Hva feiler det folk uten barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

It takes a village to raise a child....

 

Anonymkode: 90bb2...1ea

Det betyr å BIDRA, ikke å sitte på sidelinjen og kritisere.

Anonymkode: dee74...1d5

[AnonymBruker]

Har et vennepar uten barn. Tror de gjorde riktig valg. Etter diverse opplevelser som barn er venninnen en smule nevrotisk og kunne lett overført generasjoners utfordringer videre, men det vil hun ikke.  Hun føler hun ville vært bekymret 24/7.    Hun er en god venninne og god tante og bryr seg om andre. Har vært barn/ungdom selv og kan ha andre erfaringer enn oss derfor tar jeg imot råd også fra paret uten barn.  Jeg ser heller ikke ned på de for valget de har gjort, det står heller respekt av selvinnsikten til å se egne begrensninger. Litt for mange foreldre mangler selvinnsikt

Anonymkode: fd593...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du virker ikke akkurat som den skarpeste kniven i skuffa TS.

Selv om man ikke har egne barn, kan man ha livserfaringer eller kunnskap om barneoppdragelse. Og det handler nødvendigvis ikke om at man ikke takler å være forelder, eller å ha ansvar for barn.

Jeg ønsker ikke barn, og det er på bakgrunn av dårlig arv og miljø innad i familien. Og jeg kan heller ikke få barn pga en sykdom. Har aldri hatt lyst på egne barn, men jeg synes det er stas å jobbe med barn og unges utvikling. Ikke på gulvet, men med forskning.

Anonymkode: 93f87...ae5

Prøv deg litt på gulvet først du

Anonymkode: dc2f6...cf4

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn (kvinne), men min bestekompis (mann) som har vært helgepappa i fem år, har veldig ofte vært svært takknemlig for at jeg har "blandet meg" så langt. Jeg tror det er biologisk rett og slett. Men jeg "blander meg" ikke inn når det gjelder venninner med barn,da jatter jeg bare med. 

Anonymkode: 45118...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Vi vet ikke hvordan det er å ha barn, men vi vet hvordan det er å VÆRE et barn. 

Hvis jeg ser foreldre gjøre noe som er direkte skadelig for barna mentale, fysiske eller emosjonelle utvikling, så deler jeg av den vitenskapelige kunnskapen jeg har. 

Anonymkode: 5ceb5...71d

Her snakker man vel om generelt tåpelige råd som de fleste med barn opplever å få ifra mange uten barn. Uten å ha den minste anelse om hva det vil si å ha et barn. Her snakkes det  ikke om de situasjonene der man ser at man må gripe inn fordi det er barnemishandling. 

Anonymkode: d63f8...d91

[AnonymBruker]

Nei, kjenner ikke til problemstillingen.

Anonymkode: 2d5e5...371

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. En av mine beste venninner er barnløs. Hun jobbet i bhg under studietida, og er dermed «ekspert» på barn. 
Mens jeg som tobarnsmor bare «hm» «ja, nei…det er nok ikke så enkelt ser du». 
Mens venninner med barn, bare vet. Om man er for sein til avtalen fordi ungen tissa seg ut, fikk et sammenbrudd i gangen og kasta yoghurt på genseren din, bare ler de litt og sier «ah, Been there done that. Kaffe?»

Anonymkode: 8cf43...997

Fa må ungen bare ''straightes'' opp som man sier, har ikke barn selv.

Men vi kan vel alle være enig i at man ikke skal:

Slå

Avstraffe

Eller kjefte på ungen til den gråter.

Eller har jeg ikke lov til oh kommentere fordi jeg ikke vet hvordan det er og ha barn?

Anonymkode: ac45c...69e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Vel vi er flere som var slik før vi fikk egne barn. Etter egne barn får vi en annen forståelse for andre med barn og skjønner mer. 

Så nei, dette handler ikke kun om egne barn men barn og oppdragelse generelt. 

Anonymkode: 81503...f4e

Vet du hva? Jeg har barn, og jeg forstår ikke noen ganger halvparten av hva andre foreldre gjør. Jeg sier ingenting for det er ikke mitt sted - som jeg skrev tidligere - folk må passe mer sine egne saker - men gud, det er så mye spesielt der ute som man skal liksom godta «fordi vi er jo begge foreldre, du vet hvordan det er». Det er de menneskene jeg forstår meg minst på.  

Anonymkode: 348c6...433

[Gjest Gliffy]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ikke jeg heller, når jeg har barnefri holder jeg på å kjede deg døgg i hjel. Hva fyller man dagene med? Hadde blitt mange flasker vin og mange timer foran pc/tv etter jobb ihvertfall. 

Anonymkode: 52ddc...cfa

Og jeg kjeder meg når jeg er passer barn. Syns det er intetsigende og kjedelig å være sammen med barn så da har jeg selvsagt ikke skaffet meg barn heller. Folk er forskjellige bare, det er ikke mer komplisert enn det. Men jeg regner med du gjorde et eller annet spennende før du fikk barn, eller kjedet du deg helt fram til første fødsel? 

