Dårlig relasjon med svigerforeldre

[AnonymBruker]

TS, du får ikke endret svigerfar. 

Du har tapt i svigerfar-lotteriet og jo raskere du avfinner deg med det, jo enklere blir livet for deg. 
 

Det hjelper ikke å sette han på plass, fyren er jo åpenbart en komplett selvgod idiot.
 

Bare jatt med, unngå situasjoner der du må konfrontere og begrens kontakt du må ha direkte med han. 

Anonymkode: ad212...aa3

[AnonymBruker]

Et konkret råd du kan få din samboer med på: Ikke inviter dem på besøk annet enn ved viktige anledninger, la dem spørre om å komme på besøk.

Det å dra på besøk til hverandre å være mye sammen er forbeholdt relasjoner som er positive. Noen familierelasjoner har man uansett om de er negative, og da har jeg god erfaring med at man drar ikke på besøk uten invitasjon og man inviterer ikke på besøk uten at det er helt spesielle anledninger.

Etter en stund har jeg erfart at foreldrene da skjønner at de må faktisk spørre om å komme og spørre om vi vil komme og da endrer dynamikken seg ganske mye når de ellers er vant til å få det og gjøre som de vil med andre. Barna står ikke lenger å skraper på døra deres, og de kan ikke forvente at barna så gjerne vil ha dem på besøk. 
 

Det er litt voldsomt, men skaper en likeverdighet hvor slikt ikke finnes.

Anonymkode: e57dd...440

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men - er det kun din hund og dine barn? Du har ikke felles barn med samboeren din, som svigerforeldre er besteforeldre til? Du fremstiller mye som deg og dem - og nevner eller unngår å svare på hvorfor du tror samboeren din ikke støtter deg her. Du fremstår som om du skal kjempe en kamp, ikke komme frem til en løsning. 

Anonymkode: fe9e8...37c

Både barn og hund og hus har jeg sammen med samboer.

Samboeren min ble slått av sin mor som liten og er konfliktsky. Hun har i mine øyne aldri løsrevet seg helt fra foreldrene og godtar i stor grad å bli dominert av dem.

Jeg tenker at dette i stor grad _er_ en kamp. En voksen utenfor mitt hushold som prøver å dominere mitt hushold og egge til strid er et problem som man ikke løser med kompromisser men med å få fram at «nei, det skal du ikke».

[AnonymBruker]

MannenFraMars skrev (5 minutter siden):

Både barn og hund og hus har jeg sammen med samboer.

Samboeren min ble slått av sin mor som liten og er konfliktsky. Hun har i mine øyne aldri løsrevet seg helt fra foreldrene og godtar i stor grad å bli dominert av dem.

Jeg tenker at dette i stor grad _er_ en kamp. En voksen utenfor mitt hushold som prøver å dominere mitt hushold og egge til strid er et problem som man ikke løser med kompromisser men med å få fram at «nei, det skal du ikke».

Jeg syns faktisk du virker like nesten ille som din egen svigerfar. Du mener svigerfar prøver å dominere «husholdet ditt» fordi han syns en farge på huset hadde vært finere. «Takk for innspill» - mal i fargen du vil når de går. Du mener samboeren lar seg dominere og burde løsrive seg fra foreldrene sine. Hvor er hun i dette? Hva syns hun egentlig? Hvordan forholder hun seg til deg og dere? Alt virker å være «ditt». Dine barn. Din hund. Ditt hushold. Du virker kontrollerende og konfliktsøkende når du egentlig burde ta ansvar for dine egne reaksjoner. Du mener svigerfar prøver å provosere deg ved å være til og puste - men det er du som lar deg provosere. Jeg tipper svigerfar ikke liker deg særlig og syns det er morsomt å egge deg opp. 

Anonymkode: fe9e8...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde kastet de ut!

Jeg tuller ikke. En psykolog lærte meg en gang at den eneste måten du kan håndtere en alfa-hann på, er å være mer alfa-hann.

Folk som trakkaserer meg i mitt eget hjem må forlate huset. 
 

Hvis du ikke setter grenser for svigerfar vil han bli grenseløs. 
 

Og så må du be mannen din om å få seg en ryggrad, en mann som bøyer nakken når kona trakkaseres er uholdbart. 

