Dårlig relasjon med svigerforeldre

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker at når man er i andre sitt hjem så respekterer man deres regler, f.eks ikke mat hunden ved matbordet. Når jeg er hos min mor vil hun ikke at barna skal spise i sofaen, da må jeg respektere det selv om vi gjør det hjemme hos oss selv 

Anonymkode: e5cb2...c49

Når det gjelder «husregler» så er jeg enig. Husets eier står fritt til å innskrenke besøkendes oppførsel til det huseier finner greit for hus og innbo. Moren din vil ikke ha smuler i sofaen og det er helt greit.

Når det gjelder barn- og hundeoppdragelse så tenker jeg at foreldre / eier har makten til å legge generelle føringer («vårt barn spiser ikke sukker»). Så kan man være enig eller uenig i deres vurdering, men det er primært deres ansvar.

Sånn har jeg valgt å være onkel til ei lita ei og det er en stor glede som jeg gjerne skulle ha hatt mye mer av. At jeg må respektere at foreldrene har siste ord føles som en selvfølge og ikke noe offer. Jeg kan by dem på råd, men hvis de avviser rådet mitt så får jeg enten godta det eller kontakte myndighetene hvis det er snakk om grov omsorgssvikt (noe som heldigvis aldri har vært noe tema)

Endret 18. juli 2023 av MannenFraMars

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Høres ut som om TS svigerfar er en manipulator av rang. 
(...)
Er det ikke bikkja eller tv`n så lukter han ut hva som helst som kan skape konflikt og en der TS fremstår som urimelig. 
Det er en "kunst" min familie mestrer til fingerspissene og jeg kan prøve å male, men jeg blir alltid malt inn i et hjørne. 

Det tenkte jeg også. Jeg har en svigermor som er slik. Ikke bare mot meg, men også sine egne barn og barnebarn. Ikke like direkte som ts sin svigerfar, hun gjør det mye mer skjult. Jeg sjekket linken om dog whistling, og eksemplene på hvordan dette brukes i familielivet var veldig treffende.

 

Og man føler seg maktesløs. Å jatte med blir oppfattet som et stille samtykke, men setter du grenser for deg selv eller på andre måter gir dem motstand, får du svi for det også. 

Anonymkode: 1d026...a42

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2023 den 10.34):

Herregud, TS, du har min dypeste medfølelse. Svigerfaren din høres ut som en komplett idiot.

Hva sier svigermor til alt dette da? 

Kan dere heller dra på besøk til dem fremfor at de kommer til dere? I så fall kan dere bare dra hvis det blir dårlig stemning. 

Anonymkode: 279b9...5a0

Vi hadde en lignende episode i deres hus for 6mnd siden. Svigerfar erklærte at han skulle mate hunden ved bordet. Jeg sa at det ikke var greit. Han repliserte at joda, det skulle han. Da intervenerte svigermor og sa at han måtte gi seg. Da ga han seg, men to dager senere kunne han fortelle meg at jeg var en autoritær far som trodde at jeg eide barna mine og generelt var vi dårlige foreldre.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, MannenFraMars said:

Vi hadde en lignende episode i deres hus for 6mnd siden. Svigerfar erklærte at han skulle mate hunden ved bordet. Jeg sa at det ikke var greit. Han repliserte at joda, det skulle han. Da intervenerte svigermor og sa at han måtte gi seg. Da ga han seg, men to dager senere kunne han fortelle meg at jeg var en autoritær far som trodde at jeg eide barna mine og generelt var vi dårlige foreldre.

For det første, hva hadde det med hunden å gjøre? For det andre, hvor mange «svigerfar truer med å mate hunden» episoder har det vært? 

Anonymkode: bd154...3ab

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

For det første, hva hadde det med hunden å gjøre?

I ugangspunktet ingenting. Men kanskje selvbildet hans fikk seg en trøkk av at jeg/vi motsa ham, og han måtte på en måte «rette det opp» ved å fortelle meg at jeg er en dårlig far?

Dette er ren spekulasjon på hobby psykolog nivå.

Sitat

For det andre, hvor mange «svigerfar truer med å mate hunden» episoder har det vært? 

Disse to.

Endret 19. juli 2023 av MannenFraMars

[AnonymBruker]

Jeg har en lik svigerfar. Han ser på seg selv som familiens overhode, og det gjelder for oss også. Vi blir snakket til som om vi er barn og han skal bestemme hva vi skal gjøre når vi treffes, ellers blir han furten.

