Ferie med foreldre - Utbrent

[AnonymBruker]

I feel you! Alle sammen! ❤️ Moren min er på samme måte. Veldig hjelpsom, men har vært kontrollerende og kritiserende i oppveksten min. Og nå også, jeg blir aldri voksen i hennes øyne. Skravla går kooonstant, de samme historiene om igjen, aldri kan det være stillhet og pusterom. Jeg bor på en annen kant av landet, så det går nå greit de gangene jeg er på besøk. Puster ut når jeg er på vei hjem og kan høre meg selv tenke igjen 😅

Hva er det som gjør den generasjonen så intens?! Så ute av stand til å se seg selv utenfra? 

Skulle i hvertfall ønske at jeg hadde den energien. 

Anonymkode: 8eac1...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hei!

Jeg må bare få dette ut. Er for tiden på langhelg ferie med mine foreldre. De har alltid vært negative, og jeg flyttet ut da jeg var 18 år. Jeg er nå 32 år og er altså på ferie med mine foreldre til mandag. 

Problemet er at de er VELDIG negative, snakker stygt om folk som er annerledes og snakker stygt om slekta vår.

De krangler hele forbanna tiden når vi kjører bil for å handle mat, eller så stresser mamma noe så inni helvette, for eksempel: "ååå fy faen så varmt det er ute, jeg svetter i hjel, ååå fy faen så kald jeg er, åå fy faen så vondt jeg har i kroppen, å fy faen han der ser ikke ut , å fy hun der var feit altså wow så tjukk og ekkel haha" Så leser hun nyheter hver jævla dag og klager på alt som skrives, alt er ille. "Jævla møkka parti altså, hjelper ikke å stemme uansett. Ååå nå er det dødsulykke igjen, bare 10 år gammel off off, sikkert en som var rusa som kjørte! Offa meg. Ååå det er så jævlig masse fluer her ååååå" 

 

HVER JÆVLA DAG.

Jeg har vært her bare i tre dager, skal hjem om to dager. 

Jeg bor til vanlig i min egen leilighet,  og da slipper jeg jo å høre på dette. Men jeg ble så sliten i dag pga den negative energien hennes. Jeg prøvde å si fra til henne at kan ikke du slutte å skrike sånn i bilen hvor jævlig alt er? Så skriker hun tilbake: JEG MÅ JO FÅ LOV TIL Å SNAKKE JEG OGSÅ!

 

Jeg gir opp, det hjelper ikke å si fra på en fin måte, det er null forståelse. Jeg måtte skjule at jeg gråt, for jeg ble helt ferdig i hodet av dette her. 

Har noen gode tips? Det er null respekt for meg, de forventer nok at jeg bare skal le av det, men jeg klarer ikke å ta humoren. For det er sånn de er uansett hvor positiv jeg prøver å føre samtalen fra det negative. Er det vanlig at foreldre skal være sånn her? Det er ikke avslappende å være på besøk engang. Hilsen mega sliten datter.

Anonymkode: 42a26...c70

Er de litt enkle? Det er jo ikke vanlig i normale sosiale kretser. Gå deg 2 lufteturer hver dag. Kall det nødvendig trening for helsa. 

Anonymkode: 48045...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I feel you! Alle sammen! ❤️ Moren min er på samme måte. Veldig hjelpsom, men har vært kontrollerende og kritiserende i oppveksten min. Og nå også, jeg blir aldri voksen i hennes øyne. Skravla går kooonstant, de samme historiene om igjen, aldri kan det være stillhet og pusterom. Jeg bor på en annen kant av landet, så det går nå greit de gangene jeg er på besøk. Puster ut når jeg er på vei hjem og kan høre meg selv tenke igjen 😅

Hva er det som gjør den generasjonen så intens?! Så ute av stand til å se seg selv utenfra? 

Skulle i hvertfall ønske at jeg hadde den energien. 

Anonymkode: 8eac1...abd

De er intense når du er der og så faller de sammen som korthus når du reiser hjem.. 