Anonymkode: e399f...e3f

Dette gjorde jeg med svigerfar! Han gikk inn i vårt hus, og blandet seg i arbeidet til de vi hadde leid inn for å hjelpe. Jeg kom tilfeldigvis innom, og lurte på hvorfor de ikke gjorde arbeidet slik vi hadde avtalt. De pekte bort på svigerfar, som da hevet stemmen og sa at SLIK må dere ha det heller, det er mye bedre. Så jeg kastet ham ut.. Etter det var forholdet dårlig en stund. Jeg oppførte meg høflig og sivilisert, det gjorde han også.. Det er mange år siden. Nå blander han seg litt av og til ang barnebarna (mine barn) men gir seg når jeg sier fra.. Hilsen svigerdatter (fra hellvete?)

Anonymkode: b9064...bd6

[MannenFraMars]

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tipper svigerfar ikke liker deg særlig og syns det er morsomt å egge deg opp. 

Anonymkode: fe9e8...37c

Det tror jeg er korrekt.

[AnonymBruker]

MannenFraMars skrev (4 minutter siden):

 

Det tror jeg er korrekt.

Så hvorfor biter du på?

Anonymkode: fe9e8...37c

[AnonymBruker]

MannenFraMars skrev (29 minutter siden):

Både barn og hund og hus har jeg sammen med samboer.

Samboeren min ble slått av sin mor som liten og er konfliktsky. Hun har i mine øyne aldri løsrevet seg helt fra foreldrene og godtar i stor grad å bli dominert av dem.

Jeg tenker at dette i stor grad _er_ en kamp. En voksen utenfor mitt hushold som prøver å dominere mitt hushold og egge til strid er et problem som man ikke løser med kompromisser men med å få fram at «nei, det skal du ikke».

Enig med deg. Du skal selvsagt slippe å gå på kompromiss med deg selv i ditt eget hus. 
 

Det er flere her som mener at du bare skal jatte med og glatte over. Det er å lå seg tråkke på. Når du stadig lar deg tråkke på, mister du til slutt selvfølelsen. Slik din samboer har gjort. Hun har oversett denne oppførselen i så mange år at hun ikke lenger klarer å stå opp for seg selv (eller familien sin). 
 

Du bør gjøre det som min psykolog alltid har rådet meg til: sette grenser for deg selv. Ellers forvitrer du. 

Anonymkode: e399f...e3f

[AnonymBruker]

MannenFraMars skrev (5 timer siden):

En nylig episode fra mitt liv. Svigerfar er på besøk og sitter og spiser, og forteller hunden min at nå må han få mat også. Dette er et stridstema for vi mater ikke hunden vår ved bordet, vi vil ikke ha en tiggende hund.

Jeg gir klar beskjed om at «nei, du skal ikke mate hunden derfra». Hvorpå svigerfar demonstrativt tar en kakebit og dytter i hunden. Jeg blir mildt sagt forbandet, men svigerfar avfeier meg med at jeg bare må avfinne med at jeg ikke bestemmer alt, og at jeg driver med autoritær og utdatert hundeoppdragelse.

Dette utartet til en full konflikt med harde ord. Jeg har litt vanskelig for å forstå dynamikken her - jeg har knapt nok kranglet med mine egne foreldre noensinne. Hva er det egentlig som skjer (vel vitende om at jeg presenterer bare en side av disputten her)?

Er dette en «pissekonkurranse» eller «alfa-male-show» hvor svigerfar skal vise at det er han som bestemmer i huset mitt? Eller finnes det noen rimelig grunn til at han (som aldri før har interessert seg for hund) skal mene at han «redder hunden min fra meg» ved å opptre slik? Eller jenke ned en svigersønn som han oppfatter som kontroll-freak? Vi har hatt et par episoder før hvor det generelt kommer fram at svigerfar mener at jeg skal gi etter for hans syn på alt fra hvordan barna mine skal forvaltes til hvilken farge vi skal ha på huset. Eller det de egentlig forventer er at jeg skal presentere argumenter for hvilke valg i livet jeg ønsker å ta - og så skal de ta en avgjørelse for meg. De er ekstremt viljesterk begge to og elsker konflikt.

Jeg har ikke slått et menneske siden jeg var 12 men dette er det nærmeste jeg har vært så langt. At han bare svarer arrogant («slapp av da», «ikke vær så autoritær», «du ser ut som om du har lyst til å slå meg») når jeg uttrykker at dette er uakseptabel oppførsel gjør at jeg tenner på alle plugger. Når samboeren min ikke hjelper å sette grenser ovenfor foreldrene sine gjør det at jeg står ganske alene i dette.

