Gå til innhold

Ferie med foreldre - Utbrent


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei!

Jeg må bare få dette ut. Er for tiden på langhelg ferie med mine foreldre. De har alltid vært negative, og jeg flyttet ut da jeg var 18 år. Jeg er nå 32 år og er altså på ferie med mine foreldre til mandag. 

Problemet er at de er VELDIG negative, snakker stygt om folk som er annerledes og snakker stygt om slekta vår.

De krangler hele forbanna tiden når vi kjører bil for å handle mat, eller så stresser mamma noe så inni helvette, for eksempel: "ååå fy faen så varmt det er ute, jeg svetter i hjel, ååå fy faen så kald jeg er, åå fy faen så vondt jeg har i kroppen, å fy faen han der ser ikke ut , å fy hun der var feit altså wow så tjukk og ekkel haha" Så leser hun nyheter hver jævla dag og klager på alt som skrives, alt er ille. "Jævla møkka parti altså, hjelper ikke å stemme uansett. Ååå nå er det dødsulykke igjen, bare 10 år gammel off off, sikkert en som var rusa som kjørte! Offa meg. Ååå det er så jævlig masse fluer her ååååå" 

 

HVER JÆVLA DAG.

Jeg har vært her bare i tre dager, skal hjem om to dager. 

Jeg bor til vanlig i min egen leilighet,  og da slipper jeg jo å høre på dette. Men jeg ble så sliten i dag pga den negative energien hennes. Jeg prøvde å si fra til henne at kan ikke du slutte å skrike sånn i bilen hvor jævlig alt er? Så skriker hun tilbake: JEG MÅ JO FÅ LOV TIL Å SNAKKE JEG OGSÅ!

 

Jeg gir opp, det hjelper ikke å si fra på en fin måte, det er null forståelse. Jeg måtte skjule at jeg gråt, for jeg ble helt ferdig i hodet av dette her. 

Har noen gode tips? Det er null respekt for meg, de forventer nok at jeg bare skal le av det, men jeg klarer ikke å ta humoren. For det er sånn de er uansett hvor positiv jeg prøver å føre samtalen fra det negative. Er det vanlig at foreldre skal være sånn her? Det er ikke avslappende å være på besøk engang. Hilsen mega sliten datter.

Anonymkode: 42a26...c70

  • Hjerte 10
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Fy fader, det der hadde jeg neimen ikke orket. 
 

Tviler på at det er vanlig at foreldre holder på sånn. Iallefall gjør ikke min far det, og jeg håper ikke at mine barn synes at jeg holder på sånn.

Jeg hadde rett og slett sagt det direkte at har de ikke noe positivt å si så kan en holde kjeft.

Har aldri forstått meg på de som kommenterer utseende til tilfeldige mennesker en ser på gata.

 

Anonymkode: b3c49...de3

Skrevet

Noen mennesker er bare sånn, foreldre eller ikke. Om du har muligheten kan du jo reise hjem i dag. Ellers får du bare holde ut og ikke tilbringe så mye tid med de mer.

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Bare dra hjem. Du har ansvar for egen psykisk helse og å ta vare på deg selv. Du har ikke noe ansvar for foreldrene dine. 

Anonymkode: 6583e...0d4

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Slutt å dra på ferie med de. Mens du er der med de nå, gå for deg selv så mye som mulig. Gå turer, vær på rommet, hold så stor fysisk avstand som mulig så mye som mulig av tiden. Og når du må være i nærheten av de, gå med hodetelefoner eller hva du har å stappe i ørene dine. Om de sier noe, så bare si rett ut at du ikke ønsker å høre på klagingen og den negative snakkingen deres.

Anonymkode: fe7d5...4f0

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet

Du er 32 år, hvorfor i all verden reiser du på ferie med foreldrene dine?

  • Liker 7
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Mezzosoprena skrev (4 minutter siden):

Du er 32 år, hvorfor i all verden reiser du på ferie med foreldrene dine?

Jeg reiste med de fordi jeg nesten ikke har sett de på noen år og er veldig glade i de, selvom de ofte er veldig negative. De har selvsagt sine positive "moments", men det er ofte overkjørt med det negative, og de er utrolig snille ellers. Det er bare det som kommer ut av kjeften deres fra andre ting i verden som de bare må kommentere, og det er veldig synd. 

