Hva feiler det folk uten barn?

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har pedagogisk utdannelse og jobbet med barn i 150r, så jeg vet jo litt.

Og det er veldig mange foreldre som lat barna sitte evig lenge på skjerm, gir de usunn mat, bruker mat som belønning, som hele tiden underholder ungene og aldri lar de kjede seg, som snakker til barna på en dum måte, etc.

Dette er jo ting man faktisk kan vite masse om uten å ha barn selv.

Mange foreldre gjør masse dumme ting hele tiden og gjør seg selv en bjørnetjeneste. F.eks. sier at dersom barnet blir med hjem fra barnehagen istedenfor å skrike og hyle og slå så skal barnet få is. Det er jo ekstremt dumt å gjøre og vil medføre enda mer skriking, grining og slåing senere fordi barnet da vet at det får is som belønning for denne adferden. Barnet klarer ikke reflektere over om adferden er dårlig eller god.

Så jeg synes heller det vitner om ansvarsfraskrivelse når foreldre bare ler av de uten barn som har meninger om barn.

Så er det selvfølgelig annerledes å ha egne unger enn å jobbe med barn, men visse ting gjelder uansett.

Anonymkode: 66a2a...ad2

Jeg er i grunnen enig i alt du skriver men likevel så bekrefter du TS`s påstand og synspunkt på hvor de med og uten barn skiller seg ut. Begge sider har hele vettet og evner ikke å se dem andres perspektiv. Akkurat der har de som har fått barn ett fortrinn .

Trampeklapp fra meg vil de som evner å se begge`s perspektiver, uavhengig av om de har fått barn eller ikke 🤗

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke jeg heller, når jeg har barnefri holder jeg på å kjede deg døgg i hjel. Hva fyller man dagene med? Hadde blitt mange flasker vin og mange timer foran pc/tv etter jobb ihvertfall. 

Anonymkode: 52ddc...cfa

Hva gjør du den dagen de flytter ut , drikker deg ihjel? 

Anonymkode: 90bb2...1ea

[AnonymBruker]

Har det slått deg at du kanskje er inhabil i avgjørelser som angår å gjøre det rette for barnet, siden du er så følelsesmessig involvert?

Ser stadig vekk foreldre som nærmest begår omsorgssvikt fordi de ikke kan gjøre det som barna trenger.

- Fortvilet lærer

Anonymkode: dbb2f...7b4

[AnonymBruker]

Jeg er snart 50 år og har en venninne som er sånn. Hun har i 30 år kritisert meg og andre venninner for hvordan vi oppdrar barna våre. Og ikke bare barna, men hunder også! Hun »kan» absolutt alt innenfor barneoppdragelse og hundeoppdragelse. Hun har aldri eid et dyr, og har ekstremt lite erfaring med barn. Likevel «kan» hun alt (wannabe), og sparer ikke på kruttet i forhold til hvordan vi andre oppdrar barn/dyr, eller hva vi sier til barna etc….. Damen har null livserfaring og sitter kun og spyr ut hva alle gjør feil…. 

Anonymkode: bc2ac...737

[AnonymBruker]

Og: Du burde VIRKELIG skamme deg om du ikke klarer å stå i kampen om skjermbruk og mat med ungen din. Stå i kampen. Det er din jobb som forelder.

Anonymkode: dbb2f...7b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke jeg heller, når jeg har barnefri holder jeg på å kjede deg døgg i hjel. Hva fyller man dagene med? Hadde blitt mange flasker vin og mange timer foran pc/tv etter jobb ihvertfall. 

Anonymkode: 52ddc...cfa

Oj så trist - hva skal du da gjøre den dagen barna flytter ut?

Anonymkode: b9d9b...da0

[AnonymBruker]

Det barnløse ikke forståer, er hvorfor foreldre ofte gjør dumme valg. Den uendelige slitenheten man får av å aldri få et sekunds avlastning og at det faktisk er verdt å gi etter innimellom fordi man er bare på randen selv.

