Mamma døde av kreft for to månder siden. Pappa har allerede ny dame...

[AnonymBruker]

Min mor døde 57 år gammel av langtidssykdom. Meg og min bror sørger forsatt. Ingen er klar for at pappa på 62 år, forsetter livet med ny dame i vårt barndomshjem. Jada, etter og ha truffet en helt my dame, to månder etter vår mors død er da da flyttet ei ny inn i huset. 

 

Pappa pusher på for vi skal godta det. det virker som han bare har erstattet mamma med ei fremmed. Som om ingenting har skjedd.. det virker ikke ut som han skjønner dette er tidlig for oss... vi og alle barnebarna er satt til siden, da det bare er denne nye dama som gjelder. 

 

For oss blir det feil og komme hjem til en fremmed dame i barndomshjemmet som sover i mamma si seng, og serverer mat på hennes servis. 

 

Hva kan jeg gjøre for og godta dette så tidlig? Vansklig situasjon. Noen vert bort i lignende hendelser? 

Anonymkode: f0505...b0f

[Gjest Adobyen]

Hvordan har livet vært for faren deres i den lange tiden moren deres var syk?  

[AnonymBruker]

Adobyen skrev (Akkurat nå):

Hvordan har livet vært for faren deres i den lange tiden moren deres var syk?  

Det har ikke vert lett. Det har nok vert en stor belastning over 10 år. Men dem har levd nesten som normalt til siste slutt (reiser,vert med venner og familie mm) 

Anonymkode: f0505...b0f

[AnonymBruker]

Så utrolig ufølsomt av din far.

Anonymkode: 910f1...b28

[AnonymBruker]

Han har jo åpenbart vært utro. Ingen rekker å bli kjærester og å flytter sammen i løpet av 2 måneder enn at en person har gått bort.

Anonymkode: ab077...f35

[AnonymBruker]

Det spiller, samme hvor brutalt det lyder, absolutt ingen rolle for moren din. Det gir tydeligvis faren din mye. Han har nødvendigvis og naturligvis hatt det tungt med mors sykdom og sikkert gjort unna ganske mye av sorgen før hun til slutt døde, ref. lang tids sykdom. Det er ikke uvanlig at nærmeste pårørende sørger vel så mye før døden som etter.

Det betyr selvfølgelig ikke at det er noe galt i dine følelser, jeg tror jeg også hadde reagert på det hvis en av foreldrene mine fikk en ny samboer så kort tid etter at den andre forelderen min døde. Men det kommer antagelig til å bli lettere, og mye av det du beskriver her tror jeg en normalt oppegående og empatisk far (om det er en slik du har) også vil ha forståelse for. Det at du spør om hvordan du kan klare å godta dette, ikke hvordan du kan klare å tuppe henne ut, sier også meg at du tross alt er lei deg mer enn du er vrang.

Anonymkode: 519e7...897

[Hmmmmmm]

Det var tidlig ja, men han prøver sikkert å slippe unna sorgen. En dame i den alderen bør jo vite bedre enn å flytte inn til noen så fort, har mine egne tanker om det. 

 

[strawberry88]

Nå aner jeg ikke hvor lenge din mor var langtidssyk, men jeg ser for meg at din far har sørget under denne perioden og har kommet lengre enn hva du og din bror og deres barn har gjort.

Ser at det kan være tungt for dere å føle at deres mor er blitt erstattet. Men synes også det er ganske spesielt og også egoistisk at dere skal legge føringen på hvordan og hvor lenge deres far skal sørge. 

Det finnes liksom ingen fasit på sorg. Og alle må gå sørge i sitt tempo, uavhengig av hverandre.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min mor døde 57 år gammel av langtidssykdom. Meg og min bror sørger forsatt. Ingen er klar for at pappa på 62 år, forsetter livet med ny dame i vårt barndomshjem. Jada, etter og ha truffet en helt my dame, to månder etter vår mors død er da da flyttet ei ny inn i huset. 

 

Pappa pusher på for vi skal godta det. det virker som han bare har erstattet mamma med ei fremmed. Som om ingenting har skjedd.. det virker ikke ut som han skjønner dette er tidlig for oss... vi og alle barnebarna er satt til siden, da det bare er denne nye dama som gjelder. 