Status nå er at jeg har sagt at jeg ønsker å se minst mulig til dem, og jeg har forklart hvorfor.

Hadde tatt en alvorsorat med mannen, han skal ta ditt parti!

Dette er ikke greit!

Din hund,ditt hus, dine regler!

Svigerfar må roe seg ned!

 

Anonymkode: 05cb4...bf8

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Så hvorfor biter du på?

Anonymkode: fe9e8...37c

For å ta den konkrete episoden jeg startet tråden med: Grunnen til at vi ikke mater hunden ved bordet er fordi det er så slitsomt å ha en hund som tigger. Barna har vært kjempeflinke å overholde denne regelen som vi lagde i fellesskap når vi fikk hund.

Hunder forstår «aldri» og «alltid» godt. De forstår ikke «noen ganger» så godt. Du kan ha unngått å mate hunden ved bordet i 3 år, hunden lar deg være i fred. Så innkaller du hunden for å fore ham mens du spiser og så er all tidligere grense-setting forgjeves. Nå har du en hund på 40 kg som piper og sikler i fanget ditt hver gang du spiser.

Når så svigerfar mener at han vet bedre enn meg hvordan hunden min skal oppdras, og velger å ignorere kravet mitt om å ikke mate ham, hvordan tenker du at jeg skal reagere for ikke å «bite på»? Bare resignere?

Mer generelt så griper svigerfar (og svigermor) aktivt inn i f.eks oppdragelse av barna og forteller oss og dem at mor og far er for streng (eller ettergivende).  Vi kan altså enten resignere med at det er de som bestemmer reglene ved bordet, leggetid, godteri, eller «bite på». Dvs si at «beklager, men dette er faktisk ikke ditt ansvar». Noe de ikke godtar. Så kan vi ta en kort eller lang diskusjon eller krangel. Jeg er ikke så fryktelig interessert i å ta disse debattene i tide og utide, og spesielt ikke foran barna. Jeg tenker at hvis noe er alvorlig galt med måten jeg oppdrar barna på så får de kontakte myndighetene, og hvis ikke kan de kanskje heller grunne over hvorfor deres egne barn ble slått.

Endret 18. juli 2023 av MannenFraMars

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns faktisk du virker like nesten ille som din egen svigerfar. Du mener svigerfar prøver å dominere «husholdet ditt» fordi han syns en farge på huset hadde vært finere. «Takk for innspill» - mal i fargen du vil når de går. Du mener samboeren lar seg dominere og burde løsrive seg fra foreldrene sine. Hvor er hun i dette? Hva syns hun egentlig? Hvordan forholder hun seg til deg og dere? Alt virker å være «ditt». Dine barn. Din hund. Ditt hushold. Du virker kontrollerende og konfliktsøkende når du egentlig burde ta ansvar for dine egne reaksjoner. Du mener svigerfar prøver å provosere deg ved å være til og puste - men det er du som lar deg provosere. Jeg tipper svigerfar ikke liker deg særlig og syns det er morsomt å egge deg opp. 

Anonymkode: fe9e8...37c

Du har misforstått hva som er «konfliktsøkende» når du sier TS er det.
 

Det å stå opp for seg selv og sette grenser er ikke å være konfliktsøkende. 

Det å provosere med vilje, slik svigerfar gjør, er konfliktsøkende. 

Anonymkode: e399f...e3f

[AnonymBruker]

Jeg hadde faktisk flippa fullstendig ut over kakemating av hund. Jeg har riktignok en hund som ville fått store mageproblemer av slikt, seniorhund som har måtte legges inn på dyresykehus flere ganger med gastroenteritt men alikevel, ingen hunder får bedre liv av kake ved bordet enn av å ikke få den kaka.

Du må ikke bare ignorere og la slikt gå, ikke søk konflikt heller men stå fast og tydelig på ditt ved slike ting. Grensene dine er ikke lagd av gummistrikker.

Anonymkode: 9693d...d6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du har misforstått hva som er «konfliktsøkende» når du sier TS er det.
 

Det å stå opp for seg selv og sette grenser er ikke å være konfliktsøkende. 

Det å provosere med vilje, slik svigerfar gjør, er konfliktsøkende. 

Anonymkode: e399f...e3f

Uenig. Ts søker etter steder han kan vise han er alfa ovenfor sin svigerfar. 

Anonymkode: fe9e8...37c

[AnonymBruker]

Herregud, TS, du har min dypeste medfølelse. Svigerfaren din høres ut som en komplett idiot.