 

Jeg bestakk 1,5 åringen min med en saftis i dag fordi hun ikke ville sitte i bilstolen og vi måtte kjøre et stykke for å komme hjem. Vi prøvde alt, men hun var helt krakilsk. Jeg løp inn på nærmeste Kiwi og kjøpte en saftis. Da kom vi oss hjem. Mange ville nok sagt «hvorfor kjøpte ikke dere sunn snacks?». Vel, vi var så langt ned i meltdown city at det meste annet ville blitt kastet veggemellom. Vi prøvde ipad, Fantus, bolle og smoothie først. Så kommer man bare til det punktet at man blir svimmel og kvalm av å stå i situasjonen hvor alt man gjør eskalerer saken, og til slutt går man inn på Kiwi å kjøper den isen. Da koker det litt inni hodet når besservissere uten barn kommer å kritiserer hvordan situasjonen endte, fordi de ikke har gjennomgått fysisk og psykisk hvordan det er å stå i det.

 

Anonymkode: d2bd7...1e1

[AnonymBruker]

Besserwissere kan ha barn og ikke barn, tror det har mer med personlighet å gjøre. Har selv ikke barn og ville ikke falt meg inn å kommentere noe som helst om barneoppdragelse til noen med barn, fordi jeg kan aldri slå argumentet om at jeg ikke har barn selv. Er ikke nødvendigvis enig i at jeg ikke kan ha noen synspunkter likevel, men orker ikke å utsette meg selv for en sånn diskusjon. Det er vel også en universell regel at de færreste av oss liker å bli fortalt at noe vi gjør er galt og bør gjøres annerledes.

Anonymkode: b7112...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Så vi som får barn glemmer alle tanker og refleksjoner vi gjorde oss før vi ble foreldre? Interessant. Faktum er at de eneste som vet både hvordan livet er uten barn og med barn, det er vi som har fått barn.

Jeg husker veldig godt hvor "ekspert" jeg var på barneoppdragelse før jeg fikk egne barn. Og jeg synes ikke det er flaut å innrømme at jeg ikke hadde peiling. Ikke fordi teoriene var så veldig gale, men fordi det er enorme følelser involvert når man er en forelder.

Det som ser så fint ut på papiret, og som muligens fungerer fint i møte med tenåringen når man jobber på en institusjon, det fungerer ikke nødvendigvis like godt når man står i samme situasjon med et menneske man elsker mer enn seg selv. Den kjærligheten er så enorm da....De uten barn tror kanskje de opplever den største kjærlighet med en partner, eller en forelder man forguder... Som mor vil man kaste både den høyst elskede partneren, sin mor og bestemor under bussen for å redde barnet sitt.. 

Anonymkode: 60f3a...f20

Dette! Jeg tror jo også at gjennomsnittlig så har foreldre lest mer om oppdragelse enn barnløse, men det handler egentlig ikke om det.

Som forelder herjes du på en måte av følelsene for barnet ditt! Du kan ikke lese deg opp til hvordan det er å elske noen så hardt at du ville kastet deg på en landmine foran dem, og samtidig skal sette grenser for dem. Dette er en erfaring  du aldri kan lese deg til. Så å komme med vitenskapelig basert  fakta uten å selv ha kjent på de enorme kreftene som beveger seg i deg som forelder er ganske fattig.

Anonymkode: c7ec9...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke jeg heller, når jeg har barnefri holder jeg på å kjede deg døgg i hjel. Hva fyller man dagene med? Hadde blitt mange flasker vin og mange timer foran pc/tv etter jobb ihvertfall. 

Anonymkode: 52ddc...cfa

Dette var livet mitt før jeg fikk barn. Kaste bort tia mi bak skjerm og tenke på hvordan jeg kan tilfredsstille meg selv.

Anonymkode: 43657...d66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nei, det har dere ikke. Dere har kanskje levd ut deres unge frie år, men dere har ikke opplevd å bli voksne og godt voksne uten barn. Det er ikke slik at vi voksne uten barn lever et evig ungt liv,vi utvikler oss og kommer til en alder der vi også skjønner at vi må ta ansvar for andre.

Anonymkode: 45118...e58

Jo da, vi er mange som ble voksne og godt voksne før barn. Gjennomsnittlig førstegangsfødende er vel rundt 30 i dette landet, og opp mot 40 er ikke unormalt. Man kan godt ha opplevd et ordentlig voksenliv før man fikk barn.

Anonymkode: c7ec9...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette! Jeg tror jo også at gjennomsnittlig så har foreldre lest mer om oppdragelse enn barnløse, men det handler egentlig ikke om det.

