Psykolog hjelper ikke

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS sier at hun ikke vil slutte, fordi da gjør hun ingenting for å bli bedre. Det jeg sier, er at TS fint kan fortsette jobben med å bli bedre på egenhånd. Ts har gått i 1,5 år, da har man lært noe i terapi. Så om terapi hadde funket for henne og hun i tillegg bare blir verre, så kan hun lik så godt slutte å gjøre jobben videre på egenhånd. 

Jeg har selv gått i 9 år til samme psykolog og har blitt sykere, men jeg har fortsatt fremgang i terapi. Hadde jeg bare blitt verre, uten noen form for fremgang, så hadde jeg ikke hatt noe i terapi å gjøre. 
Har selv tilbakevennende depressiv lidelse. Min "verre" har ingenting med den diagnosen å gjøre, men har hatt flere dype depresjoner uten årsak det siste året. Men det er ikke noe rart, for med den diagnosen så trenger man ingen årsak. Medisiner fungerer ikke for meg. Terapi funker ikke. Jeg må bare vente til det går over. Noe som er vanlig med den diagnosen. 

Jeg sprer ikke galle bare fordi jeg sier ting rett frem. 

Anonymkode: 6f883...ff6

Men går det over? Etter fire, snart fem år med dette, vet jeg ikke om jeg har troen på det. Hvor lenge skal jeg holde ut? Faren for at jeg ikke klarer det øker jo med tiden.

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men går det over? Etter fire, snart fem år med dette, vet jeg ikke om jeg har troen på det. Hvor lenge skal jeg holde ut? Faren for at jeg ikke klarer det øker jo med tiden.

Anonymkode: 6ecaa...51c

Og hvordan mener du at vi skal svare på det?

Anonymkode: 6f883...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, jeg begynner å lure på om jeg bare ikke kan bli bedre. Men da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, hva med det stakkars barnet mitt? Jeg klarer jo knapt å fungere, er det bare noen mennesker som er sånn? Jeg skulle jo aldri fått barn, men jeg var ikke sånn før jeg ble mamma. Hadde jeg visst dette hadde jeg jo valgt annerledes 😕

Anonymkode: 6ecaa...51c

En overlege i psykiatri har skrevet boken «hjernesterk». Den forklarer mekanismene i hjernen vår og hvorfor tankekjør og annet tar overhånd. Å forstå sin lidelse og hva som skjer i kroppen er en start for å bli litt klokere på egen psykisk helse. Fysisk trening er en viktig stein å snu. Fysiologiske prosesser begynner da å skje i kroppen og er en fin måte å bidra selv på. Ikke slik at det er lett og oftest er aktiv behandling ikke lystbetont, men man bare gjør det fordi det gir gode prognoser. Denne boka forklarer hvorfor.  

Anonymkode: 1720c...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hvordan mener du at vi skal svare på det?

Anonymkode: 6f883...ff6

Det var vel ganske tydelig at det var et retorisk spørsmål? Du skrev du må vente til det går over, jeg lurer jo i mitt stille sinn på om det gjør det i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[Fighter83]

Jeg gikk til behandler i 4 år. I løpet av de årene brukte jeg over 1 år på å grave meg inn til kjernen og lære meg å stå i å kjenne på følelsene, rote rundt med dem osv også traff jeg veggen. Da måtte jeg plutselig jobbe meg ut av det med hjelp av antidepressiva og sykmeldinger mens jeg gikk i behandling. Lærte mye om meg selv og har det mye bedre med meg selv etterpå kan man si👏 Har fremdeles ikke lyst til å oppleve dette igjen og kunne godt vært foruten da mene... Men ville jeg hatt det såpass bra med meg selv nå da? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var vel ganske tydelig at det var et retorisk spørsmål? Du skrev du må vente til det går over, jeg lurer jo i mitt stille sinn på om det gjør det i mitt tilfelle. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

Du kan umulig ha alvorlig, dyp og dødelig depresjon i årevis. Så da er det snakk om dystymi, en mildere form. Da må du bare lære deg å leve med det da om du har forsøkt terapi og medisiner. Endre litt på tankesettet sitt og lære deg å akseptere det. 

