Far og besteforeldre som overstyrer mor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Nei, det er han ikke  

Du har nok rett, jeg må bare ta barnet tilbake mer bestemt!

 

Haha nei, bare veldig produktiv og familiekjær gjeng 😂

 

Jeg synes det er rart at alle til å begynne med virket å oppfatte meg som lat og at jeg ikke bryr meg om barnet og at dette hysteriet som foregår var den riktige måten å reagere. 

Hva synes du er riktig måte å reagere når en ettåring såvidt er borti noe varmt og ble overrasket fordi det var varmt og derfor begynner å gråte?

Som sagt ville jeg blåst på, trøstet og sagt at det er au og vondt derfor må vi ikke ta på varm mat - alt dette mens barnet fikk fortsette å sitte på sin mors fang. Er ikke det å lære barnet at ting kan være farlig? 

Det er da ikke sånn at jeg kommer til å sitte passivt å se på om barnet løper lot en trafikkert vei f.eks, det er en helt annen ting.

 

Godt spørsmål! Jeg skal bli flinkere til å sette grenser! 
 

 

ts

Anonymkode: 880ba...c0e

Men med ni barn (minst) blir jo omsorgen litt annerledes. Har observert familier med 5-7 barn, lest litt, samt sett forskjellen på trebarnsmødre og ettbarnsmødre.

De med 6-7 barn - der er ikke alltid all omsorg like god, Mye slik at eldre må passe yngre fra veldig ung alder. Stille barn kan gå under radaren hvis søsken er mer høylytte/krevende. Søsknene har som voksne tette «normale» søskenforhold til noen, men litt merkelig perifere forhold til andre. 

Dette er helt anekdotisk. Men inntrykket er at noen foreldre med mange barn (mer enn seks) ikke er nære og omsorgsfulle nok overfor hele flokken. 

Anonymkode: de7ca...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mye rare problemstillinger som dukker opp i disse ferietider, men denne gjelder forsåvidt hele tiden. 

Vi har en baby på snart 1 år. Hen er veldig aktiv og kommer borti mye rart. Dersom hen slår seg på noe blir far og svigers helt hysteriske og river barnet vekk fra meg.

eks: barnet satt på fanget mitt og tok på noe varm mat rett fra komfyren. Maten var varm, ja, men ikke så varm at vi snakker forbrenninger. Fingrene til barnet var såvidt nær, men hen ble redd og begynte å gråte. Far og bestemor river da barnet ut av armene mine og «kaster» unger under kaldt vann.

Barnet hylte og strakk seg etter mor.

1. Jeg ville bare blåst på og trøstet 

2. Burde ikke mor få lov til å reagere?

3. Burde ikke barnet få komme til mor når hen så tydelig vil det?

De fortsatte å stresse rundt barnet og hause opp situasjonen, trøstet på en stressa måte «det går bra, det går bra, det går bra».

Lignende har skjedd flere ganger og jeg synes det er sårt å se barnet mitt hyle og strekke seg etter meg uten at det blir tatt hensyn til. Jeg prøver rolig å si at jeg gjerne kan ta barnet, men blir liksom ikke hørt i de situasjonene. Med en gang barnet til slutt får lov å komme til meg roer hen seg.

Føler litt for å ta det opp, men redd det blir tatt som kritikk. Er jo fint at de vil trøste barnet, men de tar liksom sånn av og lager en stor greie ut av noe som egentlig ikke var en skramme en gang.

Anonymkode: 880ba...c0e

Hei TS!

Jeg er helt enig med deg, far og svigers overdriver. Helt unødvendig å få "panikk" for småting og helt unødvendig å rive ungen ut av armene dine. Det som er lurt i slike situasjoner er akkurat som du skriver, å trøste rolig og vise med kroppsspråket ditt at barnet ikke er i fare. Helsesykepleier på helsestasjonen anbefalte oss å reagere slik i de fleste situasjoner og heller spare "overreaksjonen" til farlige situasjoner som f.eks åpen flamme eller bilvei. 

Har desverre ikke så mange gode tips annet enn å snakke med de det gjelder. Gjerne utenom situasjonen. 

Og når det gjelder kommentarene du får her: ignorer. Det er alltid en haug her på KG som ikke kan forstå at du mente "sitte ved bord" når du skriver "sitte" og som nekter å legge noe som helst godvilje til. Samme med de som mener de har rett på å stille 100 spm før de gidder komme med råd/tips og som blir fornærmet når du ikke vil svare 🙄 

 

 

Anonymkode: d7f96...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei TS!

Jeg er helt enig med deg, far og svigers overdriver. Helt unødvendig å få "panikk" for småting og helt unødvendig å rive ungen ut av armene dine. Det som er lurt i slike situasjoner er akkurat som du skriver, å trøste rolig og vise med kroppsspråket ditt at barnet ikke er i fare. Helsesykepleier på helsestasjonen anbefalte oss å reagere slik i de fleste situasjoner og heller spare "overreaksjonen" til farlige situasjoner som f.eks åpen flamme eller bilvei. 

Har desverre ikke så mange gode tips annet enn å snakke med de det gjelder. Gjerne utenom situasjonen. 

