Psykolog hjelper ikke

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vet ikke helt hva slags terapi det er, vi snakker mest og analyserer tankene mine. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

Kanskje du trenger en fysisk plan? En psykolog uttalte en gang at det gjerne har bedre effekt å gå tur med bikkja til psykologen enn å sitte å prate med han, pga av effekten av mosjon, frisk  luft og ansvar for et levende vesen.

Jeg er heldigvis psykisk frisk, men dersom jeg er nedfor og i elendig humør så blåser tungsinnet bort etter 10 minutter i full fart på sykkelen. Har du tenkt over hva full fart fysisk aktivitet gjør med deg, og er det noe du gjør  ofte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Lite mulighet med jobb og barn dessverre 😕 Har hatt interesser, men jeg er ikke motivert lenger. Er jo og vanskelig med tid og anledning som småbarnsmamma. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

Poenget var ikke nødvendigvis at du begynner med noe spesifikt, men du mangler motivasjon og er deprimert og det blir ikke bra med mindre du griper fatt i akkurat den biten og finner noe i hverdagen som kan inspirere deg. Samme hva det er.

Har du sjekket om aleneforeldreforeningen finnes i nærheten av deg? De kan ha fine aktiviteter der du får truffet andre i samme situasjon. De har til og med barnevaktordninger i Oslo, ihvertfall.

Røde Kors har tilbud til aleneforeldre og barn. I Oslo har de et fantastisk tilbud som heter Marte nettverkssenter. Vet ikke om det finnes andre steder i landet, men Røde Kors og aleneforeldreforeningen er uansett gode steder å begynne.

Hvis du er religiøs , finnes det garantert en menighet som har mange tilbud. Eller moské.

Altså, her ville jeg ha tenkt stort. Du trenger et nettverk rundt deg, andre voksne, kunne ha noe å glede deg til. Som en som har vært i samme situasjon som deg: tenk ihvertfall på det! Og få hjelp av legen hvis du har søvnproblemer. Hvis du ikke sover nok, er det alene grunn nok til å bli alvorlig deprimert og tiltaksløs.

Anonymkode: 4b745...795

[Gjest Refreng]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Ingenting gir meg glede, alt føles meningsløst. Ingenting er "i veien", jeg er bare trist. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

Du har gått der i over et år og dere har ikke kommet lenger enn dette? Det er alltid noe i veien, dersom du ikke ser at noe er i veien kan det for eks være at:

1. Du har vitaminmangler eller annen sykdom som forårsaker nedstemthet. Vitaminmangler og enkelte sykdommer kan tukle med prosesser i kroppen som bidrar til livsglede

2. Du har dårlig innsikt i egne følelser. Du forsøker å forstå følelser ved å bruke logikk, men siden følelsene dine ikke er logiske føles det ut som om du "bare er trist". For eks kan en venn si til deg at de misliker favorittbandet ditt. Det er helt ok, tenker du, alle trenger ikke like dem. Samtidig har du en trist følelse resten av dagen. Du forstår ingenting, for det har jo ikke "skjedd noe galt". Det som har skjedd er at du faktisk ble såret over den kommentaren. Selv om det ikke er "logisk", så ble følelsene dine såret. Følelser er ikke alltid logiske, og noen ganger reagerer man på ting man mener er bagateller

Men det er gjerne en grunn til at man reagerte på bagatellen. I dette eksempelet, kanskje følte du at kompisen din avviste deg når han avviste musikken. Han prøvde ikke å forstå hva du liker med musikken og hvorfor, han bare sa at han ikke liker dem som om det var viktig for han å poengtere det. Du følte at musikksmaken din var teit og du følte at et annen menneske mislikte deg.

[AnonymBruker]

Hvilke type behandling mottar du?

Er det samtale terapi? eller kognitiv terapi? 

Noen ganger mottar man feil behandling. Jeg opplever at det offentlige er sløvere/kaster bort mye tid på feil type terapi/behandling.

Private er flinkere til å si at "Hei, nå kaster vi bort penger her, skal vi prøve noe nytt?"

Det er i hvert fall min erfaring. 

Anonymkode: 997b1...d96

[Piggsopp]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, jeg begynner å lure på om jeg bare ikke kan bli bedre. Men da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, hva med det stakkars barnet mitt? Jeg klarer jo knapt å fungere, er det bare noen mennesker som er sånn? Jeg skulle jo aldri fått barn, men jeg var ikke sånn før jeg ble mamma. Hadde jeg visst dette hadde jeg jo valgt annerledes 😕

Anonymkode: 6ecaa...51c

Depresjon er faktisk en tilstand som går over. Noen ganger med behandling, noen ganger av seg selv. Ikke godta at du "bare er sånn".

