barn dager, moren hans må. Denne gangen ble hun også smittet og er skikkelig syk. Min far er gammel og sliter med artrose, han føler han og min mor har gjort nok nå. Stilte opp i hans plass hele sommeren. Han klarte ikke la være å ringe. Fikk nok. Det tålte ikke min samboer. 

Anonymkode: 53709...c0d

[AnonymBruker]

Synes du bør være for god til å si at han er psykopat, selv om hans oppførsel ikke er grei i det hele tatt. Han er både egoistisk og drittsekk, som bare tenker på seg selv. Og noen foreldre er dessverre slik.

Anonymkode: 4d037...35d

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal flytte tilbake til dine foreldre.

Din samboer viser akkurat null omsorg for eget barn og stiller uansett ikke opp for barnet. Dermed kan det forsvares at du flytter langt unna - fordi han heller ikke tar hensyn til eget barn når det er sykt, og du trenger avlastning når du blir alene med barnet.

Ring Krisesenteret i morgen og be om råd fra dem også!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 710ca...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Synes du bør være for god til å si at han er psykopat, selv om hans oppførsel ikke er grei i det hele tatt. Han er både egoistisk og drittsekk, som bare tenker på seg selv. Og noen foreldre er dessverre slik.

Anonymkode: 4d037...35d

Men fyren eier jo ikke empati. Hvis han ringte meg og sa han var for dårlig til å ta seg av barnet hadde jo jeg stilt opp. Mest for barnet. Og i mitt hode er sykdom noe ingen kan noe for, det kommer helt uventet og ofte med dårlig timing. Jeg følte jeg blacket ut og var rett og slett redd. Redd jeg skulle besvime. Så ringer jeg og får bare kjeft, som gjør det hele ulevelig. Uutholdelig. 

Anonymkode: 53709...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men hvordan får jeg full omsorg for sønnen min? Jeg er der kun pga han. Alle så jo i dag at han ble sint fordi jeg spurte om hjelp. Og velger samlivsbrudd som straff for at jeg forstyrret prosjektet.  Jeg har vitner. De har sett at han ikke var tilstede hele sommeren. Han tar aldri sykt barn dager, moren hans må. Denne gangen ble hun også smittet og er skikkelig syk. Min far er gammel og sliter med artrose, han føler han og min mor har gjort nok nå. Stilte opp i hans plass hele sommeren. Han klarte ikke la være å ringe. Fikk nok. Det tålte ikke min samboer. 

Anonymkode: 53709...c0d

Det kommer til å bli en lang prosess å få orden på alt. Men det er viktig at du og ungen kommer dere unna nå. Håper du har penger. Du må få deg en bra advokat!

Anonymkode: 79f16...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du skal flytte tilbake til dine foreldre.

Din samboer viser akkurat null omsorg for eget barn og stiller uansett ikke opp for barnet. Dermed kan det forsvares at du flytter langt unna - fordi han heller ikke tar hensyn til eget barn når det er sykt, og du trenger avlastning når du blir alene med barnet.

Ring Krisesenteret i morgen og be om råd fra dem også!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 710ca...d07

Han har sagt han skal ødelegge meg hvis jeg tar fra han barnet. Jeg tror han tørner, og kanskje blir farlig. Jeg foreslo en ordning hvor vi levde her og delte på ansvaret og ellers hadde ingenting med hverandre å gjøre. Det hadde fungert hvis han tok noe ansvar, men han gjør det bare når det passer han. Jeg er aldri ute mer, kan ikke avtale noe med venninner eller familie, han er helt uforutsigbar på det å ta barnet. Har gitt opp. Ei på jobben reagerer, spør hvorfor det er sånn og at snart henter hun meg. Ei annen venninne sendte en talemelding etter at jeg ikke hadde svart på måneder og sa nå var hun alvorlig bekymret, hva var det som skjedde med meg egentlig. Hadde hun sagt noe galt. Måtte gi lyd nå og ta en kaffe, ellers måtte det jo være noe alvorlig galt. 

Anonymkode: 53709...c0d

[Bergknapp]

Støtter rådet om å flytte ut og få deg advokat. Det blir tøft, men du kommer nok ikke til å angre. Selv om mannen skulle være stressa og sliten pga prosjektinnspurt, har han gått langt over streken.

Gode tanker til deg!

[AnonymBruker]

Var sammen med en slik som alltid hadde sine prosjekt som kom foran alt. Han ba meg jobbe mindre pga jeg "ikke taklet" 100% stilling og barn og husarbeid på ettermiddagene i følge han. Lite og ingen hjelp fra han. Jeg jobbet redusert i mange år grunnet dette, og fikk da igjen høre at jeg tjente for dårlig.. Det ble aldri bra uansett hva jeg endret på hos meg.