En gang gikk han over streken i en lignende situasjon som TS beskriver. Han hevet også stemmen til meg, og da satte jeg ned foten og sa tydelig ifra at dette ikke var greit. Han ble faktisk litt bedre etterpå, selv om det dessverre ikke varte så lenge. 

For min del begrenser jeg kontakten og blir ofte ikke med på besøk til dem. Jeg må sette meg selv først og jeg orker ikke bli snakket til som om jeg er en idiot.

Anonymkode: 59f92...685

[AnonymBruker]

Helt enig i at kona di må backe deg. Kan du snakke med henne om det? Jeg hadde aldri latt mine foreldre oppføre seg sånn mot mannen min. 

Anonymkode: 7b793...83c

[AnonymBruker]

Hunden DIN, huset DITT….

+ flere tilbakemeldinger om at du må slutte å være så autoritær. Magefølelsen min sier at de er bekymret for sønnen sin og ditt styre.

Anonymkode: aad5b...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han hevet også stemmen til meg, og da satte jeg ned foten og sa tydelig ifra at dette ikke var greit. Han ble faktisk litt bedre etterpå, selv om det dessverre ikke varte så lenge. 

.

Anonymkode: 59f92...685

Har også fungert for meg. Emosjonelle barn responderer på autoritær tone. Evige tenåringer, men det varer ikke i lengden, da man selv ikke hverken vil eller kan oppføre seg som en evig streng foreldrer. 

Krenkelser brygges over og opp igjen kommer behovet for å hevde egen "selvfølelse" med nye stikk. Den kognitive dissonansen må løses og det skjer kun ved å krenke den som skapte følelsen i første omgang. Det kan bli farlig til slutt. 

Jeg tipper TS scorer  meget lavt på ett personlighetstrekk, nevrotisisme. Han er og veldig trygg i seg selv, ganske ulik den mest vanlige KG-TS. Derfor føler han intet behov for å varme opp til svigermor som backet ned for autoritet, igjen. Det er jo et personlighetstrekk hun har, underdanighet, ikke en "varm side". Det tror jeg TS ubevisst har plukket opp og føler ikke at det er noe som er belønningsverdig. 

Han kan fremstå som arrogant for han er ikke her for emosjonell støtte, han har en psykolog-nøtt av et sviger-problem han vil snakke om, ikke følelsene sine. 

 

 

 

Anonymkode: 19b3c...357

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hunden DIN, huset DITT….

+ flere tilbakemeldinger om at du må slutte å være så autoritær. Magefølelsen min sier at de er bekymret for sønnen sin og ditt styre.

Anonymkode: aad5b...9be

Hva gjelder en konflikt mellom meg og svigerfar så er det faktisk huset MITT. At jeg og samboer eier 50% og tar avgjørelser sammen er ikke så relevant for det at svigerfar eier 0% og ikke skal ta noen avgjørelser for vårt hushold. Jeg kan godt prøve å være mer presis i språkføringen.

Når det gjelder hunden så er det primært min hund. Selv om det er en familiehund så er det jeg som går på kurs, lufter den 3 ganger daglig, klipper klør, dusjer den og fjerner møkk.

Hvis svigerfar er bekymret for at jeg er autoritær så tror jeg ikke at løsningen på det er å gripe fysisk inn i andre menneskers hundeoppdragelse og prøve å overstyre den?

Jeg tenker kanskje dette fokuset på at jeg skal være så autoritær (ved bl.a. å ha meninger om hvordan hunden vår skal oppdras) egentlig skyldes at patriarken ønsker å ha monopol på autoritet og føler seg truet ved ikke å ha makt-monopol i i huset til den søte lille jenta si som nå er godt over 40?

Endret 20. juli 2023 av MannenFraMars

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

han er ikke her for emosjonell støtte, han har en psykolog-nøtt av et sviger-problem han vil snakke om, ikke følelsene sine. Anonymkode: 19b3c...357

Takk. Familien lider av at jeg og svigerforeldre ikke har klart å forhandle oss fram til en måte å være sammen på. Jeg vil virkelig ikke at barna mine skal måtte oppleve at pappa og svigerfar snakker stygt og høyt til hverandre. Det er mer enn nok at svigerfar og svigermor samt svoger og svigerfar gjør det.

Jeg finner bare ikke en måte å gjøre det på som innebærer noe annet enn at jeg må la to mennesker utenfor husholdet bestemme hvor tv-en skal stå, hvilken farge vi skal ha på huset, hvordan hund og barn skal oppdras, kort sagt gir de meg valget mellom å akseptere dem som formyndere eller å ha konstant konflikt. Det er to dårlige opsjoner for meg.