Og når det gjelder kommentarene du får her: ignorer. Det er alltid en haug her på KG som ikke kan forstå at du mente "sitte ved bord" når du skriver "sitte" og som nekter å legge noe som helst godvilje til. Samme med de som mener de har rett på å stille 100 spm før de gidder komme med råd/tips og som blir fornærmet når du ikke vil svare 🙄 

 

 

Anonymkode: d7f96...222

Akkurat. Det blir kanskje litt ulv, ulv for barnet hvis man blir like panisk over et lite dunk som over et fall ned trappa. Tenker at skepsis mot de virkelig farlige tingene fester seg bedre dersom det ikke er full baluba for småting hver gang. 

Anonymkode: 20905...6cb

[kathen]

Det er skikkelig dårlig gjort av dem å la sin angst gå utover barnet,det er absolutt ikke bra og gjør at barnet blir stressa. Barn lærer om følelser av oss voksne og de lærer at ting er større og farligere enn nødvendig. Håper virkelig du får stått opp for barnet ditt,skjønner godt det er en frustrerende situasjon. Om dem synes det er kritikk at du sier ifra hadde jeg ikke brydd meg om det,hvordan barnet har det betyr mer. Og dét er virkelig kritikkverdig oppførsel uansett!

[AnonymBruker]

Nå må dere slutte. Ts, om så du var uforsiktig og barnet hadde fått en behandlingstrengende og smertefull brannskade (noe jeg skjønner var langt derifra, dette var en hverdagslig bagatell), -ville denne måten å reagere på vært like uhensiktsmessig. 

Barnet trengte litt trøst, kanskje ikke det en gang hvis ts hadde blåst på. Nå måtte jo ungen trøstes og roes etter høydramatikk. 
Snakk med faren om å ta slike ting rolig. 

Anonymkode: f29df...ea3

[Aureka]

Du sier ikke "jeg kan ta/holde han"" 

Du sier "GI MEG BARNET" !!!!

og "IKKE ta barnet bort fra meg når jeg er sammen med han" Da må dere faktisk spørre.

Bor du sammen med din mann og hans familie? Uansett ville jeg vært tydelig på at de ikke skal kritisere deg for sånne ting. At barn trenger å utforske, ta og føle. Det er et av utviklingstrinnene til barn. 

[Angelica99]

On 7/4/2023 at 8:16 PM, AnonymBruker said:

Jeg har  stilt flere åpne spørsmål, som ts hopper over, for det passer ikke henne. Og ja, hun skriver ampert som om vi er troll og huleboere fordi hun ikke får koselige, støttende varme ord. En ting er besteforeldre - som viste seg å bare være en plutselig - men jeg syns det er rart en far hopper opp på måten hun beskriver. Derfor lurer jeg på hva slags kommunikasjon de har, hvordan hun opplever hun kommuniserer ellers og hva som skjer i disse situasjonene, annet enn den ene episoden hun beskrev. Men bare det var nok til å hisse henne opp.. 

Anonymkode: 685ce...8db

Jævla kverulant. Finn på noe annet å gjøre med fritiden din 

[AnonymBruker]

Angelica99 skrev (2 minutter siden):

Jævla kverulant. Finn på noe annet å gjøre med fritiden din 

🤦‍♂️

Anonymkode: 685ce...8db

[AnonymBruker]

Hei, ts.

Jeg mener fortsatt du bør ta førstehjelpskurs.

Enig med deg i at man ikke skal skremme ungen med å bli hysterisk for skrubbsår eller fall fra egen høyde. Da holder det med blåsing og lett trøst, eller kanskje bare «pytt-pytt, opp igjen».

Men akkurat varmeskade bør du ta litt mer alvorlig. Små barn kan få brannsår av ting vi voksne synes er bare litt varmt. Det synes ikke om det er alvorlig før etterpå, men da er førstehjelp for sent. Den riktige reaksjonen ville være å rolig løfte barnet bort til springen og kjøle ned med rennende vann: ca 20 grader i 20 minutter. Dere kunne kanskje gjort det til en morsom vannlek samtidig?

Hvis du tar kurs har du også større autoritet ovenfor den lettskremte svigerfamilien din.

Anonymkode: e5c9c...215

[Siljes_tanker]

Hadde min 1- åring sittet på fanget til pappaen og tatt på varm mat, så hadde jeg forventet at far tok med barnet rolig til vasken og satt på springen på passe temperert vann. Han er 1 år og har tynn hud. Du skal ha for å være riktigheten selv

[AnonymBruker]

Sånn holdt barnets far og familien hans på med meg og.

Anonymkode: 312e6...d3b

[Hactar]

Du kan prate med far om han selv har merket at han reagerer sterkere når farmor er der enn ellers, hva han tenker om det, og sammen legge en strategi derfra for hvordan ivareta barnet i ulike situasjoner.

Som en tommelfingerregel, bør den som allerede «har» barnet i utgangspunktet løse situasjonen. Dere ønsker ikke gi barnet en følelse av at den ene forelderen ikke har kontroll, ved at den andre forelderen springer til når noe oppstår.

Forelderen som har barnet, kan heller selv be den andre om hjelp. Det kan være lurt å bytte på om man opplever å selv bli trigget, om det nå er pga angst for skade eller stress i forbindelse med for eksempel trass.

Dere ønsker begge at barnet kommer noenlunde helskinnet gjennom oppveksten, og uten unødvendig angst. Kanskje må du da kompromisse og holde hender under kaldt vann litt oftere enn du synes er nødvendig, mens far må øve på å stole på deg og fremstå roligere overfor barnet enn han føler seg.  

Og far bør absolutt gå imellom om farmor drar i gang med hysteri og bebreidelser. Barnet skal slippe å høre farmor bebreide mor.