Hvis du vil ta vare på deg selv så drar du! Jeg er sikker på at det finnes gode sider med han, og kanskje får han opp øynene sine for hvor idiot han har vært som har mista familien sin. Kanskje ikke. Du trenger fred, og selv om det er tungt å være alene med et lite barn, så er det langt fra så tungt som å bo sammen med en som kun tenker på egen vinning og driter i deg.

 

Anonymkode: bce24...bd4

[AnonymBruker]

Faren din var lur som ringte.

Bruk nå denne øyeåpneren til å dra.

Anonymkode: 02f6c...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Var sammen med en slik som alltid hadde sine prosjekt som kom foran alt. Han ba meg jobbe mindre pga jeg "ikke taklet" 100% stilling og barn og husarbeid på ettermiddagene i følge han. Lite og ingen hjelp fra han. Jeg jobbet redusert i mange år grunnet dette, og fikk da igjen høre at jeg tjente for dårlig.. Det ble aldri bra uansett hva jeg endret på hos meg.

Hvis du vil ta vare på deg selv så drar du! Jeg er sikker på at det finnes gode sider med han, og kanskje får han opp øynene sine for hvor idiot han har vært som har mista familien sin. Kanskje ikke. Du trenger fred, og selv om det er tungt å være alene med et lite barn, så er det langt fra så tungt som å bo sammen med en som kun tenker på egen vinning og driter i deg.

 

Anonymkode: bce24...bd4

Hadde jeg bare kunnet få barnet 100% hadde jeg dratt på dagen. Da hadde min mor kommet inn rett som det var og hjulpet. Jeg sliter med tanken på at barnet mitt kanskje bare vil bo halve tiden hos meg. Det er uutholdelig og jeg klarer det ikke. 

Anonymkode: 53709...c0d

[AnonymBruker]

Det blir ikke dømt 50/50 for en toåring.

Ring krisesenteret i morgen for råd. Vurder muligheten for å flytte til foreldrene dine. Da blir det ikke 50/50 senere heller.

Anonymkode: b042f...9f2

[AnonymBruker]

Ta med barnet å flytt uten hans samtykke. Du kobler inn barnevernet siden hans omsorgsevner er mangelvare. Tipper dette alene kan være nok til at du får omsorgen alene. Skaff deg advokatforsikring! Dersom du ser at du må gå til sak om 8 mnd., så er du godt oppdekt. Det er 6 mnd. Karantenetid på denne, tryggheten om at du har den hvis behovet melder seg, er gull!! 

50-50 anbefales ikke på et så lite barn uansett. Dessuten tviler jeg på at han egentlig ønsker å ha det ansvaret.

Kontakt krisesenter. Dette er alvorlig psykisk vold/mishandling.

Anonymkode: 09d7c...8da

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg flyttet på krisesenter. Bedre føre var. 

Anonymkode: 22b1d...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Han har sagt han skal ødelegge meg hvis jeg tar fra han barnet. Jeg tror han tørner, og kanskje blir farlig. Jeg foreslo en ordning hvor vi levde her og delte på ansvaret og ellers hadde ingenting med hverandre å gjøre. Det hadde fungert hvis han tok noe ansvar, men han gjør det bare når det passer han. Jeg er aldri ute mer, kan ikke avtale noe med venninner eller familie, han er helt uforutsigbar på det å ta barnet. Har gitt opp. Ei på jobben reagerer, spør hvorfor det er sånn og at snart henter hun meg. Ei annen venninne sendte en talemelding etter at jeg ikke hadde svart på måneder og sa nå var hun alvorlig bekymret, hva var det som skjedde med meg egentlig. Hadde hun sagt noe galt. Måtte gi lyd nå og ta en kaffe, ellers måtte det jo være noe alvorlig galt. 

Anonymkode: 53709...c0d

Jeg synes du skal gjøre to ting i morgen tidlig - ring Krisesenteret og si at du trenger beskyttelse NÅ.

Når du og barnet er kommet dit ber du dem om å bli med deg til politistasjonen.

Han driver alvorlig psykisk vold og han kommer med alvorlige trusler mot deg for å kontrollere deg. Og du har grunn til å tro at han kan klikke og bli farlig når du har gått fra ham.

Forstår det er skremmende, men å bli boende nær ham er starten på et mareritt for deg og barnet ditt, det kan du IKKE gjøre!

Så i morgen tidlig - Krisesenter og politi. Ev. kan du bare ta med barnet til nærmeste politistasjon og de vil hjelpe deg til Krisesenteret etterpå. Ikke tenk på tingene dine, de kan politi hjelpe deg med å få ut etterpå.

Nå må du handle! I morgen tidlig!

Anonymkode: 710ca...d07

[AnonymBruker]

Ta opp alle stygge samtaler både via telefon og når han snakker til deg. I skjul.

Slik får du 100% omsorgsrett.

Anonymkode: 42070...06b