Menn og samlivsbrudd

[Btw]

15 minutter siden, Trolltunge said:

Tror mange menn lener seg på slikt ja, og ja det kan virke som menn er noe mer lojale anlagt angående at de har valgt sin kvinne, og står ved henne. Problemet er når det ikke er noe fint og edelt, men en sovepute i forhold til å ivareta forholdet godt. 

Man lover nemlig ikke å stå i ekteskapet i gode og vonde dager, man lover hverandre å elske og ære hverandre i gode og onde dager, og det krever ikke kun å bli med noen, men å handle med kjærlighet og respekt for hva den andre er, føler, trenger og står i.

Man har allerede brutt det løftet om man ikke behandler sin partner med omtanke, omsorg, respekt og vilje til å løse utfordringene som oppstår i forholdet. Da er løftet brutt av deg, allerede, når hun isåfall går på grunn av at du ikke har elsket og æret. Kun å ikke gjøre det ene er å bryte det løftet, så er man ikke omtenksomhet og respektfull, men ignorerer sin partners inderlige behov for kommunikasjon, endringer, kompromisser og støtte, da har man selv brutt løftet. Før hun gikk. 

❤️

Tror det er veldig mange som går inn i ekteskapet uten å vite hva det innebærer. Det er konstant mye arbeid som gir utrolig mye tilbake hvis begge er dedikerte. 

[Antiviruset]

Trolltunge skrev (14 minutter siden):

Tror mange menn lener seg på slikt ja, og ja det kan virke som menn er noe mer lojale anlagt angående at de har valgt sin kvinne, og står ved henne. Problemet er når det ikke er noe fint og edelt, men en sovepute i forhold til å ivareta forholdet godt. 

Man lover nemlig ikke å stå i ekteskapet i gode og vonde dager, man lover hverandre å elske og ære hverandre i gode og onde dager, og det krever ikke kun å bli med noen, men å handle med kjærlighet og respekt for hva den andre er, føler, trenger og står i.

Man har allerede brutt det løftet om man ikke behandler sin partner med omtanke, omsorg, respekt og vilje til å løse utfordringene som oppstår i forholdet. Da er løftet brutt av deg, allerede, når hun isåfall går på grunn av at du ikke har elsket og æret. Kun å ikke gjøre det ene er å bryte det løftet, så er man ikke omtenksomhet og respektfull, men ignorerer sin partners inderlige behov for kommunikasjon, endringer, kompromisser og støtte, da har man selv brutt løftet. Før hun gikk. 

Men her er jo det definisjoner som er helt umulig å vurdere uten man har en dyp innsikt i et par sitt forhold. En kvinne kan mene at det er mannen sin feil som ikke "elsket og æret henne" Det trenger ikke nødvendigvis å stemme! Det kan like godt gå andre veien, men kvinnen får det ikke som hun vil, og da går hun. Selv om mannen vet om at forholdet ikke er perfekt, men det går rundt. Han kan da jenke seg og føye henne en periode for å skape husfred. Men kvinnen kan fort se på dette som tøffelhelt fakter og lite sjarmerende. Sannheten er at man i et forhold som varer over lang tid tar hverandre for gitt fra begge parter. Så når man en terskel der en av partene gir opp, kommunikasjonen flyter ikke lenger og man bryter ut.  Sannheten er da at det er begge sin feil egentlig, og man glir fra hverandre. Menn kan nok ha en tendens til å ikke se dette, men det kan også gjelde kvinnen! Så søker mannen trøst hos en annen kvinne og du har utroskap i gang. Det kan også skje andre veien fra kvinnen sin del. Da er det som oftest uopprettelig og det hele er over. 

[AnonymBruker]

Jeg er av den mening at man ikke går fra noen man elsker, så hvis partneren min hadde valgt å gå fra meg, da elsker hun meg ikke og da er det lite vits å kjempe. I tillegg ser jeg jo også hos kompiser, at i de fleste tilfeller har dama tilfeldigvis en annen mann kort tid etterpå. Da er det rimelig å anta at det har vært en eller annen form for utroskap før bruddet, igjen ikke noe man bør kjempe for.