Uansett, til over det ts sier. Jeg gir aldri råd til slekt eller venner med barn, men prøver å være støttende siden de er ganske stressa og det er mye å tenke på for de. Det er skrekkelig irriterende å få velmente råd fra folk som ikke har peiling. Selv har jeg hund og jeg får mye "råd" fra alle slags folk om hva jeg skal gjøre med hunden. Noen ganger er det bare selvfølgeligheter, andre ganger er det veldig dårlige råd som kan til og med være skadelig. Om det er noen med fagkunnskap blir det jo noe annet. Men ja.. jeg skjønner at det som ts opplever er irriterende, selv om jeg ikke har opplevd nøyaktig det samme selv. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er forskjell på å blande seg i små ting og kunne se om barnet får dekket grunnleggende behov og si fra om mer alvorlige ting . 

Anonymkode: d607b...a88

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Blant de vennene våre som ikke har barn er de enten totalt uinteresserte i all barnesnakk eller så kommer de med sånne "råd" og regler. Jeg tenker alltid at de ikke har peiling for det har de ikke, og ler det bort. 

Alle kan sitte og synse i teorien, men dersom du ikke er i situasjonen så har du ingenting du skulle ha sagt. 

Anonymkode: 995d2...0c3

[AnonymBruker]

Mennesker som har gjort et bevisst valg om å ikke ha barn, har gjerne brukt tid på å virkelig tenke gjennom hvordan et liv med barn ville sett ut. De har kanskje lest en del om barneoppdragelse og har mange tanker og idéer om hvordan man best oppdrar et barn. Man står utenfor og ser inn, og da er det lett å se områder som kan forbedres eller gjøres annerledes. Folk som driver med aktiviteter som dressur, rallylydighet med hund etc, filmer ofte seg selv mens de holder på så de får sett ting fra et annet perspektiv. Når man står inne i det, kan man fort se seg blind. 

Men, barnløse mangler erfaringen med å ha barn. Man vet kanskje at det er slitsomt, at man lar ting gå, at man ender opp med å sette på en ekstra film fordi man trenger litt tid for seg selv, men barnløse har ikke stått i det selv. Det er enkelt å tanker om hvordan man bør gjøre ting når man ikke står i det selv.

Jeg tenker at det er helt greit at barnløse har tanker om barneoppdragelse, men synes det er unødvendig å kritisere foreldre som lar barna få litt ekstra skjermtid nå og da eller andre små filleting.

Anonymkode: d2b87...e00

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener. Blant de vennene våre som ikke har barn er de enten totalt uinteresserte i all barnesnakk eller så kommer de med sånne "råd" og regler. Jeg tenker alltid at de ikke har peiling for det har de ikke, og ler det bort. 

Alle kan sitte og synse i teorien, men dersom du ikke er i situasjonen så har du ingenting du skulle ha sagt. 

Anonymkode: 995d2...0c3

Så om de ikke kommer med innspill er det feil. Da er de uinteresserte, Og om de kommer med innspill, ler du av dem. Du høres ut som en artig venn å henge med. Du må si fra på forhånd at du holder foredrag. Hva er greit at de sier?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig med bruker over her. Har ikke barn men jobber med barn og har erfaring med oppdragelse og barn forelder dynamikk.  Hvis jeg ikke har dyr kan jeg også si at det er ikke greit å behandle katten din sånn og det samme kan jeg når det gjelder barn,

Anonymkode: e3061...3bc

Jeg var også god på barneoppdragelse før jeg fikk barn. Det tror jeg alle foreldre kan relatere til. Teoriene kan være så forbanna gode de bare vil, mye fungerer også finfint i praksis. Men ikke alt dessverre. Og dere som ikke har barn får aldri den innsikten.

Selv om dere jobber med barn og har gått ti år på skole, de følelsene som er i sving når man er forelder får dere aldri oppleve når dere tar hånd om andres unger. 

Anonymkode: 60f3a...f20

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må bare starte med å si at jeg respekterer at folk velger å ikke få barn. Fordi det er mye med det å ha barn som man fint kunne levd uten 😂 da må man også respektere at folk vil ha barn og ikke minst respektere barna. 
 