 

For oss blir det feil og komme hjem til en fremmed dame i barndomshjemmet som sover i mamma si seng, og serverer mat på hennes servis. 

 

Hva kan jeg gjøre for og godta dette så tidlig? Vansklig situasjon. Noen vert bort i lignende hendelser? 

Anonymkode: f0505...b0f

Antagelig har deres far gått igjennom en sorgprosess også mens hun var syk, lenge før hun døde. Forholdet som kjærlighetsforhold kan ha vært over lenge. Dere vet kanskje ikke når han møtte denne damen. Det er forøvrig mange par som snakker om disse tingene før den ene dør. Ofte er det avdødes ønske at den andre skal fortsette livet og treffe en ny. Ikke bruke livet på sorg og depresjon. Det virker nok makabert og brutalt at det skjedde så fort. Kanskje er det å fortsette med en ny hans måte å gå videre på. 

Din mor er ikke glemt. Kanskje har den nye vært der for ham i sorgen. Det er noe helt spesielt å møte en som går gjennom ektefellens dødsfall. Da er det mer naturlig at din mors ånd lever litt med dem, og at den nye forstår bedre, enn om han hadde møtt henne senere. 

[AnonymBruker]

Voksne barn skal ikke styre foreldres liv. Ligner litt på tråden vinklet fra andre kanten der damen i forholdet var bannlyst av hans voksne barn og lurte hva hun kunne gjøre.

At enkemannen og hans nye samboer handler noe umusikalsk, er vel de fleste enige om, men voksne barn må akseptere det. 

Anonymkode: fba68...e08

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han har jo åpenbart vært utro. Ingen rekker å bli kjærester og å flytter sammen i løpet av 2 måneder enn at en person har gått bort.

Anonymkode: ab077...f35

Kanskje det er mer komplekst enn det. For alt vi vet kan ektefellen ha gitt aksept for at han skal kunne gå videre. Vi vet ikke hva som har blitt snakket om. 

Han har vært der for henne til siste slutt. Det er det viktigste. Kanskje var han der som venn, kanskje som kjæreste. Det vet ikke vi. Han har båret en tung byrde i 10 år og vært der for henne, så moral det har han. 

[Fighter83]

Jeg ville nok synes at det føltes altfor tidlig utenifra og tatt ganske mye avstand fra å bli utsatt for dette selv tror jeg. Hadde på den måten holdt meg mest mulig unna denne personen en god stund før jeg følte meg klar for å se og bli kjent med dette nye. Men jeg vet jo ikke hvordan andres liv er og har vært! Vi er hver våres lykkessmed 💜

 

[AnonymBruker]

Du tenker at din far, som har båret denne tunge byrden i 10 år, skal sette ennå flere år av livet sitt på vent fordi deres følelser skal gå foran?

Anonymkode: 83711...45d

[AnonymBruker]

Kondolerer. Trist at din mor har gått bort så tidlig. Jeg har vært gjennom det du opplever. Min trøst ble sannheten om at en stor andel menn ikke takler å være alene. Veldig mange går raskt over til ei ny "tilfeldig" dame. Han trenger kanskje noen til støtte og oppmuntring i hverdagen. Noen å reise på tur med. Et menneske i livet. Det gjør vondt for dere barna. Det blir bedre med tid. Han har delt mesteparten av livet med moren din. Du kan nok se etterhvert små glimt av savn og sorg hos han også. Du skal få sørge og føle det du trenger nå. Forklar faren din at du trenger tid og forståelse. Forklar han hva som sårer deg, kanskje de kan vise litt hensyn når du er der? 

Anonymkode: e4b42...6db

[AnonymBruker]

Kondolerer. Trist at din mor har gått bort så tidlig. Jeg har vært gjennom det du opplever. Min trøst ble sannheten om at en stor andel menn ikke takler å være alene. Veldig mange går raskt over til ei ny "tilfeldig" dame. Han trenger kanskje noen til støtte og oppmuntring i hverdagen. Noen å reise på tur med. Et menneske i livet. Det gjør vondt for dere barna. Det blir bedre med tid. Han har delt mesteparten av livet med moren din. Du kan nok se etterhvert små glimt av savn og sorg hos han også. Du skal få sørge og føle det du trenger nå. Forklar faren din at du trenger tid og forståelse. Forklar han hva som sårer deg, kanskje de kan vise litt hensyn når du er der? 