Anonymkode: 6f883...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En overlege i psykiatri har skrevet boken «hjernesterk». Den forklarer mekanismene i hjernen vår og hvorfor tankekjør og annet tar overhånd. Å forstå sin lidelse og hva som skjer i kroppen er en start for å bli litt klokere på egen psykisk helse. Fysisk trening er en viktig stein å snu. Fysiologiske prosesser begynner da å skje i kroppen og er en fin måte å bidra selv på. Ikke slik at det er lett og oftest er aktiv behandling ikke lystbetont, men man bare gjør det fordi det gir gode prognoser. Denne boka forklarer hvorfor.  

Anonymkode: 1720c...3de

Takk for svar 😊 Jeg trener regelmessig uten at jeg synes det hjelper, men sjekker gjerne ut boka likevel 😊

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg er trist og ingenting gir mening eller glede. Hvordan skal jeg fikse det? 

Anonymkode: 6ecaa...51c

Jeg lurer på hvorfor de ikke tilbyr elektrosjokkbehandling mer? De ser jo ut til å gjøre det i USA? 

"ECT gis som oftest til pasienter med moderate til svært alvorlige depresjoner der annen behandling ikke har vært nyttig. Det brukes også noen ganger ved andre psykiske lidelser som manier og svangerskaps‐ eller fødsels-depresjoner. Vanligvis skal andre behandlingsmetoder være prøvd før ECT gis."

Det virker jo som mange ikke har nytte av å gå til psykolog. Likevel så går de der år etter år uten at noen tar en vurdering om kanskje noe annet burde vært prøvd? Min erfaring er at du må be om medisiner, lese deg opp selv, be om behandling hos fastlege. Det er ingen som kommer og tilbyr deg noe, har et ansvar for å ta en vurdering underveis. Neida, har du kommet inn i systemet, så blir det psykolig som virker mer eller mindre. 

Da er det ikke meg som har vært syk, men en datter. Jeg har måtte kjempe hver meter selv. Det er såå evneveikt det helsevesenet vi har, at jeg er helt matt! Gud hjelpe meg. 

Anonymkode: c1284...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan umulig ha alvorlig, dyp og dødelig depresjon i årevis. Så da er det snakk om dystymi, en mildere form. Da må du bare lære deg å leve med det da om du har forsøkt terapi og medisiner. Endre litt på tankesettet sitt og lære deg å akseptere det. 

Anonymkode: 6f883...ff6

Du har jo ingen forutsetning for å vite noe om hvordan jeg har hatt det. Du må for all del fortsette å skrive i tråden, men jeg kommer ikke til å svare deg mer.

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (8 minutter siden):

Jeg gikk til behandler i 4 år. I løpet av de årene brukte jeg over 1 år på å grave meg inn til kjernen og lære meg å stå i å kjenne på følelsene, rote rundt med dem osv også traff jeg veggen. Da måtte jeg plutselig jobbe meg ut av det med hjelp av antidepressiva og sykmeldinger mens jeg gikk i behandling. Lærte mye om meg selv og har det mye bedre med meg selv etterpå kan man si👏 Har fremdeles ikke lyst til å oppleve dette igjen og kunne godt vært foruten da mene... Men ville jeg hatt det såpass bra med meg selv nå da? 

Takk for svar ❤️ Så fint du kom deg ut av det! Og ja, det er jo det jeg tenker på. At jeg kan eventuelt bli enda dårligere uten, at det faktisk hjelper uten at jeg helt skjønner det selv når jeg er midt oppi det. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

Dersom du analyserer tankene dine to ganger i uka er det ikke rart du ikke har det godt.. 