Det jeg lager denne tråden for er at jeg stadig vekk opplever at folk uten barn skal fortelle de med barn hva og hvordan di Må gjøre ting. Du må gjøre sånn. Barn er sånn. Barn trenger ditt eller datt. Nei, du må gjøre sånn og sånn med ungen. Det er sååå provoserende. Når du ikke har barn selv, hvordan kan du da komme med sånne ting angående barneoppdragelse og ting generelt når du ikke har barn selv? Det er ikke måte på hvor bedrevitende de skal være og hvor perfekt forelder de hadde vært. Så er spørsmålet da. Hvorfor har du ikke barn selv? Nei, nettopp fordi de vet selv at de ikke hadde taklet å være forelder og å ha ett slikt ansvar for ett annet menneske. Og det er jo helt greit. Alle tar sine egne valg. Det er akuratt som at jeg som ikke har dyr eller null interesse for dyr skal komme å fortelle deg hva du må gjøre med dyret og det er ikke sånn du må gjøre det, du må gjøre det sånn. 😅

Hvorfor har jeg ikke dyr? Nei nettopp fordi jeg ikke får noe ut av det, noe glede eller noe interesse. Da må jeg jo la folk gjøre hva de vil med dyret sitt uten at jeg skal komme der som en bedreviter og fortelle dyreeieren at jeg hadde vært helt fantastisk som dyreeier🤣

jeg kan komme med noen eksempler: 

* Hvorfor lar du ungen bestemme hva han skal spise? 

* Du burde ikke la ungen sitte på skjerm. Han må ha så så mye tid på skjerm per dag. 
 

* Barnet burde legge seg nå. Når kl er 19:00 og ungen er 9 år og det er ferie. 
 

og flere ting… orker ikke å skrive alt 😅
 

Er det flere enn meg som opplever dette? 
 

Anonymkode: e77e6...dd6

Du starter tråden med å si at du respekterer at folk velger å ikke får barn til å gå over til alt du mener folk uten barn blander seg opp i. You can`t have your cake and eat it too!

På samme måte som du, med barn, ikke forstår dem uten barn så vil de uten barn ikke forstå deg. Det er en utopi å forvente  at man skal fult ut klare å forstå hverandres perspektiv og du er et godt eksempel på det. 

De som har barn vil kjenne seg godt igjen og forstå hva du mener i mens de som ikke har barn vil sannsynligvis kjenne seg godt igjen i motparten.

Hva med å akseptere at vi som har forskjellig utgangspunkt aldri vil fullt ut forstå hverandre og at ingen har feil - basert på sitt ståsted? 

[AnonymBruker]

Nekinn@ skrev (1 minutt siden):

Du starter tråden med å si at du respekterer at folk velger å ikke får barn til å gå over til alt du mener folk uten barn blander seg opp i. You can`t have your cake and eat it too!

På samme måte som du, med barn, ikke forstår dem uten barn så vil de uten barn ikke forstå deg. Det er en utopi å forvente  at man skal fult ut klare å forstå hverandres perspektiv og du er et godt eksempel på det. 

De som har barn vil kjenne seg godt igjen og forstå hva du mener i mens de som ikke har barn vil sannsynligvis kjenne seg godt igjen i motparten.

Hva med å akseptere at vi som har forskjellig utgangspunkt aldri vil fullt ut forstå hverandre og at ingen har feil - basert på sitt ståsted? 

Du glemmer at alle som har barn også har levd et liv uten barn.

Anonymkode: 60f3a...f20

[Nekinn@]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du glemmer at alle som har barn også har levd et liv uten barn.

Anonymkode: 60f3a...f20

Nei, det gjør jeg ikke. Men min erfaring (og det er ikke nødvendigvis representativt) er at når man får barn så bli man like selvopptatt som de uten barn. Det er bare slik det er. 

[AnonymBruker]

Nei, opplever ikke dette selv. Men hadde gjerne tatt imot råd fra folk uten egne barn dersom jeg trengte hjelp med barna 🤷‍♀️. Det er forskjell på kunnskap og erfaring. Vi som er foreldre har jo erfaringen med å ha barn og den kan ingen ta fra oss. Folk uten barn mangler erfaring og kan derfor ikke vite hvordan det er å ha egne barn. Men - de kan jo ha mye kunnskap om barn likevel. Min kusine har for eksempel jobbet med barn siden hun var 16 år og hun er den jeg kjenner som er flinkest med barn. Hun fikser liksom «alle» utfordringer og har forslag til løsninger på alt. Jeg fikk barn først av oss to og nølte aldri med å ta imot råd fra henne. Også før hun fikk barn selv. Så jeg ser ikke at folk uten barn ikke kan komme med råd. 

Anonymkode: 3fd34...3dd

[Citpensacola]

På den ene siden så burde man nok innse at folk kan ha gode innspill om ting de ikke har direkte personlig erfaring med, men så klart er det ofte en del begrensninger der også.

På den andre siden så burde man også kanskje innse at man har litt utfordringer med barneoppdragelsen hvis veldig mange kritiserer det man gjør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg var også god på barneoppdragelse før jeg fikk barn. Det tror jeg alle foreldre kan relatere til. Teoriene kan være så forbanna gode de bare vil, mye fungerer også finfint i praksis. Men ikke alt dessverre. Og dere som ikke har barn får aldri den innsikten.

Selv om dere jobber med barn og har gått ti år på skole, de følelsene som er i sving når man er forelder får dere aldri oppleve når dere tar hånd om andres unger. 

Anonymkode: 60f3a...f20

Innsikt i følelser som er i sving når man er forelder - hva har det med barneoppdragelse å gjøre, kan du utdype? 

Anonymkode: 348c6...433