Anonymkode: 67fa7...a66

[Antiviruset]

Btw skrev (4 minutter siden):

❤️

Tror det er veldig mange som går inn i ekteskapet uten å vite hva det innebærer. Det er konstant mye arbeid som gir utrolig mye tilbake hvis begge er dedikerte. 

Ja ekteskapet eller samboerforhold. Egentlig er det akkurat det samme! Ekteskapet er bare en juridisk sak ovenfor staten der man har noen definerte ansvarsforhold ovenfor samlivet.  Så er det ikke nødvendigvis dette som knekker et forhold. Det er når barn kommer inn i bildet ! Det krever enormt mye! De fleste forstår ikke hvor mye det faktisk krever! Enormt mye mer arbeid som må fordeles mellom begge partnere også økonomisk ansvar. Ofte varer dette i mange år, er man ikke like dedikerte begge to kan raskt forholdet ryke! Og det går ikke bare over noen få år, det vedvarer helt til barna er flytte ut av hjemmet. Veldig få parforhold i dag overlever dette her.  Det er fakta.

[Trolltunge]

Antiviruset skrev (7 minutter siden):

Men her er jo det definisjoner som er helt umulig å vurdere uten man har en dyp innsikt i et par sitt forhold. En kvinne kan mene at det er mannen sin feil som ikke "elsket og æret henne" Det trenger ikke nødvendigvis å stemme! Det kan like godt gå andre veien, men kvinnen får det ikke som hun vil, og da går hun. Selv om mannen vet om at forholdet ikke er perfekt, men det går rundt. Han kan da jenke seg og føye henne en periode for å skape husfred. Men kvinnen kan fort se på dette som tøffelhelt fakter og lite sjarmerende. Sannheten er at man i et forhold som varer over lang tid tar hverandre for gitt fra begge parter. Så når man en terskel der en av partene gir opp, kommunikasjonen flyter ikke lenger og man bryter ut.  Sannheten er da at det er begge sin feil egentlig, og man glir fra hverandre. Menn kan nok ha en tendens til å ikke se dette, men det kan også gjelde kvinnen! Så søker mannen trøst hos en annen kvinne og du har utroskap i gang. Det kan også skje andre veien fra kvinnen sin del. Da er det som oftest uopprettelig og det hele er over. 

Ja, men her svarte jeg generelt i forhold til en mann som skrev at han hadde lovet å STÅ i forholdet. Det er feil, det er på ingen måte det løftet man gir. Om ordlyden i løftet var å stå i ekteskapet ville det være et veldig passivt krav. Alt man kan gjøre for å holde det er å ikke skille seg. Løftet man gir er imidlertid ikke dette, men å elske og ære gjennom gode og vonde dager. Noe som krever god innstilling OG handling. Det har aldri vært ment som et passivt løfte, men som et krevende (og forhåpentligvis givende) løfte. 

Det samme gjelder selvsagt andre veien også. Det er ikke et løfte som kun går ene veien, men løftet brytes allerede når man ikke elsker og ærer sin partner, så å droppe resten av teksten og si bare "du lovet å bli/stå med meg gjennom gode og onde dager", da har man egentlig ikke forstått hvilket løfte man ga. 

[Btw]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er av den mening at man ikke går fra noen man elsker, så hvis partneren min hadde valgt å gå fra meg, da elsker hun meg ikke og da er det lite vits å kjempe. I tillegg ser jeg jo også hos kompiser, at i de fleste tilfeller har dama tilfeldigvis en annen mann kort tid etterpå. Da er det rimelig å anta at det har vært en eller annen form for utroskap før bruddet, igjen ikke noe man bør kjempe for.

Anonymkode: 67fa7...a66

Dette er en lite reflektert og selvsentrert måte å se dette på. Grunnen til at hun går jo fra deg er hun tror at du har sluttet å elske henne. Det er veldig vanskelig å elske noen som slutter å elsker deg. I tillegg så er det utrolig vondt å stå med noen hver dag som du føler gir faen i deg.