Forsøk metakognitiv behandling i stedet. Utrolig hva som kan skje om man slutter å pille hele tiden, plutselig begynner ting å gro.

Anonymkode: f7762...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg lurer på hvorfor de ikke tilbyr elektrosjokkbehandling mer? De ser jo ut til å gjøre det i USA? 

"ECT gis som oftest til pasienter med moderate til svært alvorlige depresjoner der annen behandling ikke har vært nyttig. Det brukes også noen ganger ved andre psykiske lidelser som manier og svangerskaps‐ eller fødsels-depresjoner. Vanligvis skal andre behandlingsmetoder være prøvd før ECT gis."

Det virker jo som mange ikke har nytte av å gå til psykolog. Likevel så går de der år etter år uten at noen tar en vurdering om kanskje noe annet burde vært prøvd? Min erfaring er at du må be om medisiner, lese deg opp selv, be om behandling hos fastlege. Det er ingen som kommer og tilbyr deg noe, har et ansvar for å ta en vurdering underveis. Neida, har du kommet inn i systemet, så blir det psykolig som virker mer eller mindre. 

Da er det ikke meg som har vært syk, men en datter. Jeg har måtte kjempe hver meter selv. Det er såå evneveikt det helsevesenet vi har, at jeg er helt matt! Gud hjelpe meg. 

Anonymkode: c1284...9ec

Jeg har gått til psykiater som snakket om ECT som siste utvei om ingenting annet hjelper. Mulig jeg burde prate med henne mer om det. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

Har du sagt dette til psykologen din? Om du ikke har gjort kan det være en god ide å gjøre!❤️

Jeg gikk i (traume)behandling i 5,5år det første halvannet året ca føltes det ut som om vi bare drev med brannslukking, år nr to lettet ting ørlite, år nr tre gikk vi fra time hver uke til time annenhver og ting startet så vidt å bedre seg, år nr fire følte jeg at ting hadde snudd og dagene jeg hadde det bra var flere enn dagene jeg hadde det vanskelig og det siste året brukte vi på avslutning av samarbeidet vårt. Så ting kan ta veldig lang tid

Anonymkode: fe88a...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har jo ingen forutsetning for å vite noe om hvordan jeg har hatt det. Du må for all del fortsette å skrive i tråden, men jeg kommer ikke til å svare deg mer.

Anonymkode: 6ecaa...51c

Så du er unik og har gått i en dyp og alvorlig depresjon i 5 år? Gratulerer.
Jeg sier ikke at jeg vet noe som helst bortsett fra det du skriver her. Så derfor får du svar basert på det du skriver. Du er jo tydeligvis ikke mottakelig for noe som helst. Så ikke rart du ikke blir frisk med den innstillingen. For fakta er, ved dystymi så må man lære seg å leve med det. Fordi det er kronisk. Men vent, du er jo unik og spesiell så det som gjelder alle andre mennesker gjelder tydeligvis ikke deg. 

Anonymkode: 6f883...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dersom du analyserer tankene dine to ganger i uka er det ikke rart du ikke har det godt.. 

Forsøk metakognitiv behandling i stedet. Utrolig hva som kan skje om man slutter å pille hele tiden, plutselig begynner ting å gro.

Anonymkode: f7762...88e

Jeg har prøvd det og, da jeg gikk i behandling til en annen psykolog for fire år siden. Jobbet og jobbet, men greide dessverre ikke å få noe ut av det 😕

Anonymkode: 6ecaa...51c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg er trist og ingenting gir mening eller glede. Hvordan skal jeg fikse det? 