Som forelder herjes du på en måte av følelsene for barnet ditt! Du kan ikke lese deg opp til hvordan det er å elske noen så hardt at du ville kastet deg på en landmine foran dem, og samtidig skal sette grenser for dem. Dette er en erfaring  du aldri kan lese deg til. Så å komme med vitenskapelig basert  fakta uten å selv ha kjent på de enorme kreftene som beveger seg i deg som forelder er ganske fattig.

Anonymkode: c7ec9...7ce

Dette er en erfaring man aldri kan leses til ja. Hadde bare barnløse fått smakt på denne kjærligheten.... det kan ikke sammenlihnes med kjærligheten for sine dyr og andre medmennesker. Desverre.

Anonymkode: 43657...d66

[Helene1982]

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det barnløse ikke forståer, er hvorfor foreldre ofte gjør dumme valg. Den uendelige slitenheten man får av å aldri få et sekunds avlastning og at det faktisk er verdt å gi etter innimellom fordi man er bare på randen selv.

 

Jeg bestakk 1,5 åringen min med en saftis i dag fordi hun ikke ville sitte i bilstolen og vi måtte kjøre et stykke for å komme hjem. Vi prøvde alt, men hun var helt krakilsk. Jeg løp inn på nærmeste Kiwi og kjøpte en saftis. Da kom vi oss hjem. Mange ville nok sagt «hvorfor kjøpte ikke dere sunn snacks?». Vel, vi var så langt ned i meltdown city at det meste annet ville blitt kastet veggemellom. Vi prøvde ipad, Fantus, bolle og smoothie først. Så kommer man bare til det punktet at man blir svimmel og kvalm av å stå i situasjonen hvor alt man gjør eskalerer saken, og til slutt går man inn på Kiwi å kjøper den isen. Da koker det litt inni hodet når besservissere uten barn kommer å kritiserer hvordan situasjonen endte, fordi de ikke har gjennomgått fysisk og psykisk hvordan det er å stå i det.

 

Anonymkode: d2bd7...1e1

Jeg har ikke sagt noe om du tar dumme valg eller ikke. Det TS ikke forstår er at måten tråden er formuliert på er det samme som om jeg hadde kjent en dårlig mor, og skrevet: Hva er galt med mødre. Jeg kjenner en som bla bla bla. Tråden kunne vært: Jeg er frustrert på en venninne som alltid kritiserer min barneoppdragelse. Jeg gidder ikke få kritikk for ting jeg ikke har gjort, og det er ikke en konkurranse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så vi som får barn glemmer alle tanker og refleksjoner vi gjorde oss før vi ble foreldre? Interessant. Faktum er at de eneste som vet både hvordan livet er uten barn og med barn, det er vi som har fått barn.

Jeg husker veldig godt hvor "ekspert" jeg var på barneoppdragelse før jeg fikk egne barn. Og jeg synes ikke det er flaut å innrømme at jeg ikke hadde peiling. Ikke fordi teoriene var så veldig gale, men fordi det er enorme følelser involvert når man er en forelder.

Det som ser så fint ut på papiret, og som muligens fungerer fint i møte med tenåringen når man jobber på en institusjon, det fungerer ikke nødvendigvis like godt når man står i samme situasjon med et menneske man elsker mer enn seg selv. Den kjærligheten er så enorm da....De uten barn tror kanskje de opplever den største kjærlighet med en partner, eller en forelder man forguder... Som mor vil man kaste både den høyst elskede partneren, sin mor og bestemor under bussen for å redde barnet sitt.. 

Anonymkode: 60f3a...f20

Det er dessverre ikke slik at bare fordi man blir forelder så elsker man barna sine høyt.

Noen foreldre elsker rus høyere. Noen ønsket aldri å bli foreldre og ser på barna og behandler dem som uønsket. Noen har så store egne problemer at de ikke vil ha ansvar for andre. Noen tror de gjør alt for barna og driver likevel alvorlig omsorgssvikt. Noen misbruker barna sine. Noen ser på egne barn som noe de kan bruke for selv å tjene penger (enten det nå er influencere som overeksponerer egne barn, eller det er foreldre som fôrer pedofile med bildematerialer av barna - eller barna selv... Noen foreldre har Munchhausen by proxy / Factitous Disorder by Proxy. Noen føler barna forstyrrer forholdet deres til ny partner og lar ungene gå for lut og kaldt vann, eller overlater barna til en forelder som kanskje heller ikke har god nok omsorgsevne. Noen foreldre svikter egne barn med å trekke seg helt bort fra barna, fornekte dem, ikke ville ha samvær, rakke ned på den andre forelderen. Og så videre og videre og videre...