Jeg skulle ønske de bare hadde hørt litt på meg, for de har alt på stell ellers og lager god mat og er veldig snille mot meg, det er bare den delen av de som plager meg når de først begynner. 

Anonymkode: 42a26...c70

  • Liker 1
  • Hjerte 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg reiste med de fordi jeg nesten ikke har sett de på noen år og er veldig glade i de, selvom de ofte er veldig negative. De har selvsagt sine positive "moments", men det er ofte overkjørt med det negative, og de er utrolig snille ellers. Det er bare det som kommer ut av kjeften deres fra andre ting i verden som de bare må kommentere, og det er veldig synd. 

Jeg skulle ønske de bare hadde hørt litt på meg, for de har alt på stell ellers og lager god mat og er veldig snille mot meg, det er bare den delen av de som plager meg når de først begynner. 

Anonymkode: 42a26...c70

Men fortsatt, hvorfor dra på ferie sammen når du vet de er sånn. Da må det være mye bedre å legge ferien slik at du kan dra innom noen timer nå og da, også bruker du resten av tiden alene på ting du vil uten gnagende negativitet.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Nei si det, håpte på at de hadde blitt bedre.

Anonymkode: 42a26...c70

  • Hjerte 2
Skrevet

Altfor mange dager!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Utbrent er ikke riktig term her. Men ja, forstår situasjonen. Ingen tvinger deg dog til å bli værende, du er 32

Anonymkode: 08ff3...fbb

  • Liker 5
Skrevet

Du burde rett og slett bare være ærlig - på en grei måte.

 «Jeg er utrolig glad i dere, og takknemlig over at jeg får være på ferie med dere..dere vet at jeg setter pris på dere - men jeg har lagt merke til at det har blitt en veldig negativ stemning her..har det skjedd noe spesielt? Dere kommenterer andre mennesker, skriker når vi kjører, og det virker som om ingenting er greit lengre..jeg kjenner det går skikkelig innpå meg, og blir redd for at det er noe alvorlig galt. Kan dere være så snille å fortelle meg hva som foregår? Og hvis det ikke er noe galt - kan det ikke være slik som det var før, uten all negativitet?» 

Da får de kanskje en mulighet til å tenke seg om..og da retter du ikke bare kritikk mot dem 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️ Jeg skjønner godt at du blir sliten, og at det er vanskelig å si noe om oppførselen deres. 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Forstår deg så godt. Jeg har dratt hjem for en uke og mine foreldre er som dine. Orker ikke sitte sammen med dem engang. 

Anonymkode: 190c1...43c

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Tror ikke noe hjelper, det hjalp hvertfall å få det ut her på forumet.

Jeg foreslo for et par dager siden å ta opp et nett for fluene, men det var ikke nødvendig sa de. Så kom store broren min og nevnte det samme,  da skulle de plutselig kjøpe netting. Fy fader altså, jeg blir ikke hørt på heller. Alt jeg sier er ikke rett engang. Jeg føler meg ikke respektert, og psyken min gråter innvendig, sitter bare inne nå. Glad jeg skal reise snart. 

Anonymkode: 42a26...c70

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

«Jeg har ikke lyst til å høre på negativitet hele dagen» sier du og drar hjem.

Eller skriv det på en lapp, og dra hjem før de våkner i morgen. 

Du må vise at du virkelig mener det. 

Anonymkode: decb6...ce6

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Føler VELDIG med deg!!! Vi er flere i samme båt, jeg er midt oppi det selv… Svigermor er på besøk, og hun driver meg til VANVIDD🤯 I går brøt jeg helt sammen foran mannen og sa at nå må han ta ansvar og ikke overlate henne til meg. Jeg er gravid, helt utslitt, har bekkenløsning og er kvalm. Hun er så glad for å få barnebarn, og skal hele tiden klemme meg, ta på magen, holde meg fast, fysisk dra meg bort fra det jeg holder på med på kjøkkenet, og maser om at «nå må du gå og legge deg», «hvordan føler du deg», «nå må du passe på å hvile» osv. Og ho prater hele tiden, forteller samme historier på nytt, avbryter hvis vi prøver å si noe, er så intens! Ho prøver også å overstyre oss og endre på våre rutiner - antakelig fordi ho tror det vil være til hjelp. I går fulgte hun etter meg inn i prøverommet da jeg skulle kjøpe nye bh-er, sånn at ho kunne fortsette å snakke, og for å se på🤯 
 

Nå bablet jeg bare om meg selv, men det var så deilig å høre at andre også vet hvor slitsomme disse familiene kan være. 