Ut over det så skulle jeg gjerne rent taktisk ha greid å unngå å bli rasende når en arrogant 75-åring som aldri har hatt hund fysisk griper inn i mitt/vårt hundehold fordi han vet best. Eller når en hissig svigermor som selv slo sine barn forteller meg hvordan barn skal oppdras. Hvis jeg kunne ha den kjølige arrogansen som (spesielt svigerfar) har så hadde det vært lettere å holde dem på avstand. Det er lettere sagt enn gjort, for dem så er kanskje dette en spennende kamp-arena som de kan leke seg med en gang i mnd, mens for meg så er det mitt liv, mitt ansvar som jeg lever hver dag og skal leve med i ti-år framover.

Endret 20. juli 2023 av MannenFraMars

[AnonymBruker]

En relasjonsterapeut sa noe lurt til min mann og meg da vi sleit med familie som både ville blande seg og dytte dramaet sitt på oss. Hun sa at nå er det vi to og våre barn som er familien. Det er vi som er flokken, det er vi som skal være sammen, leve sammen, og ha det godt sammen. Det er ikke den utvidede familien. Så vi må stå sammen, for å beskytte flokken. Vi er team. Team jobber sammen. 

Snakk godt med din kone om hvordan du opplever dette, og hvordan dere skal forholde dere til disse menneskene. Kanskje er det på tide å kutte ned på tid som tilbringes med dem? Tilfører de egentlig noe positivt til livene deres? Det viser seg jo at de hverken respekterer dere eller viser noe særlig omsorg for dere, så hva får dere ut av det? Det er lov å kutte ut folk som ikke tilfører noe positivt. 

Anonymkode: be566...b55

[AnonymBruker]

11 hours ago, MannenFraMars said:

(...) Jeg vil virkelig ikke at barna mine skal måtte oppleve at pappa og svigerfar snakker stygt og høyt til hverandre. Det er mer enn nok at svigerfar og svigermor samt svoger og svigerfar gjør det.

'Høyt og stygt' er kanskje den eneste måte de kan snakke på? Har svoger for øvrig samme problem med svigerfar som deg, at svigerfar vil overstyre ham? 

11 hours ago, MannenFraMars said:

Jeg finner bare ikke en måte å gjøre det på som innebærer noe annet enn at jeg må la to mennesker utenfor husholdet bestemme hvor tv-en skal stå, hvilken farge vi skal ha på huset, hvordan hund og barn skal oppdras, kort sagt gir de meg valget mellom å akseptere dem som formyndere eller å ha konstant konflikt. Det er to dårlige opsjoner for meg.

Ene og alene det at svigerfar trosset et forbud mot å mate hunden ved bordet (og hverken angrer eller unnskylder) bør være nok til å si at svigerfar ikke er velkommen lenger. Og du må gjøre opp med deg selv hvor mye du i det hele tatt vil finne deg i. Din samboer kan ta barna med til foreldrene en gang i halvåret, hvis hun ikke vil kutte kontakten helt. 

12 hours ago, MannenFraMars said:

Ut over det så skulle jeg gjerne rent taktisk ha greid å unngå å bli rasende når en arrogant 75-åring som aldri har hatt hund fysisk griper inn i mitt/vårt hundehold fordi han vet best. Eller når en hissig svigermor som selv slo sine barn forteller meg hvordan barn skal oppdras. Hvis jeg kunne ha den kjølige arrogansen som (spesielt svigerfar) har så hadde det vært lettere å holde dem på avstand. 

Da jeg FIKK NOK etter 12 år (meg) var det også en situasjon hvor jeg ikke klarte å late som ingenting. Ikke som deg, jer er mer typen som blir stum i sinne, men poenget er jeg lot dem (og resten av de gjester svigermor hadde invitert til den fest i mitt hus hun ikke hadde fortalt meg om) se at jeg var sint. Og jeg skulle egentlig ønske jeg hadde klart å være iskald, selv om det er ulogisk og irrelevant. Men så tenker jeg at hvis de sitter hjemme hos seg selv og ser på det som en seir... Ok!? Jeg har løpt tørr for f-cks to give, som man sier. 

Anonymkode: bd154...3ab

[Frk Midnattsol]

Vet du, i denne situasjonen er jeg helt enig med deg. Har drevet med hunder i mange år, og er det en ting jeg har lært, så er det at man trenger bare å gi hunden mat ved bordet en gang!