Men får ikke nødvendigvis mye kjærlithet til barn bare fordi man blir forelder (selv om det heldigvis er det normale). Og stor kjærlighet til egne barn gjør ikke automatisk at man er en god forelder, ikke en gang nødvendigvis en forsvarlig forelder med omsorgsevne.

 

Anonymkode: 30275...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har pedagogisk utdannelse og jobbet med barn i 150r, så jeg vet jo litt.

Og det er veldig mange foreldre som lat barna sitte evig lenge på skjerm, gir de usunn mat, bruker mat som belønning, som hele tiden underholder ungene og aldri lar de kjede seg, som snakker til barna på en dum måte, etc.

Dette er jo ting man faktisk kan vite masse om uten å ha barn selv.

Mange foreldre gjør masse dumme ting hele tiden og gjør seg selv en bjørnetjeneste. F.eks. sier at dersom barnet blir med hjem fra barnehagen istedenfor å skrike og hyle og slå så skal barnet få is. Det er jo ekstremt dumt å gjøre og vil medføre enda mer skriking, grining og slåing senere fordi barnet da vet at det får is som belønning for denne adferden. Barnet klarer ikke reflektere over om adferden er dårlig eller god.

Så jeg synes heller det vitner om ansvarsfraskrivelse når foreldre bare ler av de uten barn som har meninger om barn.

Så er det selvfølgelig annerledes å ha egne unger enn å jobbe med barn, men visse ting gjelder uansett.

Anonymkode: 66a2a...ad2

Du er jo kroneksempelet på hva ts snakker om. Ingen trenger å ha «jobbet med barn» i 15 år for å skjønne at dette er dumt.Det er utrolig dumt,  alle skjønner det. Det er sjeldent mangel på kunnskap som gjør at foreldre gjør dumme valg. Har du ikke egne barn, da har du har ikke kjent på kroppen hvor vanskelig det er. Selvsagt er det dumt, men som forelder opererer du ikke kun på logikk og fakta. 

Anonymkode: c7ec9...7ce

[AnonymBruker]

Ts her.

Har lest gjennom de fleste svar her. Det er ikke sånn at jeg gir ungen min junkfood. Ungen fikk velge mellom pasta med fiskekake, eller pasta med kjøttboller. 
inntrykket mitt er at de som ikke har barn ikke er så veldig glad i barn. Det er også forskjell på å be om råd og det å kritisere alt en forelder gjør fordi du selv ville gjort det så mye bedre. 
Og jeg har heller ikke sagt at alle barnløse er sånn. Kjenner flere som er barnløse som er veldig flinke med barn. Men kjenner også mange barnløse hvor det blir slitsomt å være med dem fordi de irriterer seg over hva barnet gjør. 
Sønnen min er ett veldig rolig barn, gutt til å være. Og for eksempel min søster som nærmer seg 30 kan kritisere hele tiden. Sier til ungen, ikke sitt sånn. Hysj, jeg snakker nå. Hallooo… ikke snakk nå. Hvis ungen spør meg for elsempel, mamma, kan jeg få den. Så kan hun finne på å svare. Nei det kan du ikke. Uten å vite om jeg synes det er greit han får tingen eller ikke. Det er ofte også i nedlatende tone hvor både jeg selvfølgelig og barnet merker at personen er irritabel og sur. 
Poenget mitt er ikke at barnløse ikke har kunnskap. Men det virker som at de ikke trives i nærvær med barn og får en sånn stygg oppførsel og lager dårlig stemning. Også synes jeg at dem ikke ser det selv. Er faktisk ikke verre en å ikke være med en voksen når barnet er til stede. Nesten bedre det. 
 