Anonymkode: 3755f...dd1

  • Hjerte 5
AnonymBruker
Skrevet

Forstår deg så godt, TS. Svigermoren min er lik, og jeg blir helt tappet etter 1 time sammen med henne. Da skal hun baksnakke naboer, svigersønner, folk i slekta osv. Hun klager også veldig. Det beste er å trekke seg unna så langt det går, gå turer alene, legg deg en annen plass og les en bok osv. Kjipt at du ikke har med andre på turen, slik at du kunne snakket med litt mer normale folk også. Kanskje noe å vurdere neste gang, dersom det blir en neste gang?

Anonymkode: ed0fe...2b8

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Tusen takk for alle svar, det varmer SÅ mye! <3

Reiser heldigvis snart, så det blir helt fantastisk deilig å være alene igjen. Det blir lenge til jeg skal bli med på noe ferie igjen, da blir det isåfall bare 2 dager, maks. 

Jeg vet det ikke er normalt å reise på ferie så lenge med foreldre i min alder, men jeg er en person med mye følelser og får mye dårlig samvittighet, men nå må de være fornøyde med at jeg kom og var så lenge på ferie med de.

Jeg elsker de overalt på jord, men jeg er voksen nå, jeg trenger ikke høre på alt piss og drit de bare må fortelle. Bedrevitere er det verste jeg vet, men jeg syns det er så rart at jeg ikke er som de! Men jeg har jobbet i mange år med meg selv og min psykiske helse, og det er så viktig å være positiv.

Selvsagt er det lov å ha dårlige dager, men dette er daglig, så det blir igjen, DEILIG å komme hjem igjen.

Tusen takk for gode svar, og at jeg ikke føler meg alene om det <3

 

Anonymkode: 42a26...c70

  • Hjerte 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Føler VELDIG med deg!!! Vi er flere i samme båt, jeg er midt oppi det selv… Svigermor er på besøk, og hun driver meg til VANVIDD🤯 I går brøt jeg helt sammen foran mannen og sa at nå må han ta ansvar og ikke overlate henne til meg. Jeg er gravid, helt utslitt, har bekkenløsning og er kvalm. Hun er så glad for å få barnebarn, og skal hele tiden klemme meg, ta på magen, holde meg fast, fysisk dra meg bort fra det jeg holder på med på kjøkkenet, og maser om at «nå må du gå og legge deg», «hvordan føler du deg», «nå må du passe på å hvile» osv. Og ho prater hele tiden, forteller samme historier på nytt, avbryter hvis vi prøver å si noe, er så intens! Ho prøver også å overstyre oss og endre på våre rutiner - antakelig fordi ho tror det vil være til hjelp. I går fulgte hun etter meg inn i prøverommet da jeg skulle kjøpe nye bh-er, sånn at ho kunne fortsette å snakke, og for å se på🤯 
 

Nå bablet jeg bare om meg selv, men det var så deilig å høre at andre også vet hvor slitsomme disse familiene kan være. 

Anonymkode: 3755f...dd1

 

Wow, det er ganske sykt. Jeg forstår ikke at de tenker over hva de sier til andre mennesker, jeg er ganske selvbevisst, og jeg hadde aldri orket å blandet med inn i andre sine liv så mye.

Alle sier jeg er så rolig, det er jo en grunn til det, jeg vil bate ha et komfortabelt og fredelig liv.

Føler med deg! Synd at folk ikke kan ta til seg konstruktiv kritikk. 

 

Anonymkode: 42a26...c70

AnonymBruker
Skrevet

Unnskyld TS, men jeg måtte bare le når du gjenga moren din. Helt fantastisk gjengivelse, jeg så det for meg!

Kjenner meg igjen. Moren min kan også være litt sånn, og faren min blir surere og mer negativ for hvert år som går.

Jeg misliker å være i nærheten av dem, men selv som voksen sliter jeg med å løsrive meg. Jeg er 38.

Håper det hjelper deg litt å lese om at andre også opplever dette og jeg er ihvertfall ikke «perfekt» og har ikke klart å løsrive meg ordentlig… Livet altså, og familie!! Ikke bare fryd og gammen!

Anonymkode: 2cfc2...171

  • Hjerte 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...