Psykolog hjelper ikke

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk ❤️ Jeg trener, spiser "riktig", har rutiner, er på jobb, har på plass døgnrytmen osv. Så prøver å fokusere på å gjøre alt sånt riktig, om resten av livet føles feil. Takk for konkret tips som jeg kan sjekke ut 😀

Anonymkode: 6ecaa...51c

Har hjulpet et par stykker ut av dype depresjoner ved å henvise til Kristian Hall sine bøker / metoder . Så må du ta en titt på trivselen din , folk rundt deg, ubearbeidede ting fra fortid . Å sist men ikke minst ikke  fokuser bare  på å være flink , gjøre ting riktig . Men gjør morsomme ting som gir deg glede . Ofte blir ord som «meningsløst « brukt av folk med depresjon / tungsinn . Prøv å finn ut hva som gir livet ditt glede og inspirasjon ❤️

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du sagt dette til psykologen din? Om du ikke har gjort kan det være en god ide å gjøre!❤️

Jeg gikk i (traume)behandling i 5,5år det første halvannet året ca føltes det ut som om vi bare drev med brannslukking, år nr to lettet ting ørlite, år nr tre gikk vi fra time hver uke til time annenhver og ting startet så vidt å bedre seg, år nr fire følte jeg at ting hadde snudd og dagene jeg hadde det bra var flere enn dagene jeg hadde det vanskelig og det siste året brukte vi på avslutning av samarbeidet vårt. Så ting kan ta veldig lang tid

Anonymkode: fe88a...1fb

Jeg var også veldig mye bedre i ca 1 år før jeg avsluttet behandling. Å bli fulgt opp så lenge mens man er veldig bra før man avslutter hjelper enormt på for å se om det er svingninger i løpet av et år eller om det kun er bestemte situasjoner som er utløsende ang evt svingninger. + At man starter jobben med å benytte andre relasjoner for støtte osv når behovene dukker opp. Mye forebyggende å sette seg inn i og holde i gang når man er "frisk" igjen😅

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (6 minutter siden):

Har hjulpet et par stykker ut av dype depresjoner ved å henvise til Kristian Hall sine bøker / metoder . Så må du ta en titt på trivselen din , folk rundt deg, ubearbeidede ting fra fortid . Å sist men ikke minst ikke  fokuser bare  på å være flink , gjøre ting riktig . Men gjør morsomme ting som gir deg glede . Ofte blir ord som «meningsløst « brukt av folk med depresjon / tungsinn . Prøv å finn ut hva som gir livet ditt glede og inspirasjon ❤️

Jeg har dessverre ikke folk rundt meg, og det er gått så langt at ingenting gir meg glede 😕 Så synes det er vanskelig å liksom "ta tak" når ingenting er morsomt eller fint. Jeg skjønner så godt tanken bak å gjøre masse lystbetont for å med tiden snu fokuset. Men skal i hvert fall sjekke ut Kristian Hall 😊

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (4 minutter siden):

Jeg var også veldig mye bedre i ca 1 år før jeg avsluttet behandling. Å bli fulgt opp så lenge mens man er veldig bra før man avslutter hjelper enormt på for å se om det er svingninger i løpet av et år eller om det kun er bestemte situasjoner som er utløsende ang evt svingninger. + At man starter jobben med å benytte andre relasjoner for støtte osv når behovene dukker opp. Mye forebyggende å sette seg inn i og holde i gang når man er "frisk" igjen😅

Ja, det er sant. Men jeg fikk også så lang nedtrapping pga en oppvekst full av voksne som bare sviktet og forsvant uten å si noe. Så en sånn avslutning var planlagt og egentlig avtalt allerede ved starten av behandlingen, rett og slett fordi jeg trengte å vite at hun var til å stole på og at hun ikke bare kom til å slutte og dermed forsvinne (selvfølgelig med forbehold om at livet kunne skje selv for en psykolog da)

Anonymkode: fe88a...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, ta det opp med henne slik at hun kan få en tilbakemelding og slik at dere kan prøve å finne en måte å jobbe på som hjelper deg!❤️

Liker du å skrive? Kan du kanskje skrive ned noen tanker til henne sånn at dere kan jobbe med det? Det hjalp både meg og min psykolog, hun fikk logg hver time som hun skumleste, var det viktige ting hadde jeg uthevet det sånn at hun så det tydelig. Hadde jeg spørsmål eller tanker stod det gjerne øverst. Om det ikke var noe spesielt som hadde skjedd hadde gjerne hun ting hun ville at vi skulle jobbe med eller lignende. Jeg fikk også mange hjemmelekser som jeg måtte gjøre mellom timene.