Det jeg ville gjort her, er å ringt eller oppsøkt svigerfar. Gitt han beskjed rolig og klart, at dersom han trosser meg i mitt eget hjem en eneste gang til, så vil han høflig bli bedt om å forlate åstedet, og jeg hadde forventet at dette hadde blitt fulgt. Hadde også informert han om at dersom han velger å ikke følge min oppfordring om å forlate, så vil han ikke være velkommen i mitt hjem mer. 

Jeg tenker at man som menneske har nok å forholde seg til i hverdagen, og at ens hjem skal være en trygg og god plass. Her skal man få bestemme enten alene eller sammen med en samboer. Da er man i en situasjon der man finner en felles "plattform" og felles kjøreregler for huset. At noen kommer inn og overstyrer deg på den plassen der du skal være "trygg", er helt uakseptabelt for et voksent menneske. Her hadde grensene blitt satt kraftig og en gang for alle. Som mange sier her, din svigerfar forsøker å være en alfa-hann, og den eneste måten å håndtere disse på, er å vise at akkurat HER, så gjelder ikke den tankegangen! ....noe jeg forresten også har lært etter å ha holdt på med hunder i mange år 🙂 

[Gjest Bombasi]

MannenFraMars skrev (På 18.7.2023 den 3.52):

Er dette en «pissekonkurranse» eller «alfa-male-show» hvor svigerfar skal vise at det er han som bestemmer i huset mitt?

Denne følelsen fikk jeg også av min svigerfar etterhvert. 

I starten var vi gode venner og på bølgelengde, og kunne både hjelpe hverandre og kose oss sammen på en fredagskveld hele familie samlet. Gode, fine tider. 

Men etterhvert endret noe seg. Han begynte å danne seg meninger om alt og ta kontroll, samt begynte å utfordre meg og gå imot meg for de minste ting. Gjerne hjemme hos oss. Ofte tenkte jeg "hva er det som skjer nå?" siden han opptrådde irrasjonell. Lenge jattet jeg med for husfredens og hennes skyld. Det var naturlig for meg å gjøre det ettersom jeg skyr unna konflikter der jeg kan. Jeg vil at ting skal være rolig og løses best mulig.

Men det eskalerte. Jeg følte han markerte seg og prøvde å "vinne tilbake" datteren sin. Som om at jeg hadde tatt datteren ifra han og var en trussel for han. Aner ikke. Men det tenkte jeg.
For han klarte ofte ut av det blå å sette meg og henne opp mot hverandre. På småting. Han fant "triggerne" våre, altså disse få forskjellene vi hadde i meningene våre, og utfordret oss i tide og utide. Og ingenting var bedre for han enn at han klarte å iscenesette en situasjon der han og henne argumenterte mot meg, eller kanskje enda bedre når han fikk det til at hun måtte søke han for "råd" fordi vi to var uenige. Vi to i par kranglet nesten aldri, men de gangene vi gjorde det så var faren en direkte eller indirekte årsak. Alltid.

Jeg begynte tilslutt å si ifra, og et par ganger gikk det en kule varmt. Det gjorde saken bare enda verre. For jeg fikk reaksjoner mot meg fordi jeg reagerte så kraftig, og da benyttet han anledning til å vise andre at han liksom virkelig var en bedre mann enn meg. Han provoserte meg, og sminket seg i min frustrasjon.

Det som fikk meg ut av situasjonen var at det ble slutt mellom meg og henne. Jeg tenker tilbake på den siste tiden med svigerfar med grøss og gru. En situasjon jeg håper å aldri stå i igjen, og en situasjon jeg pr. dags dato ikke skjønner hvordan jeg best mulig burde ha løst. Inntrykket mitt var at i det sekundet han begynte å kontrollere og markere seg mot meg så havnet jeg i en catch-22, altså "damned if I do, damned if I don't", en uholdbar situasjon som jeg ikke kunne komme godt ut av, mens han alltid gjorde det.

Håper virkelig for din del at dette bare var enkelthendelser, og ikke starten på et kontrollerende markeringsbehov fra svigerfars side. For tross for å ha levd i det, så har jeg ingen gode råd for eller mot bortsett fra å kutte kontakt. Men da må du få henne med på det, og det er ikke alltid like lett hvis hun er underkuet foreldrene.

Endret 20. juli 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Jeg vil råde deg til å gjøre som Anonymb55 gjorde, ta dette til en profesjonell. 