Anonymkode: e4b42...6db

[AnonymBruker]

Jeg kan godt skjønne dere er såret og skuffet, og har det helt forferdelig. Jeg tviler heller ikke på at det har faren deres også. Det er lett og tenke at han har glemt moren deres, og at han ikke bryr seg og har gått videre. Det og leve lenge med en som er syk og skal dø, har nok gjort at dem har hatt det tøft lenge. Tror ikke det finnes noe fasit når det er riktig og gå videre eller ei. Man må leve i en slags unntakstilstand, og hatt en dyp kjærlighet for hverandre. Men jeg håper dere ikke slår av hånden til deres far, fordi dere synes han er respektløst ovenfor deres mor. Ja han kunne ha ventet lengre, men det var nå en ny kom, kanskje dette gir han grunn til og leve vidre og føle seg elsket og ikke så alene? Han sorger nok ennå over deres mor, men og føle litt glede etter mange år med uvisshet og ikke stå alene i denne sorgen. Ta en skikkelig prat med han, om dere tenker at han bare har glemt deres mor og bare gått vidre. Er ikke sikkert det er sånn det er. Aldri galt og ha noen der og føle seg elsket og tatt vare på. Selv vært der med min egen mamma, etter pappa gikk bort. Var så skuffet selv, men så jo at hun ikke hadde glemt pappa. Men hun kunne også føle seg ivaretatt og elsket etter mange år der hun hadde vært den som hadde hatt en stor byrde og tatt vare på pappa. Jeg så nok ikke helt sånn på det i førsten. Og mammaes nye partner hadde stor respekt for pappa og dem kunne snakke om han, og han støttet henne mens hun også følte på og bli elsket og elske igjen. Tror det er mulig og elske to på samme tid

Anonymkode: 361af...073

[AnonymBruker]

Kanskje moren din har gitt han lov å treffe andre for komme seg videre allerede før hun gikk bort.. Hvorfor bry seg? du føler det du føler, men ikke ilegg faren din følelser som er dine.

Anonymkode: f8cf0...67c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så uvanlig at en person finner trøst og kjærlighet utenfor ekteskapet når partneren er syk i åresvis. Kan vel være en slags flukt fra sykdommen hjemme. Jeg kan på en måte forstå det. De må vel ha kjent hverandre en stund, hvis hun allerede har flyttet inn to mnd etter at han ble enkemann. 

Jeg unnskylder ham ikke, men kan forstå det.

Det jeg syns høres litt feil ut her, er at de har det så søkktravelt med å flytte sammen og å presentere den nye kjærligheten. De kunne vel vært sammen litt i hemmelighet en stund. Det er mange som sørger når et menneske dør, så han kunne tatt hensyn til dere andre. Er han en sånn som tenker mest på seg selv?

Vanskelig å si hvor lang tid det bør ta før en enkemann/enke presenterer en ny kjærlighet for omverdenen. Men jeg syns jo det bør gå an å vente bortimot et år før man offentliggjør det. Kommer selvfølgelig litt an på mange omstendigheter rundt dette med dødsfallet. 

Kondolerer,TS ❤️. Jeg håper tiden hjelper dere, og at alt går bra med dere alle når ting får sunket litt inn.

Anonymkode: 8a2ba...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kondolerer. Trist at din mor har gått bort så tidlig. Jeg har vært gjennom det du opplever. Min trøst ble sannheten om at en stor andel menn ikke takler å være alene. Veldig mange går raskt over til ei ny "tilfeldig" dame. Han trenger kanskje noen til støtte og oppmuntring i hverdagen. Noen å reise på tur med. Et menneske i livet. Det gjør vondt for dere barna. Det blir bedre med tid. Han har delt mesteparten av livet med moren din. Du kan nok se etterhvert små glimt av savn og sorg hos han også. Du skal få sørge og føle det du trenger nå. Forklar faren din at du trenger tid og forståelse. Forklar han hva som sårer deg, kanskje de kan vise litt hensyn når du er der? 

Anonymkode: e4b42...6db

Må støtte denne. Føler du treffer veldig her,dette gjelder veldig mange menn. 

Anonymkode: 675f9...3ae

[Smascha]

Denne dama som har flytta inn. Ho må då vere litt ..ehm.. spesiell?