Anonymkode: 48045...11d

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvorfor de er sånn, tror det er derfor de er så stressa for de kommer jo fra en generasjon der arbeid er veldig viktig for de, og da de var mindre så var det aldri snakk om følelser. Da pappan til mamma døde da hun var liten så skulle de ikke snakke om han, ganske trist. Men mamma er kronisk syk, ufør og vondt i kroppen. Hun har jobba hele livet sitt, men hun måtte bare gi seg pga hun lider mye av smerter jeg ikke har. Så det sier litt om humøret hennes og det må jeg jo respektere til tider.

Mamma sier jeg er veldig følsom, jeg gråt foran henne i går at jeg kommer til å savne de. (Men jeg var veldig sliten og det var mye av grunnen til at jeg gråt) De er jo ganske normale folk,  men humøret deres er 70% sure/klager mye, og 30% er humor og glede! Så det er jo noe positivt. Jeg har hatt hodepine på kveldene og lagt meg i 10 tiden da jeg ble så sliten av det sosiale. 

De kan jo snakke i ett sett! Jeg er ikke sånn. 

Men de gjør mye for meg, for jeg vet jo at de er veldig glad I meg, men jeg misforstår av og til, og spesielt jeg og mamma er to vidt forskjellige personer. Hun viser sjelden følelser, men jeg trenger bekreftelse på at ting er greit, men siden jeg er konfliktsky,  så er det vanskelig å snakke om følelser og hva de føler for hun vil ikke snakke om det.

Fra TS<3

Anonymkode: 42a26...c70

[AnonymBruker]

Huff. Det høres slitsomt ut. Skjønner godt at du blir tappet for energi rundt dem. Vanskelig når man er så glad i de også, og ønsker å tilbringe tid med dem.

Kanskje lurt å ta besøkene med færre dager fremover. Ihvertfall om dere skal bo i samme hus.

Anonymkode: 74c8f...325

[Gjest CSe0gvmY2b]

Man må da ikke reise på ferie med sine foreldre som voksen eller? Hadde aldri gått i min familie. Og gjør tydeligvis ikke det i din heller 🤪

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.6.2023 den 14.06):

Tusen takk for alle svar, det varmer SÅ mye! ❤️

Reiser heldigvis snart, så det blir helt fantastisk deilig å være alene igjen. Det blir lenge til jeg skal bli med på noe ferie igjen, da blir det isåfall bare 2 dager, maks. 

Jeg vet det ikke er normalt å reise på ferie så lenge med foreldre i min alder, men jeg er en person med mye følelser og får mye dårlig samvittighet, men nå må de være fornøyde med at jeg kom og var så lenge på ferie med de.

Jeg elsker de overalt på jord, men jeg er voksen nå, jeg trenger ikke høre på alt piss og drit de bare må fortelle. Bedrevitere er det verste jeg vet, men jeg syns det er så rart at jeg ikke er som de! Men jeg har jobbet i mange år med meg selv og min psykiske helse, og det er så viktig å være positiv.

Selvsagt er det lov å ha dårlige dager, men dette er daglig, så det blir igjen, DEILIG å komme hjem igjen.

Tusen takk for gode svar, og at jeg ikke føler meg alene om det ❤️

 

Anonymkode: 42a26...c70

Jeg tror jeg slutta å reise på ferie med foreldrene mine når jeg ble 18. Etter det så ble det bare slitsomt. Husker mellomannet at moren min stod opp midt på natta og skrudde på lysene i stua fordi hun skulle på do. Og for å spare penger så fikk jeg ikke eget rom, så jeg var møkka sliten etter den ferien.  

Det var masse negativitet og klaging på den måten du beskriver også. Merker faktisk at når jeg er hjemme nå, så begynner faren min i samme tralten, akkurat som du beskriver. Baksnakking og " tror du at naboene tenker at..." "tror du at gamleper tenker at vi.."  osv. Han tror feks at folk tenker at han og jeg er "et par" og tuller om det hele tiden. Er helt skrudd han stakkars.

Anonymkode: 5f2a9...763