Endret 21. august 2023 av Btw

[AnonymBruker]

Min erfaring med samlivsbrudd, er at samtlige har reagert med sinne når jeg har avslutta forholdene. 

Anonymkode: 55c10...800

[Antiviruset]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Ja, men her svarte jeg generelt i forhold til en mann som skrev at han hadde lovet å STÅ i forholdet. Det er feil, det er på ingen måte det løftet man gir. Om ordlyden i løftet var å stå i ekteskapet ville det være et veldig passivt krav. Alt man kan gjøre for å holde det er å ikke skille seg. Løftet man gir er imidlertid ikke dette, men å elske og ære gjennom gode og vonde dager. Noe som krever god innstilling OG handling. Det har aldri vært ment som et passivt løfte, men som et krevende (og forhåpentligvis givende) løfte. 

Det samme gjelder selvsagt andre veien også. Det er ikke et løfte som kun går ene veien, men løftet brytes allerede når man ikke elsker og ærer sin partner, så å droppe resten av teksten og si bare "du lovet å bli/stå med meg gjennom gode og onde dager", da har man egentlig ikke forstått hvilket løfte man ga. 

Her er vi inne på noe annet. Gode og onde dager er jo en kristen "ed" man avlegger og det er bare utroskap som kan oppheve denne "eden". Etter noen kristne fortolkninger knapt nok det  . Så her er jeg ikke enig med deg. Mange tar nok denne "eden" veldig alvorlig og står i det så lenge de bare klarer det. Spesielt når barn er involvert. Det har jeg enorm respekt for faktisk ! Om det ikke er vold inne i bildet, da må man uansett komme seg vekk. Utroskap det samme, men her er jo den kristne forståelsen av dette at det opphever løftet. Veldig mange går ut av forhold i dag, fordi de går lei, og det er noe helt annet. Det er ikke bare mannen som skal jobbe for at et forhold skal vare! Det må begge parter gjøre i felleskap! Kommunisere sammen er ikke lett, og her svikter veldig mange par!  Så er det mange som alt for lett innleder et forhold, det fungerer seksuelt i begynnelsen og man er så "forelsket" så begynner tiden og ansvaret å tære på forholdet og det går galt. Basere et forhold på bare seksuelle referanser som mange faktisk gjør ? Det ender sjeldent godt. Det samme om man gjør det bare på forelskelse som varer maks i noen år, det er dømt til å mislykkes. Felles verdier og interesser og at man kommuniserer godt sammen er det som kan få et forhold til å vare, selv om forelskelsen ikke er på plass fra dag en.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er av den mening at man ikke går fra noen man elsker, så hvis partneren min hadde valgt å gå fra meg, da elsker hun meg ikke og da er det lite vits å kjempe. I tillegg ser jeg jo også hos kompiser, at i de fleste tilfeller har dama tilfeldigvis en annen mann kort tid etterpå. Da er det rimelig å anta at det har vært en eller annen form for utroskap før bruddet, igjen ikke noe man bør kjempe for.

Anonymkode: 67fa7...a66

Selvsagt kan man gå fra noen man elsker, det har jeg gjort. 

Anonymkode: 254aa...7ad

[Antiviruset]

Btw skrev (7 minutter siden):

Dette er en lite reflektert og selvsentrert måte å se dette på. Grunnen til at hun går jo fra deg er hun tror at du har sluttet å elske henne. Det er veldig vanskelig å elske noen som slutter å elsker deg. 

Joda det kan så være, men det er jo slik at mennesker har forskjellige kjærlighets språk! Hun tror at han ikke elsker henne lenger! Men bak dette kan det være en dyp kjærlighet som han viser i å jobbe hardt for at familien skal ha det godt! Men kvinnen tror at han jobber døgnet rundt bare på moro ? De kommuniserer da dårlig sammen, og så ender forholdet på grunn av at de ikke forstår hverandre sitt kjærlighet språk.  Han tror at at gjør alt rett, hun forakter han fordi han jobber så mye og ikke gir en oppmerksomhet som hun forventer!  Det er ikke sikkert at han kan gi denne oppmerksomheten sånn direkte heller, det er ikke hans kjærlighets språk. Det er da man forstår at forhold kan være veldig komplisert! Og ikke noe man bør innlede med en feil partner. Da går det galt.