Hva sier svigermor til alt dette da? 

Kan dere heller dra på besøk til dem fremfor at de kommer til dere? I så fall kan dere bare dra hvis det blir dårlig stemning. 

Anonymkode: 279b9...5a0

[MannenFraMars]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg hadde faktisk flippa fullstendig ut over kakemating av hund.

At det er en hund er kanskje litt besides the point her. Poenget er at:

1. Jeg/vi har ansvaret for noe (en hund). Hva gjelder hunden så er den mest mitt ansvar men veldig mye annet har vi symmetrisk ansvar for.

2. Jeg uttrykker en tydelig forventning til hvordan ting skal være («du får ikke lov til å mate hunden mens du spiser»)

3. Svigerfar velger i løpet av sekunder å trosse min forventning.

4. Når jeg tar dette opp med svigerfar så velger han å kritisere måten jeg oppdrar hunden min på, å snakke ned meg som person og å latterliggjøre ønsket jeg har om å ha kontroll over egen hund.

5. Jeg blir veldig sint og bruker ord jeg ikke har brukt på noe annet menneske. Jeg forklarer etter noen dager svigerforeldrene at jeg ønsker minst mulig kontakt

Ingenting skjer i et vakum og vi har 20 års forhistorie. Men i utgangspunktet er det i seg selv en liten sak. Det burde ha vært mulig å redde denne situasjonen før man begynner å rope til hverandre. Han «legger imidlertid kortene» på en måte som gir meg få valg annet enn å enten gi etter for hans styringsvilje, eller å gå i klinsj. Å skulle sette hunden i bur og sende barna til venner og gjemme verktøy når svigers er på besøk for å unngå triggerpunkter som gjør at han kan få for seg at han må ta kontrollen blir fort upraktisk.

Jeg skulle selvsagt ønske at jeg ikke ble sint og brukte krasse ord, men heller besvarte ham med den samme kjølige arrogansen som han bruker på meg.

Det kan tenkes at jeg er firkantet, og kanskje man kan mene at jeg burde ofre litt hundeoppdragelse for å slippe konflikt. Men i mine øyne er det å snu situasjonen på hodet. Hvorfor skal hundens eier gå på akkord med hvordan han/hun vil at hunden skal ha det, fordi det ellers kan bli en konflikt med en person som ikke eier hunden? Hvis jeg mener at svigerfar bør slipe parketten sin, skal jeg bare begynne i et hjørne, og så skal han gi etter for å bevare husfreden? Jeg er nokså sikker på at han ikke ville ha kompromisset på det. Han ville ha blitt rasende og kastet meg ut. Med rette.

Jeg tror at svigerforeldrene mine ser på seg selv som ressurspersoner som kan veilede og rettlede. De greier imidlertid ikke å begrense seg til eget fagfelt og særinteresser (som de kan mye om) kontra sånt som de ikke vet noe om og rene preferanser. Og alt berettes med den samme selvhøytidelige tonen. Jeg har fått nok av belæringen og overser det bare («takk for innspill») uten å ta det til følge. Det har skapt en dynamikk hvor de heller prøver å ta kontroll ved å fysisk igangsette det de ønsker å oppnå, eller går på min samboer for å prøve å påvirke prosesser som angår meg og min samboer. Enten ved å aktivt sette meg på sidelinja («det er datteren vår som bestemmer, så vi tar det bare opp med henne») eller ved å «snike i krokene» ved å ta samboer til side når jeg er utenfor rekkevidde for å mase og trygle og dominere seg til å bli hørt i spørsmål som strengt tatt ikke angår dem - så som hvor tv-en vår er plassert (hvor mange ganger kan man prøve å få en tv flyttet i andre menneskers hjem før det blir en slags besettelse? 5? 10? 50?)

Vi har hatt noen konflikter og det skal sies at svigermor _har_ moderert seg etter en høylydt krangel for noen år siden. Hun har nok like lyst til å avfeie mitt valg av planter i hagen som idiotisk som før, men hun er mindre direkte i å erklære det ovenfor meg. To av mine mange «personlighetsfeil» er kanskje at jeg slett ikke er noen hjertelig eller tilgivende person og har fortsatt å holde henne på armlengdes avstand.

Endret 18. juli 2023 av MannenFraMars

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uenig. Ts søker etter steder han kan vise han er alfa ovenfor sin svigerfar. 