Anonymkode: e77e6...dd6

[AnonymBruker]

Med den logikken der- om at det kun er personer med barn som kan/bør uttale seg ombarneoppdragelse /barnerelaterte saker… da er det vel kun bønder som kan uttale seg om landbruksrelaterte ting? Kun personer som har vært i forsvaret som kan si noe om aspekter om forsvaret og militæret? Eller jordmødre? Da kan vel det kun være kvinner, fortrinnsvis som allerede har født? 

Hvordan blir det da, når all kunnskap og innspill blir føyset bort med argumentasjonen om at «dette har du ingen førstehåndserfaring med så dine innspill er ikke verd noe»?

Anonymkode: 3d503...ed2

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her.

Har lest gjennom de fleste svar her. Det er ikke sånn at jeg gir ungen min junkfood. Ungen fikk velge mellom pasta med fiskekake, eller pasta med kjøttboller. 
inntrykket mitt er at de som ikke har barn ikke er så veldig glad i barn. Det er også forskjell på å be om råd og det å kritisere alt en forelder gjør fordi du selv ville gjort det så mye bedre. 
Og jeg har heller ikke sagt at alle barnløse er sånn. Kjenner flere som er barnløse som er veldig flinke med barn. Men kjenner også mange barnløse hvor det blir slitsomt å være med dem fordi de irriterer seg over hva barnet gjør. 
Sønnen min er ett veldig rolig barn, gutt til å være. Og for eksempel min søster som nærmer seg 30 kan kritisere hele tiden. Sier til ungen, ikke sitt sånn. Hysj, jeg snakker nå. Hallooo… ikke snakk nå. Hvis ungen spør meg for elsempel, mamma, kan jeg få den. Så kan hun finne på å svare. Nei det kan du ikke. Uten å vite om jeg synes det er greit han får tingen eller ikke. Det er ofte også i nedlatende tone hvor både jeg selvfølgelig og barnet merker at personen er irritabel og sur. 
Poenget mitt er ikke at barnløse ikke har kunnskap. Men det virker som at de ikke trives i nærvær med barn og får en sånn stygg oppførsel og lager dårlig stemning. Også synes jeg at dem ikke ser det selv. Er faktisk ikke verre en å ikke være med en voksen når barnet er til stede. Nesten bedre det. 
 

Anonymkode: e77e6...dd6

✍️Barnløse er de som lager ✍️dårlig stemning og gir uoppfordrede råd✍️

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (9 minutter siden):

 

Jeg har ikke sagt noe om du tar dumme valg eller ikke. Det TS ikke forstår er at måten tråden er formuliert på er det samme som om jeg hadde kjent en dårlig mor, og skrevet: Hva er galt med mødre. Jeg kjenner en som bla bla bla. Tråden kunne vært: Jeg er frustrert på en venninne som alltid kritiserer min barneoppdragelse. Jeg gidder ikke få kritikk for ting jeg ikke har gjort, og det er ikke en konkurranse.

Jeg skrev det som overskrift. (Kanskje litt brutalt og generaliserende) men fordi det ikke er bare en men opplever det med flere jeg kjenner som er barnløse. Og det er ikke bare meg og min unge som blir kritisert. Vennen til barnet mitt og moren hennes ble også kritisert av bedreviterne i samme slengen. 
ts 

Anonymkode: e77e6...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er jo kroneksempelet på hva ts snakker om. Ingen trenger å ha «jobbet med barn» i 15 år for å skjønne at dette er dumt.Det er utrolig dumt,  alle skjønner det. Det er sjeldent mangel på kunnskap som gjør at foreldre gjør dumme valg. Har du ikke egne barn, da har du har ikke kjent på kroppen hvor vanskelig det er. Selvsagt er det dumt, men som forelder opererer du ikke kun på logikk og fakta. 

Anonymkode: c7ec9...7ce

Dette er jo også en av grunnen til at det blir født færre og færre barn hvert år. Fordi nå skal kvinner være i arbeid i tilleg til å stelle med unger hus og hjem. Og så skal de ha all verdens tid og overskudd til alt. Og så skal de barnløse komme der oppi det hele og fortelle de med barn om hvor fantastiske foreldre de hadde vært om de hadde hatt ett barn i livet sitt. 
Jeg er for at man har meninger og innspill. Også er det ikke nødvendigvis hva man sier, som oftest til jeg si. Mer om hvordan du sier det. 

Anonymkode: e77e6...dd6