[Btw]

8 minutter siden, Antiviruset said:

Joda det kan så være, men det er jo slik at mennesker har forskjellige kjærlighets språk! Hun tror at han ikke elsker henne lenger! Men bak dette kan det være en dyp kjærlighet som han viser i å jobbe hardt for at familien skal ha det godt! Men kvinnen tror at han jobber døgnet rundt bare på moro ? De kommuniserer da dårlig sammen, og så ender forholdet på grunn av at de ikke forstår hverandre sitt kjærlighet språk.  Han tror at at gjør alt rett, hun forakter han fordi han jobber så mye og ikke gir en oppmerksomhet som hun forventer!  Det er ikke sikkert at han kan gi denne oppmerksomheten sånn direkte heller, det er ikke hans kjærlighets språk. Det er da man forstår at forhold kan være veldig komplisert! Og ikke noe man bør innlede med en feil partner. Da går det galt.

Selvfølgelig, å elske hverandre betyr at man må bli kjent med hverandre først og vite hva den andre trenger av whatever + kjærlighetspråk. Man er jo stokkdum hvis man ikke bruker tid på å finne ut det før ekteskapet isteden for å bruke tid på jobb for da går privatlivet ditt rett i dassen. Penger kan man alltid tjene tilbake, men å  få tilbake noen man har mistet er vanskeligere. Finn ut det først, bli enig om tiltak før man går på jobb. De fleste har jo 2 dager fri i uken. Det er ikke så komplisert som folk skal ha det til. 

Endret 21. august 2023 av Btw

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det tredje skiftet, jeg. Menn som melder seg ut og overlater all organiseringen til partneren, har vel neppe tiltak nok i seg til å kjempe for familien eller kona. Jeg har hørt det nevnt som en del av det tredje skiftet dette med planlegging av dates og det å jobbe med seg selv, lære om kjærlighetsspråk osv. Det er absolutt flest kvinner som gjør de tingene. Et forhold krever denne bevisstheten hvis det skal være et likeverdig forhold. 
 

Og så tror jeg at det finnes fler menn enn kvinner med unnvikende tilknytning. Og  begge disse tingene koker ned til kjønnsroller. Ingen tjener på det, hverken menn eller kvinner.

Anonymkode: d6c20...ac8

[Antiviruset]

Btw skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig, å elske hverandre betyr at man må bli kjent med hverandre først og vite hva den andre trenger av whatever + kjærlighetspråk. Man er jo stokkdum hvis man ikke bruker tid på å finne ut det før ekteskapet isteden for å bruke tid på jobb for da går privatlivet ditt rett i dassen. Finn ut det først, bli enig om tiltak før man går på jobb. De fleste har jo 2 dager fri i uken. Det er ikke så komplisert som folk skal ha det til. 

Jo det er faktisk veldig komplisert, og det viser alle samlivsbrudd som skjer!  Mange tror at dette bare glir av seg selv, og det gjør jo ofte det så lenge det ikke er barn inne i bildet! Da har man uansett mye tid til hverandre, men det endrer seg drastisk når barn kommer inn i bildet! Mange er utrolig naive akkurat der! De tror at når barn kommer til verden kan de bare fortsette som før. Sannheten er at da blir det enormt mye mer arbeid i hverdagen! Og det er lett å skyve det ansvaret over på partneren. Fordi den med best lønn tror at pengene er viktig, ofte det faktisk også er. Det er da problemene for mange skjer. Kommuniserer man da ikke godt sammen og klarer å justere denne arbeidsfordelingen ? Da går forholdet raskt mot slutten. Her skal det sies at mannen ofte er dønn naiv ! Og ikke tar eventuelle faresignaler alvorlig før det har gått for langt. Da er det som oftest for sent også for terapi. 