Anonymkode: fe9e8...37c

Fakta: TS har satt en grense. Svigerfar utfordrer den. TS sier at det ikke er greit. Svigerfar gir f… og kjører over TS. 

TS har ikke «søkt etter» noe som helst. Det er det svigerfar som har gjort. 

Anonymkode: e399f...e3f

[AnonymBruker]

En løsnung : Ta hunden ut demonstrativt når dere spiser. Og forklar den kverulerende svigerfar at i deres hjem betemmer dere og derfor kan ikke hunden være tilsdedet når svigerfar overkjører dere. 

Anonymkode: 1ba79...d59

[AnonymBruker]

19 minutter siden, MannenFraMars said:

(...) Ingenting skjer i et vakum og vi har 20 års forhistorie. Men i utgangspunktet er det i seg selv en liten sak. Det burde ha vært mulig å redde denne situasjonen før man begynner å rope til hverandre. Han «legger kortene» på en måte som gir meg få valg annet enn å enten gi etter for hans styringsvilje, eller å gå i klinsj. 

Det tok 12 år for meg, før jeg fikk nok av svigerforeldre som igjen og igjen skulle «markere» at de kunne gjøre hva de ville (i vårt hus) uansett hva jeg sa. Hvis jeg en sjelden gang sa nei til noe (etter å ha gjort som jeg fikk beskjed om 50 ganger, fordi jeg ikke orket konflikt), ble jeg alltid straffet for det ved en senere anledning. Det var aldri store provokasjoner men veldig subtilt, slik de ville kunne late som om jeg var den urimelige hvis jeg protesterte. Jeg vet ikke om de hadde forestillet seg de kunne fortsette med dette i all evighet, men en dag fikk jeg altså nok.

 

19 minutter siden, MannenFraMars said:

Jeg skulle selvsagt ønske at jeg ikke ble sint og brukte krasse ord, men heller besvarte ham med den samme kjølige arrogansen som han bruker på meg.

Hvis svigerfar vil sitte hjemme hos seg selv, etter å ha ødelagt forholdet til sin datter og hennes familie, og betrakte dette som en seir, så la ham. Det er ikke viktig. 

Anonymkode: bd154...3ab

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når man er i andre sitt hjem så respekterer man deres regler, f.eks ikke mat hunden ved matbordet. Når jeg er hos min mor vil hun ikke at barna skal spise i sofaen, da må jeg respektere det selv om vi gjør det hjemme hos oss selv 

Anonymkode: e5cb2...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det tok 12 år for meg, før jeg fikk nok av svigerforeldre som igjen og igjen skulle «markere» at de kunne gjøre hva de ville (i vårt hus) uansett hva jeg sa. Hvis jeg en sjelden gang sa nei til noe (etter å ha gjort som jeg fikk beskjed om 50 ganger, fordi jeg ikke orket konflikt), ble jeg alltid straffet for det ved en senere anledning. Det var aldri store provokasjoner men veldig subtilt, slik de ville kunne late som om jeg var den urimelige hvis jeg protesterte. Jeg vet ikke om de hadde forestillet seg de kunne fortsette med dette i all evighet, men en dag fikk jeg altså nok.

 

Anonymkode: bd154...3ab

Dog Whistling

Good for you!

Høres ut som om TS svigerfar er en manipulator av rang. 
Jeg måtte le av tv`n og kampen om dens plass, men, dette er ikke morsomt. 
TS kan ikke gardere seg mot mannen, han har utviklet manipulative instinkter gjennom et liv som er uslåelige. De er instinktive, som dyr. 
Er det ikke bikkja eller tv`n så lukter han ut hva som helst som kan skape konflikt og en der TS fremstår som urimelig. 
Det er en "kunst" min familie mestrer til fingerspissene og jeg kan prøve å male, men jeg blir alltid malt inn i et hjørne. 

Han er en relasjonstyrann og mor er medskyldig tyrann. Høres ut som om hun har latt seg villig bruke men ikke selv er "kreativ" nok til å komme opp med teknikker, så, gjør henne til et slagvåpen., why not. 

Jeg skjønner hvorfor du følte for å slå TS. Man blir til slutt tapt for ord. Den dagen er det på tide å slutte å snakke. Dette er et giftig forhold og det blir aldri bra. 
Din kone må ta et oppgjør med sin oppvekst og de som gjorde den til et sted friske mennesker ikke får vokse eller være voksne. 

Anonymkode: 19b3c...357