Anonymkode: fe88a...1fb

Ja, jeg skriver ned alt hele tiden så jeg har noe konkret å ta opp hver time og ikke bare "jeg er trist". Dessverre er det jo innimellom at det bare er det og, at alt bare er mørkt og ikke så mange konkrete tanker. Men det er et fint tips, kan sikkert bli enda flinkere til å skrive ned tanker 😊

Anonymkode: 6ecaa...51c

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har dessverre ikke folk rundt meg, og det er gått så langt at ingenting gir meg glede 😕 Så synes det er vanskelig å liksom "ta tak" når ingenting er morsomt eller fint. Jeg skjønner så godt tanken bak å gjøre masse lystbetont for å med tiden snu fokuset. Men skal i hvert fall sjekke ut Kristian Hall 😊

Anonymkode: 6ecaa...51c

Bra! Det kommer du ikke til å angre på. Tenk gjerne litt utenfor boksen i tillegg . Vær snill mot deg selv , gi deg selv små gaver , skriv takknemlighetsjournal hver kveld . Om det bare er så lite som at du kom deg gjennom denne dagen og . 

[Fighter83]

Å fokusere på å komme seg ut av offerrollen og ikke være et offer er nok ganske relevant også ser jeg.  Altså: man kan faktisk velge en annen realitet ved å trene på å endre synsvinkel og dyrke de små gledene i nydelige farger, natur, hyggelig samvær, bøker, filmer osv👏

Ikke noe trylling akkurat dette her så det krever og tar mye energi å endre dette også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet hva som er ille, og hvordan du ønsker å ha det. Så fiks det. 

Anonymkode: 6f883...ff6

Ikke hør på dette trollet. Selvsagt skal du få hjelp. 

Anonymkode: ffb58...5c3

[AnonymBruker]

Du er kanskje såkalt «behandlingsresistent»? Hvis du er deprimert kan ketaminbehandling eller elektrosjokk være alternativer. Men disse behandlingsformene er ikke uten bivirkninger.

Anonymkode: 6cbd7...2e5

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (12 minutter siden):

Å fokusere på å komme seg ut av offerrollen og ikke være et offer er nok ganske relevant også ser jeg.  Altså: man kan faktisk velge en annen realitet ved å trene på å endre synsvinkel og dyrke de små gledene i nydelige farger, natur, hyggelig samvær, bøker, filmer osv👏

Ikke noe trylling akkurat dette her så det krever og tar mye energi å endre dette også. 

Jeg synes ikke synd på meg selv altså, jeg føler ikke jeg er noe offer. Jeg bare finner ikke glede i bøker, natur osv lenger? Hvor starter jeg om ingenting gir meg noe? Jeg vet det finnes mennesker som har det mye verre enn meg, jeg vet jeg er tåpelig og burde skjerpe meg. Jeg klarer bare ikke, jeg vil bare slippe. Jeg er skikkelig sint på meg selv for at jeg fikk barn, hadde det ikke vært for ham hadde jeg ikke vært her lenger.

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du er kanskje såkalt «behandlingsresistent»? Hvis du er deprimert kan ketaminbehandling eller elektrosjokk være alternativer. Men disse behandlingsformene er ikke uten bivirkninger.

Anonymkode: 6cbd7...2e5

Ja, skal bestille time til psykiateren min og diskutere ECT tror jeg. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å delta på noen kurs eller jobbe frivillig? Du skriver at du ikke har folk rundt deg. ikke rart du fortsetter å være deprimert da. For min del hjalp ikke terapi annet enn at jeg fikk selvinnsikt, men det som hjalp på depresjonen var først og fremst å få søvnen på plass ved å bruke melatonin eller mianserin, i tillegg til at jeg begynte på kurs og traff andre mennesker som var interessert i det samme som meg.

Deretter begynte jeg å gå turer i fjellet. Naturen virker helbredende på en helt annen måte enn det trening gjør. Ensomhet og ingen ny inspirasjon gjør allting mye verre. Du må prøve å komme deg ut av den negative spiralen. 

Det er tungt å være alenemor og du trenger noe å glede deg til som bare er ditt. Har du noen interesser?

Anonymkode: 4b745...795

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes ikke synd på meg selv altså, jeg føler ikke jeg er noe offer. Jeg bare finner ikke glede i bøker, natur osv lenger? Hvor starter jeg om ingenting gir meg noe? Jeg vet det finnes mennesker som har det mye verre enn meg, jeg vet jeg er tåpelig og burde skjerpe meg. Jeg klarer bare ikke, jeg vil bare slippe. Jeg er skikkelig sint på meg selv for at jeg fikk barn, hadde det ikke vært for ham hadde jeg ikke vært her lenger.

Anonymkode: 6ecaa...51c

Er du flink til å ta noen sjanser da? Ikke akkurat spille bort penga sine liksom men mer som å kaste seg inn i det å bli student? Slutte jobben og starte med noe annet? Gå å få deg et ligg med en du er sikker på vil behandle deg godt uten å kreve noe mer enn den ene gangen o.l? 