Din kones familie er giftige og dysfunksjonelle. Det er ingenting å forhandle om. De har personlighetsproblematikker som er uforanderlige.
Det mest hensiktsmessige er å få noen til å hjelpe dine kone med å nøste opp hvilket forhold hun vil/kan ha til sine foreldre samtidig som deres forhold bevares sunt og hvordan dere skal støtte hverandre i prosessen. 

En konfrontasjon med svigerfar må jeg på det sterkeste fraråde. Narsissistisk krenkelse ble antageligvis banen Bombasis ekteskap døde på og han aner ikke hva som skjedde. En liten grå fabrikkarbeider-dame på 70 gav meg PTSD når jeg utløste det hos henne.  

Jeg anbefaler igjen Kirseboms Uelskbar.  Forståelse for disse menneskenes indre liv er det du kan bygge din grå mur av følelser på. 
Med forståelse for ClusterBFuckene mitt liv har inneholdt så har rødt raseri og dyp blå sorg blitt min hevn, min tilgivelse og min frihet fra sinne og sorg over hva som var og hva som aldri blir. 
Til syvende og sist er det synd i dem alle, de som lever i generasjoner av smerte. 
Din kone er heldig, hun har trekk i sin personlighet som gjorde at hun unngikk sin brors skjebne. 
Ta kontakt med NAAP ved OUS. 



 

Anonymkode: 19b3c...357

[AnonymBruker]

Jeg ville holdt hunden i et annet rom under måltider heretter, om ikke annet så hvertfall for å sikre at hunden ikke får i seg noe som kan være skadelig bare fordi svigerfar skal være trassig. Hvis han ikke har peiling på hund kan det fort gå galt, og når han allerede har gitt en kakebit høres det ut som at han ikke vet noe om hund i det hele tatt. Det er ting man finner på et middagsbord eller i kaker som kan være farlig for hunder, feks sjokolade, løk, hvitløk, purreløk, rosiner og druer, xylitol (kunstig søtning), blåmuggost, kyllingbein, osv. Melkeprodukter kan gi hunder kraftig diare, og det er ikke artig for noen.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å snu tankegangen vekk fra "alfa" og "kontroll" og slike ting, og heller fokusere på hvordan du kan hjelpe samboeren din med å komme gjennom de traumene hun lider fra en barndom preget av vold. Får hun behandling for dette? Husk at mange som har gjennomgått slike ting kan bli veldig skremt og trigget av dominerende atferd, så det kan bli vanskelig for henne hvis din reaksjon er å prøve å være sterkere og tøffere enn svigerfar. Som mange allerede har sagt: hun er den som må sette grenser, både for seg selv og for dere som familie, og hun trenger hjelp og støtte til å finne styrken det krever å sette ned foten mot noen som har slått og skremt henne da hun var barn. Kanskje dere kan finne en terapeut som kan gi dere råd om dette sammen? Det beste er når dere bygger hverandre opp og støtter hverandre som partnere. Finn en vei hvor dere kan være sterke sammen, istedet for at du går foran og brøyter vei for henne.

Ikke glem at alt av "alfa"-teorier om hund er basert på utdatert og feilaktig forskning, og det er ikke noen logisk modell for menneskelig atferd heller. Du er mye smartere enn du tror, og det blir lettere å se det, og å bruke list, når du får roet ned og ikke føler så mye sinne.

Anonymkode: 9fa65...f32

[Christina82]

Ryddet for avsporinger. 

Christina82 ,mod

[AnonymBruker]

MannenFraMars skrev (På 18.7.2023 den 3.52):

En nylig episode fra mitt liv. Svigerfar er på besøk og sitter og spiser, og forteller hunden min at nå må han få mat også. Dette er et stridstema for vi mater ikke hunden vår ved bordet, vi vil ikke ha en tiggende hund.

Jeg gir klar beskjed om at «nei, du skal ikke mate hunden derfra». Hvorpå svigerfar demonstrativt tar en kakebit og dytter i hunden. Jeg blir mildt sagt forbandet, men svigerfar avfeier meg med at jeg bare må avfinne med at jeg ikke bestemmer alt, og at jeg driver med autoritær og utdatert hundeoppdragelse.

Dette utartet til en full konflikt med harde ord. Jeg har litt vanskelig for å forstå dynamikken her - jeg har knapt nok kranglet med mine egne foreldre noensinne. Hva er det egentlig som skjer (vel vitende om at jeg presenterer bare en side av disputten her)?