Anonymkode: 6ecaa...51c

Kanskje du trenger annen ( og mer ) terapi enn bare å prate . Konkrete oppgaver som gjør at du skaffer deg lykkehormoner , føler mestring . Fokus på kosthold og bevegelse i en eller annen form . Kristian Hall har mye på nett om nettopp det å komme ut av depresjon . Det kan ta tid , å krever mye mer enn å analysere tanker og følelser . Lykke til 💓

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så du er unik og har gått i en dyp og alvorlig depresjon i 5 år? Gratulerer.
Jeg sier ikke at jeg vet noe som helst bortsett fra det du skriver her. Så derfor får du svar basert på det du skriver. Du er jo tydeligvis ikke mottakelig for noe som helst. Så ikke rart du ikke blir frisk med den innstillingen. For fakta er, ved dystymi så må man lære seg å leve med det. Fordi det er kronisk. Men vent, du er jo unik og spesiell så det som gjelder alle andre mennesker gjelder tydeligvis ikke deg. 

Anonymkode: 6f883...ff6

Gi deg, da. Slutt å spark noen som ligger nede. Heng opp ei maskin med klær eller se en serie eller noe, her gjør du null nytte for deg. 

Anonymkode: f7762...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du sagt dette til psykologen din? Om du ikke har gjort kan det være en god ide å gjøre!❤️

Jeg gikk i (traume)behandling i 5,5år det første halvannet året ca føltes det ut som om vi bare drev med brannslukking, år nr to lettet ting ørlite, år nr tre gikk vi fra time hver uke til time annenhver og ting startet så vidt å bedre seg, år nr fire følte jeg at ting hadde snudd og dagene jeg hadde det bra var flere enn dagene jeg hadde det vanskelig og det siste året brukte vi på avslutning av samarbeidet vårt. Så ting kan ta veldig lang tid

Anonymkode: fe88a...1fb

Nei, ikke at jeg tenker på å gi opp behandlingen. Kan gjøre det neste time og høre hva hun tenker, jeg føler innimellom at hun ikke helt vet hva hun kan gjøre annet enn å prate ut om hvordan jeg har hatt det siden forrige time. Vi jobbet en del i fjor med å bedre selvbilde osv, og trodde det kom til å snu det, men det gjorde ikke det 😕 Men takk for at du deler erfaring, gir meg håp ❤️

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (2 minutter siden):

Kanskje du trenger annen ( og mer ) terapi enn bare å prate . Konkrete oppgaver som gjør at du skaffer deg lykkehormoner , føler mestring . Fokus på kosthold og bevegelse i en eller annen form . Kristian Hall har mye på nett om nettopp det å komme ut av depresjon . Det kan ta tid , å krever mye mer enn å analysere tanker og følelser . Lykke til 💓

Takk ❤️ Jeg trener, spiser "riktig", har rutiner, er på jobb, har på plass døgnrytmen osv. Så prøver å fokusere på å gjøre alt sånt riktig, om resten av livet føles feil. Takk for konkret tips som jeg kan sjekke ut 😀

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, ikke at jeg tenker på å gi opp behandlingen. Kan gjøre det neste time og høre hva hun tenker, jeg føler innimellom at hun ikke helt vet hva hun kan gjøre annet enn å prate ut om hvordan jeg har hatt det siden forrige time. Vi jobbet en del i fjor med å bedre selvbilde osv, og trodde det kom til å snu det, men det gjorde ikke det 😕 Men takk for at du deler erfaring, gir meg håp ❤️

Anonymkode: 6ecaa...51c

Ja, ta det opp med henne slik at hun kan få en tilbakemelding og slik at dere kan prøve å finne en måte å jobbe på som hjelper deg!❤️

Liker du å skrive? Kan du kanskje skrive ned noen tanker til henne sånn at dere kan jobbe med det? Det hjalp både meg og min psykolog, hun fikk logg hver time som hun skumleste, var det viktige ting hadde jeg uthevet det sånn at hun så det tydelig. Hadde jeg spørsmål eller tanker stod det gjerne øverst. Om det ikke var noe spesielt som hadde skjedd hadde gjerne hun ting hun ville at vi skulle jobbe med eller lignende. Jeg fikk også mange hjemmelekser som jeg måtte gjøre mellom timene.

Anonymkode: fe88a...1fb