[AnonymBruker]

Menn flest er nok lite interessert i å kjempe for at dama skal ønske å være sammen med han. Selvom damene tror at det er som i eventyr at mannen må kjempe for å få prinsessen. Hvis hun ikke vil ha meg så skal hun få slippe det, så enkelt. Menn er nok litt mer praktiske sånn sett.

Anonymkode: be2f8...ed9

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Menn flest er nok lite interessert i å kjempe for at dama skal ønske å være sammen med han. Selvom damene tror at det er som i eventyr at mannen må kjempe for å få prinsessen. Hvis hun ikke vil ha meg så skal hun få slippe det, så enkelt. Menn er nok litt mer praktiske sånn sett.

Anonymkode: be2f8...ed9

Man skal da slippe å kjempe for at damen skal være sammen med han ! Dette er noe som man bør oppdage begge to i "dating fasen" At begge to er like dedikerte for et forhold uten at den ene skal kjempe noe som helst. Må man kjempe så er det noe som ikke stemmer! Da er ikke begge to like dedikerte og et forhold bør faktisk ikke innledes. Tror ikke det er noe tema i denne tråden! Det er jo når begge to faktisk er like dedikert, så forløper forholdet og man glir fra hverandre. Ofte skjer dette når det går litt tid, og barn kommer inn i bildet! For da blir forholdet virkelig utfordret med enormt mye mer arbeid i hverdagen!  Er man ikke klar over dette og setter av denne tiden dedikert begge to, og fordeler det jevnt og rettferdig så vil problemene tårne seg opp raskt. Begge to jobber fulltid, og da finnes det ikke rom for å ikke være dedikert der man deler alt ansvar både økonomisk og praktisk begge to. Om ikke ? Da går et forhold raskt dukken. 

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/statistikk/tidsbruksundersokelsen

 

 

Anonymkode: 68bc9...bec

Var jo veldig likt mye av det som stod der da. Bortsett fra at menn jobber mer utenfor huset og kvinner mer med husarbeid (som de ikke får lønn for). Kvinner trenger gjennomsnittlig mer søvn enn menn også, så her "burde" jo forskjellen vært større. 

Kvinner trenger mer søvn enn menn - Søvnforeningen 2022

 

sovnforeningen.no

https://www.sovnforeningen.no › Aktuelt

[Trolltunge]

Antiviruset skrev (31 minutter siden):

Her er vi inne på noe annet. Gode og onde dager er jo en kristen "ed" man avlegger og det er bare utroskap som kan oppheve denne "eden". Etter noen kristne fortolkninger knapt nok det  . Så her er jeg ikke enig med deg. Mange tar nok denne "eden" veldig alvorlig og står i det så lenge de bare klarer det. Spesielt når barn er involvert. Det har jeg enorm respekt for faktisk ! Om det ikke er vold inne i bildet, da må man uansett komme seg vekk. Utroskap det samme, men her er jo den kristne forståelsen av dette at det opphever løftet. Veldig mange går ut av forhold i dag, fordi de går lei, og det er noe helt annet. Det er ikke bare mannen som skal jobbe for at et forhold skal vare! Det må begge parter gjøre i felleskap! Kommunisere sammen er ikke lett, og her svikter veldig mange par!  Så er det mange som alt for lett innleder et forhold, det fungerer seksuelt i begynnelsen og man er så "forelsket" så begynner tiden og ansvaret å tære på forholdet og det går galt. Basere et forhold på bare seksuelle referanser som mange faktisk gjør ? Det ender sjeldent godt. Det samme om man gjør det bare på forelskelse som varer maks i noen år, det er dømt til å mislykkes. Felles verdier og interesser og at man kommuniserer godt sammen er det som kan få et forhold til å vare, selv om forelskelsen ikke er på plass fra dag en.

Når man refererer til en faktisk kristen frase, så kan man ikke omforme den som man finner for godt. 