Er dette en «pissekonkurranse» eller «alfa-male-show» hvor svigerfar skal vise at det er han som bestemmer i huset mitt? Eller finnes det noen rimelig grunn til at han (som aldri før har interessert seg for hund) skal mene at han «redder hunden min fra meg» ved å opptre slik? Eller jenke ned en svigersønn som han oppfatter som kontroll-freak? Vi har hatt et par episoder før hvor det generelt kommer fram at svigerfar mener at jeg skal gi etter for hans syn på alt fra hvordan barna mine skal forvaltes til hvilken farge vi skal ha på huset. Eller det de egentlig forventer er at jeg skal presentere argumenter for hvilke valg i livet jeg ønsker å ta - og så skal de ta en avgjørelse for meg. De er ekstremt viljesterk begge to og elsker konflikt.

Jeg har ikke slått et menneske siden jeg var 12 men dette er det nærmeste jeg har vært så langt. At han bare svarer arrogant («slapp av da», «ikke vær så autoritær», «du ser ut som om du har lyst til å slå meg») når jeg uttrykker at dette er uakseptabel oppførsel gjør at jeg tenner på alle plugger. Når samboeren min ikke hjelper å sette grenser ovenfor foreldrene sine gjør det at jeg står ganske alene i dette.

Status nå er at jeg har sagt at jeg ønsker å se minst mulig til dem, og jeg har forklart hvorfor.

Skjønner at du reagerer, men dette var uansett voldsomt.. må ha vært ting som har bygget seg opp fra før mellom dere? Har selv hund og de skal ikke ha sukker. Kan bli dårlig av det. Vet det er koselig å gi hunden noe, de sitter jo alltid å tigger, mamma er samme.. må jo få smake. 
men det er så sjelden at jeg bryr meg ikke 

Anonymkode: af29c...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Skjønner at du reagerer, men dette var uansett voldsomt.. må ha vært ting som har bygget seg opp fra før mellom dere? Har selv hund og de skal ikke ha sukker. Kan bli dårlig av det. Vet det er koselig å gi hunden noe, de sitter jo alltid å tigger, mamma er samme.. må jo få smake. 
men det er så sjelden at jeg bryr meg ikke 

Anonymkode: af29c...9d8

Jeg skjønner at du vil hjelpe, og du er ikke den eneste, men, jeg tar denne på vegne av TS så han ikke får mer pes for å være en testosteron-pissende alfa-hundemann. Det handler  i k k e  om hunden. 
Det var ett siste eksempel fra 20 års interaksjon med svigerfamilien. 
Det er et (veldig godt) eksempel på hvor grensesløst provoserende svigerfar er. 
De fleste av oss har vært i en situasjon med en tiggende hund ved bordet. Sett de øynene som er utviklet spesielt for å få mennesket til å gi, kjent på trangen men forholdt oss til eiers regler fordi. Simelthen fordi det ikke er vi som bestemmer og det tåler vi. 
Vi trener oss og neste gang vi sitter ved samme bord og samme hund så er det helt normalt å ikke gi. 
Her har svigerfar kjent til TS i 20 år. Han har visst om hans regel med hunden siden første besøk. Å ignorere hunden var det rette, respektfulle og letteste å gjøre i denne situasjonen. Ved en 5 sekunders handling ødelegger han TS og familiens innsats ovenfor hunden samtidig som han benytter anledningen til å provosere TS. Denne siste provokasjonen var så stressende for TS at han følte for å slå. Han er tapt for ord og  det vet svigerfar. Han venter på en endelig seier, et slag. 
TS er sunn, hans ekteskap fremstår som sunt, men, alle kan terges til å handle mot eget beste. 
TS slo ikke, han satt seg ned og skrev her. Det viser at han er sunn, han kommer ikke til å handle mot eget eller familiens beste. 

Et verktøy i boksen til ClusterB-gjengen er flygende aper. 
Og der fikk jeg mitt svar på hvorfor jeg "tar denne for TS". Dere provoserer meg. Skaden dere gjør, vitende eller uvitende, med eller uten vinning, er til tider like stor som ClusterBFucksa dem selv. 
Til tider er det dere som opprettholder skaden etter at skadedyret er dødt. 
Ikke være en flygende ape. Hvis du vet at din livs erfaring med mennesker er relativt sunn så ikke kommenter eller bland deg inn i tråder, familier, som rådgiver, venn/venninne/kjæreste. Du var der for et åpningsinnlegg, kaffe, bursdager, ferier, du så ikke hva som skjedde når dørene var lukket. 


 

Anonymkode: 19b3c...357