Les om metakognitiv behandling her:

https://forskning.no/psykiske-lidelser-ntnu-partner/kvitter-seg-med-depresjon-ved-a-gi-blaffen/363466

[AnonymBruker]

Har du forsøkt medisiner? Noen ganger kan det hjelpe en over en kneik og gjøre at man har litt mer overskudd til terapi og annen behandling. Sorry hvis det er nevnt, orket ikke lese hele tråden.

Anonymkode: 6948f...77f

[AnonymBruker]

Henger meg på medisiner..

Når du har forsøkt så mye kan det også være noe underliggende. Blitt utredet ordentlig? Adhd, autisme?

Anonymkode: f7762...88e

[AnonymBruker]

Si det til psykologen 

Anonymkode: 65c95...09a

[Gjest Refreng]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Henger meg på medisiner..

Når du har forsøkt så mye kan det også være noe underliggende. Blitt utredet ordentlig? Adhd, autisme?

Anonymkode: f7762...88e

Jeg ville ikke begynt på medisiner når ts ikke en gang vet hvorfor hun er nedstemt. Det betyr at hun er langt unna å i det hele tatt prøve får det bedre uten medisiner. Det nytter ikke "tenke positivt" om man ikke aner hvor egne reaksjonsmønstre og følelser kommer fra. Det finnes også lidelser der en person ikke klarer å gjenkjenne hvor følelsene kommer fra. Slike ting blir vanskeligere å finne ut av på medisiner, da demper man den interne prosessen og gjør det vanskeligere å finne ut hvorfor man føler som man gjør. Samt at noen blir mye dårligere av medisiner. Jeg kjenner selv en som ble irritabel og sur etter medisinene. Vedkommende syntes at medisinene fungerte fordi den følte seg mindre trist. Vi rundt merket at personen var sur eller likegyldig istendenfor trist, så vil ikke si det var en suksess.

Endret 11. juli 2023 av Refreng

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg lurer på hvorfor de ikke tilbyr elektrosjokkbehandling mer? De ser jo ut til å gjøre det i USA? 

"ECT gis som oftest til pasienter med moderate til svært alvorlige depresjoner der annen behandling ikke har vært nyttig. Det brukes også noen ganger ved andre psykiske lidelser som manier og svangerskaps‐ eller fødsels-depresjoner. Vanligvis skal andre behandlingsmetoder være prøvd før ECT gis."

Det virker jo som mange ikke har nytte av å gå til psykolog. Likevel så går de der år etter år uten at noen tar en vurdering om kanskje noe annet burde vært prøvd? Min erfaring er at du må be om medisiner, lese deg opp selv, be om behandling hos fastlege. Det er ingen som kommer og tilbyr deg noe, har et ansvar for å ta en vurdering underveis. Neida, har du kommet inn i systemet, så blir det psykolig som virker mer eller mindre. 

Da er det ikke meg som har vært syk, men en datter. Jeg har måtte kjempe hver meter selv. Det er såå evneveikt det helsevesenet vi har, at jeg er helt matt! Gud hjelpe meg. 

Anonymkode: c1284...9ec

Helt enig! Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke brukes mer! Samme med ketaminbehandling. Det har og vist seg å ha utrolig god effekt på mange med depresjon. Men vi er så tafatte og treige med å komme i gang med «nye» behandlingsformer her i Norge! Når man er så deprimert at livet ikke har mening så skader det heller ikke å prøve hva som helst for å bli bedre.

[charlotte0]

Men TS, du sier dette kom etter du fikk barn. Kan det være noe hormonelt? Går du på p-piller eller annen hormonell prevensjon? Du har sjekket stoffskifte? Lavt stoffskifte kan faktisk føre til at man føles seg deprimert, og det er relativt enkelt å fikse.

Ellers så er det jo en stor omveltning i livet å få barn! Man kjenner på et enormt ansvar og blir så glad i barnet at det nesten er skummelt! Jeg vet om flere som har slitt med nervøsitet, bekymringsangst og katastrofetanker etter man har fått barn. 😅 Men det skal jo helst gå seg litt til.

Hvordan har din barndom vært? Kan det å få barn ha rippet opp i vanskelige følelser og traumer fra egen barndom?

Først og fremst må du utelukke at det er hormonelt eller vitamin/mineralmangel, det er veldig lett å sjekke ved en blodprøve! 😊

[charlotte0]

Og det skader heller ikke å teste ut medisiner, feks SSRI. Bare vær obs på at noen blir verre under oppstarten før de blir bedre! 😊 Og for all del, få sjekket blodverdier først. Stoffskifte, jern, B12 og full pakke 😅