Vi giftet oss borgerlig, men jeg er helt enig angående at et ekteskapsløfte skal man ikke ta lett på, spesielt når det er barn involvert, og som du skriver ikke årsaker som er totalt uforenlig med å kunne bli i ekteskapet. Jeg synes ikke et forhold er noe man skal ta lett på om man ikke er gift heller, når det er veletablert. (I starten er det klokt å gå videre kjapt, når det ikke er en lovende start eller utvikling.) Å få et forhold til å fungere handler i stor grad om hvilken innsats de to i forholdet legger ned i å få forholdet til å fungere. Man må ha god innstilling, samt vilje og evne til innsats. Ingen forhold fungerer over tid uten det. Å sveve konstant på rosa skyer er utopi. Livet er krevende, og forholdet mellom to mennesker er krevende. Man trenger derfor god innstilling og innsatsvilje for å få et varig og godt forhold, uansett utgangspunkt. 

[Gjest Bombasi]

Jeg opplevde samlivsbrudd etter 10 år sammen, og reaksjonen min var som TS beskrev: resignasjon. Litt sånn "OK, hva nå? Hvordan skal vi raskest og best mulig få gjennomført bruddet?", og jeg hev meg rundt i idèmyldringen og planleggingen av bruddet sporenstreks. 

Hun ble fornærmet over reaksjonen min. For den var iskald, og det fikk henne til å føle seg lite verdt. Hun hadde også et behov for å "snakke ut" selv om det var lite å snakke om. For vi hadde det egentlig fint sammen på stort sett alle plan. Det var vel det som var problemet hennes. I tillegg til at hun søkte støtte/trøst ifra meg. Men det fikk hun ikke. 

Bruddet kom overraskende på meg. Ikke hadde jeg fått noen advarsler på forhånd og hun virket bestemt. Det handlet om at vi hadde grodd komfortable og veldig A4 sammen, noe som ikke var godt nok lenger. 

Jeg har i ettertid undret over at jeg ikke kjempet mer og stilte flere spørsmål. Men siden hun på forhånd av avgjørelsen hadde ekskludert meg fra tankebobla om brudd så er det liten vits i å legge seg ned på kne og be om å få delta når avgjørelsen er tatt. Jeg er ikke typen til det heller. Vil hun ikke kjempe for forholdet så vil hun ikke det. Vil hun ikke ha meg så vil hun ikke det. Og det respekterer jeg faktisk. Og da er det enkelt å slippe henne fri uten spørsmål.

For øvrig er jeg reaktiv i følelsene. Et sjokk, som i spontant samlivsbrudd, står jeg stødig igjennom. Men i dèt hun forlater og stenger døra bak seg, da reagerer jeg. Men på tross av sorgen og følelsene for henne falt det meg aldri inn å ta kontakt for en ny sjanse eller noe slikt. Det var aldri oppe til vurdering. Og hadde hun kommet krypende tilbake til meg så hadde jeg takket nei.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde, til min store overraskelse, en mann som kjempet alt han kunne for å beholde meg da jeg gjorde det slutt. Jeg hadde lenge følt at han tok meg for gitt, var lat og lite interessert i å investere i forholdet. For å gjøre en lang historie kort: etter mange lange samtaler og alle følelser og tanker på bordet bestemte jeg meg for å gi det en ny sjanse, og nå har vi det bedre enn noen gang. Er glad og takknemlig over at han valgte (eller turte?) å ta den kampen, å gjøre seg selv «liten og sårbar». Han vokste enormt i mine øyne da.

Anonymkode: c1992...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg opplevde, til min store overraskelse, en mann som kjempet alt han kunne for å beholde meg da jeg gjorde det slutt. Jeg hadde lenge følt at han tok meg for gitt, var lat og lite interessert i å investere i forholdet. For å gjøre en lang historie kort: etter mange lange samtaler og alle følelser og tanker på bordet bestemte jeg meg for å gi det en ny sjanse, og nå har vi det bedre enn noen gang. Er glad og takknemlig over at han valgte (eller turte?) å ta den kampen, å gjøre seg selv «liten og sårbar». Han vokste enormt i mine øyne da.

Anonymkode: c1992...24f

Så utrolig fint❤️Jeg tror det ofte handler om stolthet. Da sier det enormt mye at han valgte å kjempe! 

Anonymkode: d6c20...ac8