Ta deg et nakenbad? Isbading? Gå utenfor komfortsonen å gjøre ting du vet du synes er flaut men moro å kunne skryte av at man faktisk har gjort bare fordi det føltes litt smått som galskap 😅 Godt å gjøre litt tullete og tankeløse greier innimellom😉

[AnonymBruker]

Hvis du tror det er psykologen som skal "fikse" deg, så har du nok misforstått grundig 😅

Anonymkode: 8fcf2...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du mulighet til å delta på noen kurs eller jobbe frivillig? Du skriver at du ikke har folk rundt deg. ikke rart du fortsetter å være deprimert da. For min del hjalp ikke terapi annet enn at jeg fikk selvinnsikt, men det som hjalp på depresjonen var først og fremst å få søvnen på plass ved å bruke melatonin eller mianserin, i tillegg til at jeg begynte på kurs og traff andre mennesker som var interessert i det samme som meg.

Deretter begynte jeg å gå turer i fjellet. Naturen virker helbredende på en helt annen måte enn det trening gjør. Ensomhet og ingen ny inspirasjon gjør allting mye verre. Du må prøve å komme deg ut av den negative spiralen. 

Det er tungt å være alenemor og du trenger noe å glede deg til som bare er ditt. Har du noen interesser?

Anonymkode: 4b745...795

Lite mulighet med jobb og barn dessverre 😕 Har hatt interesser, men jeg er ikke motivert lenger. Er jo og vanskelig med tid og anledning som småbarnsmamma. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

Får du ingen oppgaver/lekser av psykologen? Eller spm om gruppeterapi? Har hatt venner som gikk til psykolog, og de fikk konkrete oppgaver, som lekser, som de skulle gjøre til neste gang osv. Og de syntes gruppene var ganske ålreite, for de fikk på en måte "avkle" de verste tankene, for når du hører andre begrunne angst og alt mulig med katastrofetenking osv, så høres det helt tullete ut (men det føles jo reelt...). Forstod det som at det var en del latter og slikt som hjalp å avvæpne og uskadeligjøre angst og andre ting.

Man blir jo ikke kurert, men man kommer seg litt ut av sitt eget mønster.

Hvordan opplever du dine egne timer vs dette?

Anonymkode: 46b50...ce8

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (8 minutter siden):

Er du flink til å ta noen sjanser da? Ikke akkurat spille bort penga sine liksom men mer som å kaste seg inn i det å bli student? Slutte jobben og starte med noe annet? Gå å få deg et ligg med en du er sikker på vil behandle deg godt uten å kreve noe mer enn den ene gangen o.l? 

Ta deg et nakenbad? Isbading? Gå utenfor komfortsonen å gjøre ting du vet du synes er flaut men moro å kunne skryte av at man faktisk har gjort bare fordi det føltes litt smått som galskap 😅 Godt å gjøre litt tullete og tankeløse greier innimellom😉

Jobben min er egentlig det eneste jeg synes er ok, og jeg har tatt fire utdanninger før jeg endte opp med dette. Har prøvd å date og sånt, men jeg er ikke akkurat ettertraktet som lite attraktiv 40 år gammel alenemamma. Er vel ikke så flink til å gjøre sprø ting, og er litt bundet av en hverdag som ikke åpner så mye for tid til sprell. Men det er ikke en dum tanke, skal tenke litt på om jeg kan få til mer sånt 😊

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis du tror det er psykologen som skal "fikse" deg, så har du nok misforstått grundig 😅

Anonymkode: 8fcf2...219

Jeg forventer ikke det, jeg vet godt jeg må gjøre jobben selv. Men jeg hadde vel håpet psykologen kunne fortalt meg noe om hvordan jeg kan jobbe med det. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Får du ingen oppgaver/lekser av psykologen? Eller spm om gruppeterapi? Har hatt venner som gikk til psykolog, og de fikk konkrete oppgaver, som lekser, som de skulle gjøre til neste gang osv. Og de syntes gruppene var ganske ålreite, for de fikk på en måte "avkle" de verste tankene, for når du hører andre begrunne angst og alt mulig med katastrofetenking osv, så høres det helt tullete ut (men det føles jo reelt...). Forstod det som at det var en del latter og slikt som hjalp å avvæpne og uskadeligjøre angst og andre ting.

Man blir jo ikke kurert, men man kommer seg litt ut av sitt eget mønster.

Hvordan opplever du dine egne timer vs dette?

Anonymkode: 46b50...ce8

Jeg har som oppgave å skrive ned negative tanker, og så analysere dem. Bruke logikk og tenke alternative tanker. Og det er jo fint når tanken har gått over, men jeg føler ikke det hjelper så mye på å hindre nye tanker, eller mot denne konstante tristheten. For den er så lite konkret. Får høre om det er noen andre øvelser jeg kan gjøre, men skulle tro hun hadde foreslått det om det var noe. 

Anonymkode: 6ecaa...51c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du kan umulig ha alvorlig, dyp og dødelig depresjon i årevis. Så da er det snakk om dystymi, en mildere form. Da må du bare lære deg å leve med det da om du har forsøkt terapi og medisiner. Endre litt på tankesettet sitt og lære deg å akseptere det. 

Anonymkode: 6f883...ff6

Tror man skal være svært forsiktig med å sette diagnoser på en vi ikke kjenner. 

Anonymkode: 1e198...144